Verdidebatt

Én kirke, én dåp og ett ekteskap

Bispemøtets uttalelse er uklar og utilstrekkelig. Like lite som det kan finnes «to dåp» med ulike rettigheter eller ulik «gradering» i en kirke, kan det finnes «to ekteskap».

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Høstens kirkevalg har gitt grunn til glede og forventning. Fortsatt gjenstår en runde i fire bispedømmer. Valget handler om folkekirkens framtid. Særlige brennpunkter er forståelsen av tilhørighet og fellesskap, mangfold og likeverd.

For Åpen folkekirke er det avgjørende at vi midt i et levende, kirkelig mangfold aldri sår tvil om at vi kun har én kirke, én dåp og ett ekteskap.

Stor oppslutning. Stikk i strid med de fleste valgforskeres og mange kirkefolks pessimisme, opplevde vi en tilstrømning til valglokalene som vi aldri har sett maken til. I Oslo mer en doblet valgdeltakelsen seg.

Denne oppslutningen viste at Den norske kirke vil og kan være folkekirke med bred forankring og stor rekkevidde i en ny tid.

Åpen folkekirkes lister og kandidater fikk størst oppslutning i hele landet. Vi gikk til valg på en kirke som er for alle som vil høre til. En kirke som ikke sorterer eller rangerer mennesker eller medlemmer.

En kirke der dåpen er eneste­ medlemskriterium, som gir alle samme rett og medansvar for kirkens liv og ledelse. Og en kirke som åpner opp for fullt likeverd mellom likekjønnede og ulikekjønnede par ved inngåelse av ekteskap i kirken.

Denne plattformen fikk stor støtte. De nye bispedømme­rådene og det nye kirkemøtet vil preges av delegater som står sterkt og støtt på denne. Vi håper støtten også vil gjenspeiles i den gjenstående, indirekte valgrunden.

Det er et demokratisk ­paradoks at innflytelsen til de ­nyvalgte menighetsmedlemmene som nå stemmer, er flere hundre ganger større enn innflytelsen vi alle hadde da vi stemte i det direkte valget. Vi må ha tillit til at de forvalter dette mandatet ansvarlig.

Én dåp. Underveis i kirkevalget har det vært underlig å registrere at en del kirkelige kommentatorer har uttrykt seg slik at det sår tvil om hva dåpen gir. De har på ulike måter problematisert eller utydeliggjort at troen i dåpen er en ren gave fra Gud, som gis til alle på samme vis og i samme monn.

Det er jo dette dåpsliturgien i Den norske kirke i tråd med vår lutherske arv så tydelig slår fast – både i ord og liturgisk handling. Kommentatorenes utspill har kunnet gi inntrykk av at den troen som Gud gir oss i ­dåpen ikke var nok til å være fullverdig medlem i Den norske kirke­ og stemme ved kirkevalget.

Til dette har vi i Åpen folkekirke svart med et rungende «ja» til dåpens tilstrekkelighet og likhet for alle, og et «nei» til enhver kirkelig sortering i A-lag og ­B-lag. Det er god grunn til å tolke valgresultatet så langt som en støtte for vårt syn.

Ett ekteskap. Oppslutningen om valget og det tydelige valgresultatet viser, slik vi ser det, at kirken står sterkere og mer samlet som folkekirke etter kirkevalget. Helt avgjørende er det at spørsmålet om likekjønnet vigsel nå kan bli løst på en måte som gjør slutt på uverdig forskjellsbehandling, og som er i samsvar med holdningen til flertallet av de som stemte ved kirkevalget.

Dette kan bidra til en tydeligere­ og mer robust kirkelig enhet. Vi vil fortsatt leve med forskjellige syn på ekteskapet, men vi kan nå få en likestilt og likeverdig praksis.

Derfor hilste Åpen folkekirke velkommen biskopenes ­enstemmige vedtak om å åpne for ­likekjønnet vigsel som ­ordinær liturgisk ordning i alle ­menigheter. Dette muliggjør en forpliktende kirkelig likebehandling av ­likekjønnede og ulikekjønnede par.

Like lite som det kan finnes «to dåp» med ulike rettigheter eller ulik «gradering» i en kirke, kan det finnes «to ekteskap». Dette er en selvsagt forutsetning når det nye Kirkemøtet neste år skal ­utforme ekteskapsliturgien slik at den åpner for likekjønnet vigsel.

Liturgien handler om og ­bekrefter det ene ekteskapet som finnes i kirken – selv om det fortsattfinnes ulike meninger om hvordan ekteskapet forstås teologisk i vår tid.

Like lite som vi kan ha en forståelse av dåpen som rangerer i et kirkelig A- og B-lag, kan vi ha en ekteskapsforståelse eller praksis som rangerer slik.

Ny liturgi. En fortsatt kirkelig forskjellsbehandling av likekjønnede par ved inngåelse av ­ekteskap, ville undergrave denne nyvunne enheten og motsi resultatet i kirkevalget. Det vil selvsagt ikke Åpen folkekirke godta.

Det kan ikke og skal ikke være tvil om at det bare finnes ett ekteskap i Den norske kirke. De som kirken erklærer for rette ektefolk er rette ektefolk, enten forholdet er likekjønnet ­eller ulike­kjønnet. Dette vil det nå være det nye Kirke­møtets ­ansvar å sørge for at det ikke blir grunn til å betvile.

Her er det nødvendig med språklig og innholdsmessig klargjøring: Det trengs som kjent en «ny» liturgi for at ekteskap mellom mennesker av samme kjønn skal inngås med juridisk gyldighet. Men Den norske kirke har ikke fått et «nytt ekteskap», og slett ikke et som kommer «i tillegg» til det «gamle».

Her er Bispemøtets uttalelse uklar og utilstrekkelig. Biskopene­ kan selvsagt ikke mene at vi har to ekteskap i én kirke. Men formuleringer i uttalelsen kan tolkes som om en tenker seg at det skal være separate liturgier der den ene kun kan brukes for likekjønnede par, og den andre kun for ulikekjønnede par. Det vil åpne for den åpenbart feilaktige tolkningen at det finnes to ekteskap i Den norske kirke. Det må unngås.

Liturgiske variasjoner. Hvordan liturgien som åpner for ­likekjønnet vigsel konkret skal utformes, er det opp til det nye Kirkemøtet (ikke Bispemøtet) å avgjøre, neste år. Vi vil arbeide i retning av en felles liturgi for ekteskapsinngåelse for likekjønnede og ulikekjønnede par.

Her er det naturlig at det gis rom for valg, forskjeller og ­nyanser både når det gjelder ord, handlinger, bønner og tekster – ut fra den konkrete situasjon og det paret som det feires vigsel for. Slike varianter i liturgiske ordninger er vanlig, og gir rom for helt nødvendig kontekstualisering og pastoralt skjønn.

I arbeidet med å utvikle dette,­ vil Åpen folkekirke være helt ­tydelige på likeverdet mellom likekjønnede og ulikekjønnede par, og en teologisk forståelse som klart fastholder at det selvsagt handler om ett og samme ekteskap – for alle ektefolk.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 6. NOVEMBER2015

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt