Verdidebatt

Hva er en kirke, en dåp og ett ekteskap egentlig?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Etter lest begynnelsen av Stura Stålsetts innlegg om én kirke, én dåp og ett ekteskap ble jeg forundret av hvor lite Gud det fantes i hans innlegg og hvor mye politikk det var. Alt jeg leste var politikk fra den ene enden til andre. Kan godt hende Sturla Stålsett ser for seg at alt han skriver kommer fra Gud, men fra mitt ståsted så mangler det. Siden Sturla Stålsett ikke besvarer noen på sine innlegg, tenkte jeg å komme med et motinnlegg som viser hva jeg tror på og hvorfor jeg tror det, og alt kan begrunnes i Bibelen. Mulig jeg er overmodig, og får kommentarer som jeg ikke kan besvare, det får jeg bare ta på min kappe, og i tilfelle erkjenne, jeg er ikke feilfri.

I innlegget skriver jeg både kirke og menighet, for meg er det synonymt. Jeg foretrekker å bruke ordet menighet, men av hensyn til debatten åpner jeg opp med bruke ordet kirke, for så å blande over til ordet menigheten, som jeg selv foretrekker. Det har nok noe med hvor jeg går i forsamlingsliv, og at kirke har mistet sin verdi og definisjon som den en gang hadde. Ordet kirke blir brukt feil, fordi det misforstås og jeg håper å belyse det her i dette innlegget.

Så hva tro jeg at én kirke er da? Én kirke viser til til at det finnes kun én kirke, én samling av troende, én enhet, én kropp av mennesker som samles som utgjør denne kirken. De er ett i Kristus, som er Han som er alt og i alle. Han er også den livgivende Ånden, den Talsmannen som Han sa skulle komme, og som vi får inn i oss når vi tror og bekjenner Ham som vår Herre, Jesus Kristus.

1 Kor. 15:45b

Den siste Adam ble en livgivende ånd.

Joh. 20:21-22

Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Min Far har utsendt Meg, sender også Jeg dere.» Da Han hadde sagt dette, åndet Han på dem og sa til dem: «Ta imot Den Hellige Ånd!

Her ser vi Kristus som den livgivende Ånden puster Seg Selv inn i disiplene, Han puster inn og føder dem på nytt i Guds liv, deres menneskelige ånd blir vekket opp slik at de kan kontakte Gud og bevare enheten når de kontakter Gud. Det er dette Herren ba om at de skulle bli bevart i, når vi leser Johannes 17, at de skulle bli bevart i Åndens enhet, den enhet som Kristus hadde med Faderen, at den også skulle bli i de troende. Følgende sitat er fra Johannes 17:20-23, men for helhetens skyld les gjerne hele kapitlet, da det dekker helheten om enheten i menigheten (kirken).

Jeg ber at de alle må være ett, slik som Du, Far, er i Meg og Jeg i Deg, at også de må være ett i Oss, for at verden skal tro at Du har utsendt Meg. Og den herlighet som Du ga Meg, har Jeg gitt dem, så de skal være ett, slik som Vi er ett: Jeg i dem og Du i Meg, for at de kan bli gjort fullkomment til ett, og for at verden kan forstå at Du har utsendt Meg, og at Du har elsket dem, slik som Du har elsket Meg.

Den samme enheten ser vi også omtalt i Efeserne 4:3-6, også her snakkes det også om enhet, én kropp (menigheten), én Ånd (er vel den samme Ånd i dag som den Herren pustet inn i disiplene), én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far. Inn i dette ønsker Sturla Stålsett å putte ett ekteskap.

Og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens bånd! Det er én kropp og én Ånd, slik som dere ble kalt i ett håp ved deres kall, det er én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, Han som er over alle og gjennom alle og i dere alle.

Her ser vi at en formaning om å legge vinn på å bevare Ånden. Ikke vår egen ånd, men DHÅ, den som er gitt av Gud. For "det er én kropp og én Ånd." Én kropp viser til menigheten som er Guds folk, samlet på hvert et sted som én kropp.  Med andre ord er denne kroppen, menigheten. Og vårt kall er å legge vinn på å bevare den Ånden som er blitt pustet inn i oss av den livgivende Ånden for å kunne uttrykke denne enheten. Videre blir vårt kall altså å bygge og bevare denne ene kroppen som er Guds åndelige hus. Peter skriver det mye bedre i 1 Pet. 2:5

da blir også dere, som levende steiner, bygd opp til et åndelig hus, et hellig presteskap, til å bære fram åndelige offer, som er til behag for Gud ved Jesus Kristus.

Så én kirke er ikke bygningene vi møtes i, men vår ånd som er blitt født på ny når vi tror og som blir gjort til levende steiner for å bygge Guds åndelige hus, Hans menighet, én forsamling av Hans troende, som bygges inn i enhet på hvert et sted i samme sannhet og virkelighet. Det er det som er én kirke. Og når vi tror og døpes, blir vi frelst inn i denne enheten.

Markus 16:16

Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli fordømt.

Apg. 1:5

For Johannes døpte jo med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter.»

2:1, 4

Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn.

Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale

Samstemt sinn viser til at de hadde blitt ett i både ånd og sjel, de hadde samme uttrykk, samme enhet, de talte samme tingene, de vitnet om det samme som er som er apostlenes lære og fellesskap, de brøt brød og ba.

2:42, 46-47

Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.

De holdt seg daglig med ett og samme sinn i templet, og de brøt brødet i hjemmene. De åt sin mat med glede og hjertets oppriktighet. Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele folket. Og daglig la Herren dem som ble frelst til menigheten.

Så her ser vi tro, og dåp går med frelse, og det leder til å bli født på ny, som bringer oss inn i menigheten. Det er altså bare én dåp, den som viser til at man termineres fra dette verdslige livet og tar imot det nye livet gitt av Gud for å bli Guds barn.

Dåpen kan også ses i flere GT beskrivelser, arken som frelste Noah og hans familie fra Guds dom - flommen, utvandringen fra Egypt og over Rødehavet, når Israels barn gikk over ble de reddet fra Guds dom, mens Farao og Egypts krigsmaskin ble dømt. Begge disse og flere viser til betydningen av dåpen, vi trenger å korsfestes med Kristus. For når vi døpes, termineres vårt gamle liv, og vi oppstår med nytt liv i Kristus. Det er dette dåpen betegner, en ny fødsel.

Så hva da med ekteskapet. Gud selv kaller seg Ektemannen, og Hans folk er Hans brud. Mange av parene i GT viser Guds relasjon med Hans folk, som f.eks. Adam og Eva. Eva ble bygget opp etter at Gud hadde ut av Adams ribbein, noe som indikere at menigheten blir bygget opp etter Kristi død og oppstandelse, fordi Han er det ene kornet som måtte død for å bringe liv. Solomon og sjulamitten er et annet bilde på Guds forhold til menigheten. Han forvandler bruden sin til å bli lik ham i liv og natur, slik at hun kan bli hans dronning, på samme måte gjør Gud det med sin menighet.

Så ekteskapet er en forening mellom Gud og den korporative enheten av alle Hans troende, som er født på ny og har blitt forvandlet ved Hans dispensering av nåde, dispensering av den livgivende Ånden slik at vi alle blir samstemte i ånd og sinn. Når Gud får alle disse tingen, da får du virkeligheten av det virkelige ekteskapet, og ikke definisjonen av hva den norske lov sier.

MVH

Rolf Larsen

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt