Ida Lindtveit

2

Feige politikere

Er norske politikere blitt så feige at de ikke kan ta oppgjør med en økende fremmedfiendtlighet mot våre nye landsmenn? Ja, det ser dessverre slik ut.

Publisert: 19. des 2015

På lørdagsrevyen i helgen fikk vi møte tre 17 år gamle jenter. Jentene­ fortalte om sin frykt for å ta t-banen alene fordi de og venner hadde opplevd å bli truet og angrepet, anklaget for å være tilhengere av terrorangrep eller­ at de vil ødelegge det norske samfunnet.

Selv satt jeg sjokkert i sofaen over hva folk får seg til å si og gjøre mot helt uskyldige mennesker. Jeg ventet spent på de politiske kommentarene, at landets ledere ville si at nå må vi stå sammen mot fremmedfiendtlighet og at en slik måte å behandle sine medmennesker på er uakseptabelt i vårt felles norske samfunn.

Stille. Den siste tiden har vi sett at det er en økende trend at kommentarfelt og sosiale medier fylles av rasistiske og fremmedfiendtlige kommentarer, hyllest av påtenning av asylmottak og påstander om muslimer og islam som er direkte feil. Politikerne sitter stille i båten og tar ikke til motmæle.

De politiske kommentarene lot selvsagt vente på seg nok en gang etter innslaget på Lørdagsrevyen. Det er selvfølgelig mulig at de ikke er spurt om å kommentere saken, men heller ikke i sosiale medier har partiene kommet med aktive utspill som tar avstand fra den økende trenden av hatefulle ytringer mot våre medmennesker som kommer til Norge for en trygg havn.

Kanskje er de redde for reaksjonene. Redde for å bli upopulære. Redde for å bli kalt islam-elskere, stemplet som naive eller bli beskyldt for å rasere de norske verdiene. I det stille aksepteres hatefulle ytringer, og det har blitt viktigere å peke på ytringsfriheten enn hvordan ytringene skader helt uskyldige mennesker.

Trosfrihet. Det er en feig form for stillhet i asyl- og innvandringsdebatten blant politikere etter at det ble avtalt forlik på feltet. Fremmedfiendtlige røster blir møtt med en håndstrekning istedenfor motstand.

Sist ute var Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet­. En politiker jeg har stor respekt for nettopp fordi hun så sterkt har talt religionsfrihetens sak. Hun tok sist uke til orde for å forby hijab i barne-
skolen, og skrev senere en kronikk i Aftenposten der hun sier at hun forstår dem som er urolige for om lederne deres skjønner hva som står på spill når tusenvis av flyktninger kommer og skal integreres i Norge.

Tajik sier hun ikke tror på isolasjon som metode, at det ikke hjelper å avskjære enkelte røster fra samfunnsdebatten. Det er jeg helt enig i, men istedenfor å rekke ut hånden og akseptere retorikk og forslag som tar fra folk grunnleggende rettigheter som trosfrihet, bør hun og andre ledende politikere ta et oppgjør med premissene som legges til grunn for dagens innvandringsdebatt.

Istedenfor å ta til orde for forbud mot hijab, bør vi stå opp for alle menneskers grunnleggende trosfrihet og rett til å utøve sin tro ved religiøse symboler.

Når unge jenter er redde for å ta t-banen alene med hijab i frykt for at noen skal rive den av eller tro at de er potensielle terrorister, er det landets lederes plikt å ta et oppgjør med dem som skaper denne frykten. Frykten skapes ikke av muslimer, av mennesker med en annen hudfarge eller av mennesker som har flyktet fra krig og terror, men av dem som konspirerer om at disse menneskene har noe som helst med ekstreme­ grupper å gjøre.

Felles ansvar. Jeg hører ofte at vi kan være glade og takknemlige for at vi bor her i lille, trygge Norge. Jeg forstår at denne tryggheten blir utfordret når vi ser hvordan verden utvikler seg, og grufulle handlinger blir begått­ i land rundt oss og har vært begått­ i vårt eget land.

Det er verken muslimer eller flyktninger som er grunnen for denne frykten, men terrorister som ønsker å skape splittelse, krig og konflikt. Vi kan bare sørge for et fortsatt trygt Norge­ hvis vi står sammen om våre felles­ verdier og løfter dem opp i fellesskap­.

Det er ikke «oss» med norsk bakgrunn, mot «dem» med bakgrunn fra et annet land. Uavhengig av bakgrunn eller hvem vi er, vi som bor i Norge er alle en del av vårt samfunn og fellesskap. Vi har et felles ansvar for å skape et godt og trygt samfunn hvor alle kan føle at de hører hjemme.

Den største trusselen mot våre verdier og vårt samfunn er at noen stenges ute og ikke får ta del i et åpent samfunn hvor vi har lik verdi og like rettigheter­. Vi må utfordre og vise avstand fra ekstreme holdninger uavhengig­ av hvem de kommer­ fra. Med økende­ grad av fremmedfiendtlighet­ har vi ikke råd til å ha feige politikere som ikke tar til motmæle. Det skaper enda større frykt og utrygghet i hverdagen.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 17.12.2015

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

Ole Jørgen Anfindsen

173 innlegg  2072 kommentarer

Når unge kvinner har grunn til å være redde

Publisert rundt 5 år siden
Ida Lindtveit. Gå til den siterte teksten.
Når unge jenter er redde for å ta t-banen alene med hijab i frykt for at noen skal rive den av eller tro at de er potensielle terrorister, er det landets lederes plikt å ta et oppgjør med dem som skaper denne frykten.

Tyskland rystes nå av en skandale der flere titalls kvinner er blitt trakassert av unge innvandrermenn rett ved sentralbanestasjonen i Köln, samt på sentrale plasser i Hamburg og Stuttgart; se min VD-artikkel Seksuell trakassering som massefenomen - noe er alvorlig galt i Tyskland.

Lindtveit skriver om «feige politikere», men selv har hun hittil ikke hatt mot til å svare på de mange innsigelsene som er kommet mot hennes lettvinte synsing om forhold som vil avgjøre landets fremtid. Jeg har ikke spesielt store forhåpninger på at hun vil svare nå heller, men jeg oppfordrer Lindtveit og alle hennes meningsfeller (ikke minst de som har heiet frem dette innlegget) til å tenke på følgende:

Hva tror dere er årsaken til at hundrevis av innvandrermenn samler seg på sentrale steder i store, tyske byer og trakasserer tyskere generelt og tyske kvinner spesielt? Er det fordi det er synd på dem? Har de ikke fått grundig nok opplæring i hvilke verdier vestlige, liberale demokratier bygger på? Eller kan det tenkes at problemene stikker dypere? Dersom det ikke kan utelukkes at problemene stikker dypere enn til enkle sosioøkonomiske og kunnskapsmessige forhold, hva slags situasjon har Tyskland da havnet i? Hva må til for å få slutt på det underliggende problemet? Hva har dere tenkt å gjøre for å hindre at Norge om noen år opplever det samme som Tyskland nå opplever?
Kommentar #52

Ole Jørgen Anfindsen

173 innlegg  2072 kommentarer

Når politiet mister kontrollen skapes det frykt

Publisert rundt 5 år siden

Slår alarm om kriminelle mindreårige asylsøkere: - De stjeler og tar jenter mellom bena. Politifolk i Stockholm forteller at de ikke klarer å gjøre jobben sin. Marokkanske ungdommer tar alle ressursene.

Politiet i Stockholm bruker store ressurser på å håndtere gjenger med marokkanske barn og ungdommer som henger rundt på Stockholm sentralstasjon, melder SVT.

Svenske myndigheter står handlingslammet overfor gruppen mindreårige og enslige asylsøkere fra Marokko, ifølge TV-kanalen.

Les mer om saken i Aftenposten:

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Slar-alarm-om-kriminelle-mindrearig%20e-asylsokere---De-stjeler-og-tar-jenter-mellom-bena-8333101.html

***

I september 2010 var jeg invitert som foredragsholder på representantskapsmøtet i Oslo KrF (se f.eks. VLs reportasje). Jeg påpekte da at en for liberal innvandringspolitikk (gjerne kombinert med en altfor slapp integreringspolitikk) skaper store problemer for uskyldige mennesker i mottagerlandet (fordi det resulterer i mord, ran, voldtekter, trakassering, innbrudd, m.m.). Jeg tror kanskje jeg siterte Jesu ord om at det du har gjort mot en av disse mine minste, det har du også gjort mot meg.

En middelaldrende mann i salen ble ekstremt provosert over dette, og han var bokstavelig talt harmdirrende da han foran forsamlingen irettesatte meg for å komme med falske anklager mot KrF (og andre politiske partier). Jeg fortalte ham da hvor han kunne finne dokumentasjon på at det nok dessverre var dekning for mine påstander. Mannen (hvis identitet jeg ikke kjenner) har aldri hatt guts nok til å kontakte meg igjen (han burde be om unnskyldning for på falskt grunnlag å ha gitt meg en skyllebøtte på et offentlig møte). Han er i hvert fall et eksempel på en feig politiker (for å bruke KrFU-leder Lindtveits formulering) - nemlig en politiker som ikke er i stand til å innrømme egne feil, og formodentlig heller ikke er i stand til å legge om kursen når man skjønner at man har bygd sin politikk på sviktende premisser.

I forlengelsen av dette er det naturlig å stille følgende spørsmål: Hva har Lindtveit og andre politikere i KrF/KrFU tenkt å gjøre for å forhindre at utviklingen skal komme ut av kontroll i Norge, slik den har gjort (eller i hvert fall er i ferd med å gjøre) i Sverige og Tyskland?

Kommentar #53

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Publisert rundt 5 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.
Hva har Lindtveit og andre politikere i KrF/KrFU tenkt å gjøre for å forhindre at utviklingen skal komme ut av kontroll i Norge

Godt å høre at du hyver ved på bålet.

Dessverre er det noen som ikke har forstått at Islam er farlig for det vestlige samfunn.

Kommentar #54

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Man lærer så lenge man lever

Publisert rundt 5 år siden

Politikere må også lære mye nytt i disse dager. Vi vet at puberteten i mange land, allerede nås i 8-9 års alder, f. eks i Spania, Østen og nord- Afrikanske land. Det gjør noe med holdningene i samfunnet, forholdet til voksne, barn o.l.

Å vokse opp i krig og nød fører til eksteme liv.

I krig er allting tillatt, ingen lover eksisterer.

Man kan vente seg forskjellige frustrasjoner av flyktninger som man må ta på alvor, her eller i Syria.

Grunnleggende behov må dekkes først. Da kommer hjelpen til rette senere.

Menn kan ha en beskytterrolle i slike land, man blir bundet til den samme rollen som man blir voldtatt av.

Barn lærer seg en viss tilpasning.

Menn og kvinner lever annerledes sammen i fred.

Å være avhengig av en religion er ikke sunt i seg selv. Avhengighet forbinder man med et misbruk som må avvennes. Det gir en passiv og ansvarsløs rolle.

Akkurat som å påstå at en som forgriper seg på barn ar avhengig av det. 

Å ta ansvar for sitt eget liv, en jobb og en familie, gir en følelse av mestring. Man veksler mellom ømhet og selvstendighet i et forhold der begge er trygge og har normal tilknytning som voksne mennesker.

Den nye situasjonen krever at man oppdaterer sine kunnskaper om mennesker i krise.

I vår taknemmelighet sitter vi på berget og ser ut over verden.

Vi har mye å gi. 

Det vi gir, investeres i andre menneskers liv.

Det vi får tilbake er glede over å se at andre har det bra sammen med oss eller der de helst vil være.

Tiden for å brette opp ermene er absolutt til stede.

Verdens største dugnad er i gang.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere