Lars Gilberg

Journalist i Vårt Land
223

Godhets-hetsen

Det er typisk norsk å være god, mente en tidligere norsk statsminister. Den nåværende må passe seg for å bli skjelt ut for det samme.

Publisert: 10. nov 2015

Da Gro Harlem Brundtland leverte sin famøse­ erklæring i nyttårs­talen i 1992, viste hun til fotballguttene, håndballjentene, skiguttene og Oslofil­harmonikerne.

Det handlet om prestasjoner. Ikke om at Norge var i verdenstoppen i å vise godhet og yte ­bistand.

En generasjon senere er ­bistandsbudsjettet truet av store kutt fordi vår nåværende statsminister trenger penger til å ta imot flommen av flyktninger.

«Godhetstyranniet rir Norge­ som en mare», fastslo landbruksminister Sylvi Listhaug sist uke, da kirkens preses Helga ­Byfuglien kritiserte regjeringen for å kutte i bistanden.

Godhetsposører. Professor Terje Tvedt lanserte begrepet «Det farlige godhetsregimet» alle­rede i 2008. Den gang ga Norge 15 milliarder i bistand til over 100 land og mer enn ti tusen prosjekter. I fjor var bistanden økt til 33 milliarder.

Enkelte av oss liker godt å opptre som «godhetsposører», skriver advokat Eirik H. Vinje i et innlegg i VG. Han trekker fram Flyktninghjelpens general­sekretær Jan Egeland og professor Per Fugelli som eksempler på godhetsposører og empatikjendiser.

«Jeg kjenner dem ikke, så jeg kan ikke utelukke at den kløktig markedsførte empatien deres er reell», skriver han.

Her i Vårt Land ble ordet «nødsprofitør» lansert i forrige­ uke, da gründeren bak avisen =Oslo, Anlov P. Mathiesen, langet ut mot Frelsesarmeen, Blå Kors og Kirkens Nødhjelp. Han kalte dem en skadelig omsorgsindustri, mest opptatt av å hjelpe seg selv.

Føleri. At godheten nå er blitt satt under debatt, handler om flere ting. Det skyldes berettiget tvil om effektiviteten i måten vi hjelper på. Det handler også om hvem vi skal prioritere å være gode mot, når vi ikke kan hjelpe­ alle.

Hva gjør vi når vi ser druknende barn? Henter vi dem hit og gir dem velferdsgoder livet ut? Eller bruker vi tilsvarende summer på å gi dem trygge liv der de vokser opp, slik at de ikke trenger å flykte?

Baserer vi valget på følelser ­eller fornuft? Mange av godhets-
hetserne ser ut til å mene at ­følelsene løper av med oss, og at de selv er de som klarer å holde hodet kaldt. Men er det ikke 
like sannsynlig at også deres­ ­moral dypest sett bunner i 
følelser, enten følelsen er frykt eller fremmedgjøring?

Moralsk distanse. «Hva ville dere gjort?» Spørsmålet ble reist av filosofiprofessor Peter Singer i en TED-talk som nå er sett av over 130.000 mennesker. Singer hadde da vist et opptak fra en ­kinesisk by der en varebil kjører på en liten jente slik at hun blir liggende blødende i gaten. Den ene etter den andre passerer jenta,­ uten å stoppe. Det tar tid før noen bryr seg, og jenta dør idet hun kommer til sykehus.

«Rekk opp hånda alle som ville hjulpet jenta?» oppfordrer Singer.

Så godt som alle tilhørerne i salen rekker en arm i været.

Så sier Princeton-professoren: «6,9 millioner barn under fem år dør i år av fattidomsrelaterte­ sykdommer. 19.000 barn dør hver dag av årsaker vi kunne forhindret. Derfor spør jeg: Spiller det noen rolle at disse barna ikke ligger døende foran oss på gata der vi går? Er det moralsk relevant at de er langt borte?»

Våre egne. Singer setter fingeren på et triggerpunkt i godhetsdebatten. Vi mennesker bryr oss mer om de vi identifiserer oss med enn de fremmede. Å holde sammen med sine egne har vært et nødvendig instinkt for å overleve gjennom mesteparten av vår historie som art.

Nå har internett, flyreiser, ­migrasjon og globalisering visket ut de fleste av de naturlige avstandene mellom «våre egne» og «de andre». Mange kjenner på en utrygghet for alt det ukjente som vi blir tvunget til å forholde oss til.

Singer har startet bevegelsen «Effektive altruister». Han oppfordrer oss til å undersøke hvor pengene våre kan utrette mest. Selv gir han en tredjedel av lønnen sin til bekjempelse av ­malaria.

Handling. Jeg tror det er sunt at vi debatterer hvordan vi hjelper.Hvis det er riktig å hjelpe mennesker i nød, bør det også være viktig å hjelpe dem effektivt.

Godhet kan vises på mange måter, men sjelden gjennom passivitet.

Først publisert i Vårt Land 10.11.2015

Kommentar #1

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

En kompleks situasjon

Publisert over 5 år siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.
Her i Vårt Land ble ordet «nødsprofitør» lansert i forrige­ uke, da gründeren bak avisen =Oslo, Anlov P. Mathiesen, langet ut mot Frelsesarmeen, Blå Kors og Kirkens Nødhjelp. Han kalte dem en skadelig omsorgsindustri, mest opptatt av å hjelpe seg selv.

Føleri. At godheten nå er blitt satt under debatt, handler om flere ting. Det skyldes berettiget tvil om effektiviteten i måten vi hjelper på. Det handler også om hvem vi skal prioritere å være gode mot, når vi ikke kan hjelpe­ alle.

Hva gjør vi når vi ser druknende barn? Henter vi dem hit og gir dem velferdsgoder livet ut? Eller bruker vi tilsvarende summer på å gi dem trygge liv der de vokser opp, slik at de ikke trenger å flykte?

Baserer vi valget på følelser ­eller fornuft? Mange av godhets-
hetserne ser ut til å mene at ­følelsene løper av med oss, og at de selv er de som klarer å holde hodet kaldt. Men er det ikke 
like sannsynlig at også deres­ ­moral dypest sett bunner i 
følelser, enten følelsen er frykt eller fremmedgjøring?

Flyktningestrømmen har vært en stor oppvåkning for europas folk. Mange har blitt utfordret på sin samvittighet og omsorg for egen lommebok. Helheten i bildet er den største europeiske utfording siden Krigen og gjenforeningen av Tyskland, i et historisk perspektiv. Få i vår samtid har opplevet Krigen. Noen humanitære krusninger på overflaten har vi opplevet, men aldri noe som dette. 

Mitt første instinkt er å se på individene som har lagt ut på vandring fra en annen krig for å søke trygghet der den måtte være å finne. Jeg har sympati for at disse må finne asyl i et nytt land hvor de kan være trygge. Egentlig er dette ikke så veldig mye å spørre om eller diskutere rundt. Vi har vår egen innstilling til flyktninger og den har vært sterk siden 1945. I tråd med denne har Norge sluttet seg til internasjole nettverk for å avhjelpe flyktningers vansker. Vi har gitt penger til og arbeidet for å lindre flyktningers lidelse flere steder i verden. Vi har sogar undret oss over at andre ikke har hjulpet under internasjonale kriser, mens vi har gitt vår skjerv. Andre kunne være mer opplagte hjelpere, men har ikke vært like raske på banen som oss. 

Så skjer det noe. Vår egen trygghet rokkes ved at antallet flyktninger blir mange. Det er en ukontrollert strøm vi ikke aner slutten på. Oppgaveen ser ut til å vokse, og sannsynligvis vil den fortsatt vokse ut 2016. Svaret for å snu dette er ganske enkelt; skap fred i Syria, så vil strømmen snu. 

Erfaringen er at de som alltid har agitert mot fremmede og særlig muslimer, er de som er mest høylytte mot innvandringen som nå foregår. Her resirkuleres gamle argumenter. Eierskapet til jorden for de som er av rette blod kommer frem. Er de virkelig flyktninger? De er ikke helt blakke, kunne de ikke da hjulpet sine egne først der de er fremfor å plage oss? De kommer til å formere seg som kaniner og overta vår verdensdel. Alt dette er argumenter som også tidligere var i bruk på VD overfor alt som kunne krype og gå mens de hadde noe fremmedartet over seg. 

Å henvise til det kristne budskap er fåfengt. "Alle" er i mot å hjelpe fordi det er ikke våre egne, og de vil oss dypest sett vondt enten ved å overta landet eller tappe oss for de ressursene vi har tappet for å ha til oss selv. 

Jeg tror det er mulig å se flyktningene som individer i flokk og følge, som en serie, en lang rekke mennesker som hver i sær på sitt vis trenger hjelp. Mye er felles i deres situasjon, men det er også differanser. Dette er en hovedlinje med stringens som for så vidt bør utløse handlinger for å avhjelpe nød etter ganske nøkterne saklig definerte behov for mennesker som har lagt ut på flukt. Det burde ikke være så vanskelig å ta fatt i dette grunnlaget for å løse den oppgaven vi har fått i fanget. 

Kommentar #2

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.
Moralsk distanse. «Hva ville dere gjort?» Spørsmålet ble reist av filosofiprofessor Peter Singer i en TED-talk som nå er sett av over 130.000 mennesker. Singer hadde da vist et opptak fra en ­kinesisk by der en varebil kjører på en liten jente slik at hun blir liggende blødende i gaten. Den ene etter den andre passerer jenta,­ uten å stoppe. Det tar tid før noen bryr seg, og jenta dør idet hun kommer til sykehus.

«Rekk opp hånda alle som ville hjulpet jenta?» oppfordrer Singer.

Så godt som alle tilhørerne i salen rekker en arm i været.

Et interessant element i denne forbindelse er at vi hadde en debatt her på VD om samme sak. Jenta døde først etter noen dager, og i mellomtiden var det en som i dag er veldig sterkt mot migrasjon så fremt den ikke er jødisk, som mente at bildet var forfalsket. Var det ikke bare en dukke? Må vi hjelpe en dukke? Hvis bildet er arrangert for å få oss til å føle godhet blir det bare enda mer feil at de som står rundt ikke hjelper. Osb. 

Jeg kan trekke historien lenger for da blidet av den druknede Aylan i Middelhavet dukket opp var det mange innvendinger mot at gutten kanskje ikke var druknet på riktig måte. Lå han ikke feil? Var hans far en verdig nok flyktning? 

I mine øyne var diskusjonen direkte upassende ut fra at 1)gutten var død, 2) bildet burde sannsynligvis ikke vært vist fordi vi ikke viser en hver død person i sin ytterste nød i mediene..... men kanskje først og fremst var bildet så sterkt at det skremte de som ikke ønsker godhet og følelser i politikken. De ble så sterkt utfordret i sin avstandtaken at det fantes ingen annen logisk måte å debattere det hele på enn å fornekte situasjonen. 

Nei, ikke alle er egnet til å være ansatt i Barnevernet i Norge, og slik ta seg av små mennesker i nød. 

Kommentar #3

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.
Handling. Jeg tror det er sunt at vi debatterer hvordan vi hjelper.Hvis det er riktig å hjelpe mennesker i nød, bør det også være viktig å hjelpe dem effektivt.

Godhet kan vises på mange måter, men sjelden gjennom passivitet.

Klart vi må debattere hvordan hjelpen skal gies. Som nevnt, vi har fått en grå masse av mennesker i fanget. Bak gråheten finnes et ansikt og et individ. Tidlig forsto de fleste av dem at de ikke kunne overlates til å drukne i Middelhavet. Like opplagt bør det nå være at vi ikke lar dem fryse ihjel, lide overlast pga mangel på mat og nødvendigheter, og at de får hjelp med bosetning og adekvate klær.

Fase 1 som vil pågå parallellt med andre faser er at vi tar imot de som kommer. Døren må være høy og vid slik at vi er sikker på å ikke avvise noen. Inntil vi kan avgjøre hva som skal skje i fase 2, må disse taes hånd om. 

Fase 2 blir å finne ut av hvem flyktningene er, deres opprinnelse og deres grunnlag for å være asylanter. At Russland har understreket det gode naboskap med å vise oss hva de er best på, får vi forsøke å feie til side. Det må være vårt ansvar å ta fatt også i utvekstene. Har afghanske ungdommer blitt sendt hjemmefra for å hente en utbetalingsanvisning bør de følge denne tilbake til foreldrene. Dette arbeidet går jeg ut fra at myndighetene organiserer under primærmottaket for å raskest mulig sile ut de opplagte jukserne. Tyskland fører en kamp for å sile ut de falske balkanflyktningene. Her opplever vi mennesker som er like slue som norske velferdstyver. Naturligvis må de som bare fisker etter egne goder stoppes. Fase 2A blir da hjemsending for de som ikke har berettiget grunn til opphold. 

Fase 3 blir bosetting, norskopplæring og arbeide. Etterhvert som situasjonen setter seg for hver enkelt og de som. Allerede har det vært reportasjer om folk som har fått tilbud om jobber i Norge. Disse jobbene vil ingen nordmenn ha. Det passer seg ikke for feterte oljearbeidere å begynne med mating av fisk. Heller ikke for norske drop-outs fra videregående. Heldivis er det da arbeidsivrige innvandrere som møter opp til sightseeing på en potensiell ny arbeidsplass og formelig stråler av entusiasme over å få stå på en rig i brått og brann for å tjene penger som også kan sendes hjem. 

Fase 4 kommer når det er fred i de urolige land. Det vil kunne bane veien for at mange vil reise tilbake. Tidligere innvandring som fra Pakistan er ikke direkte sammenlignbar fordi de der ikke flyktet fra samme type krig som syrerne og libyerne. Førstnevnte har hatt et liv vekslende mellom Norge og Pakistan, og inntrykket er overveiende godt. Noen vil bli, andre vil reise hjem. Jeg tipper flertallet reiser hjem om de kan føle seg trygge. Det kan gå noen tid. I mellomtiden får de anledning til å slå seg ned her og integreres i det norske samfunnet. 

I den prosessen vi er nå er det mye støy. Partipolitikk, høyt spill om posisjoner, kamp om velgere fikk lov å dominere. Hatytringene er så sterke fra underskogen av nordmenn at det er til å skamme seg over. De mer dannede som diskuterer med lange artikler mener noe av det samme, men ikke så grovt, direkte, høylytt eller dramatisk. Man kan se dem som en lang rekke av debattanter som til syvende og sist enes i et fremmedhat fordi de føler seg truet av tenke eller reelle trusler. Som en del av den norske kulturen må vi alle bidra til å skape trygghet og godhet for alle, både nye og gamle forbindelser. Vi er alle i et fellesskap, selv om ikke alle føler seg inkludert. Vi kunne vel alle ha godt av å være mer inkluderende overfor naboen, slik naboen godt kan gjøre gjengjeld. Vi får ta dette som en kulturell utfordring i dette tiåret. Til sist vil alle være med på å rose sin innsats overfor denne humanitære krisen den dagen barnebarna spør om hva vi gjorde da det gjaldt som mest. 

Kommentar #4

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
men kanskje først og fremst var bildet så sterkt at det skremte de som ikke ønsker godhet og følelser i politikken.

Er det noen som ikke ønsker godhet og følelser i politikken?'

Kommentar #5

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
De ble så sterkt utfordret i sin avstandtaken at det fantes ingen annen logisk måte å debattere det hele på enn å fornekte situasjonen.

QFT.

Kommentar #6

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.
Derfor spør jeg: Spiller det noen rolle at disse barna ikke ligger døende foran oss på gata der vi går? Er det moralsk relevant at de er langt borte?»

Det er snakk om to svært ulike situasjoner. Det er langt fra bare nærheten som er annerledes, men hvordan man hjelper.

Når vi hjelper noen i et annet land langt borte, så er det en frakobling mellom hjelp og resultat. Vi gir penger til en organisasjon her ... så ser vi ikke mer til verken penger eller effekt av at vi ga. Vi må ha tillit til at handlingen på et tidspunkt hjelper noen.

Kommentar #7

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Er det noen som ikke ønsker godhet og følelser i politikken?

Det bør være klart at mange finner følelser og godhet problematisk, og vektlegger logikk/rasjonalitet.

Som om man kan skille de to. Gode løsninger krever en balanse mellom begge. Så beskriver Njål en mekanisme som tilsier at dersom en har vansker med å forholde seg til vanskelige emosjoner så er det lett for at en opplever negative følelser og tanker om den som har det vanskelig. En beskyttelsesmekanisme.

Kommentar #8

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Er det noen som ikke ønsker godhet og følelser i politikken?'

Jeg har lurt på det samme og kommet til at svaret er ja. Dessverre. 

Hva betyr QFT?

Kommentar #9

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg har lurt på det samme og kommet til at svaret er ja. Dessverre.

Jeg tror du tar feil. Jeg har sett mange som vil at beslutninger ikke skal taes basert på følelser. Men jeg tror ikke jeg noen gang har sett noen som ikke ønsker godhet og følelser som grunn til hva man gjør.

De fleste vil hjelpe. Men man må bruke hodet når man bestemmer hvordan man skal hjelpe.

Kommentar #10

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Jeg regnet med det. 

Kommentar #11

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 5 år siden

Også begrunnet jeg ...

Noen tanker rundt forskjellen på det å ha følelser/godhet som motivasjon og det å handle basert på følelser? 

Kan det tenkes at du har blandet dette, og derfor kunnet komme i skade for å feiltolke mennesker, og at det kan være grunnen til at du tror endel ikke ønsker godhet og følelser?

Kommentar #12

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Publisert over 5 år siden

QFT:  

Quoted for Truth, internet slang when a person strongly agrees with another (Wikipedia).
Kommentar #13

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
De fleste vil hjelpe. Men man må bruke hodet når man bestemmer hvordan man skal hjelpe.

Man må også bruke følelsene. Som vanlig tar du med halve regenestykket.

Du er opptatt av at en skal se hva en gruppe egentlig mener, men ignorerer hva den andre gruppen egentlig mener.

Som sagt tidligere så tror jeg at du oppriktig søker sannheten, og at du slik jeg ser det av en eller annen grunn har en blindsone, eller ser ting fra en spesiell vinkel.

Som jeg har skrevet tidligere så blir det helt galt og skille følelser og tanker. De påvirker hverandre gjensidig. Det som er interessant er hvilke handlinger vil oppnå de mål vi er ute etter. De mål vi er ute etter er verdibaserte, og kan således være svært forskjellige.

Jeg reagerer også på argumentet som ser ut til å si at en side i en vilkårlig sak baserer sine meninger på følelser, mens den andre baserer sine meninger på tanker. Uten å diskutere sak, kan man umiddelbart stemple en part som følelsestyrt og den andre som rasjonell og riktig. Når du fra det jeg har lest nesten uten unntak kun inngriper i forhold til de som påpeker at et syn er f.eks egoistisk så har du etter mitt syn stilt deg på en side, om en uten å ha en slik intensjon.

Svært mange av de meninger som flyter rundt om at en ikke ønsker flyktinger er ekstremt følelsesbasert og lav på fakta. Svært mange av de meninger som flyter rundt som ønsker å ta et større ansvar er rasjonelle og bygget på fakta. Og så er det også det motsatte på hver sin side.

Jeg ser at du også argumenterer med en standard linje om at alle ønsker godt. Det er heller ikke tilfelle. Noen er mer egoistiske enn andre. Noen tenker mer langsiktig, og tar upopulære avgjørelser fordi de på sikt anses bedre. Igjen må en se på hva som argumenteres og ikke gå for sjablonger.

Kommentar #14

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Noen tanker rundt forskjellen på det å ha følelser/godhet som motivasjon og det å handle basert på følelser?

Er det slik at motstandere av å ta imot en viss mengde flyktinger ikke handler basert på følelser? Er det implikasjonen?

Kommentar #15

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Er det slik at motstandere av å ta imot en viss mengde flyktinger ikke handler basert på følelser? Er det implikasjonen?

Nei. Hvordan kom du frem til det?

Kommentar #16

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Man må også bruke følelsene. Som vanlig tar du med halve regenestykket.



Nei, det gjorde jeg ikke. Derimot skrev jeg vel helt eksplisitt at "... jeg tror ikke jeg noen gang har sett noen som ikke ønsker godhet og følelser som grunn til hva man gjør." Se #9.

>Jeg ser at du også argumenterer med en standard linje om at alle ønsker godt. Det er heller ikke tilfelle. Noen er mer egoistiske enn andre. Noen tenker mer langsiktig, og tar upopulære avgjørelser fordi de på sikt anses bedre. Igjen må en se på hva som argumenteres og ikke gå for sjablonger.

Jeg tror de fleste ønsker godt. Jeg tror ihvertfall ikke vi uten videre kan peke ut noen som ikke ønsker godt.

Som du sier, noen ganger må man tenke langsiktig og ta upopulære avgjørelser, og det kan se kynisk ut sammenlignet med umiddelbar hjelp. Men man kan ikke utifra det slutte at noen ikke mener det godt.

Se for deg to mennesker som får forbi en tigger. Den ene gir, den andre ikke. Det å ikke gi kan se egoistisk ut, det kan være egoisme, men det kan også være en god tanke bak, at det å gi til tigging er en bjørnetjeneste.

De som forklaerer andres handlinger med egoisme bør være litt forsiktig med det. 

Kommentar #17

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
De som forklaerer andres handlinger med egoisme bør være litt forsiktig med det.

Det samme med de som forklarer det med ønske om godhet. Det avhenger av hva som er fakta. Er du ute etter virkeligheten så må du nesten forholde deg likt til et fenomen ikke stille deg i et hjørne og se saken derfra.

Kommentar #18

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Noen tanker rundt forskjellen på det å ha følelser/godhet som motivasjon og det å handle basert på følelser? Kan det tenkes at du har blandet dette, og derfor kunnet komme i skade for å feiltolke mennesker, og at det kan være grunnen til at du tror endel ikke ønsker godhet og følelser?

Nei, jeg tror ikke det. Jeg støtter meg gjerne på Morten Christiansens greie og klare gjennomgang i denne sammenheng. Min fortolkning ville ikke nå hans til knærne. 

PS: Jeg føler behov for å presisere at når jeg ser din måte å spørre på føler jeg meg ikke godhetstyrranisert av deg. 

Kommentar #19

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Nei, jeg tror ikke det. Jeg støtter meg gjerne på Morten Christiansens greie og klare gjennomgang i denne sammenheng.

Javel, jeg skjønner derimot lite av hans "gjennomgang". Hans kommentarer til meg virker å være basert på en forventning om at jeg mener noe helt annet enn hva jeg faktisk skrev.

>PS: Jeg føler behov for å presisere at når jeg ser din måte å spørre på føler jeg meg ikke godhetstyrranisert av deg.

Hæ???

Dere er noen merkelige skruer. :-D

Kommentar #20

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Realiteter vs følelser

Publisert over 5 år siden

Det er vel så enkelt som det.  2015 vil gå inn i historien som det året da Europa og Norge endret seg.  Vi lever nå i en hverdag der migrantinvasjonen som ble forhåndsvarslet av mange er blitt en del av vår nye hverdag.  Noen blåser fortsatt av at dette vil endre oss og argumenterer over at Norge fortsatt fungerer bortimot på samme måte som det gjorde noe tid tilbake.  

Ja, rett i dass går det gjerne ikke og det skal vel en viss prosent med velferdsmigranter til før vi for alvor merker både parallellsamfunn der et samfunn vil fungere som bortimot før, men på gradvis fattigere og fattigere nivå i og med at utgiftene på nasjonen gradvis tæres bort av allle de familier som varig blir avhengig av velferdsgoder i et samfunn som ikke har jobber som er tilpasset denne invasjonsstyrken der et fåtall har utdanning som vil funke i vår jobbsammenheng på et nivå som vil gjøre de økonomisk selvhjulpne, men brorparten vil ende opp på siden av vanlig velstandsutvikling og vi vil få samfunn som nærmer seg brasilianske favelaer - no-go-soner.  Greier ikke vi som nasjon å håndtere en heller liten prosent - hvordan vil det da se ut når prosenten vokser seg større - ved mottak av hvem som helst basert på følelser og ikke ut fra en viss realisme av hva dette vil gjøre med nasjonen på kort og noe lengre sikt - særlig hvis vi ikke har en samkjørt plan liggende i bunnen som vi kan dra inn i kristehåndteringen.

Økonomer er generelt enige om at det ikke er mulig bevare opprettholdelse av velferdsstaten hvis nærmest fri ustoppelig migrasjon der det er milliarder av fattige folk og noen millioner rike nord i Europa.  Det er helt nødvendig at det finnes et nivå.  Hvis vi ikke finner noen STOP-knapp på denne migrantflommen, så vil ikke velferdsstaten ha sjans til å opprettholdes.  Det kan den derimot hvis vi tar inn færre og har blikk på det helhetlige najonale byggverket. 

Skal samfunnet ta inn de som kommer slik at de ikke alle havner utenfor resten av samfunnet, så er nasjonen avhengig av at fellesskapet ikke rakner - at det ikke blir vi og de andre enten det er politisk eller innvandret.  Vi må finne et nivå der vi kan enes mest mulig, slik at ikke samholdet revner.  Der har vi vært lenge nå, men snur det for alvor nå og Hareide og Grande eksempelvis finner tilbake til realisme og ikke snakker ut fra følelser og sandkassepolitikk, så har nasjonen fortsatt en mulighet til å finne en balanse som gir en viss snev av håp oppe i all naiv toskeskap og mangel på resulutt handlekraft som har smertelig preget nyhetsbildet lenge nå.

Kommentar #21

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Javel, jeg skjønner derimot lite av hans "gjennomgang". Hans kommentarer til meg virker å være basert på en forventning om at jeg mener noe helt annet enn hva jeg faktisk skrev.

>PS: Jeg føler behov for å presisere at når jeg ser din måte å spørre på føler jeg meg ikke godhetstyrranisert av deg.

Hæ???

Dere er noen merkelige skruer. :-D

Jeg vil ikke laste Morten Christiansen eller meg selv for noe av dette du. Christiansen ga oss rene ord for pengene. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere