Hvem er redd for nissen?

Hva er de så redde for, foreldrene som ikke ønsker at deres barn skal delta på skolegudstjenester? Svaret er enkelt – vi er ikke redde for noe. Dette handler ikke om skadelige effekter av å høre guds ord. Det handler om livssynsfrihet – vår rett til å bestemme selv hvilket livssyn vil gi videre til våre barn, til å bestemme selv hvilke livssynshandlinger vi ønsker å ta del i.

Må skolen også forby nisser, juletrær og julesanger? Det kan jo tenkes at noen elever har motforestillinger mot slike tradisjonelle jule-ting, på et religiøst grunnlag. Så krenker vi kanskje deres livssynsfrihet om vi synger «Så går vi rundt» i skoletiden.

Tja. Kan hende forbyr din religion deg å ha gardiner i vinduene. Men selv om det for deg er en religiøs handling å velge bort gardiner, betyr det ikke at andre mennesker gjør noe religiøst ved å velge motsatt. Du står fritt til å definere hva som er del av din religion – men du kan ikke på andres vegne definere at deres handlinger er religiøse.

«Deilig er jorden», nisseluer, ribbe, julenek og tente lys – dette er tradisjonell norsk jul. Kanskje har det sitt opphav i noe religiøst, langt tilbake i tid. Men blant nordmenn i dag har de mistet det meste av sin religiøse betydning, og er del av en livssynsnøytral tradisjon. Det sier ikke noe om ditt livssyn at du tar nisselua på.

Skolegudstjenesten, derimot, er en åpenbar religiøs handling. Den ledes av presten, kirkens seremonimester, og inneholder bønn og velsignelse, og forkynnelse av guds ord. Gudstjenesten er et møte mellom gud og hans troende – den kan ikke bare avskrives som «tradisjon».

Norge er et multikulturelt samfunn. Vi kommer til å møte mange utfordringer – elever som ber om fritak på grunnlag av ulike livssynsmessige føringer. Når kommer kravet om kjønnsdelte klasser? Kan muslimer kreve svinefrie omgivelser? Krenker vi barn fra kreasjonistiske familier om vi lærer at mennesket er i slekt med apene? Vi må tolerere at individer har livssynsfrihet – men vi kan ikke tåle at de presser sine religiøse preferanser på oss andre. Det er dette en livssynsnøytral offentlighet handler om.

Publisert i Vårt Land 16. desember 2016