Underkast deg eller dø - eller utrydd de som gir deg valget

Når man står overfor personer som gir en et slikt ultimatum, er er død før man får bokstavert 'dialog.'

De kontinuerlige krigserklæringene og angrepene på oss kommer ikke til å stoppe. Islamsk Stat råder over enorme landområder, har flust av finanser, folk og våpen. Islamsk Stat vil fortsette med å sende sine folk inn til oss.

Hva er et kalifat? Det er et område som består av to typer mennesker: alle som har underkastet seg ideologien til et militant imperialistisk islam, og alle de drepte. Et kalifat er ikke et sted for dialog. Det er ikke et sted hvor en vender det annet kinn til uten å finne at ens hodet triller på sandbakken.

I denne setting er det nesten ikke til å beskrive hva våre politikere gjør - og ikke gjør. Grensene er aktivt satt ut av spill. Migranter fra områdene i kalifatet strømmer inn. Vi aner ikke hvem disse er; de kan være reelle flyktninger og de kan være reelle terrorister. Dette er altså aktiv politikk. Politikken nå er altså å aktivt invitere flere. Og flere og flere.

Folk oppflasket i røde lekestuer diskuterer nå om dette egentlig er vår egen skyld, og alternativt at vi burde få disse muhammedanerne (de følger jo Muhammeds eksempel med en militant imperialistisk islamsk stat) i dialog. Men ingen muhammedaner er interessert i debatt eller dialog. De er opptatt av å følge sin profets glassklare eksempel. De sier: "underkast deg, eller dø!"

Når de kommer til Europa plaffer de bare folk ned. I Europa er det kun 'dø!' som gjelder. Når disse forbrytere (et kalifat er alltid en forbrytelse mot menneskeheten) råder over landområder hvorfra de kan spre deres ideologi, utdanne flere forbrytere og samtidig ha et fristed hvorfra de kan sende terrorister til utlandet (som politikere som Merkel, Cameron, Hollande og Löfven aktivt inviterer), så har vi bare sett starten. Dette vil bare fortsette til vi, ikke våre politikere, til vi aktivt setter en stopp for denne islamske kalifatske ur-drøm.

Krigserklæringene triller inn. Den røde lekestuen diskuterer videre. Realiteten er - uansett og knekkende likegyldig hva eller hvor lenge vi diskuterer - at vi enten underkaster oss, blir drept, eller også utrydder de som gir oss dette alternativet.

En meget vanskelig kamel å sluke for de som er vant til å kunne sette seg ned ved et bord, innlede en dialog og komme frem til et felles kompromiss.