Rolf Reikvam

15

Prester trengs, men ikke institusjonsprester

Skal kirken fortsette med egne institusjonsprester finansiert av det offentlige, må andre tros- og livssyn få samme tilbud.

Publisert: 14. des 2015

Martin Enstad, Presteforeningens leder, innleder sitt innlegg i Vårt Land 5. desember med å hevde at min påstand om at sykehjemsprestene mistet sin legitimitet ved statskirkens opphevelse, ikke er riktig. Så kommer det en begrunnelse som konkluderer med at prestene utgjør en viktig del av det tverrfaglige samarbeidet i institusjonene.

Jeg stilte ikke spørsmål om prestens kompetanse trengs i sykehjem og andre institusjoner. Jeg mener at den trengs både i institusjoner og i resten av samfunnet. Min påstand var at med statskirkens opphevelse forsvant Den norske kirkes monopol på statlige stillinger i offentlige institusjoner.

For kirken burde denne erkjennelsen lede til en ny diskusjon om organisering av tilbudet til ulike deler av befolkningen. Skal kirken fortsette med egne institusjonsprester finansiert av det offentlige, må andre tros- og livssyn få samme tilbud. Flertallet i utvalget som utredet det livssynsåpne samfunnet, foreslår det.

En slik pragmatisk tilnærming innebærer at det offentlige må inn med mer ressurser og det vil kreve omfattende omorganisering. Jeg tviler på om det er vilje til å bruke de pengene som trengs for å likestille alle tros- og livssynssamfunn etter en slik modell.

Velger en å holde fast på den prinsipielle tilnærmingen om at staten som har avviklet det statlige kirkestyret, ikke skal holde seg med eget livssyn i sine institusjoner, men overlate denne virksomheten til tros- og livssynssamfunnene, blir det tros- og livssynssamfunnene som må organiserer sin virksomhet slik at de har tilbud til alle som bor i institusjoner.

Det er menighetene der institusjonen ligger som skal ha ansvaret for institusjonene og resten av befolkningen. På samme måte vil det være for alle tros- og livssynssamfunn. For Den norske kirke bør dette være en spennende utfordring.

Menighetene må tilføres flere ressurser og på noen områder også ny kompetanse. For meg er det naturlig at ressursene som brukes på prester i ulike institusjoner, overføres til menighetene. Andre tros- og livssynssamfunn har tilskudd basert på det stat og kommune bruker på Den norske kirke.

Det betyr at de har bevilgninger slik at de skal kunne betjene institusjonene.

Enstad argumenter for institusjonsprestene med å vise til at presten utgjør en naturlig del av et tverrfaglig samarbeid. Institusjonene skal tilby helhetlig omsorg og behandling der presten inngår. Dette kan virke tilforlatelig, men det reiser nye prinsipielle spørsmål.

Skal representanter for Den norske kirke inngå som behandlere i offentlige institusjoner. Vil det ikke være vanskelig for prestene å bli definert som del av et offentlig behandlingsapparat. Etter min menig er det uheldig at prester blir assosiert med behandling.

Kirken skal ikke tilby behandling, men hjelp til livsmestring og svar på eksistensielle spørsmål. Tilbudet skal gå til alle uavhengig av hvor i livet en er og hvor en geografisk bor.

Oslo kommune inviterte, sikkert ufrivillig fordi det trolig kun var et innsparingsforslag, Den norske kirke til å tenke gjennom sin egen organisering. I god tradisjon går en rett i forsvar for en ordning som ikke kan overleve.

I dette forsvaret koker en sammen et sett med argumenter, fra at presten er behandler til at beboere på institusjoner har større behov for kirkens tjenester enn resten av befolkningen.

I stedet burde en ta utgangspunkt i oppdraget en har og måten en har organisert seg på, og bruke denne anledningen til tenke nytt i møte med folk som av ulike grunner bor eller lever på institusjoner. Å løfte fram menighetene (grunnorganisasjonen) og ansvaret de har for alle som bor innenfor menighetens grenser, vil være et nødvendig desentraliseringstiltak.

Først publisert i Vårt Land 14.12.2015

Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Det burde vært åpenbart.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere