Verdidebatt

Begjær og askese

Hvilken rolle spiller begjæret i menneskers streben etter å leve et liv vendt mot Gud?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den som spør er den anglikanske presten og teologen Sarah Coakley­. Gjennom årtier­ har Coakley sett hvordan det anglikanske kirkefelles-
skapet har blitt revet i stykker av konflikt og uenighet i tilknytning til seksualitet og kjønn.

Denne høsten besøkte hun Sverige, Bjärka-Säby og det katolske­ Newman Institutet i Uppsala. I 2013 kom første bind av hennes systematiske teologi­ God, Sexuality and the Self. Sarah­ Coakley er en tonean-
givende og nyskapende teolog og blir oppdaget av stadig flere, også i Norden og Norge.

Sammenheng. Gjennom fem essay i boken The new asceticism – sexuality, gender and the quest for God, utgitt i oktober i år, håper hun å føre samtalen videre­ – bakenfor de motsetningsfylte posisjonene som er knyttet til begrepene «konservativ» og «liberal».

Eksisterer det et alternativ til fortrengning på den ene siden­ og uforpliktende frihet på den andre­ når kirken debatterer seksualitet og samliv, spør hun. Svaret­ hun gir, bør være av interesse­ for flere­ enn anglikanske kristne, ikke minst for dem som tilhører Den norske kirke.
Coakley ser en uoppgivelig sammenheng mellom begjær og askese. Selvsagt er hun klar over at begrepet askese av mange­ blir forbundet med undertrykkelse, kirkelig maktutøvelse og fornektelse.

Likevel er det bare en fornyet­, renset og levd form for «asketisk» liv som vil kunne redde kirken fra de teologiske skiller og selvmotsigelser som eksisterer i synet på seksualitet og samliv.

«Den nye askesen.» Men hun har ingen illusjoner om at «den nye askesen» hun skisserer vil fungere som en lettvint løsning for kirker som har fått store sår etter år med strid. Snarere tvert om, det er snakk om tiår før den kan vise seg å bære frukter. Det er et teologisk og pastoralt program i sin spede begynnelse hun legger frem.

En sentral skikkelse for Coakley­ er Gregor av Nyssa, gresk teolog og kirkefader fra det fjerde århundre. Han trakk, den for oss, kanskje uventede slutningen at begjæret er selve «limet» i samfunnet.

Erotisk begjær er det som er utgangpunktet for at to mennesker trekkes mot hverandre seksuelt. Men begjæret er ikke bare en horisontal størrelse, det er også vertikalt – rettet mot Gud.

Følgelig må mennesket øves opp i å leve med sitt begjær. Gregor var av den oppfatning at begjær, rett forstått, må styrkes­, ikke holdes tilbake eller tynnes­ ut. Til forskjell fra Augustin mente­ Gregor at begjær i seg selv ikke er problemet, heller ikke seksuell nytelse i og for seg.

Det interessante med Gregor er at han var en gift mann. I traktaten De virginitate (Om jomfrueligheten) skrev han inngående om den felles utfordringen den gifte og den sølibatære har i å la begjæret lede dem i et hengivent liv hvor Gud selv er det endelige målet.

Valget står til syvende og sist mellom å være en som elsker nytelsen­ eller Gud. For Gregor er det ikke gitt at den sølibatære har noe fortrinn sammenlignet med den gifte.
Proporsjonene begjæret antar­ er det som gjør det destruktivt, hevder Gregor, ikke begjæret i seg selv. Ønsket om å finne den rette balansen må være det som stadig opplyser og veileder mennesker­ i deres forsøk på å leve et liv rettet mot Gud, enten de lever som gifte eller sølibatære.

Gjennom bønn og kontemplasjon blir menneskets begjær erkjent­, tilfredsstilt og forvandlet i møte med den treenige Gud. Det er et grunnleggende og sentralt element i «den nye askesen». Den bygger på erkjennelsen av at begjæret er en grunnleggende drivkraft i mennesket – uavhengig av seksuell identitet – som kan lede det mot Gud.
Vi begjærer mangt. Anvendelsen Coakley gjør av Gregor bygger på noen sentrale observasjoner. For det første, dagens forvirrede og ofte motsetningsfylte forståelse av begjær i kirke og samfunn.

Dernest, den post-freudianske forståelsen hvor begjær nærmest utelukkende ses i relasjon til seksualitet, mens mange andre av måtene det tilkjennegir seg på, blir oversett. For vi begjærer også mat, drikke, trygghet, nærhet, anerkjennelse, makt, nytelse­, penger, avkobling, hvile­ og fysisk­ sex.

Kirkens utfordring består i at den i ingen eller liten grad har utviklet en teologi som forholder seg til begjæret som drivkraft i menneskers liv. Resultatet viser seg i en stadig rekke av «kirkelige sexskandaler» i form av overgrep, grenseoverskridende­ seksuell adferd, utroskap og samlivsbrudd.

Oppmerksomheten omkring likekjønnet samliv og seksualitet i kirken har hos mange skapt inntrykket av at den «heteroseksuelle verden» har nådd en form for perfeksjon i sin måte å leve med begjær og seksualitet på som langt overgår andre grupper.
Frivillig «innsnevring». Derfor­ er det desto større­ grunn til å spørre om ikke kirkens­ egentlige­ samlivskrise snarere­ springer ut av de mange strandede­ forsøkene på å leve ut en livslang forpliktende erotisk trofasthet innenfor rammen av et tradisjonelt heterofilt ekteskap enn homofiles og lesbiskes kamp for kirkelig aksept og inkludering.

At homofile og lesbiske ønsker­ en kirkelig medvirkning når de skal avgi sine offentlige løfter­ om å leve sammen i livslang troskap, er en realitet som bør mane kirken­ til ettertanke: Dette­ ønsket er uttrykk for en frivillig valgt «innsnevring» av begjæret­ slik at det rettes mot ett menneske­ alene.

Følgelig insisterer Coakley på at likekjønnet samliv ikke kan holdes utenfor eller fritas for «den nye askesen» hun gjør seg til eksponent for, det kan heller ikke et heterofilt samliv.
Opp ned. De har det til felles at de skal leve ut sine løfter om livslang monogam troskap i et samfunn hvor mange mener at et livslangt samliv er en illusjon eller håpløst avleggs.

Da blir tanken om trofasthet en motkulturell størrelse. For heterofilt­, likekjønnet og sølibatært­ (sam)liv trues av den samme ødeleggende kraften – et begjær som ikke rettes mot den ene (menneske/Gud) som løftet om livslang troskap en gang ble gitt til, men strekker seg i alle retninger.

Kristen teologi må våge å snu opp ned på Freud. Istedenfor å godta Freuds påstand om at all tale om «Gud» egentlig handler om sex, må teologien erkjenne og fastholde at sex egentlig dreier seg om Gud og det dype begjæret mennesket bærer i seg etter Gud.
Dette begjæret er som en dyrebar tråd, vevet inn i selve eksistensen­ og handler om den endelige og ytterste foreningen­ vi søker­ og leter etter som mennesker­.

FØRST PUBLISERT SOM KRONIKK I VÅRT LAND 4.1.2015

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt