Storskog. Norsk - russiske forhandlinger.

Russland har gjennom mange år utviklet et svært finkalibrert diplomati med den meget kompetente og høyt respekterte armeneren Sergey Lavrov i spissen. Linjen er at alt skal være prøvd før man involverer seg i krig.

Putin har gjentatte ganger sagt at Russland vil bruke de muligheter som byr seg for å fremme landets interesser internasjonalt. På Storskog har det bydd seg en slik mulighet ved at Norge har bedt om diplomatiske forhandlinger med Russland.

Flyktningene i kommer fra Kabul og Syria i russiske fly og Russland har mulighet til å velge hvor mange de flyr til Murmansk, flyktningenes sivilstatus, kompetanse, alder osv. Selvsagt også at alle har formell rett til asyl. Slik har russerne de fleste kort på hånda, og ved å hjelpe flyktninger ut av krigssoner har de sitt moralske alibi i orden.

Det eneste kort jeg personlig kan se at Norge har er at såvidt jeg har forstått har finnmarkingene gjennomgående et mye bedre og mer avslappet forhold til Russland enn vi her sørpå. Dette ønsker russerne neppe å skade mer enn høyst nødvendig for de er kjent for å tenke langsiktig og vet at det kommer tider etter dette.

Russlands generelle hovedlinje i forhandlinger er at alle parter skal føle at de har fått noe og at et eventuelt sluttkommunike bør være slik at ingen skal miste ansikt eller fremstå som tapere.

Det store spørsmålet er: Hva ønsker Russland som gjenytelse for å begrense ev. stoppe flyktningestrømmen gjennom Storskog? Russerne vet jo at Norge ikke har noen egen utenrikspolitikk og er avhengig av Washingtons godkjennelse. Det blir selvsagt gjetninger, men jeg vil tro at Russland vil ha noe i forhold til Ukraina og Krim. I det minste ønske at Norge våger å bevege seg mer i retning Märkel og Hollande i dette spørsmålet. I sanksjonspolitikken vil ikke USA tolerere at Norge går i utakt så russerne vil neppe presse Norge her. Men dersom flyktningestrømmen over Storskog avtar har Russland fått gjenytelser. Hva det er får vi sannsynligvis ikke vite. Men det vil vise seg i retorikken og begivenhetenes gang.

Det viktigste har kanskje Russland allerede oppnådd: At Norge og Russland snakker sammen i gjensidig respekt. At Russland og russiske interesser blir respektert er et av Putins primære mål. Og respekt får man ikke, det må man skaffe seg.

Til slutt skal nevnes at et perspektiv på situasjonen er at så lenge krigene i Midtøsten pågår vil flyktningestrømmen vedvare. Og så lenge den vedvarer vil Russland nårsomhelst kunne åpne krana ved Storskog. Ønsketenkning selvsagt, men det kunne tenkes at det taket Russland har på Norge her bidro til at Norge begynte å interessere seg for hvorfor denne grusomme og brutale herjingen med menneskeskjebner og dette flyktningeproduserende kaoset aldri tar slutt og spørre seg hva vi egentlig deltar i og hvordan vi kunne bidra litt til å stoppe det.