Verdidebatt

Den som leter han finner

Det finnes troende mennesker som innbiller seg at de kan lese seg fram til sin guds lett forståelige mening ved å lese denne gudens klare ord i sine respektive hellige tekster. De avviser at de bedriver omfattende omtolkninger – og bortforklaringer.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I diskusjonene om islams voldelige karakter – belagt med henvisninger til Koranene – er det mange som påpeker at den kristne Bibelen ikke er noe mindre voldelig. Det gamle testamentet inneholder en rekke oppfordringer til vold, drap, krig og folkemord, slaveri mm.

Nei, sier en rekke kristne mennesker. Dette blir galt fordi med Jesus og hans budskap i Det nye testamentet inngås en ny pakt som «opphever» Det gamle testamentets gamle pakt. Det nye budskapet er å vende det annet kinn til og å elske sine fiender.

Og dette skulle ikke være et resultat av ganske vidtgående tolkninger? Dette handler om det opplagte? Nei, det er et resultat av nettopp omfattende tolkninger, omtolkninger og bortforklaringer. Tolkninger det heller ikke er noen alminnelig enighet om – verken i detalj eller stort, slik historien også viser.

Hva er den gamle pakt? Det er den som ble inngått mellom Jahve og hebreerne ved Sinai-fjellet. Denne pakten gjør Jahve til hebreernes gud. Han skal passe på sitt folk mot at de er lydige og følger gudens bud – og slett ikke bare de 10 bud, men altså alle de mange hundre (Mose-loven) som presenteres i Mose-bøkene. Her er det detaljreguleringer av det meste – og pålegg om dødsstraff for mye.

Videre omfatter Det gamle testamentet beskrivelser av den hebraiske gudens handlinger og pålegg ved mange anledninger – som terrordrapet på uskyldige barn i Egypt, pålegg om å utrydde hebreernes fiender osv., osv. Siden det handler om guddommelige ordre, må dette være eksempler til etterfølgelse – skal vi tro den gamle pakt.

Men så er det moderne kristne som sier at det skal vi ikke. Den gamle pakt gjelder ikke. Den nye pakt handler om noe «helt» annet. Men hva dreier den nye pakt seg om? Den nye pakt kommer gjennom Jesu død, jf. Lukas 22,20: «Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere».» Ja? Men hva betyr det?

Jesus var jøde og begrenset sin virksomhet til jøder. Det gjorde også disiplene – på tross av den såkalte misjonsbefalingen. Det var Paulus som nettopp tolket Jesus på en annen måte enn disiplene og begynte misjonering blant ikke-jøder. For hva var det Jesus egentlig sa? Jo, nemlig det følgende, Matteus 5:17-20:

«Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.

For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.

Den som da bryter et eneste av disse minste budene, og lærer menneskene dette, han skal kalles den minste i himlenes rike. Men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.

For jeg sier dere: Hvis ikke deres rettferdighet overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himlenes rike.»

Tydelig tale? Nja, det blir i våre dager i alle fall borttolket til fordel for nestekjærlighet som angivelig skal omfatte alle mennesker, selv om Jesus begrenset seg til å preke for jøder – og viser til en pakt mellom en gud og nettopp hebreerne (forstått som jødene på Jesu tid).

Men la oss se på de tydelige ordene om nestekjærlighet, elsk dine fiender som deg selv og vend det annet kinn til. Hva ville være konsekvensene?

Man bør ikke forsvare seg mot overfall, angrep, ran – verken i smått eller stort. Det betyr at man ikke skal verge seg mot ran eller å bli drept … eller må dette tolkes på andre måter? Man kan ikke kreve forbrytere straffet fordi man skal vende det annet kinn til og elske dem som seg selv. Derfor bør man gi tyver og ranere det de er ute etter – uten å mukke og uten å anmelde.

I stort må selvsagt budet om å elske sine fiender innebære en konsekvent pasifisme. Et militært forsvar kan umulig være forenelig med å elske sine fiender som seg selv og å vende det annet kinn til. Igjen, ettergivelse må være den eneste rimelige forståelsen av disse budene.

Eller er det ikke slik? Hvordan kan kristne gå inn for straff, strenge straffer, ja, og til og med dødsstraff? Og hvordan kan kristne argumentere for militært forsvar, til og med basert på atomvåpen?

Kanskje det handler om tolkninger? Omfattende tolkninger, basert på mange tolkningsprinsipper, lesing fram og tilbake i Bibelen, hvor man velger å vektlegge noe og tolke vekk annet. Kanskje leter man etter en overordnet mening – som man så kan tillegge sin gud og Jesus?

Interessant da at slike tolkninger er greit for kristne, men ikke for muslimer. For muslimer må forstå sin Koran helt bokstavelig – slik islam- og muslimfiendtlige kristne leser denne Koranen. Helt uten å kjenne de omfattende prinsippene for tolkning av Koranen, de mange (ulike) og gamle tolkningstradisjonene innenfor islam.

Dette handler om både doble standarder og uvitenhet.

Men aktivistene på Verdidebatt.no – Holt, Bye-Pedersen, Nygaard mfl. – kan gjerne svare på om de er pasifister og heller ikke ønsker forbrytere straffet, nettopp fordi de elsker sine fiender og vender det annet kinn til. Eller de kan forklare hvorfor og hvordan de om- og bort-tolker Jesu klare ord.

Lars Gule

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt