"Nådeløse" sider ved Den Katolske Kirke

I en annen debattråd tok jeg utgangspunkt i min personlige opplevelse av at Olav Rune Ekeland Bastrup ofte påpeker Den Katolske Kirkes overlegenhet vis á vis andre kristne trossamfunn. Mitt innlegg problematiserte dette ved bruk av et ‘på-frukten-skal-treet-kjennes-perspektiv’ og fokuserte på overgrepsskandalene i DKK. Ekeland Bastrup svarte godt tilbake, men fordi min overskrift ble omtalt som krenkende har jeg villet videreføre samtalen i en ny tråd og la den gamle forsvinne så snart som mulig.

I sitt svar til meg nevner Ekeland Bastrup faktisk et bestemt aspekt jeg hadde i tankene, nemlig hans egen opplevelse av at DKK er mer tolerant enn andre trossamfunn. Til dels vil jeg anerkjenne dette, til dels vil jeg i det videre problematisere påstanden. Men før jeg kommer så langt skal det her være nevnt at Ekeland Bastrup eksplisitt i sitt svar hevder at han aldri har påstått og aldri ment at DKK er andre overlegen. Da tar jeg selvfølgelig det ad notam og velger å tro ham. Da har jeg altså misforstått. Mea culpa.

Ekeland Bastrup skriver: "Mitt forhold til DKK handler om at jeg finner troen der innenfor dens skjøre rammer." Det har jeg stor respekt for, la meg understreke det. Han skriver også: "DKK har en teologi utviklet gjennom 2000 år som fascinerer meg." Vel, den fascinerer meg også, dog på en litt annen måte.

Toleranse er nemlig et viktig stikkord for min primære skepsis til DKK. Ikke fordi jeg ikke et stykke på vei kan si meg enig i at DKK i teologi og praksis tidvis utviser større toleranse for menneskelig svakhet enn de fleste andre – det stemmer nok. Derimot anser jeg at DKK er mer intolerant enn de fleste andre kirker overfor andre kristne trossamfunn.

Det var min barne- og ungdomslærdom at alle kristne – uavhengig av trossamfunn – var kristne brødre og søstre, og at alle – uavhengig av teologiske forskjeller – var å anse som frelst. (For ordens skyld: jeg lærte også at Mormonere og Jehovas Vitner hadde en avvikende frelseslære, og ikke kunne regnes for kristne.) Det var min barne- og ungdomsopplevelse at man fra talerstoler ‘velsignet’ andre kirkesamfunn. Omkvedet var at vi alle, på tross av våre ulikheter, jobbet sammen for Guds rikes utbredelse.

I første omgang kan det se ut til at DKK tenker omtrent likt som ovenfor forklart. Dette fremgår av Lumen Gentium (16).

Kirken vet at den av flere grunner er forenet med dem som er døpte og bærer hedersnavnet kristne, dog uten å bekjenne seg til den uavkortede tro eller uten å bevare fellesskapet med Peters etterfølger.  Mange ærer nemlig Den hellige skrift som troens og livets norm, og de legger for dagen en oppriktig religiøs iver. De tror med kjærlighet på Gud, den allmektige Fader, og på Kristus, Guds Sønn, Frelseren, de mottar dåpens segl for dermed å bli forenet med Kristus, ja, de anerkjenner og mottar også andre sakramenter i sine egne kirker eller kirkelige samfunn. Flere av dem har et episkopat, de feirer den hellige eukaristi og nærer en oppriktig hengivenhet til jomfru Maria, Guds mor. Dertil kommer fellesskapet i bønnen og de øvrige nådemidler, og, mer enn det, en viss ekte forening i Den Hellige Ånd, hvis helliggjørende kraft virker også i disse ikke-katolske kristne ved sine gaver og nådegaver, og som har styrket enkelte blant dem til å gi like til sitt liv.

Samtidig, DKK lærer også at kristne som er kjent med at Kristus har grunnlagt Den Katolske Kirke, men unnlater å tre inn i denne, ikke kan bli frelst, fordi de lever i åpen forakt for den sannhet Gud har åpenbart. Lumen Gentium (14)

Med støtte i Den hellige skrift og i tradisjonen lærer det at Kirken, i den skikkelse den vandrer i her på jorden, er nødvendig for frelsen. For Kristus alene er Midleren og veien til frelse, og han blir nærværende for oss i sitt legeme som er Kirken. Ved uttrykkelig å påpeke nødvendigheten av troen og dåpen (kfr. Mk. 16,16; Joh. 3,5) har han samtidig fastslått Kirkens nødvendighet, for gjennom dåpen trer menneskene inn i Kirken som gjennom en port. Derfor skulle de mennesker ikke kunne frelses som, til tross for sin viten om at den katolske Kirke er grunnlagt av Gud ved Jesus Kristus som nødvendig, allikevel har nektet å tre inn i den eller å vedbli i den.

Den strenge fortolkningen av dette er at undertegnede, som gjennom flere år har blitt tydelig fortalt av katolske venner at DKK er den ene sanne kirke, men som likevel ikke gjør meg selv til katolikk, vil ikke oppnå frelse. Den mindre strenge fortolkningen er at jeg innbefattes av rausheten i punkt 16, og at punkt 14 kun gjelder katolikker. Skulle derfor en katolikk forlate DKK, og for eksempel bli lutheraner eller pinsevenn, ligger han/hun tynt an. I begge tilfeller opplever jeg dette som intolerant teologi.

Et annet katolsk dogme jeg sliter med å finne særlig menneskevennlig, har med skjærsild og avlat å gjøre. Det tilhører min ungdomsskolelærdom at Luther opponerte mot DKK, blant annet pga. avlatsteologien og avlatshandelen. Imidlertid var jeg av den forståelse at avlatsteologien var et middelaldersk feilsteg som DKK hadde tatt avstand fra. Jeg synes å ha tatt feil.

Sant nok var det i første del av forrige århundre en rekke ledende katolske teologer som ivret for at avlatsteologien skulle skrinlegges, men disse led nederlag ved Det Annet Vatikankonsil i 1965. Og i 1967 og 1968 tydeliggjorde Pave Paulus VI at DKK’s avlatsteologi består. Og i 1981, 1998 og 2002 sørget Pave Johannes Paul II for at avlatsteologien ytterligere ble forsterket som gjeldende dogme.

Denne teologien hevder – forenklet forklart - at samtidig som alle ufrelste går til helvete, går alle frelste til himmelen, men først etter x antall år i skjærsilden. Riktignok har Jesu død og oppstandelse tilveieskaffet evig salighet til de som tror på Ham, men avhengig av hvor syndig vi har levd våre liv må vi «renses» en gitt tid i skjærsild. De gode nyhetene er at denne tiden kan forkortes, delvis gjennom gode gjerninger og delvis gjennom bønn. Avlatsbrevene angir antall år man har klart å forkorte skjærsildtiden. I tillegg er det slik at man gjennom gode gjerninger og bønn kan forkorte skjærsildtiden til allerede døde mennesker. Så godt som alle ikke-katolske kristne strever med å forstå at dette skal være teologi med forankring i Bibelen.

[ Mer info om alt dette her. ]

Men har ikke DKK beklaget avlatshandelen? Nei, ikke det jeg kjenner til. DKK har beklaget visse eksesser ved avlatshandelen, og gått i rette med de mest absurde avlatsteologiske utslagene fra tidligere århundrer. Så langt jeg vet er det alt – grunnleggende sett består dogmet.

Jeg har gitt to eksempler på hvorfor jeg reagerer med undring hver gang jeg møter utsagn om Den Katolske Kirkes fortreffelighet. Fra mitt ståsted er forannevnte eksempler på ganske nådeløs teologi. Selvfølgelig har alle andre trossamfunn sine feil og mangler, så min påstand er absolutt ikke at det er andre som er gjevere enn DKK.

Og nå håper jeg inderlig ingen anser dette å være angrep på noen enkeltperson. Katolikker i både min familie- og vennekrets er meg fortsatt like kjære.