Jahn Otto Johansen

69

Et usikkert årsskifte

Jeg kan ikke huske jeg har opplevd et årsskifte med så stor usikkerhet både nasjonalt og internasjonalt som denne gang.

Publisert: 17. des 2015

 Siden jeg forhåpentligvis blir 82 år i 2016, er dette en ganske drøy påstand, men den holder. Ved årsskiftet 1940-41 var situasjonen i Norge og Europa mer eller mindre fastlåst. Nyttårsaften 1945-46 var preget av håp og tro. Hitler og nazismen var beseiret og gjenoppbyggingen av Norge var i gang. Nyttårskvelden 1989-90 var preget av Berlin-murens fall og den forestående oppløsning av Warszawapakten og Comecon (det østlige motstykket til EF). Nå kunne alt bare gå den riktige veien, trodde vi.

I min tidlige ungdom opplevde jeg noe merkelig. Endetidspredikanten Rein Sehus fra Skien kom til Porsgrunn med høydramatiske krigsfilmer som han hadde fått fra amerikanske overskuddslagre. De viste krigens forferdelige ødeleggelser og hadde også skremmende innslag om atombomben. Folk stod i kø langt oppover Storgata for å komme inn i Rådhuset som Rein Sehus hadde leid. Merkelige ord og uttrykk som Armageddon, 666 og Anti-Krist ble vanlig på folkemunne. Vi barn gikk skjelvende til sengs etter mors forsikringer om at Armegaddon ikke kom i morgen eller over i morgen. Hvordan Anti-Krist egentlig så ut hadde vi ikke noen konkret forestilling om, bortsett fra at han måtte være djevelsk, og djevelen visste vi hadde hestesko, horn i panna og onde øyne. 

Men fra de fleste nyttårskvelder har jeg minner om fest og moro. Etter hvert ble det stadig mer storslagne fyrverkerier etter at vi guttunger tidligere hadde nøyd oss med kinaputter og ugressdreper som kunne gi noen fryktelig smell. Vi fryktet ikke krig og med gjenoppbyggingen her hjemme kunne det bare bli bedre. Hvor deilig og fargerik fremtiden ville bli fikk vi visse forestillinger om ved de mange norsk-amerikanere som kom på besøk og omga seg med nylonstrømper og skjorter som ikke behøvde strykes.

Bare to ganger i etterkrigstiden tok frykten oss – Berlin-muren i 1961 og Cubakrisen i 1962. Berlin-muren viste det seg vi ikke behøvde være så bekymret for. Østtyskere flyktet i hundretusener og påførte DDR et blodtap den sosialistiske stat ikke ville ha overlevd. Fra Krusjtsjovs side var Berlin-muren ikke ment som noen offensiv mot Vesten, selv om Ulbricht ivret for at de også skulle ta Vest-Berlin. Vi som var i Berlin den gang forstod ikke dette. Men amerikanerne og britene visste hva det dreide seg om. Etter Muren kom ikke Krustsjov med flere Berlin-ultimatum, og det ble ingen militære konfrontasjoner i Europa selv om NATO`s og Warszawapaktens armeer stod oppmarsjert mot hverandre. Konflikten ble forflyttet til den tredje verden – det var såkalt «krig ved stedfortreder» (War by proxy). Det var borgerkrigene i Angola, Mozambique og på Afrikas Horn. Amerikanerne og russere deltok ikke direkte, men forsynte partene med våpen.

Cubakrisen brøt med dette mønster og kunne ha ført til en katastrofe. Tidligere forsvarsminister Robert McNamara fortalte meg senere at han og Kennedy-brødrene ikke visste at russerne allerede hadde utskytningsklare mellomdistanseraketter på Cuba. Det kunne ha gått galt, men gjorde det gud skje lov ikke. Selv Yom Kippur-krigen, da amerikanerne og russerne forsynte hver sin side med våpen og ammunisjon, utviklet seg ikke til en stormaktskonflikt. Israelerne måtte til slutt gi etter for amerikansk press om å løse opp kveletaket som general Sharon hadde på egypterne i Sinai. Jeg var i Sinai den gang og pendlet mellom begge sider via Kypros eller Istanbul. Jeg fryktet aldri noen konfrontasjon mellom supermaktene.

Ved dette årsskiftet er det aller meste usikkert. Jeg tror fortsatt ikke på noen militær konflikt mellom amerikanerne og russerne, men i Ukraina er det fortsatt så mye uklart og så mange våpen at det kan trekke amerikanerne og russere mer direkte inn enten de vil eller ikke. Men aller mest bekymringsfullt er Midt-Østen. Det er ikke lenger den arabisk-israelske konflikten, ei heller Iran, men IS og de blodige motsetninger mellom sunnitter og shia som gjør at situasjonen kan komme helt ut av kontroll. Jeg har tidligere pekt på det faktum at langt flere muslimer er blitt drept av andre muslimer enn av israelerne og vestmaktene. Dette forhold, som enkelte Israel-kritikere glemmer, blir stadig mer klart. Det gjør forsøkene på konfliktløsning ekstra vanskelige.

Her hjemme i Norge, som fortsatt kåres som det beste land å bo, er fremtidstro og optimisme avløst av usikkerhet. Det dramatiske fall i oljeprisene rammer allerede næringslivet i Rogaland, Møre og Romsdal og på Sørlandet og vil etter hvert spre seg til hele landet. Alt tyder på at oljeprisene lenge vil holde seg lave og kanskje falle ytterligere. Ingen norsk politiker kan lenger snakke seg bort fra dette.

Med disse utsikter er det bare bla-bla når Fr.P-erne og enkelte Høyrefolk snakker om olje- og gassutvinning i det værharde Arktiske Hav. Miljøministeren var mye mer realistisk da hun uttalte seg etter Paris-møtet, der vi fikk en avtale som vil legge bånd på norsk olje- og gassutvinning. Dette innser de fleste som vil se realitetene i øynene. Lofoten og havområdene utenfor Vesterålen og Senja er reddet. De som gikk inn for boring der ville ha begått den største forbrytelse mot naturen og mot vårt eget folk i dette århundre. De var åpenbart aldri på utsiden og så hvor umulig det er å samle opp oljesøl der.

På toppen av alt kommer så en flyktningestrøm vi ikke var forberedt på. Fra før hadde vi forsømt oss ved ikke å kreve at asylanter og immigranter forøvrig skulle lære seg norsk og komme i arbeid. Nå veltes alt inn over oss og vil belaste statlige og kommunale budsjetter som har så mye uløst når det gjelder pasienter på pleiehjem og sykehus. Det blir et hardere samfunn. Og mer utrivelig for oss som har barnebarn som med blandet etnisk og kulturell bakgrunn. Disse barna kan få oppleve fremmedfrykt som raskt går over i fremmedhat.

Kommentar #1

Georg Bye-Pedersen

21 innlegg  4712 kommentarer

Ditt bla-bla

Publisert nesten 6 år siden
Jahn Otto Johansen. Gå til den siterte teksten.
Og mer utrivelig for oss som har barnebarn som med blandet etnisk og kulturell bakgrunn. Disse barna kan få oppleve fremmedfrykt som raskt går over i fremmedhat.

Ja og da burde du vel ikke rakke ned på Frp med bla-bla.

Ja du er inne på mye her vi står foran av alvorlige situasjoner. Vi har ennå ikke fått krig her hjemme men krig kan vi få vi også som det som Jugoslavia nylig var igjennom. Går utfra at du vet at 6000 jihadister med Osama Bin Laden var i Bosnia! Ikke som fredsmenn men med sine økser og kniver.

Derfor blir ditt bla-bla om Frp noe flaut når du samtidig snakker om at våre barnebarn møter fremmedfrykt som raskt går over i fremmedhat. 

Kommentar #2

Torry Unsgaard

12 innlegg  496 kommentarer

Takk

Publisert nesten 6 år siden

Takk til Jahn Otto Johansen for interessante og gode vurderinger.

Utviklingen i oljemarkedet har vist at å vente med oljeboring i Nordområdene, Lofoten og Barentshavet, ikke bare var miljømessig klokt; men også lønnsomt rent økonomisk. Vi har spart oss for utgifter her.

Kommentar #3

Tom Eivind Koveland

5 innlegg  314 kommentarer

Sparte penger?

Publisert nesten 6 år siden
Foreløpig var det eventuelt bare prøveboring for å kartlegge hva som eventuelt finns i Lofoten som var på trappene. Så veldig mange penger er det ikke blitt spart her. Disse pengene og mye mer til har godhetspartiene sølt bort på den vanvittige asylpolitikken de står for. Som følge av denne politikken lider millioner i flyktningleirene fordi det skal brukes milliarder på noen få her i landet. Skammelig er dette.
Kommentar #4

Jan Hårstad

1125 innlegg  2300 kommentarer

Johansen i Midtøsten.

Publisert nesten 6 år siden

Det er en lidelseshistorie å lese Johansens flanerier og synsing om hendelsene i Midtøsten. Så godt som hele korpset av verdens eksperter på Midtøsten skriver nå artikler om at motsetningene mellom store og små verdensmakter er så akutt i Syria-Irak- Libya at de kan frambringe en tredje verdenskrig.

  Men Johansen beroliger oss om at ingen farer venter oss fra Iran,ei heller fra rivaliseringen mellom Russland og USA,ei heller fra den arabisk -israelske konflikten, men fra sunnier og shiaer.

  Den første i Vesten som begynte å snakke om "clash of civilization" i 1957 var Bernard Lewis som i hele sitt liv opptrådte som rådgiver for USA og England i Midtøstenspørsmål. Hans tradisjonelle syn var at Vesten skulle bygge på Tyrkia og Israel som pillarer. Lewis havnet med årene som zionist i neo-connenes krigerske leir og anbefalte krig mot Irak i 2002.

  Men kanskje Lewis viktigste bidrag til vestens strategier, var at han gjorde oppmerksom på den teologiske splittelsen i islam mellom Sunnier og Shiaer som kunne utvikles til regelrette kriger i vestens favør: splitt og hersk,balkaniser.

  Og Irak (sunni) og Iran (shia) krigen mellom 1980-88, var som snytt ut av Lewis strategiske skrifter. Her hadde man to stater som truet Israel og Vestens hegemoni i Midtøsten. Intet var da bedre enn å befordre en full krig mellom to giganter samtidig som man i Nato-statene tjente milliarder av dollar på å væpne begge parter samtidig. (Iran-Contra affæren og kjemiske våpen til Irak)

  Om denne krigen er det nå skrevet hundrevis av bøker. Helt åpenbart har ikke Vesten et øyeblikk glemt Sunni-Shia konflikten for den lå også til grunn for taktikken i Syriakrigen. Hvordan mobilisere sunni-Jihad mot Shia Alawitter som styrte Syria under Bashar al-Assad.

  Forut for praktiseringen av Bernard Lewis tesene, var det ingen større kriger mellom Sunnier og Shiaer. Det er Nato/USA som har bygget sin militære strategier på å utvikle hatet og det er så langt fra slutt.

  Sett fra Israels synspunkt er det skremmende at det vokser fram en Shia-allianse Iran-Hizballah-Syria -Russland.

  Som mottrekk bygger Israel allianse med islamofascistiske sunni-stat Tyrkia.

  Tyrkia bygger nye baser i Sunni-Qatar og SaudiArabia bygger en ny krigsallianse av SunniStater. For å nedkjempe Shia militser støttet av Iran.

  Alle de gamle europeiske imperialistmaktene, England,Frankrike og Tyskland, forsøker nå med militære midler å posisjonere seg for en ny storkrig og derved nyoppdeling av Midtøstens olje og gassstater.  Johansen forsøker å skrive militær imperialisme ut av krigsbildet der og opptrer nærmest som en parodi på en politisk korrekt " Midtøsten-ekspert" som hevder at de alle er der for å knekke Islamsk Stat.

  Allerede før påske 2016 vil Johansens prognoser fortone seg som det rene dill. 

Kommentar #5

Jørgen Sandemose

33 innlegg  752 kommentarer

Pomadisering og mærrabitt.

Publisert nesten 6 år siden

"Det er en lidelseshistorie å lese Johansens flanerier og synsing", sier Hårstad, og det skal være visst. Det er en fornærmelse mot verdenssituasjonen å behandle den med denne pomaden fra Porsgrunds Porselen.

Johansen har, sammen med sine åndsfrender Johannessen og Herstad, gjort seg bemerket med å baktale Hege Storhaug, for så å nekte å svare for seg. De har ikke noe å fare med i det hele tatt, velsaktens.

Men ikke alt er gammen i Hårstads innlegg heller. Det er neppe noen konspirasjon som ligger bak økningen i voldelighet sunni-shia. Snarere er det vel en følge av den økonomiske spenningen som følger av den såkalte globaliseringen, som har gjort islam mer og mer latterlig i all dens uvitenhet, teknologimangel, statusjaging og overtro. Når det blir for ille, bites hestene på samme stall.

Kommentar #6

Torry Unsgaard

12 innlegg  496 kommentarer

Ord og handling.

Publisert nesten 6 år siden
Tom Eivind Koveland. Gå til den siterte teksten.
Foreløpig var det eventuelt bare prøveboring for å kartlegge hva som eventuelt finns i Lofoten som var på trappene. Så veldig mange penger er det ikke blitt spart her. Disse pengene og mye mer til har godhetspartiene sølt bort på den vanvittige asylpolitikken de står for. Som følge av denne politikken lider millioner i flyktningleirene fordi det skal brukes milliarder på noen få her i landet. Skammelig er dette.

Det var vel aktuelt med både prøveboringer og konsekvensutredninger i Lofoten. Samlet blir dette betydelige beløp som nå er spart. Likevel er det miljøvernet som er viktigst her.

For øvrig er det under dagens regjering, hvor Frp leder departementene som gjelder asyl, flyktninger og økonomi, at tilstrømningen av flyktninger har vært størst. Det er regjeringens ansvar å passe på grensene. Handling teller mer enn ord.

 For øvrig er det er opposisjonspartiene på Stortinget som har bidratt mest i nærområdene. De har fått øke bistandsbudsjettene som skal gå til dette. De fikk også bidratt slik at et mindre antall (8000 på 3 år) av de flyktningene i nærområdene som har størst behov for beskyttelse, får komme hit. Det store antallet av asylsøkere som er kommet hit i år, har hatt både helse og økonomi til å reise gjennom hele Europa. De har mindre behov for asyl og beskyttelse.  

For øvrig har regjeringen og støttepartiene i to grundige samarbeidsavtaler blitt enige om flyktningepolitikken. 

Kommentar #7

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Gjør du likeså..

Publisert nesten 6 år siden

Jeg skal avstå denne gang fra å mene så mye om det Johansen skriver utover å minne om at vi har lagt bak oss 70 år med stort sett fred i Europa. Og i europeisk sammenheng er det en aldri så liten evighet. Det burde altså kunne gi plass til litt optimisme når det gjelder framtiden for våre barn og barnebarn.

Nei, jeg vil bare benytte anledningen til å takke for at Johansen i sin godt voksne alder deltar i det offentlige ordskiftet - det bør inspirere andre også i samme aldergruppe til å gjøre det samme. Man kan være enig eller ikke i det som skrives, men livserfaringen de øser av kan aldri erstattes av noen utdannelse.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere