Politisk islam trenger ingen særfordeler

Hovedproblemstillingen i innlegget dreier seg om at det ikke virker helt gjennomtenkt når Vårt Land, og også mange andre medier, synes å gi, ikke bare trosspørsmål, men også politiske saker i islam den samme beskyttelsen mot kritikk. Dette kan i sin tur gjøre det vanskeligere å argumentere for at det er de hellige skriftene i ideologisk islam som kan være den medvirkende og utløsende årsaken til islamistisk terror.

Innholdsfortegnelse

Innlegget er på 3900 ord og består av 9 hovedavsnitt.

1 Rimehaug om generalisering

2 Hells Angels og IS

3 Dialogviljen - gråsonen IS og moderate muslimer

4 Robin Haugs slettede innlegg en begrensning i ytringsfriheten?

5 «Lyses fredløse» – ingen drapsoppfordring

6 Politisk islam og nazismen

7 Abid Raja forventer at kjendiser tar avstand fra rasisme

8 Koranen en nødvendig medvirkende årsaksfaktor for islamsk terrorisme

9 Avslutning.

1.     Rimehaug om generalisering

Det kan være greitt å ta utgangspunkt i redaktør Erling Rimehaugs kommentar på innlegget «Om «generalisering i VD's retningslinjer» #41, nest siste og siste avsnitt:

«Tilsvarende er "Ingen muslimer er interessert i debatt eller dialog" en slik uønsket generalisering - bortsett fra at den åpenbart er feil. (Robin Haug bruker begrepet muhammedanere - det er uklart om det betyr det samme som muslimene eller om det har en snevrere betydning)».

Rimehaug antyder her at Robin Haug bruker begrepene muslim og muhammedaner som synonymer, men innleggsforfatteren gir en klar definisjon i Underkast deg eller dø – eller utrydd de som gir deg valget, sitat: «Folk oppflasket i røde lekestuer diskuterer nå om dette egentlig er vår egen skyld, og alternativt at vi burde få disse muhammedanerne (de følger jo Muhammeds eksempel med en militant imperialistisk islamsk stat) i dialog. Men ingen muhammedaner er interessert i debatt eller dialog».

Haug skriver ikke hvor mange norske muslimer det er som ønsker å følge «Muhammeds eksempel» og som ønsker å danne en «militant imperialistisk islamsk stat». Siste del av overskriften er dog ikke helt presis da begrepet «utrydd» også kan assosieres med massemord og folkemord. En mer dekkende overskrift for et ellers meget godt innlegg, ville for eksempel være: « - eller drep [i selvforsvar] de som truer deg på livet».

I siste avsnitt skriver Rimehaug: «Noe annet er om man har et konkret empirisk grunnlag for en gruppepåstand. «Islamistene i IS ønsker ikke dialog med vantro», vil være en gruppepåstand man har grunnlag for å sette fram ut fra IS egen selvforståelse».

Rimehaug synes å mene at en gruppes selvforståelse er nok til at man har tilstrekkelig empirisk grunnlag for å kunne generalisere. Dette kan fort bli feil fordi en gruppe gjerne vil fremstå som mer fordelaktig overfor andre enn det den rent faktisk er. Hvis IS hadde sett seg best tjent med offisielt å framstå som forhandlingsvillige, men i kulissene latt hele dialogien være et spill for galleriet for å vinne tid og sympati, ville de gjort det.

2.     Hells Angels og IS

Hvilken selvforståelse en gruppe offisielt gir uttrykk for, har liten eller ingen betydning for hvilken objektiv karakteristikk man søker å gi av en konkret gruppe. Motorsykkelklubbene Hells Angels, Bandidos, Outlaws og andre énprosentklubber (brorskap som følger sine egne lover og regler) har vært i politiets søkelys i en årrekke. Selv profilerer de seg som ordinære motorsykkelklubber for lovlydige motorsykkelentustiaster, jf Politiets bekjempelse av kriminelle Mc-gjenger i perioden 2011-2015 punkt 4.3.2 side 16. Riktignok har politiet ennå ikke fått klubbene dømt etter straffeloven §§ 48a (foretaksstraff) eller 60a (ulovlig medlemsskap), men de antyder at enkelte medlemmer og/eller deres medløpere har gjort seg skyldig i narkotikasmugling og narkotikaomsetning, torpedovirksomhet, vold, trusler, økonomisk vinningskriminalitet, korrupsjon av offentlige tjenestemenn og rekruttering av utro offentlig ansatte tjenere, hvitvasking og trygdesvindel, jf. pkt. 4.4 op.cit.

I politirapporten fastlås det at 2/3 av medlemmene er straffedømte. Andelen straffedømte motorsykkelmedlemmer i énprosentklubbene er dermed grovt anslått nesten dobbelt så høy som for menn generelt i omtrent samme alder, jf. Noen veier tungt i kriminalitetsbildet SSB. Disse énprosentklubbene sliter med et dårlig rykte som de søker å rette opp. Politirapporten gir en plausibel forklaring på deres moralske profilering: «MC-gjengene ønsker å skape mest mulig distanse mellom seg og kriminaliteten for på den måten å redusere risikoen for å bli oppdaget».

Om man anvender Rimehaugs bruk av IS’ selvforståelse som et avgjørende element for den anti-dialog karakteristikk man setter på IS-gruppen, så betyr dette overført til énprosentklubbene at man ikke kan generalisere eller sannsynliggjøre at medlemmenes høye kriminelle aktiviteten ikke kan omfatte tilnærmet alle medlemmene i mc-klubbene, bare av den enkle grunn at klubbene selv hevder de er lovlydige.

Jeg kan ikke se at det vil være noen prinsippiell forskjell mellom medlemmer i énprosentklubbene som følger sine «egne lover og regler» og muslimer som tolker og praktiserer den lovstridige politiske delen av Koranen, Hadith og Sunnah etter dens bokstav i det tjueførste århundre. På samme måten som det er vanskelig på et vitenskapelig grunnlag å fastslå at det er en årsakssammenheng mellom de antatte uskrevne lovstridige normer og regler som gjelder i énprosentklubbene og medlemmenes kriminalitet og svake sysselsetting, er det tilsvarende vanskelig å påvise at det er en årsakssammenheng mellom de tre hellige islamske skrifter og kriminalitet, svake sysselsetting og høye forbruk av offentlige stønader blant innvandrere fra muslimske stater, jf mitt innlegg her.

3.     Dialogviljen - gråsonen IS og moderate muslimer

I Koranen 25:52 står det: «Så hør ikke etter de vantro, men før en drabelig kamp mot dem ved hjelp av Koranen».

Dette verset oppfordrer ikke til dialog med Vesten, shiamuslimer eller andre vantroe, verken for IS-tilhengere eller moderate muslimer. Vesten vil gjerne framstille IS-krigerne som psykopatiske monstre (jf USAs utenriksminister John Kerry på mandag) og jævlige og groteske terrorister (jf. utenriksreporter Pål T. Jørgensen), dvs. mennesker som man ikke under noen omstendigheter bør forhandle med, mens moderate muslimer på den annen side gjerne framstilles som beredt til å følge dialogsporet. Det er mulig at dette samsvarer med de moderate muslimenenes offisielle selvforståelse, men den virker ikke generelt sett veldig troverdig.

4.     Robin Haugs slettede innlegg en begrensning i ytringsfriheten?

Moderator2 slettet Robin Haugs innlegg: «Hva skal skje med dem som … [undergravde det europeiske demokratiet]?». Dette innlegget publiserer jeg nå i redigert form som kommentar #1 under; to av begrepene er byttet ut med to mildere uttrykk. Innlegget handler om at Vest-Europa har bygget opp et fullt demokrati og ytringsfrihet, og at en åpen-dør-politikk og invitasjon til innvandrere fra muslimske stater, kan være en utfordring for disse politiske verdiene. Rimehaug er enig i at man kan karakterisere IS som en gruppe som ikke ønsker dialog, men iflg. debattredaktør Johannes Morken kommentar #99 til innlegget «Hvorfor sensurerer Verdidebatt?, mener han at Haug generaliserer IS-gruppen til også å omfatte gruppen av «moderate» muslimer i Norge, og at dette er et brudd på retningslinjene punkt 4-7 om induktiv generalisering. Personlig mener jeg at generaliseringen dreier seg ideologien islam, som ikke rammes av retningslinjene, og ikke religionen eller troen islam. Og subsidiært kan antydes at den bokstavtolkningen IS-muslimer foretar av Koranen ikke skiller seg vesentlig ut fra den bokstavtolkningen muslimer i Norge gjør. Knapt noen «moderate» muslimer vil erkjenne at de tolker Koranen etter dens bokstav. Men 77 % av dagens danske «moderate» muslimer synes å bokstavtolke Koranen, sitat: «Koranen skal følges fullt ut», jf. Muslimer mer religiøse (13.10.2015) og denne prosentandelen er økende.

Heller ikke kan jeg se at det ligger noen underforstått drapstrussel mot godtroende og blåøyde politikere som tror at disse innvandrerne vil være fullt ut integrert etter bare 7 års botid. Derimot peker han på at masseinnvandring fra disse statene, i sin tur, etter min oppfatning, kan føre til en ny og mer begrenset type demokrati og ytringsfrihet i Norge, slik vi ser den i stater der islam har mer enn 90 % av majoriteten som i: Aghanistan (30 mill. innb.), Pakistan (200 mill), Irak (37 mill), Iran (78 mill) Jemen (25 mill), Saudi-Arabia (30 mill), Vestbredden/Gaza (5 mill), Kuwait (4 mill), Jordan (8 mill), Egypt (90 mill), Tyrkia (78 mill), Somalia (10 mill.) og Sudan (40 mill), Marokko (32 mill), Libya (6 mill), tunisia (11 mill) og Algerie (35 mill), til sammen rundt 670 millioner muslimer.

Det er ikke noe som tyder på at Haug mener at alle muslimske innvandrere som kommer fra Store Midtøsten, vil bli like brutale og krigerske i Norge som det IS-kjemperne er i Syria og Irak, men dette skyldes nok snarere trusselen om norske straffesanksjoner enn at den ideologiske forståelsen hos innvandrerne er endret. Derimot tror jeg Haug etterlyser en større kunnskap hos politikerne om hva politisk islam står for og at det er mange tusen muslimer i Norge som enten åpent eller stilltiende ønsker å fremme denne ideologien når muligheten byr seg.

5.     «Lyses fredløse» – ingen drapsoppfordring

Moderator2 hadde til hensikt å slette innlegget Den mørke ideologien (VD 29.11.15) og #4, men nøyde seg med å stenge tråden. I Den mørke ideologien 2 (VD 29.11.15) #5 forklarte han stengningen slik: «Å oppfordre til drap av folkevalgte politikere ("lyses fredløse") er selvsagt langt unnadet som kan regnes for god debattskikk». Robin Haug oppfordret slett ikke til drap, men at enkelte politikere burde «lyses fredløse» av sysselmannen (domstolen). Den store danske definerer Fredløshedslik:  «fredløs, ifølge middelalderlig ret den fuldstændige ophævelse ved dom af en persons retsbeskyttelse [uthevet her]». Merk at Haug skrev setningen i konjunktiv: «De skulle selvsagt lyses fredløse». Oppfordringen betyr ikke noe annet enn at man først må finne ut om det er politikere som kan ha gjort seg skyldig i medvirkning til drap (æresdrap) gjennom den åpne-dør-politikk, og så eventuelt bringe saken inn for domstolen. Etter min mening vil en slepphendt innvandringspolitikk alene ikke nok til at man kan rammes av straffelovens bestemmelser om medvirkeransvar. Men som politiker har man et særskilt ansvar for å være godt opplyst om de faktiske forholdene.

Selv ikke under middelalderen regnet man en fredløs som dødsdømt; han kunne angre og gjøre opp for seg, jf Lov og rett (Riksarkivet) og Forbrytelse og straff. Haugs oppfordring utgjør følgelig ikke et brudd på straffeloven § 140 om forbud mot oppfordring til en straffbar handling. Redaksjonen i Vårt Land står fritt til å bestemme retningslinjene, men når moderator2 bruker straffeloven som påskudd for å sensurere for så å avslå noen nærmere diskusjon om begrunnelsen, utgjør dette i mine øyne en begrensning i ytringsfriheten.

6.     Politisk islam og nazismen

Vernet om religionsfriheten er godt innarbeidet i de europeiske menneskerettighetkonvensjonene, og disse blir respektert i de aller fleste land. Vernet om politiske ideologier og ytringsfrihet er mer begrenset, særlig i islamske stater. Jeg finner det lite tilfredsstillende at et trossamfunn eller utbrytere av disse kan tilta seg retten til å lage sine egne regler om fordeling av goder og verdier i samfunnet (selvtekt, dødsstraff for frafalne, utroe og homoseksuelle, ulovlige shariadomstoler og barneekteskap, jytzia, blasfemiparagraf, innskrenket ytringsfrihet for islamkritikere og tegnere etc.) ved å hente legitimitet til dette fra Koranen.

Slik jeg tolker parentesen i retningslinjene 4-7, betyr dette at det er tillatt å generalisere medlemmer av ideologier og politiske partier. På undervisningssiden om Holocaust for ungdomsskole og studenter Nazistisk race- og jødepolitikk står det: «Hvordan kunne det ende med, at nazisterne og tyskerne slog seks millioner jøder ihjel? [uthevet her]».

Man finner tilsvarende generalisering i Store norske leksikon: «I løpet av andre halvdel av 1941 iverksatte tyskerne det de omtalte som den endelige løsningen, hvor målet var systematisk å tilintetgjøre Europas jødiske befolkning [uthevet her]», jf snl.

I 1933 var det 65 mill innbyggere i Tyskland. Alle disse har ikke medvirket til å slå i hjel 6 mill. jøder, heller ikke alle nazistene. Derimot bør man kunne innbefatte alle SS-soldatene og nazister som har jobbet i administrasjonen, de som har drevet med logistikk, matforsyning, og kanskje også ta med de som har arbeidet i våpenproduksjonen og med helse- og nødhjelp. At tyske pensjonister, husmødre, barn og passifister blir stemplet som jødeutryddere, høres ikke helt rimelig ut, da disses medvirkeransvar til holocaust er svært fjernt, men generaliseringen blir likevel akseptert av de fleste.

Foretar man tilsvarende sammenstilling av IS-supportere med muslimer bosatt i Norge, blir terskelen for generalisering høynet betydelig. Om man følger ordlyden i retningslinjene: «Ikke generalisere enkeltpersoner på grunnlag av gruppetilhørighet», så vil ikke denne, etter mitt syn, omfatte generalisering eller analogisk anvendelse av gruppen muslimer i Midtøsten med gruppen av muslimer som har innvandret fra disse landene til Norge. Det er i utgangspunktet rimelig å anta at begge gruppene foretar omtrent samme fortolkning av Koranen. At gruppene praktiserer reglene ulikt, kan skyldes ytre faktorer som straff i Norge eller belønning i Syria, men ideologien ligger der i bunnen uansett.

Debattredaktør Johannes Morken har nå gitt uttrykk for at også generalisering på gruppenivå utgjør brudd på retningslinjene, i hvert fall hva angår trosspørsmål. Hvis redaksjonen mener at islam skal gis særskilt beskyttelse mot generalisering også for de politiske sakene, vil denne religionen gis særfordeler ingen andre religioner har muligheter til å få. Det ville vært utenkelig om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige hadde innført forbud mot omsetning og bruk av tobakk og alkohol i Utah med hjemmel i et av deres fire hellige standardverker, Lære & Pakter kap 89. Derimot synes det ikke å være utenkelig for muslimer som i realiteten ønsker å innføre påbud om halalslakting og at svinekjøtt ikke settes opp på menyen ved offentlig institusjoner, alt begrunnet med hjemmel i Koranen. Slike tiltak innvolverer også ikke-islamtroende, og det er derfor en politisk handling som burde avgjøres gjennom de demokratiske beslutningsprosesser. Vegetarianerne derimot kan ikke kreve noen fullgod erstatning for svinekjøttet, bare mer grønnsaker og bønner. Det burde være mulig for nordmenn å spise egg og bacon til frokost og for muslimer å spise kun speilegg, men dette synes i praksis å være vanskelig å gjennomføre, muligens pga. likhetshensynet.

7.     Abid Raja forventer at kjendiser tar avstand fra rasisme

I Dagsnytt 18 (2.11.15 min. 37.30-38.40 og 44.15-44.20 ) sa Venstres stortingsrepresentant Abid Q. Raja: «Akkurat som vi blir, dvs. vi brune nordmenn. Vi blir avkrevd svar når brune nordmenn kommer med ekstreme utsagn. Ja, altså islamister eller gjerne muslimer eller det finnes sånne folk som kommer med ytringer. Så blir vi avkrevd svar at nå må vi ta avstand fra disse. Nå må vi gjøre noe. Nå må vi si klart ifra at vi er imot dette. For det handler om to ting, 1: Å si fra om at dette tåler vi ikke. Det er et signal til storsamfunnet. Det er også et signal til de yngre muslimene som vokser opp at se her, gode rollemodeller er mot den type oppkast som mange ekstremister kommer med.

Da må man snu på det. Det er mange hvite rasister i Norge som kommer med mye rasistisk hets mot oss brune nordmenn og da er det også å forvente at hvite nordmenn går ut og sier, som er forbilder, at dette er fullstendig uakseptabelt. Det er et signal til storsamfunnet, det er et signal at de hvite barn som vokser opp å hører den hetsen ikke minst i sitt eget nabolag og sitt eget hjem fra sine egne foreldre at hvite forbilder tar avstand fra dette. Det er også en oppmuntring til brune barn, at se her, vi hvite kjendiser tar dere i forsvar. Det er det nesten ingen hvite kjendiser som gjør. … Akkurat som man sier at muslimene ikke tar avstand fra ekstremisme så kan man man tenke, det er ikke nok hvite mennesker som tar avstand fra rasisme, selv om de mener det».

For meg virker det som Abid Raja forsøker å gi uttrykk for at hvis ikke hvite kjendiser og hvite nordmenn offentlig, i tale eller skrift, tar avstand fra ytringer som kan være rasistiske, så kan heller ikke de hvite nordmennene forvente at muslimske, «brune» nordmenn vil ta avstand fra terrorisme som blir begått i islams navn der terroristene selv påberoper seg hjemmel for forbrytelsene i Koranen. For det første er strafferammen for brudd på den nye straffeloven av 2005 § 185 om hatefulle ytringer, bøter eller fengsel inntil 3 år, mens for terror etter strl. § 131 er den fengsel inntil 21 år. For det andre finnes det ikke offentlige lover og regler i Norge som kan tolkes i retning av at man kan utøve noen former for rasisme. Tvert imot, Diskrimineringsloven om etnisitet og rasediskrimineringskonvensjonen setter klare grenser. I tillegg til at domstolene skal dømme og dermed virke preventivt mot rasisme, har myndighetene også opprettet Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Hvis etniske nordmenn skulle beklage rasismen på vegne av enkeltindivider, så måtte det være fordi lovreglene er uklare og kan misforstås. En rekke vers i Koranen kan bli tolket som en oppfordring til vold og fiendeskap mot de vantroe. Jeg har vist til 22 vers som skaper et markert og vilkårlig og utrettmessig skille mellom de troende muslimers rettigheter og de vantroes, jf min kommentar «Koranen gir de vantro lite håp» #69.

8.     Koranen en nødvendig medvirkende årsaksfaktor for islamsk terrorisme

Fredrik Skavlan (NRK 27.11.15 min. 39.10-42.00 ) sa: «Fra vårt ståsted virker islam veldig viktig. religionen er enormt viktig for dem».

Nicalas Hénin var gissel i Syria i 10 måneder, han svarte: «Nei, det er det ikke. Det er en stor misforståelse. De blir radikaliserte før de søker seg til islam. De er ekstremfyrer på jakt etter ekstremeventyr. For dem er jihad og islamsaken bare et påskudd for å oppnå det. Bare et overflatisk rammeverk. Islam har veldig lite med det å gjøre. De fleste av dem er konvertitter og det innrømmer de gladelig. De kan enten ha en kristen til og med jødisk familiebakgrunn. Ha konvertert og dratt for å utføre jihad. Eller de kan ha en sekulær muslimsk bakgrunn. De fleste har gjort noe galt, begått noen småforbrytelser og vært i fengsel. De fleste er blitt radikalisert der. For dem blir det en måte å få en slags tilgivelse på. Så de prøver på en måte å gjøre bot for sitt tidligere liv. Så de går fra små til store forbrytelser. Det er ironien i det hele: Nå skal jeg bli hederlig, og dermed går de over til mye mer alvorlige forbrytelser».

Skavlan: «Hvis dette ikke handler så mye om religion som man kanskje skulle tro, hva vil de oppnå? Hva er hovedmålet?»

Hénin: «Disse folkene er udetonert, hjernevasket. Det overraskende er etter min mening. Jeg tror radikalisering som oftest har utspring i et oppriktig engasjement.  Folk ser på nyhetene at folk slaktes ned for fote, men verden gjør ingen ting. Det første de tenker er: «Jeg må dra dit jeg må gjøre noe». De ser på seg selv nesten som en slags riddere. Men etterpå blir de hjernevasket. Og går inn i en slag parallell verden. En mellomting mellom en sekt og en slags konspirasjon».

Jeg er langt på vei enig med Nicolas Hénin i at det blant vestlige sekulære muslimer, kristne og også jøder kan være marginaliserte, «undertrykte» og asosiale ungdommer som tiltrekkes av fundamentalistisk islam, ikke pga. religionen som sådan, men fordi islam/Koranen kan gi dem den nødvendige legitimiteten til å utføre de grove forbrytelsene. Denne autorisasjonen kan virke rettferdiggjørende for det som er terroristenes egentlige motivasjon, nemlig å få utløp for maktbegjær og på samme tid framstå som helter. Men denne innfallsvinkelen  er ikke med på å frikoble islam fra terroraksjoner som for eksempel i Paris, slik lederen av Islam Net Fahad Qureshi hevder på Dagsnytt 18 (18.11.15, min. 12.20-12.40.

At det er en klar forbindelse mellom terror og islam, kommer tydeligere fram i programmet Belgia og Jihadistene (NRK 30.11.15 min. 7.35-8.05) Moren til den syriske IS-fremmedkrigeren Ali Ibn Abi Talid sa: «Det ble vanskelig for meg da han gikk i moskeen fem ganger om dagen. Han sluttet å gå på jobb. Det ble vanskelig fordi jeg så mindre og mindre til ham. Han fikk nye venner. Han forlot de gamle vennene. Han kuttet ut den verden han levde i. Han levde i en ny verden. Jeg sa: «Sabri, du kan ikke sette religion foran alt annet eller la den erstatte alt».

Før Talid fikk kontakt med det muslimske miljøet, var han i jobb. Etter at han begynte å gå til moskeen fem ganger om dagen for å be, slutten han i arbeidet. Moren til Talid snakket ikke uttrykkelig om hvorvidt Talid i tillegg til bønn også studerte Koranen. Men at han valgte å holde seg borte fra arbeidslivet for å få tid til å studere Koranen, er ikke usannsynlig. At han har fått motivasjon og inspirasjon til radikaliseringen, ikke bare fra sine nye muslimske venner, men også under studiet av Koranen, Hadith og Sunnah, er neppe heller særlig tvilsomt.

Om man skulle legge til grunn at ideologien islam overhodet ikke har noe med den vestlige rekrutteringen til terror å gjøre, så kan man spørre seg hvorfor hinduistiske fundamentalister ikke rekrutterer fremmedkrigere til Kashmir eller fundamentalistiske buddhister ikke skaffer seg selvmordsbombere til Tibet, Kina eller andre steder. Blant norske innvandrere med hinduistisk og buddistisk bakgrunn, er det også ungdom som føler seg marginaliserte, og som mislykkes på skolen, faller utenfor arbeidslivet og begår kriminalitet. Denne ungdommen tiltrekkes i liten grad av ekstreme voldsmiljøer eller begår terror og voldshandlinger, ikke engang blant de krigsrammede tamilske innvandrerne.

I de hellige buddhistiske og hinduistiske skrifter framkommer det uttrykkelig at man ikke skal skade andre mennesker. Under Wikipedia buddhismen står det: «1. Jeg avstår fra å skade levende skapninger (drap, vold)», jf tilsvarende under buddhismen hvor det står: «Denne læren oppfordrer til vennlighet og ikke-vold mot alle typer liv». Under hinduismen står det: «M. K. Ghandi baserte sin ikkevoldslære på hinduismen». Men under islam derimot finnes intet skrevet om ikke-vold. Man må kunne konkludere med at religion er en medvirkende årsaksfaktor for å legge god grobunn for et høyere nivå av kjærlighet, harmoni, vennlighet og fred, men at den også kan virke som en oppmuntring til utøvelse av vold, diskriminering, fiendeskap og terror. Legger man til grunn at religionen kan ha en positiv innflytelse på menneske, vil det være irrasjonelt å hevde at den ikke også kan få en negativ innflytelse.

Nå kan også terror være en konsekvens av ren fascistisk ideologi, som i Anders Behring Breiviks tilfelle, eller som sinnsforvirrede, hevngjerrige og hatefulle handlinger som i tilfelle av skolemassakrene. Men islam stiller i en særklasse som motivasjonsfaktor fordi den omfatter så mange som 1,5 milliarder mennesker og fordi dens hellige skrifter tilsynelatende får særskilt rettsbeskyttelse etter menneskerettskonvensjonene om religionsfrihet (EMK art. 9 og PS-konvensjonen art. 18), og i tillegg kommer at mediene er svært forsiktig med å komme med saklig kritikk av islam av frykt for å støte noen. Som omhandlet over, er problemet at Koranen, Hadith og Sunnah også innholder politiske elementer som tradisjonelt faller utenfor trosspørsmålet, og at disse ikke alltid harmonere med norsk lov.

9. Avslutning

Robin Haug bruker sterkere ord og en noe mer oppildnende stil enn meg selv, men retningslinjene (pkt 8) berører ikke dette forholdet. Redaksjonen gjør en fin jobb med å holde kvaliteten på forument oppe på et anstendig nivå, men sletting og stengning av enkelte tråder Haug har skrevet, virker av og til litt vilkårlig.

Jeg kan ikke se noen grunn til ikke å kunne kritisere ytterliggående imamers politiske utspill like mye som politiske utspill av biskoper i Den norske kirke. Politikken blir ikke mer religiøs bare fordi man hjemler den i religiøse skrifter.