marit elisebet totland

21

Det er no me skal vega våre ord!

Mange som bankar på grensedøra vår, vil ikkje få bli i landet fordi dei ikkje treng beskyttelse. Men å ikkje ha rett på asyl, er ikkje å vera annanrangs menneske. Det er no me må vega våre ord på gullvekt, også når me skal vera tydelege i handling.

Publisert: 4. nov 2015

Me ser dei på skjermen, folk på vandring, folk på flukt frå krig og forfølgjing. Og me ser dei på skjermen, dei som fortel oss at dei kjem hit fordi dei trur dei får det betre her enn i land der dei har vore før, sjølv om dei hadde både jobb og bustad der. Og me blir forvirra. Er det flyktningar me skal hjelpa, eller er det ei folkevandring på gang, ei vandring der mange ser mot Norge fordi her er det godt å bu?

Sjølvsagt er det begge deler. Og når me skal samanlikna den eine gruppa med den andre; ta imot og gi vern og omsorg til den eine gruppa, samtidig som me sender den andre gruppa ut av landet att, er det lett å ty til ord og uttrykk som får det heile til å gå i svart/kvitt. Dei som ikkje har rett til opphald, blir snart kalla både det eine og det andre i ulike ordskifte som går.

Det vil ikkje vera råd å setja seg til språkpoliti overfor debattantar i ulike fora; men det er grunn til å koma med ei påminning: Dei verste overgrep mot folkegrupper er blitt gjort fordi mennesket er blitt avhumanisert. Alle vil truleg seia at mennesket er for verdfullt til ikkje å ha livets rett. Men begynner ein å slå av på menneskeverdet, ha annanrangs, tredjerangs menneske, ja, til og med grupper av menneske som ein vel å snakka om med eit språk som ein elles nyttar på dyr, då er vegen kortare til å oppføra seg mot desse menneska som om dei ikkje er menneske som deg og meg. Historia har vist oss kor gale det då kan gå.

Orskifte på nettet er kjende for å kunne vera rå og ha ein grov språkbruk. No er tida for dei som debatterer på nett til å tenkja seg om når dei vel sine ord. Men me andre har same ansvaret: Rundt middagsbordet høyrer borna kva me vaksne seier, og ved lunsjen spreier me haldningar.

Å vega sine ord er ikkje det same som å bagatellisera situasjonen. Norge kan ikkje ta imot alle som ynskjer å koma hit. Derfor må me verna om asylinstituttet slik at me kan hjelpa dei som har rett på opphald. Det krev klare og kloke tankar og tøffe tiltak frå politikarane, sjølv om nokon då kan oppleva at Norge ikkje er så nestekjærlege og hjelpsame som dei har fått inntrykk av at me er. Å vera tydelege i handling vil bli nødvendig. Det vil krevja mot og målretta pengebruk. Mindre mot og pengebruk vil det krevja av oss å velja orda våre med omhu når me snakkar om våre medmenneske. Såpass kan me alle bidra med!

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Bjørn Blokhus

0 innlegg  975 kommentarer

Det er god plass på Sør -og Vestlandet

Publisert over 5 år siden

Der det er hjertrom er det husrom !

De som ivrer mest vil måtte yte mest og på Sør -og Vestlandet er kjerneområdene for KrF velgere. Og hjerterom er det hos KrFs kjernevelgere. Mange bedehus står tomme og kirkeasyl kan pånytt bli aktuellt.

De som mener de allerede har ytt over evne bør slippe å bidra. Godhetstyrannene må slutte å plage slike mennesker.

Flommen av flykninger fra Russland får meg til å tenke på hva som skjedde da meneskerettighetsforkjempere og deres politiske tilhengere i U.S.A drev sin kampanje på det mest intense for å få frigitt fanger på Cuba. Castro åpnet fengslene å ga fangene beskjed om å forlate landet. Til U.S.A og Florida kom en strøm av mennesker, de fleste vanlige kriminelle.

Afghanere og andre som har oppholdt seg lenge i Russland i påvente av oppholdstillatelse og en framtid i Russland finner nå veien til Norge der husrom venter. Det blir opp til de gode hjertene å "sortere klinten fra hveten".

Hvorfor flykter disse menneskene fra Russland ?

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere