Oddbjørn Johannessen

192

En tid for ettertanke

Kirkens høytider – i særlig grad julen – er sannsynligvis de periodene av året det er vanskeligst å være annerledes.

Publisert: 15. des 2015

Jeg har én gang i livet skrevet en ”juleandakt”. Det er 20 år siden – og det var på oppfordring fra kulturredaksjonen i Fædrelandsvennen. Den sto på trykk 2. desember 1995. Jeg forsøkte å gripe fatt i det allmenne i juleevangeliet – det som kan appellere både til troende, tvilere og ikke-troende. Vi snakker kanskje om en av vår kulturs grunnfortellinger? Her gjengis teksten uforandret (bortsett fra enkelte mindre språklige justeringer, samt at årstallet 1995 er byttet ut med 2015). I det store og hele kan jeg nok fremdeles stå inne for den.

Og så var den flott og kreativt illustrert av avisens uforlignelige tegner gjennom mange år, Mike Tombs!


EN TID FOR ETTERTANKE

Kan det komme noe godt fra Nasaret? Dette fordomsfulle spørsmålet gjaldt julens hovedperson da han som voksen mann hadde oppsøkt mer sentrale strøk. Men spørsmålet er også nært forbundet med barnet i krybben i den fattigslige Betlehems-stallen, som er det mer konkrete utgangspunktet for følgende betraktninger.

Jesus ble – som historisk person – aldri på noe tidspunkt i livet medlem av det gode selskap, selv om ettertiden har gitt ham en annen posisjon. Han er – i hvert fall formelt – hovedperson i den kirkelige høytiden vi nå går inn i. Det sniker seg likevel ofte inn en noe beklemmende følelse av at fødselsdagen ikke lenger er avhengig av fødselsdagsbarnet. Ja, kanskje går det an å si det så sterkt at feiringen gjør seg best uten. At høytidsmarkeringen først og fremst er av rituell art – og det kan vel være verd noen tanker…

Så blev det da jul som det blir hvert år,
og julefest holdtes i hver en gård
så langt som den hellige kristenhet når.

Og ribbe og surkål og øl og dram
man åt og drakk til ære for ham
som fødtes i armod og døde i skam.

(…)

Hver eneste sjel i vår kristenhet
blev løftet på bølger av kjærlighet!
For fred er det beste – som alle vet.

Slik formulerte lyrikeren Rudolf Nilsen seg i det ironiske diktet ”Fred på jord” i 1929. Et relevant apropos også til julefeiringen i 2015, sannsynligvis. Ja, kanskje er Rudolf Nilsens spark mer på sin plass i vår tid. Vi har ikke samme type klasseforskjeller som man hadde i mellomkrigssamfunnet, men julen tydeliggjør de forskjellene som fremdeles er der. For at julefeiringen skal bli vellykket, er det – om ikke en betingelse, så i hvert fall en stor fordel om man kan skilte med et harmonisk og lykkelig familieliv og en solid bankkonto. Gavehysteri, pyntehysteri, lykkehysteri kaver opp en tilværelse som for mange er problematisk nok fra før. Denne utvendigheten ved vår moderne julefeiring, som gjør kjøpesentrene til de egentlige katedraler og markedsførerne til seremonimestre, står i grell kontrast til den livsforståelse barnet i krybben er et uttrykk for, og som er et betimelig korrektiv til oss alle – om vi kaller oss kristne eller ei.

Det allegoriske innhold i Bibelens Jesus-bilder, enten det er barnet i krybben, snekkersønnen fra provinsbyen Nasaret, autoritetsrefseren eller den forlatte på korset forteller en sammenhengende historie om solidaritet. En solidaritet først og fremst med dem som faller utenfor all ”vellykket” konvensjonalitet. En solidaritet med praktiske konsekvenser. I tråd med dette finner ikke den voksne Jesus fram til de veltilpassede, til samfunnsstøttene når han skal velge seg sine nærmeste fortrolige. I stedet oppsøker han taperne: fattige fiskere, kompromitterte tollere og kvinner med tvilsomt rykte. Han var i sitt virke konsekvent outsider og provokatør – ikke for provokasjonens skyld – men for solidaritetens. Dermed ble han også et konstant hår i suppa for de ”rettroende”. Og han provoserte vedtatte religiøse normer ved å bryte regler som var menneskefiendtlige. Han jaget pengevekslerne ut av tempelet, og han kalte de religiøse autoritetene ”kalkede graver”. Han våget å stille seg laglig til for hogg ved å være tydelig, ved å ta stilling. Han var i beste forstand motkulturell.

De rike ble pisket med svøper og ord:
i dem hadde ondsinnet røtter.
Men synderen spiste ved frelserens bord,
og skjøgene lå ved hans føtter.
At mesteren blev som han blev, er det rart,
med omgang av sådan en art?

Slik beskriver Rudolf Nilsen ham i et annet juledikt. Og kanskje nettopp i litteraturen – og ofte hos forfattere som i teologisk eller kristen forstand er ”kjettere” – har bildet av solidaritetens Jesus overlevd i en type outsiderposisjon der han fungerer som en – ikke moraliserende – men moralsk utfordring: ”De friske trenger ikke til lege, men de som har ondt”. Skjønnlitteraturens julebeskrivelser formidler som oftest ”den andre historien” – ikke glansbildet av den lykkelige kjernefamilien som utstråler uendelig harmoni og mett trygghet. Det er historien om kulde, ensomhet, fattigdom – om det å være utenfor. Det eneste selskap Sigbjørn Obstfelders nattevandrer har i diktet ”Julaften”, er en ”stakkels frostdød spurv”, og vi kjenner alle H. C. Andersens ”lille pige” som har noen skarve fyrstikker som eneste juletrøst. Der eventyret har latt fattigdommen få et romantisk skjær, er alle harmoniserende og formildende omstendigheter borte i Amalie Skrams ”Karens jul”. Naturalistisk nøkternt lar forfatteren den tragiske fortellingen tone ut slik, etter at Karen har frosset i hjel i et skur sammen med sitt nyfødte barn: ”Den første arbeidsdag efter julehelgen lot havnevesenet det gamle ferjemannshus rive ned og transporterer bort. Det skulle ikke stå der og være tilholdssted for alskens løsgjengere”

Hvorfor trekker jeg så fram det mange vil oppleve som oversentimentale historier fra et annet århundre? Ikke for sentimentalitetens skyld, men for perspektivets. Det disse litterære eksemplene forteller, er blant annet historien om det å være utenfor et privilegert, eksklusivt og ekskluderende fellesskap. Og det er en historie som kan oppdateres. Nå finner man kanskje ikke så mye av den ”klassiske” fattigdommen her på berget, men mange flere enn vi liker å tenke på er satt utenfor de priviligertes fellesskap.

I Jens Bjørneboes dikt ”Litterær jul” er de perspektiverende ordene lagt i munnen på uteligger-lyrikeren Ole Kobbenuten, som for en sjelden gang varmer seg på en kafé (det er hans form for julefeiring):

…og enda engang myser han mot ruten 
og ser at nu i dag til en forandring 
er borgerhæren stedt på vintervandring. 
Som beduiner gjennem ørkensanden,
slik stolprer de i dype vintersneen
og kjøper små presenter til hinannen.

En dag i året tenker de på andre,
og derfor må de ideligen vandre,
mens vi kan strekke bena i kaféen
og hvile under granens glade glitter.
Nu er det jul, nu er det vi som sitter!

Kirkens høytider – i særlig grad julen – er sannsynligvis de periodene av året det er vanskeligst å være annerledes. Det er så godt som et faktum at det nettopp da er ensommere å være ensom. Mer problematisk å være arbeidsløs, gammel, syk, flyktning eller på annen måte en avviker fra det antatt normale. Og det bør være et paradoks - både for kirken og for samfunnet ellers. Disse høytidene burde jo være fellesskaps-fremmende. Et bibelord trenger seg på i all sin krasshet, og det er lagt i munnen på Vårherre selv: ”Jeg tåler ikke urett og høytid sammen”.

Det er – om noen skulle tro det – ikke mitt anliggende å ta julegleden fra noen, men julen kunne vel være et velegnet memento for de fleste av oss. En tid for ettertanke. En tid for å rense hjerne og hjerte i stedet for å synke sammen under vekten av alle julebordene – i stedet for å slite vettet av seg for å finne igjen normalpulsen etter alle de desperate handleturene. Kanskje man da også fikk tid og anledning til å løfte blikket noen tommer? Og kanskje man kunne risikere å oppdage et medmenneske eller to som man ellers ikke ville lagt merke til?

Bildet av barnet som ble født i en stall vekker de mykeste følelsene i oss, følelser som har med omsorg, omtanke og beskyttelse å gjøre. Samtidig – når vi kjenner barnets videre skjebne – formidler det et budskap om solidaritetens fødsel - en solidaritet som imidlertid stadig vil være truet. Det finnes alltid en Herodes. Sagt på en annen måte: Den kalde, livsfiendlige kynisme som Herodes representerer i evangelieberetningen, er ikke som fenomen tidsbestemt – men den har mange ansikter. Den er solidaritetens dødsfiende. Jens Bjørneboe har på sitt vis gitt uttrykk både for herodeskreftene og håpet i det litt tvetydige diktet ”Natten” – og med et ønske om en god jul gir jeg ham siste ordet:

Natten inatt er hellig. 
Noe skal skje.
Det som skal komme fra himmelen 
er ikke bare sne.

Natten i natt er hellig.
Noen skal dø i natt.
Nysådd og angst og matt
spirer en himmel i isen
der gaten er blank og glatt.

Natten i natt er hellig.
Noen skal fødes i natt
Vår mørke, kjølige klode 
er ikke helt forlatt.
Fra hennes lysende søsken 
kommer der noen i natt.

Kommentar #1

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

En god start på ettertankens og refleksjonens tid. Et utgangspunkt for å tenke både bakover og forover. 

Takk. 

Kommentar #2

Dan Lyngmyr

210 innlegg  1187 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Mange takk for et tankevekkende og godt innlegg.

Kommentar #3

Jon Aslak Fintland

2 innlegg  8 kommentarer

TAKK skal du ha...

Publisert nesten 6 år siden

Dette 'var' bare så godt skrevet, så sårt tiltrengte ord, og så riktige ord til rett tid.

Og at du som skrev dette står litt på siden av 'det helt normale' – for slik oppfatter vi deg nok Oddbjørn... Så kommer det bare enda mer på plass at du lånte ord fra Rudolf Nilsen, og Jens Bjørneboe, og refererte til andre outsidere. Alt dette kledde så til de grader DINE ord om denne 'nasareeren'.

Takk for et godt innlegg...!

Kommentar #4

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Takk for hyggelige kommentarer.

Kommentar #5

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Veldig bra, Oddbjørn !

Publisert nesten 6 år siden

Dette er ETTERTANKER som bør bli FØRTANKER hver eneste adventstid fremover, ja- hele året, for oss alle.

Takk, og en ekte GOD JUL til deg, og alle på VD.

Kommentar #6

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Glimrende, Oddbjørn.

Kommentar #7

Werner Skaug

59 innlegg  1214 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Nydelig skrevet!

Kommentar #8

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Høres akkurat ut som prestens budskap i julegudsjenesten i skoletiden!

Publisert nesten 6 år siden

Veldig fint budskap fra Johannessen. Det er på det nærmeste identisk med hva elevene får høre i kirken før jul når de kommer til skolegudstjeneste.

Meg bekjent er kirken DET ENESTE stedet som faktisk forkynner det samme budskapet som Johannessen overfor barn. Elevene får høre at julen bør være tiden for å tenke på andre, på dem som er ensomme og dem som ikke har like mye som oss. -La julen være en tid for å ta vare på hverandre, sier gjerne presten.

Elevene er med på å be for barn i hele verden! Dem som lider, dem som sulter og dem som opplever krig.

Elevene får oppleve en stund av alvor, livsvisdom og ettertanke.

Dette har jeg fremhevet mange ganger i debatten om skolegudstjenester før jul. Meg bekjent får ikke elevene et lignende budskap noen andre steder.

Likevel er Johannessen en av de mest innbitte motstanderne av julegudsjenester for skolebarn her på VD!

Hvor skal de da høre dette særdeles viktige budskapet, er vi mange som lurer på. Johannessen og mange med ham ønsker å fjerne den kanskje eneste arenaen som forkynner et budskap om medmenneskelighet, omtanke og omsorg for hverandre.

Så får heller den kommersielle jula ta fullstendig overhånden i våre barns liv! Vekk med alt som smaker av ettertanke og omsorg for andre, inn med overflod og egotenkning!

I mine øyne en merkelig, inkonsekvent holdning!

Mvh Sverre

Kommentar #9

Eirik Flikke

70 innlegg  377 kommentarer

Juleprekner til kroner 79/Lyden av LY

Publisert nesten 6 år siden

En agnostikers juleandakt - TAKK for den!:)

For min del er jeg i grunnen blitt svært glad i den mangfoldige musikalske innpakningen dette juleevangeliet får i tiden fram mot julekvelden, fra det til tider litt svulstige til det mer ettertenksomme. Lyden av LY, liksom.

Og midt i mylderet av ulike musikalske sjangere under samlebetegnelsen julemusikk, er Sondre Bratland en ruvende oldboys-artist som tolker juleevangeliet og joletid like flott og ettertenksomt som trådstarters tekst og illustrasjonen som omkranser den.

Så hvis det er noen på tråden her som er i stuss på hva de skal unne seg av godbiter til jul - prøv Sondre Bratlands tonesatte "juleprekner" fra 2011 til kroner 79, der refrenget på tittelsporet JOL I MI SONG lyder:

"Det er jol i mi song, det er von i mitt sinn - fordi at han byd alle heimlause inn".

GLEDELIG JOL!

Kommentar #10

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Amen

Publisert nesten 6 år siden

Takk for kloke ord.

Kommentar #11

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Veldig fint budskap fra Johannessen. Det er på det nærmeste identisk med hva elevene får høre i kirken før jul når de kommer til skolegudstjeneste.

Slik oppfattet jeg det også langt på vei, men her har det sin personlige touch ved at det gjentas her. Det han kunne vært tydligere og sterkere på er at advent er en tid for selvransakelse, for tilgivelse og nåde. Slik jeg ser det er dette et poeng det er vanskelig å understreke nok når man går inn i en fase av året som har et fredelig og forsonende element over seg med håpet som fulgte med han som ble født julenatt. Vi kan alle oppnå å finne dette håpet, om vi evner å ta til oss det gode som tross alt skjer omkring oss. Sten for sten blir en lysere fremtid til på det grunnlaget. 

Kommentar #12

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
I mine øyne en merkelig, inkonsekvent holdning!

Er veldig enig med deg i kampen for skolegudstjenestene.  Men du har vel dine inkonsekvenser å stri med du også kanskje. (:-)

Uansett: Ha en God Jul, med sitatet fra Bjørneboe

"Natten i natt er hellig.
Noen skal fødes i natt
Vår mørke, kjølige klode
er ikke helt forlatt."

Kommentar #13

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Nei, da

Publisert nesten 6 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Likevel er Johannessen en av de mest innbitte motstanderne av julegudsjenester for skolebarn her på VD!

Hvor skal de da høre dette særdeles viktige budskapet, er vi mange som lurer på. Johannessen og mange med ham ønsker å fjerne den kanskje eneste arenaen som forkynner et budskap om medmenneskelighet, omtanke og omsorg for hverandre.

Jeg er ikke "innbitt" - men jeg ønsker ikke ta noen omkamp om skolegudstjenestene her.  La meg bare kort si at jeg fremdeles mener, på prinsipielt grunnlag, at gudstjenester (altså religionsutøvelse) ikke hører hjemme i skoletiden.  Her har jeg også mange kristne med meg.  Blant deltakerne her i VD kan jeg for eksempel henvise til den lutherske teologen Ellen Hageman og baptisten Peder Liland.  Jeg kan med min beste vilje ikke se at de er inkonsekvente.  Tvertimot.

Når det gjelder å formidle et budskap i skolen om medmenneskelighet, omtanke og omsorg for hverandre, skal vi selvsagt gjøre det - og gjerne i forbindelse med julen.

Men - altså:  Jeg kommer ikke til å fortsette noen debatt om skolegudstjenester i denne tråden.

For øvrig:  Igjen takk for mange hyggelige tilbakemeldinger!

Kommentar #14

Kirsten Schei

17 innlegg  1008 kommentarer

Ære være deg.

Publisert nesten 6 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.

Kirkens høytider – i særlig grad julen – er sannsynligvis de periodene av året det er vanskeligst å være annerledes. Det er så godt som et faktum at det nettopp da er ensommere å være ensom. Mer problematisk å være arbeidsløs, gammel, syk, flyktning eller på annen måte en avviker fra det antatt normale. Og det bør være et paradoks - både for kirken og for samfunnet ellers. Disse høytidene burde jo være fellesskaps-fremmende. Et bibelord trenger seg på i all sin krasshet, og det er lagt i munnen på Vårherre selv: "Jeg tåler ikke urett og høytid sammen"

Å gjett om jeg er enig med deg. Funderte på å ta opp tilsvarende selv, men undret om det fantes noen som ville/ønsket å begripe -i all sin komfortabelhet.

Jeg kan ikke se et eneste sted hverken i Bibelen eller i Herrens livsgjerning at Han ønsket vi skulle holde på med denne sorten "feiring" Julen har utviklet seg til.

Ikke bare sa Herren hva du så riktig siterer, men Gud viste oss også hvem Han ba i Herrens fødsel/fødselsdagsselskap:

Gjeter, som var opptatt av de hjelpeløse dyrene og de 3 Vismennene som søkte å lære, søkte sannhet og så etter Gud på noenlunde rett sted: I Skaperverket i himmelen.

Så langt vi vet ,var vel heller ingen andre enn dyrene , Josef og Maria gitt æren av å bivåne Kongens fødsel.

Gavene handelstanden i dag flår mennesker for , var vel også i utgangspunktet noen Herren fikk fordi Han var født Konge!

I dag er visst alle superkonger i B.N.P's tjeneste slik at tallene blir gode.- Og Julestjernen henger nå i vinduene så man kan være helt sikker på å la være å se etter noe på den rette himmelen.

De fattige kjenner sin fattigdom enda sterkere på tross av at Kongen kom for å gi til de fattige og ensomme, og de utstøtte Herren ønsket å gi varme og håp ,er fler enn noen gang og lenger ute i kulden enn noen gang. Man må jo skåne sin komfortsone i "feiring" av Herren må vite.

På toppen av det hele er det vel mer og mer vanlig med skyhøye forventninger og dertil sure miner med påfølgende tretting når skuffede forventninger *roper ut sin dumhet* som Salomo sier.

Slagsmål klarer man tiloged å "feire" med hører jeg....

Jeg synes ikke dette er noe hyggelig i det hele tatt jeg, og ingen Jul kan noen gang bli god for meg, så lenge jeg må se på dette. Det er ikke feiring av Herrens fødselsdag i det hele tatt Johannessen.

Ære være deg som våger å begi deg ut på litt refs av den ignoransen som gaper mot den som tenker.

Mvh Kirsten

Jeg må stoppe nå , før det blir meter av alle de tankene jeg har gjort meg innenfor dette tema i alle år, for vi har ikke mye å skryte av i landet vårt...

Kommentar #15

Kirsten Schei

17 innlegg  1008 kommentarer

Selvfølgelighet

Publisert nesten 6 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.
Dette er ETTERTANKER som bør bli FØRTANKER hver eneste adventstid fremover, ja- hele året, for oss alle.

Helt enig, og adventstiden.,  når sant skal sies bør vel vare hele året siden vi venter på Herren hele året. Og mange av oss tenker forhåpentlig litt på andre som ikke har det så godt  som en del av vårt naturlige levesett?

 Dine FØRTANKER omtales vel som pro..../forebyggende i all sin fortreffelighet. 

Tenk  at omtanke er blitt så kunstig at man må ta det opp som tema i ulike fora. Hva forteller det?

Mvh Kirsten

Kommentar #16

Kersti Zweidorff

2 innlegg  2314 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Ja, kanskje går det an å si det så sterkt at feiringen gjør seg best uten

Tusen takk for et flott innlegg.

Det siterte er ikke urimelig. Det oppmuntret særlig til refleksjon!

Kommentar #17

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Også godt brobyggings arbeid!

Publisert nesten 6 år siden

Men du presenterer her først og fremst et utmerket kunstverk; og som for sådant, ser budskapet ut til å bero på den enkeltes tolkning. Vår ettertanke kan sikkert ta forskjellige veier. Noen kan finne hjelp i sin rasjonalisering, mens andre ettertenker seg enda lenger inn i det problematiske på forskjellig vis.

De som har kommentert har tydelig sett samhørighetsbudskapet. Jeg kan således takke både dem og deg. Mitt juleønske blir her at også de jeg har hatt størst problemer med når det gjelder gjensidig forståelse, skal komme med en positiv reaksjon.

En god jul ønskes alle!

Kommentar #18

Johan Lothe Okkenhaug

9 innlegg  184 kommentarer

Takk fra meg også!

Publisert nesten 6 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Kirkens høytider – i særlig grad julen – er sannsynligvis de periodene av året det er vanskeligst å være annerledes. Det er så godt som et faktum at det nettopp da er ensommere å være ensom.

Har vært borte fra VD noen dager og så ditt gode innlegg først nå. Tusen takk! Flott med de litterære innslag i teksten. Jeg skrev selv litt om ensomhet med utgangspunkt i en litterær tekst for et par uker siden (7.12.) og tenkte også spesielt på juletiden.

Kommentar #19

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Johan Lothe Okkenhaug. Gå til den siterte teksten.
Har vært borte fra VD noen dager og så ditt gode innlegg først nå. Tusen takk! Flott med de litterære innslag i teksten. Jeg skrev selv litt om ensomhet med utgangspunkt i en litterær tekst for et par uker siden (7.12.) og tenkte også spesielt på juletiden.

Ditt innlegg "De tapre ensomme" har jeg lest med interesse - og også trykket på "bra"-knappen.

Kommentar #20

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
En god jul ønskes alle!

God jul til deg også, Robin - og takk for fin kommentar.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere