Verdidebatt

«Skandinavia» på norsk og arabisk inkluderer ikkje Finland

Det er langt mellom Finnmark og Finland i norsk – og syrisk – mentalitet. Eller: Slik får den norske oppfatninga av «Skandinavia» konsekvensar for vårt forhold til Russland.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kjære lesar! I tankane mine har eg gjort ei reise – for deg – til Finnmark og Finland.

Fakta i Skandinavia

Fredag 30. oktober i Aftenposten:

  1. Oppslag om skandinavisk flyktningpolitikk: «Så ulikt møter Norge, Sverige og Danmark asylsøkerne».
  2. «Asylsøkere som pressmiddel» - Per Anders Madsen resirkulerer i ein kommentar den Verdens Gang-produserte påstanden om at Russland provokativt sender syriske flyktningar til Noreg (på norsk: Skandinavia) – i staden for til Finland (på norsk: Norden).

Kva er «Skandinavia»?

For vel 20 år sidan var eg ofte i lag med finnar. Eg vitja Joensuu i Aust-Finland, der eg vurderte å studera gresk-ortodoks teologi. Eg tok eit sommarkurs finsk - i Åbo. Eg og kona mi feira påska - i Nye Valamo kloster. Eg tok fleire gonger tog, båt og buss via Finland til Russland. Og både i og utanfor Europa var eg fleire gonger i lag med finske trusfellar i den internasjonale gresk-ortodokse ungdomsrørsla Syndesmos.

Finlendingane lærte meg ting om meg sjølv som eg ikkje var klår over:

  1. For dei var me alle saman skandinavar. Eg var skandinav. Og dei var skandinavar. For moro skuld omtala dei den gresk-ortodokse erkebiskopen sin som biskop av Finland «og heile Skandinavia». Med andre ord: Skandinavia, på finsk, inkluderer Finland.
  2. Finnane, den gongen, diskuterte om innvandrarar måtte kunna finsk for å få statsborgarskap. (Innsikt: Finsk har 15 kasus.)

Tenk, so tilbakeståande, hugsar eg at eg tenkte. For meg, som nordmann, var grensa og mentaliteten klår og skarp.

Fast forward til 30. oktober 2015.

Kvifor er det meir populært å vera flyktning i Skandinavia enn i Finland? Aftenposten:

  • So lenge flyktningen bur på asylmottak er stønaden, per månad, kr 270 i Danmark, kr 720 i Sverige og kr 940 i Noreg.
  • I Noreg får flyktningar med asyl kr 15.000 i kvar månad i 2 år. I Sverige berre 6.700 i mnd i to år. I Danmark 5.945 i tre år.
  • I Sverige får flyktningar permanent opphaldsløyve straks dei har fått asyl – det tek med andre ord berre nokre månader. I Noreg: Etter tre år kan ein søkja om permanent opphald.
  • I Sverige kan alle med permanent opphaldsløyve henta kone og born frå heimlandet. I Noreg må ein i utgangspunktet både ha permanent opphald (3 år) og tena minst 252.472 i året.

Kva med fakta om Finland? I Aftenposten? Ingen. I Verdens Gang? Njet.

Tema er at flyktningane reiser til Noreg og ikkje til Finland. Kvifor? VG og Aftenposten søkjer svar i Russland. Dei har ingen perspektiv korkje på finsk flyktningpolitikk eller Finlands attraktivitet som land for asylsøkjarar.

Difor har eg gogla litt:

  • Frå netsidene til finske immigrasjonsverket har eg funne ut at ein vaksen flyktning på mottak i Finland mottek om lag det same som ein flyktning på mottak i Sverige.
  • Og frå Wikipedia kan ein finna ut at Finland 2011 hadde om lag like mange innvandrarar som Noreg hadde i 1992.

Når eg held dette saman med alt anna eg erfart om Finland og med det media elles fortel om syriske flyktningar, er det gåtefult kvifor Aftenposten og Verdens Gang triv til «russisk provokasjon» som fyrste og siste forklaring på sykkelflyktningane ved Storskog.

Avisene er fulle av historier frå Hellas. Pakketuristar – eller advokatar, eller (kva med) gresk-ortodokse norske medlemer av Miljøpartiet Dei grøne, som tek med seg sjølv – og borna sine – til Hellas for å læra dei opp i flyktningrealiteten. «Hvordan skal jeg få deg der hjemme til å forstå?», spør 23-årige Ellisiv Flack i ein Hellas-video i Aftenposten 30. oktober.

I Hellas vil flyktningane likevel ikkje vera. Heller ikkje vil dei gå ut or bussen dersom bussen stoppar ved eit asylmottak midt i ein svensk skog.

Flyktningar har preferansar! (Og iPhone.) Dette er det relevant å snakka om. Bortsett frå dersom flyktningane kjem over Storskog.

Konklusjonar

  1. Nordmenn veit kvar Skandinavia ligg. (Eller: Å ta borna sine med til Storskog har potensielt større læringseffekt enn å dra til Lesvos – iallfall dersom målet er sjølvinnsikt.)
  2. Per Anders Madsen og Frithjof Jacobsen er sikre på at syriske flyktingar stiller seg nøytrale til den uerkjente mentalitetsskilnaden mellom Noreg og Finland.
  3. I norske avisredaksjonar er det greitt å driva faktafri spekulering og moralisering over den syriske flyktningstraumen frå Russland som ein russisk provokasjon.

Men «Det er langt mellom Lesbos og Storskog», slo Per Anders Madsen fast i Aftenposten. Og det er varmare – og gjerne til og med billegare og enklare – å ta Norwegian til Lesvos enn å flyga Scandinavian til Kirkenes.

Leif Halvard Silli

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt