Verdidebatt

Ikke bare muslimer mot kristne

Det er altså ingen som helst tvil om at det er blitt myrdet langt flere muslimer av andre muslimer enn av jøder og kristne.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I mediedekningen og debatten om utfordringen fra IS er det fortsatt forenklede, for ikke å si feilaktige forestillinger som hersker. Det avspeiler høyst sviktende historiekunnskaper. Både Irak og Syria er kunstige statsdannelser som vestmaktene opprettet etter den første verdenskrig.

Vestens politikere og generaler tenkte den gang ikke på at det innenfor disse stater er store etniske og religiøse motsetninger. Det gjaldt å sikre Storbritannias og Frankrikes interesser etter at det ottomanske riket gikk i oppløsning. Da spilte det mindre rolle at etniske og religiøse grupper som ikke hadde noe med hverandre å gjøre, ble tvunget til å leve sammen og at britene og franskmennene brukte dette for å fremme sine egne mål, først og fremst oljeinteressene.

Kynisk. I dette kyniske spill brøt vestmaktene de løfter de hadde gitt til armenerne som ble utsatt for det første folkemord i vår verdensdel. Hitlers og hans folk trakk sine konklusjoner av dette da de gikk løs på jødene og sigøynerne.

Etter den annen verdenskrig og etter at den jødiske stat ble opprettet fortsatte dette kyniske spill. Strategiske interesser, oljen og Suezkanalen som en snarvei til Østen, var for britene og franskmennene viktigere enn hensynet til jødene. Stalin og de østeuropeiske land han hadde kontrollen over, satset på Israel som en motvekt til de vestlige interesser. Uten våpenhjelpen fra Tsjekkoslovakia og de mange stridsdyktige jøder som kom til Israel fra Sovjetunionen og Øst-Europa hadde den unge jødiske stat ikke klart seg.

Benekter. De jødiske kolonister tok lite hensyn til de arabere som allerede bodde der og nektet å kalle dem palestinere. Fortsatt kan jeg møte i debatter folk som i fullt alvor hevder at det ikke eksisterer noe palestinsk folk.

På den annen side bør det ikke være noen tvil om at dersom araberne hadde fått overtaket, ville jødene ha blitt massakrert eller kastet på havet. En slik situasjon fremmet ikke akkurat diplomatiske hensyn.

Palestinerne ble en brikke i araberstatenes maktspill, og israelerne ville ikke ta hensyn til de fordrevne palestinere som skulle komme til å friste en bitter tilværelse i flyktningeleirer i årevis. Den folkerettsstridige kolonisering hadde arbeiderpartiregjeringer et like stort ansvar for som de som fulgte etter.

Jødisk stat. Bare David Ben-Gurion som slett ikke var noen due, hadde store betenkeligheter, ikke av moralske, men befolkningsmessige grunner. Jeg har i bokform og på annen måte referert et møte jeg hadde med Ben Gurion i hans leilighet i Tel Aviv etter Seksdagerskrigen i 1967. – Palestinerne føder langt flere barn enn vi gjør, sa han, hvis vi tviholder på de palestinske områder, blir det ikke mulig å opprettholde Israel som både en jødisk og en demokratisk stat.

Ledere for Shinbeth og Mossad, verdens mest profesjonelle hemmelige tjenester, har gitt uttrykk for den samme vurdering, og de har advart mot en økende rasisme blant jødene.

De pensjonerte etterretningsfolk, som jeg har møtt noen av, hadde ingen illusjoner om hva som ville skje dersom ikke Israel hadde et effektivt forsvar, og de så ikke bort fra at israelerne engang ville bli stående helt alene og bare hadde seg selv å stole på.

Boikott. Disse holdninger er ikke blitt forstått i Vesten der stadig større grupper vil ha en boikott av Israel uten tanke på at dette også vil ta arbeidsplasser fra palestinerne. Derfor er jeg imot boikott. Men jeg mener at de vestlige land må kunne presse Israel, slik president Nixon gjorde med sin jødiske sikkerhetsrådgiver Kissinger både før og under Yom Kippur-krigen.

Skulle USA ha fulgt Nethanyhus ønsker ville Iran for lengst ha blitt bombet sønder og sammen, med de skjebnesvangre konsekvenser dette ville ha fått for vestlige interesser i hele den muslimske verden.

En utbredt misoppfatning, ikke minst blant kristelige Israel-kritikere, er at israelerne har tatt livet av flest muslimer siden 1948. Ja, visst har israelerne og deres forbundsfeller begått grusomheter og myrderier, men det er et ubestridelig faktum at langt flere muslimer er blitt drept av andre muslimer. Jeg så selv hvordan kong Husseins beduinstyrker bombarderte de palestinske flyktningleirer i Amman i 1970 da Yassir Arrafat forsøkte å ta makten i Jordan. Flyktningene ble overlatt til sin skjebne, men ca 30 000 PLO-folk kom seg til Syria. Der ble de massakrert av gamle Hafez al-Assad, far til den nåværende hersker. Arafat kom seg så vidt unna til Nord-Afrika.

Blind. Man må være ganske blind for ikke å forstå at de arabiske land aldri har brydd seg om palestinerne. De har benyttet deres arbeidskraft; palestinerne er de beste utdannede. Men hverken Kuwait, Qatar, De forente arabiske emirater, Oman eller Saudi-Arabia har vært villige til å ta imot de syriske muslimer som flykter fra IS`s terrorvelde.

Når jeg møter norske politikere, skolefolk og journalister registrerer jeg at de vet lite eller intet om den grunnleggende konflikt mellom shia-muslimer og sunni-muslimer. Den er blodig og hensynsløs, og den sparer hverken barn, mødre eller gamle. I krigen mellom Irak og Iran, der Saddam Hussein fikk etterretningshjelp fra vestmaktene, ble det drept millioner. Hvor mange vet vi ikke. Det var i denne krigen Saddam brukte gass mot kurderne.

Dreper muslimer. Det er altså ingen som helst tvil om at det er blitt myrdet langt flere muslimer av andre muslimer enn av jøder og kristne. Og det er skjønnmaling å fremstille det som om kristne og jøder ble tolerert i det ottomanske riket. De fikk status som egne folkegrupper, men var alltid underkastet det muslimske overherredømme.

Jeg er som mange andre en beundrer av Salladin, men å bruke ham som et bevis på at kristne og jøder slett ikke hadde det så dårlig under islam, holder ikke historisk.

Min erfaring med muslimer, etter å ha bodd og arbeidet i flere muslimske land, er at de aller, aller fleste av dem er fredelige og gjestfrie mennesker. De er ikke hatefulle fanatikere, men er selv ofte ofre for de ekstreme.

Luthers jødehat. Mange muslimske forfattere og akademikere har ment at islam kunne ha trengt en Martin Luther, men da uten hans fanatiske jødehat. Det skal bli interessant å se hvordan de lutherske kirker under jubileumsåret neste år vil forhold seg til Luthers jødehat som ble en inspirasjon også for nazistene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt