Verdidebatt

Statsminister Knut Arild Hareide?

I dag virker kanskje ikke en ny sentrumsregjering realistisk, men det gjorde det heller ikke i årene før 1997.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I mai 1997 kunne den unge Labour-lederen Tony Blair dra fra dronning Elizabeth til Downing Street 10 som fersk statsminister i Storbritannia. Valgresultatet var et politisk jordskjelv. 18 år med thatcherisme­ ble brutt.

Litt senere samme år våknet også nordmenn opp til en ­politisk sensasjon. Ved stortingsvalget i september bidro Kjell Magne Bondevik som frontfigur for en sentrumskoalisjon til at KrF gjorde­ sitt beste valg noen gang. Noen få uker senere kunne Bondevik entre Slottsplassen som statsminister for en regjering bestående av KrF, Senterpartiet og Venstre.

Den tredje veien. Både Blair og Bondevik hevdet å representere en politikkens tredje vei, et alternativ til den klassiske toblokk­tenkningen. På slutten av 1990-tallet hadde denne ideen­ virkelig vind i seilene. I kjøl­vannet av den kalde krigen søkte politiske ledere løsninger som lå mellom den rigide sosial­ismen og den tøylesløse kapitalismen.

«New Labour» hentet mye av sitt tankegods fra rektoren ved London School of Economics. Anthony Giddens hevdet at samfunnet­ må bygges nedenfra, gjennom enkeltmennesker, familier, ­lokalsamfunn og et sterkt sivilsamfunn. Det høres ut som et ekko fra et kristendemokratisk manifest.

Kjell Magne Bondevik representerte en norsk variant av tredje­ vei-bølgen. I boken Den tredje veien. Kristendemokrati på norsk (1994) avgrenset han KrF fra både høyre- og venstresiden.

Helt fra den kristendemokratiske bevegelsens spede begynnelse var målet å stake ut en kurs mellom liberalisme og sosialisme.­
Man advarte på samme tid mot liberalismens individualisme og laizzes faire-kapitalisme, og mot den kollektivistiske sosialismen.

Maktpolitisk rolle. I Norge er interessen for KrFs maktpolitiske­ rolle for tiden enorm. Etter stortingsvalget i 2017 kan det utmerket­ godt hende at det er norske kristendemokrater som bestemmer hva slags regjering vi skal få.

To år med blå-blå regjering har tydeliggjort de ideologiske forskjellene mellom kristen­demokrati og høyreorientert ­liberalisme.

«Høyre og KrF er på sitt beste når de samarbeider,» sa Jan P. Syse. Konservatisme og kristendemokrati har mange berøringspunkter. Men konservatismen i Høyre har lenge vært på vikende­
front, mens den liberalistiske fløyen har styrket seg. Regjeringssamarbeidet med Frp forsterker denne tendensen.

Et parti som vil representere en tredje vei, må holde muligheten åpen for samarbeid i begge retninger. KrF har tradisjonelt valgt en sentrum-høyre-løsning, fordi man i samarbeid med liberal-konservative og sosialliberale partier har funnet et (borgerlig) idéfellesskap i tenkningen om mennesket og samfunnet.

Men hvis Høyre og Venstre velger en stadig mer liberalistisk kurs, svekkes begrunnelsen for samarbeid denne veien. Da kan et sentrum-venstre-samarbeid med Sp og et mer sentrumsorientert Ap bli mer aktuelt. Ingen skal imidlertid tro at et slikt samarbeid vil være noen dans på roser.

Tyngdepunkt i sentrum. For KrF må det være viktig at et fremtidig regjeringssamarbeid har et tyngdepunkt i sentrum. Partiet kan ikke ta ansvar for å sikre makten til ytterfløyene i norsk politikk. Over tid kan det ikke være et kristendemokratisk partis oppgave å garantere­ for at et liberalistisk, populistisk høyre­parti sitter trygt i ­regjeringskontorene.

KrF har prinsipielt åpnet for å samarbeide begge veier i det politiske landskapet. Dermed er KrF det eneste av de tradisjonelle­ sentrumspartiene som åpent utfordrer toblokkstenkningen i norsk politikk.

I dag virker kanskje ikke en ny sentrumsregjering realistisk, men det gjorde det heller ikke i årene før 1997.

Som kong Olav sa: «Utrolige ting kan skje om begeistring blir brukt som drivkraft.»

Dette kan være tidspunktet for å blåse nytt liv i sentrum, og utfordre tanken om at det finnes en høyreside og venstreside – og ferdig med det. For kristen­demokrater vil det være et drømme­scenario. Og er det en som kan skape begeistring for et nytt sentrumsprosjekt, så er det Knut Arild Hareide.

Får vi se bømlingen komme først ut på Slottsplassen en dag?

Først publisert i Vårt Land 7.12.2015

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt