Arne Danielsen

329

Aylan – og oss

Bildet av Aylan forandret Europas holdning til flyktningekrisen. Hvordan kunne den døde gutten på stranden få en slik effekt? Hvorfor måtte Aylan dø før myndigheter og befolkningen fikk øynene opp for tragedien?

Publisert: 29. okt 2015

Første gang mange av oss så nærbilder av døde og lidende barn, og som gjorde et uutslettelig inntrykk på oss, var på slutten av sekstitallet da Erik Bye på fjernsynet holdt et forkomment og avmagret lite barn i de digre nevene sine. Den lille klumpen av en uttørket menneskeskapning ble symbolet på lidelsene i Biafra, og det utløste et enormt engasjement.

Siden den gang har vi sett et utall av slike bilder. Under Band Aid på åttitallet så vi tusenvis av dem i Etiopia. Årlig dør titusenvis av barn i naturkatastrofer og som følge av krigshandlinger. Hver gang gjør det inntrykk på oss. Men kanskje litt mindre for hver gang? Ja, ikke at vi er blitt likegyldige, men fordi vi har forstått at verden faktisk er slik, og at det er uoverkommelig å hjelpe alle. Vi forholder oss til den virkeligheten som faktisk finnes.

Det beste vi kan gjøre er å yte langsiktig bistand. Slik vil situasjonen sakte, men sikkert kunne endre seg. Det gjør den faktisk også. Færre mangler utdanningstilbud, færre dør av sult og barnedødeligheten reduseres. Og, gledelig nok er det færre kriger og konflikter enn det var tidligere.

Så hva var det med bildet av Aylan som berørte så mange og som ga en slik reaksjon? Det kan ikke isolert sett ha vært at en tre år gammel gutt omkom. Det skjer dessverre stadig vekk – også her til lands. Og det kan heller ikke ha noe å gjøre med omstendighetene han omkom under. For det skjer også dessverre hele tiden. I sommer så vi akkurat det samme, men da på Sicilia. En fisker bar en livløs liten kropp i land. Gutten hadde ei rød norsk topplue på hodet. Hvorfor endret ikke dette bildet holdningene i Europa – på dramatisk vis?

Svaret kan være timing og pressedynamikk. Vi hadde en stund vært vitne til den massive strømmen av mennesker i gummibåter. Tusenvis av disse hadde begynt å bevege seg nordover i Europa, grensegjerdet i Ungarn skapte engasjement. Det ble tolket som et manglende positivt menneskesyn. Og så kom bildet av Aylan.

Men ettersom det i særlig grad ikke noe var nytt før og etter at bildet ble publisert, bortsett da fra omfanget av krisen – og spesielt ikke for ansvarlige nasjonale og europeiske politikere, kan en lure på hva som gjorde at man akkurat da lot seg bevege til å endre holdning, til å slippe opp og åpne opp for (enda) større generøsitet?

På den annen side er det ikke til å komme ifra at vi alle, ikke bare politikere og pressen ble berørt av situasjonen. Mange mente at nå må vi trå til å slutte å stenge flyktningene ut, men heller ta i mot dem og i vise hjertelag, mens andre, deriblant meg selv, endte opp med enn annen konklusjon:

Nå må vi trå til å gjøre noe som virkelig monner, og slik at folk ikke legger ut på disse farefulle reisene og setter sine egne og sin barns liv i fare. Dess mer vi åpner opp, dess mer vi legger til rette og dess mindre vi yter i nærområdene, dess flere vil ta sjansen på den farefulle reisen over havet. Og da vil flere måtte dø slik som Aylan.

Slik er det ikke feil å slå fast at om vi hadde hatt en annen tilnærming til flyktigesituasjonen, så hadde Aylan i dag kunne vært i live sammen med sin familie under trygge omstendigheter med beskyttelse fra det internajsonale samfunnet i f.eks. Tyrkia. I stedet ble han skyldt død i land på en strand i Helles. Men paradoksalt nok reagerer og handler politikerne på en måte som gjør at flere sannsynligvis vil måtte dø slik som Aylan.

Politikere skal først og fremst og på vegne av oss alle tenke og handle rasjonelt. Det motsatte er emosjonelle og hodeløse tilnærminger og løsninger. Dette er i så fall det siste vi trenger – et skrekkscenario. Men langt på veg er det dette som tilsynelatende skjer. Slikt skaper oppgitthet og frustrasjon. Når ikke politikerne er til å stole på, hvem skal vi da henvende oss til?

I andre enden kan dette trigge de mørkeste kreftene blant oss, slik vi har sett spesielt i Tyskland og Sverige de siste ukene. Disse må stå til rette for sine egne ugjerninger, men politikerne kan dessverre heller ikke fritas for ansvar. Unnsett hvordan vi velger å se dette, er politikerne sin primære og viktigste oppgave å ta vare på egen befolkning – først. De har valgt bort dette til fordel for en ‘åpne dørers’ politikk som til sjuende og siste ikke vil gangen noen – hverken dem eller oss.

Det hevdes at dette er den verste flyktigekatastrofen siden Andre verdenskrig. Nå viser det seg at den likevel ikke er den verste, men at den er en av de verste. Men hvorfor reagerer vi, slik vi nå gjør, først nå når den "verste" oppstår. Mange titalls andre flyktigesituasjoner er også de "verste" for de ti- eller hundretusener – eller millioner som rammes. Nøden er like stor eller eventuelt større, og bestialitetene, som de utsettes for, er kanskje enda verre?

Når nød og katastrofer oppstår, yter verdenssamfunnet nødhjelp. Det har skjedd en rekke ganger og det skjer stadig. Det er slik «kloden» forholder seg til kriser. Og det kan synes å fungere. Krisene og nøden går over, og livet går videre. Så hva er det som gjør at vi nå forholder oss helt annerledes?

For det det som skjer nå er en helt ny måte å forholde seg til flyktningsituasjoner på – i moderne tid. I stedet for å yte nødhjelp der nøden er, kommer menneskene hit som flyktninger, og så hjelper vi et mindretall her i stedet for at vi gjør det vi kan i de områdene der nøden finnes. Dette er altså en helt ny situasjon og med i utgangspunktet ukjente utfordringer.

Måten, som politikerne forholder seg til dette på, er i høyeste grad«utradisjonell». Vi står overfor en svært alvorlig situasjon, der utfordringene, som på historisk vis også berøre innenlandske forhold, i utgangspunktet vurderes utelukkende og ensidig ut fra migrantenes situasjon. De som er opptatt av de samlede utfordringene – helhetsbildet, blir hysjet ned. Her skal vi ikke snakke om konsekvenser hos oss som folk eller for nasjonen. Når folk er i nød, skal vi hjelpe!!(?)

Nettopp. Er det ikke det vi alltid har gjort og gjør – både med akutt hjelp der nøden herjer og mer langsiktig med mer enn tretti mrd. kroner i årlig bistand? Det er slik vi har ordnet oss – trolig til beste både for «dem» og for «oss». I løpet av kort tid er alt dette endret. Landene, som har brukt for sine, tømmes for de mest resurssterke, barn dør på reisen, leirene i Europa fylles til randen, det er umulig å skaffe boliger til alle i overskuelig framtid, og jobber… Det er en umulighet i et Europa og i en befolkning som alle rede sliter med høye arbeidsledighet og for noen lands del, elendige statsfinanser.

Det finnes noen «lysende» eksempler på at politikere strever med å forholde seg rasjonelt og til realitetene. Trine Skei Grand og Venstre sier nei til å bruke av oljeformuen  for slik å dekke noe av behovet til de som kommer. KrF sier nei til at det skal brukes noe av bistandsmidlene. Samtidig mener begge at alle, som påberoper seg nød og som ønsker det, skal få komme til landet, og at de skal gis alle rettigheter i h.h.t. internasjonale konvensjoner og våre egne sosiale ordninger og velferdsgoder.

Men hvem skal da til slutt betale for de enorme økte kostandene? For noen må vel ta regningen?

Enkelte begynner åpenbart å bli benekt. I Klassekampen i dag advarer SP-leder Trygve Salgsvold Vedum mot lønnspress og grunnløse asylsøkere.

«Vedum er bekymret for at økt tilgang på arbeidskraft kommer til å presse ned lønningene i yrker som allerede er lavtlønnete. Av erfaring vet vi at arbeidsinnvandring fører til at lønningene synker, sier han.»

Helga Pedersen i Ap ble stilt det samme spørsmålet:

«Frykter du at flyktning­strømmen vil presse ned lønningene for lavtlønte arbeidstakere, Pedersen? Det er åpenbart en risiko. Det har vi blant annet sett med arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa.»

Er det riktig å sende en del av regningen til de lavtlønte?

Det er noe med rasjonalitet. Det kan se ut til at politikerne taper sitt primære ansvar og oppgave av synet. Det er noe med dynamikken i denne helt spesielle situasjonen som nok framtidige historikere vil bruke en del tid på.

Tidligere var det de, som var skeptiske til den rådende innvandringspolitikken, som ble beskyldt for å ri kjepphester. Nå er det motsatt. Det kan se ut til at entusiastene velger kjepphestene framfor realitetene. Det er skummelt, vil sikkert mange tenke.

I sommer gikk mye av debatten på om vi skulle hjelpe dem her eller der de er. Etter hvert som migrantene begynte å fylle opp plassen foran PU’s kontorer på Tøyen, ble det argumentert med at «nå er de her, så nå er det her vi må hjelpe dem.» Dette naturligvis med adresse til de som hadde argumentert for «vi må hjelpe dem der de er». Her kunne man ane en retorisk triumf. Vel, da må det samme argumentet og logikken også kunne anvendes slik: Nå er nøden kommet hit, så da må vi bruke noen av midlene fra bistandsbudsjettet her. Og dette er ikke retorikk, men en reell problemstilling.

Mange er også bekymret for de kulturelle endringene. På den ene siden hevder en del av entusiastene at norsk kultur ikke finnes, og på den andre siden peker de på at kulturer alltid er i endring og at impulser utenfra bare er av det gode.

Det er ikke uvanlig at mange av entusiastene også er opptatt av klima og miljø. De er imot ethvert inngrep i naturen. Naturen skal bevares slik den har vært. Koste hva det koste vil. Men også her finnes det åpenbart en og annen som bruker det samme argumentet som entusiastene ellers pleier å bruke i debatten om norsk kultur. Høyskolelektor i naturvitenskap Erik Tunstad sier til Forsning.no at «Vi må tåle at naturen forandrer seg»

Vil tro at entusiastene er uenige, og at de mener at Tunstad er på ville veier. Her forstår vi faktisk entusiastene. Vi kjenner igjen følelsen. Den om at noen tilsynelatende har så liten respekt for verdien av vår egen kultur  –  og natur  –  selv om begge deler er i stadig forandring.

Kommentar #1

Torry Unsgaard

12 innlegg  496 kommentarer

Langsiktig bistand

Publisert rundt 6 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Det beste vi kan gjøre er å yte langsiktig bistand.

Det som står i sitatet ovenfor er klokt sagt. Det er også riktig at den mest effektive hjelpen, den som kan hjelpe flest for begrensede beløp, er å hjelpe i nærområdene.

Det er jo nettopp dette norsk utviklingshjelp tar sikte på å gjøre. Den bidrar til å hjelpe de fattigste, blant annet slik at de ikke behøver å flykte hjemmefra. Den går til nødhjelp i nærområder der flyktningestrømmene oppstår, slik at de ikke behøver å flykte lengre enn nødvendig.

Derfor kan det ikke være lurt av regjeringen å bruke hele 20% av bistandsmidlene her i vårt eget land.I tillegget til statsbudsjettet foreslåes tatt 4,2 milliarder kr fra bistandsbudsjettet for å dekke asylkostnadene i Norge.

Det mest alvorlige med denne disponeringen er at det går ut over den langsiktige bistanden til de fattigste. Riktignok kan vi da bedre skjerme folk i Norge, ett av verdens rikeste land; men er det en riktig disponering?  Jeg finner det lite klokt å skjære ned på hjelpen til de fattigste.  

Vi er enige om at Norge og Europa nå står over for en ekstraordinær situasjon. Det er anslått at Norge får 30000 asylsøkere i år og kanskje enda flere neste år. Dette skjer uten at landet greier å hindre det. Dette skjer selv om vi har en regjering som er restriktiv til innvandring. Fremskrittspartiet har to av de viktigste rollene i regjeringen vedrørende innvandring, nemlig justisminister og inkluderingsminister.

Dette skjer selv om EU-landene prøver å stanse dette.

Det er slett ikke riktig når du skriver at ”Samtidig mener begge (KrF og Venstre) at alle, som påberoper seg nød og som ønsker det, skal få komme til landet.” Hvor har du det fra?

Dette er en langt mer krevende situasjon en den vi hadde tidligere i år da et bredt flertall i Stortinget ble enige om å ta imot 8000 syriske kvoteflyktninger i løpet av 3 år.

Vi er nødt til å bruke store beløp på asylsøkerne som er kommet hit. Det vil være nødvendig for å oppnå vellykket integrering. Det gjelder selv om disse asylsøkerne nok er av de mest ressurssterke flyktningene. Kvoteflyktningene som FN velger ut i nærområdene hadde nok langt større behov for beskyttelse.

 

Kommentar #2

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Unsgaard,

Vi er enige om at det beste vi kan gjøre er å drive effektivt aktivt nødhjelpsarbeid, når det trengs, og langsiktig bistand.

Når det gjelder langsiktig bistand, er det dog et "men". Måten deler av dette har vært drevet på til nå, kan se ut til på mange måter å ha vært feilslått – mens andre deler av bistandsarbeidet naturligvis også har vært bra og riktig.

Min (stadige) innvendingen er ikke bistandsnivået. Det er bra at vi er en stor bidragsyter – spesielt i f.h.t. vår egen begunstigede situasjon. Her er det igjen et "men". Vår begunstigede situasjon skyldes ikke oljelotto – alene. Våre naboland har for sin del ikke trukket vinnerloddet, men de yter nesten like mye i bistand som oss. Det er våre lands møysommelig oppbygde velferdsstat og nøkternhet som gjør at vi lever i velordnede samfunn som slik også kan gjøre en innsats for verdens fattigste. En langt på veg ukontrollert innvandring, og da av mennesker som er bedre stilt i f.h.t. mange av sine landsmenn, kan forrykke den velferdsmessige og økonomiske balansen. Da vil vår mulighet til å hjelpe andre, slik vi gjør i dag, bli redusert.

Videre mener jeg naturligvis at 1 %-målet for så vidt er greit nok, men at det ikke skal være hellig og ufravikelig når man strever med å få de årlige budsjettene til å gå opp. En hardnakket og ufravikelig holdning til 1 %-målet er naturligvis bare et tall og ren symbolpolitikk. Hvorfor ikke 0,93 % eller 1,07 % av BNP? Noen titalls eller hundretalls millioner fra eller til er uvesentlig – spesielt når en alt for stor del av bistanden bokstavelige talt likevel renner ut i sanden. En effektivisering og ytterligere profesjonalisering av bistanden vil være langt mer heldig for de som trenger hjelp.

Den viktigste faktoren, som har bidratt til den positive utviklingen for verdens fattigste de senere tiårene, er ikke bistanden – som ofte heller skaper et klientforhold, men globaliseringen. Flere hundre millioner er slik løftet ut av fattigdom. Og med bedre økonomi følger også bedre helsestell, utdanning osv.

Og så er det slett ikke slik at når de fattigste får det relativt sett bedre og noe større økonomisk armslag, så vil dette redusere utvandringen. Tvert imot "Vekst øker utvandring". Bedre økonomi gir også større valgfrihet. Mange av de som får denne muligheten velger å migrere.

Gjennom økt globalisering, ved økt målrettet og effektivisert bistand og like viktig; ved å bidra til sunne politiske prosesser skal vi gjøre det vi kan for å bidra til vekst og utvikling. Men det må samtidig kombineres med en sterk innstramming her hjemme.

Vi må gjøre det langt vanskeligere å slå seg ned i europeiske land. Visumplikt, "green card" til de vi mener at kan bidra i det norske samfunnet, midlertidig opphold og slutt på gjenforening for de som er på flukt er vår og deres eneste og beste mulighet. Ellers bidrar vi til en dramatisk og ødeleggende årelating av de fattige landene.

Først da vil de dyktigste blant dem velge å bli i eget land og slik være et viktig bidrag til enda større vekst og velstand. Og først da får den hjelpene vi yter og den veksten vi eventuelt bidrar til i fattige land den tilsiktede effekten.

Mer målrettet og mer rasjonelt preget bistand og en kraftig innstramming i mulighetene for å migrere til Europa er suksessformelen for varig vekst og utvikling i de fattigste landene.

Til slutt. Jo, Venstre og KrF mener helt klart at vi betingelsesløst må åpne opp for alle som banker på vår dør og at vi ikke skal legge økonomiske kriterier til grunn for hvor mange vi kan ta imot. "Dette er en ekstraordinær situasjon, og dette har vi råd til" er et mye brukt, men alltid like ubrukelig mantra i flyktningedebatten.

Kommentar #3

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

"Bistand for dårlig samvittighet"

Publisert rundt 6 år siden

Som skrevet ovenfor er jeg ikke imot bistand. Tvert imot mener jeg at bistand er viktig. Men ikke slik den gis i dag.

Her er en artikkel publisert på Forskning.no i 2012: "Norsk bistand har ingen effekt"

Dette understreker at et ufravikelig krav om 1%-målet framstår som ren symbolpolitikk. Det er ikke ressursene det står på, men hvordan vi bruker dem. Dette burde være Norges fokus framfor noe.

Kommentar #4

Torry Unsgaard

12 innlegg  496 kommentarer

?????

Publisert rundt 6 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Venstre og KrF mener helt klart at vi betingelsesløst må åpne opp for alle som banker på vår dør og at vi ikke skal legge økonomiske kriterier til grunn for hvor mange vi kan ta imot.

Det som er sitert ovenfor er ikke sant. Dokumentasjon mangler. For øvrig viser jeg til KrFs program for inneværende stortingsperiode hvor det blant annet står:

 

For å beskytte asylinstituttet, er det viktig at kun de som har gyldig grunn til å søke om asyl får innvilget sine søknader. Det er særlig viktig at kriminelle ikke får anledning til å misbruke asylinstituttet, men raskt sendes ut av landet. ..  Personer som åpenbart ikke har beskyttelsesbehov skal uttransporteres straks.

Kommentar #5

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Helt sant

Publisert rundt 6 år siden

Unsgaard,

Partiprogrammer er, som kjent, som poteten. De kan brukes til alt. Ellers kan de til tider også være temmelig ubrukelige.

Partiprogrammer lages med de beste intensjoner, og programpostene og -erklæringene kan deles i tre kategorier:

1. Sjelen

De to-tre viktigste og mest markante sakene holder man fast ved. Dette er ‘the core bussiness'. De reflekterer partienes grunnleggende idelogi. Disse er det helligbrøde å ikke følge opp. De er hentet fra innerst i partiets sjel. De er partiets sjel. En eller to av disse er partienes grensesteiner. Der går grensen for hva partiene kan være med på. Over vårt lik! Slike saker gjør at gamle venner kan skille lag, og de kan gjøre at regjeringer velger å gå av eller at de blir stemt ned av de som ellers utgjør regjeringens parlamentariske grunnlag.

Dog, ikke sjelden ender det med at partiene selve velger å flytte egne grensesteiner. Dette er en avveining mot å miste makt og innflytelse. Et av begrepene, som brukes om politikere her ute i folkedypet, er at de ikke er til å stole på. Dette kommer naturligvis av at grensesteinene stadig flyttes på.

Men her er det absolutt rom for å forsvare politikerne og partiene. Poltikk er hverken statisk eller forutsigbar, men heller dynamisk og uforutsigbar. Situasjoner oppstår, som ingen kunne forutsett, konstellasjoner endres og omstendighetene råder. Uten at grensesteiner flyttes og kjepphester av og til settes på stallen, ville det blitt et salig rot og kaos. Slik kan en si at ansvarlige politikere tillater seg å flytte egne grensesteiner. Men for en del av partiets velgere, de som ikke er villig til å ta helheten innover seg, er skuffet og viser liten forståelse.

2. Gode ønsker

Dette er de litt mer perifere ønskemålene. Det er saker og temaer som er overensstemmende med partiets sjel, men som ikke esles all verdens oppmerksomhet. De utgjør kanskje størstedelen av programmet, masse fine ord, men ender som regel som fromme ønsker. 

3. Ventilene

Mange av de gode ønskene er så luftige at partiene velger å legge inn passuser hist og pist for å vise at de både er ansvarlige og realistiske – og at de tenker helhetlig. Disse er viktige fordi de kan hentes fram i påkomne tilfeller. I debattene, når journalister eller politiske motstandere viser til hva partiet står for eller sier, så er "ventilene" gull verd. Da hentes de fram, det viftes triumferende med dem: «Dette er ikke riktig, for i partiprogrammet vårt står det at....»

----------

Unsgaard velger å bruke en av KrF's ventiler:

«For å beskytte asylinstituttet, er det viktig at kun de som har gyldig grunn til å søke om asyl får innvilget sine søknader. Det er særlig viktig at kriminelle ikke får anledning til å misbruke asylinstituttet, men raskt sendes ut av landet. .. Personer som åpenbart ikke har beskyttelsesbehov skal uttransporteres straks.»

Venstre og KrF har valgt å kappes om å framstå som de mest innvandringsvennlige – i likhet med SV. Dette er for så vidt greit nok og ærlig nok. Men da må man også stå for sine standpunkter.

De tre partiene kritiserer regjeringen – både den forrige og nåværende bl.a. for at de sender ut «lengeværende asylbarn», og de mener at vi skal være rause med å gi «mindreårige asylsøkere» beskyttelse. Dette strider imidlertid mot to vesentlige formuleringer i «ventilen» som Unsgaard viser til: «Det er viktig at kun de som har gyldig grunn til å søke om asyl får innvilget sine søknader» og «Personer som åpenbart ikke har beskyttelsesbehov skal uttransporteres straks.»

Vel, da skulle det jo ikke være noe problem – egentlig. Både den forrige og nåværende regjeringer følger akkurat dette prinsippet, men de kritiseres av de tre nevnte partiene når de gjør det. Lengeværende asylbarn får bli når de har et reelt beskyttelsesbehov – og når foreldrene ikke forsøker å ljuge seg til opphold. Det samme gjelder mindreårige asylsøkere. De som har beskyttelsesbehov får bli, mens de andre må forlate landet.

Poenget er som Jens Stoltenberg alltid sa da han styrte landet. «Vi fører en streng, men rettferdig asyl- og innvandringspolitikk.» Det er regjeringen som følger KrF sin programerklæring, mens partiet selv velger å se bort i fra den.

Jo, Unsgaard, det er helt riktig at de tre partiene bruker argumenter som: «Dette er en ekstraordinær situasjon, og dette har vi råd til». Dette er så tydelig og så udiskutabelt, det er dette mye av debatten har handlet om i høst, at jeg må be Unsgaard om å være ærlig å erkjenne at det faktisk er nettopp dette som i hvert fall oppsummert er debattens kjerne. Hvis han insisterer, skal jeg ta meg tid til å hente fram sitater, men det burde være unødvendig – dersom vi altså velger å være ærlige overfor hverandre.

Per Edgar Kokkvold har skrevet en interessant kronikk: «Når pressen svikter sitt kall».

Her er noen sitater:

«Vår plikt. Det er medienes fordømte plikt å problematisere, dyrke tvilen, utfordre også de gode krefter.»

«Angela Merkel og Stefan Löfven besto muligens «den moralske testen» når det gjaldt flyktningene, men kanskje er Erna Solberg, med sin omsorgsfulle realisme, en klokere statsleder. En stat er ikke en hjelpeorganisasjon.»

«Merkel ønsket alle velkommen, uten å tenke på det selvfølgelige, at jo flere som får komme, desto flere er det som kommer. Hun tok imot flyktningene med åpne armer, men det tok ikke lang tid før hun lukket med dem igjen. Nå frir hun til Tyrkia, et land med et stadig dårligere menneskerettighetsrykte, og håper tyrkerne kan hjelpe Tyskland med å dempe flyktningstrømmen. Löfven snakker nå mindre om flyktningekatastrofen og mer om krisen i Sverige, hvor mottaksapparatet bryter sammen og høyreekstremismen våkner til liv.»

«Her hjemme ble Fremskrittspartiet lenge hånet for å si at hjelpen først og fremst må settes inn i nærområdene. Slik er det ikke lenger. Tyrkia får milliarder i EU-støtte for å bedre forholdene i leirene der, FN roper om hjelp i grenseområdene til Syria, og en syrisk demokratiforkjemper sier til Aftenposten at hvis man enkelt og greit kan søke asyl fra Syria - og få det - så vil landet sakte, men sikkert tømmes for mennesker.»

«Det var lenge liten oppmerksomhet i mediene om en av de sikreste konsekvensene av masseinnvandring: Større ulikheter i samfunnet, en ny, etnisk basert underklasse av innvandrere som primært er her for å forgylle de bedrestiltes hverdag. På sikt vil innvandringen selvfølgelig påvirke både ytringsklimaet, det generelle lønnsnivået og velferdsytelsene. Og som alltid - det er ikke de bredeste skuldrene som må bære den tyngste børen.»

----------

Det anbefales at Unsgaard leser hele kronikken. Kokkvold går i rette med pressen, men dette gjelder også for de mest innvandringsvennlige partiene. Partiledelsen i partiene er oppgående mennesker. De ser de samme konsekvensene som vi alle ser, men det kan synes som at de har valgt et politisk ståsted, ei nisje der de håper å hente noen stemmer blant de som fortsatt ikke vil se. Altså ren populisme. Og dette er definitivt et problem – for nasjonen, for migrantene – og, vil det vise seg, for partiene selv. Her gjelder fjellvettregel nr. 8. Det er ingen skam å snu.

 

Kommentar #6

Torry Unsgaard

12 innlegg  496 kommentarer

Kokkvold og KrFs flyktningepolitikk.

Publisert rundt 6 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Kokkvold går i rette med pressen, men dette gjelder også for de mest innvandringsvennlige partiene.

Jeg hadde allerede lest Kokkvolds artikkel før du minnet om den. Min facebook-venn Øyvind Håbrekke henviste til artikkelen og skrev følgende på facebook i går:“Som vanlig verdt å lese Per Edgar Kokkvold i Aftenposten Søndag.” Håbrekke var forøvrig stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag KrF i forrige periode. Sørgelig for Norge og for KrF at han ikke ble gjenvalgt i 2013.

 Jeg er enig med deg i at artikkelen til Kokkvold inneholder mye bra. Han går i rette med pressen, men ikke med norske politikere. I hvert fall ikke for deres flyktningepolitikk. Han er riktignok svært kritisk til det som skjedde i Libya og det amerikanere og briter gjorde i Irak. Derimot går han i rette med EU-politikere som Merkel og Löfven, men er positiv til Solberg og tidligere SV-leder Solheim. Merk f. eks. følgende avsnitt i artikkelen:

”Selvsagt kan og bør Europa ta imot hundretusener av syriske flyktninger, men ikke mange, mange millioner. Erik Solheim, som nå leder OECDs utviklingskomité, gjør det som også pressen burde ha gjort på et mye tidligere tidspunkt: Ikke bare applaudert vårt hjertelag, men også manet til realisme. Vi klarer ikke å si ja til folk med beskyttelsesbehov hvis vi ikke også sier nei til folk som ikke har det. Hvis de som trenger det mest, skal få bli, må de som trenger det minst, nektes innreise.”

Det høres nesten ut som om Kokkvold og Solheim har lest og følger KrFs partiprogram.

KrF har deltatt i flere regjeringer som stort sett har fulgt en rasjonell og rettferdig flyktningepolitikk. Denne politikken har ikke gått ut over landets interesser, verken økonomisk eller kulturelt. I de fleste regjeringene der KrF har deltatt, har også Høyre vært med. Disse partiene har i regjering samarbeidet godt om flyktningepolitikken.

Som opposisjonsparti har KrF i denne stortingsperioden vært vakthund for elementære menneskerettigheter. Jeg viser blant annet til formuleringene i FNs barnekonvensjon. Partiet har arbeidet seg fram til brede kompromisser i Stortinget med blant annet Høyre. Jeg viser til Stortingsvedtaket om å ta imot 8000 kvoteflyktninger fra Syria over tre år, og større vekt på barnets beste i flyktningesaker.

Kommentar #7

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Utydelighet og ryggløshet er den sikre død

Publisert rundt 6 år siden

KrF er en av pådriverne for en liberal innvandringspolitikk. Hvis de ikke er det, er det i så fall dumt at de framstår slik. Da bør partiet klarere vise at de er for en "streng, men rettferdig asyl- og innvandringspolitikk". Det kan synes som at dette med "rettferdig" trumfer dette med "streng" og at "streng" er noe partiet mener er inhumant og ikke samsvarer med det kristne og humanistiske sinnelaget.

Som sagt, det er dumt – for landet og dermed også for partiet. Andelen i befolkningen som har et positivt forhold til den store tilstrømningen av migranter – eventuelt et likegyldig forhold til om det kommer mange er eller færre, krymper stadig etter hvert som det går opp for folk hva dette vil innebære for oss som bor og for våre etterkommer.

Da KrF sitt landsmøte jublet og hoiet, da det ble flertall for å ta imot 10.000 syriske flyginger, vil jeg tro at partiet tapte en god del stemmer ved kommunevalget noen måneder senere. Og ettersom det var få eller ingen andre stemmer å hente i dette spørsmålet, i og med at flere av småpartiene konkurrerer om de stadig færre innvandringsentusiastene, gikk det som det gjorde. Landsmøter fatter en rekke vedtak, og delegatene er som regel fattet, for å si det slik. Hva var det med dette spesielle vedtaket som kvalifiserte til vill jubel og spesiallagete t-skjorter? Man oppnådde å "vri kniven rundt i såret" på de som vantro så den etter deres mening triste eller famøse forestilligen på TV. 

Var det Frp-syndromet? KrF har valgt å være samarbeidsparti i en regjering med Høyre og Fremskrittspartiet. Dette er de naturligvis blitt kritisert for av pressen som for en stor del består av journalister som politisk står godt til venstre for KrF. Disse bruker enhver anledning til å sparke KrF på leggen for sitt samarbeid med Frp. Og KrF har latt seg dressere. De er så opptatt av å vise avstand til Frp at de glemmer seg selv. Slik har KrF endt opp som regjeringens 'enfant terrible' eller som sand i skoen. Min sympati går med dette til Erna Solberg som hele tiden må forholde seg til all denne elendigheten.

Høyre var sterkt imot vedtaket om de 10.000 syrerne, men valgte å gå inn i forhandlinger med de partiene som hadde fattet landsmøtevedtakene. Dermed ble antallet redusert fra 10.000 til 8.000 og inntaksperioden ble økt fra to til tre år. Høyre er et anvsarlig parti og tok nettopp ansvar som det største regjeringspartiet. Det tjener Høyre til ære. Her har KrF som et av regjeringens samarbeidspartier åpenbart noe å lære.

Grunnfjellet i KrF består for en stor del av konservative kristne. Dette er typisk mennesker med et ekte og oppriktig medmenneskelig sinnelag. Mange deltar aktivt i frivillig arbeid og gir sin skjerv til mennesker i nød. Samtidig er de også dypt bekymret for seksualiseringen og kristendommens stadig dårlige kår i samfunnet – og generelt for den kristne kulturarven. Stadig flere tusen fremmedekulturelle som er kommet eller kommer til landet vil naturligvis påvirke denne utviklingen negativt – slik mange av KrF sine kjernevelgere ser det. Når det nevnte landsmøtevedtaket i tillegg endte jubel og eufori, var det en "solid slap in face" for mange av disse velgerne. Humanetisk forbud er blant de som jubler både over den fremmedekulturelle innvandringen og KrF sin unnfallenhet. Slik vil de lettere nå sitt mål om å redusere kristendommens innflytelse i Norge ytterligere.

Partier opptrer taktisk. Også dette ligger i politikkens natur. Men på den annen side er det viktig at det ikke kompromisses med viktige verdier. En streng, men rettferdig asyl- og innvandringspolitikk burde derfor være midt i blinken for Kristelig Folkeparti. "Streng" vil kunne være et vern mot økonomisk og kulturell utarming og for vern om den kristne kulturarven, mens "rettferdig" ville ivareta det kristne sinnelaget på en god måte. Dette er en politikk som de to store og ansvarlige partiene Ap og H fører.

Dersom KrF hadde lagt seg på Høyres linje i innvandringspolitikken, ville mye være vunnet – for landet, for KrF sine kjernevelgere og for partiet selv. Problemet er at partiet strever med også å vise at de er liberale for ikke å bli utkonkurrert at Vestre og SV på å framstå med et mest mulig "humant" sinnelag. Dette er KrF sitt store feilgrep. De burde la de to surrepartiene holde på med sitt, og heller reise seg og med rak rygg stå for egen politikk – som både er å være streng, men også rettferdig og samtidig være en sterk og tydelig forsvarer av de kristne verdiene og den kristne kulturarven.

Ja, Erna Solberg og Erik Solheim har en tilnærming til innvandringspolitikken som for en stor del også samsvarer med KrF sitt program. Nå gjenstår det bare at KrF selv følger dette og ikke forskrever seg ved å ri to hester samtidig. Utydelighet og ryggløshet er den sikre død i politikken. Her er programpassusen, som Unsgaard viste til i en tidligere kommentar, et godt utgangspunkt.

Selv har jeg stemt på KrF ved flere valg. Bl.a. den dvaske og populistiske holdningen i innvandringsspørsmålet har imidlertid gjort at også jeg har endt opp med å stemme på et annet parti. 

Kommentar #8

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Men korleis skifta kurs?

Publisert rundt 6 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Dersom KrF hadde lagt seg på Høyres linje i innvandringspolitikken, ville mye være vunnet – for landet, for KrF sine kjernevelgere og for partiet selv. Problemet er at partiet strever med også å fremstå som liberal for ikke å bli utkonkurrert at Vestre og SV på å framstå med et mest mulig "humant" sinnelag. Dette er KrF sitt store feilgrep. De burde la de to surrepartiene holde på med sitt, og heller reise seg og med rak rygg stå for egen politikk – som både er å være streng, men også rettferdig og samtidig være en sterk og tydelig forsvarer av de kristne verdiene og den kristne kulturarven.

Eg trur Danielsen sin analyse har mykje for seg. Problemet til KrF er at dei allereide har lagt seg på ein kurs. Difor er det potensielt fårleg å skifta kurs. Den kursen Danielsen skisserer trur eg vil fungera godt - men partileiinga risikerer å få storsegl og bom i skallen og bli feid av dekk om dei legg om i den retninga.

Kommentar #9

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Hans Olav Brendberg. Gå til den siterte teksten.
Problemet til KrF er at dei allereide har lagt seg på ein kurs. Difor er det potensielt fårleg å skifta kurs. Den kursen Danielsen skisserer trur eg vil fungera godt - men partileiinga risikerer å få storsegl og bom i skallen og bli feid av dekk om dei legg om i den retninga.

Du skal ikke se bort fra at KrF rett og slett mener alvor med sine vedtak? At dette rett og slett er et vedtak som det store flertall av KrF sine tillitsvalgte, står inne for?

Det er klare, ideologiske skillelinjer mellom KrF sin uttalte politikk og Danielsens ønskede politikk. Dette er ikke kun politisk skuespill og all ære til KrF for sin vektlegging på humanistiske verdier.

Kommentar #10

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Ikke skuespill, men feil valg.

Publisert rundt 6 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Dette er ikke kun politisk skuespill og all ære til KrF for sin vektlegging på humanistiske verdier.

Finnes det overhodet en motsetning mellom en "streng og rettferdig asyl- og innvandringspolitikk" og en asyl- og innvandringspolitikk som bygger på "humanistiske verdier"? Det er naturligvis synonymt.

Mye i poltikken, eller kanskje også svært mye i politikken er symbolpolitikk. Helt greit. Også dette er en del av politikkens natur. Det meste av det partiene gjør er av hensyn til egne velgergrupper. Det er ikke noe feil i dette. Velgerne har stemt på partiet og det programmet de representerer. Partiene har derfor alltid ett øye på programmet og ett på velgerne. De skal tross alt gjenvelges.

Derfor er det heller ikke noe merkverdig om også asyl- og innvandringspolitikken ender i symbolpolitikk. Min kritikk mot KrF er at de velger feil "symbolpolitikk" når de først skal markere seg i disse spørsmålene.

Humanisme er selve drivkraften i asyl- og innvandringspolitikken. Uten dette ville grensene vært stengt over hele Europa. Men landene kan ikke bare drives ut fra humanisme. Det må også en solid dose med realisme til. Disse må avveies. Det gjør alle – også KrF, Venstre og SV. Dog kan det synes som at sistnevnte ofte i liten grad bryr seg om realismen.

Dersom vi er enige om at alle partier avveier humanisme mot realisme, men at de gjør det med noe ulik vekting på de to, er det ikke mulig og karakterisere noen partier som inhumane. Det er bare det at noen velger en noe større vektlegging av realismen. Ære være dem for det – i disse tider.

Saker med stort mediefokus er ekstra utsatt for å bli populistiske. Det er modig å gå imot pressebølgen av føleri og oppstemthet. Men de partiene som ikke evner å gjøre dette, vil tape – og da spesielt i dette spørsmålet. Landets myndigheter sin første og viktigste oppgave er å ivareta landets egne innbyggere sin trygghet og sikkerhet – både fysisk, økonomisk, sosialt og velferdsmessige. De partiene som i euforien glemmer seg bort og svikter dette mest grunnleggende vil tape. Et folk som av politikerne blir påført utrygghet og usikkerhet vil utvilsomt flokke seg om det sikre og trygge.

Når det gjelder KrF sine tillitsvalgte, så kan det hende at de alle som en støtter eget parti i disse spørsmålene. Men det betyr ikke at de er i takt med sine kjernevelgere. Mye tyder på at en del av disse ikke lenger føler seg vel i eget parti.

Nei, det er ikke «kun politisk skuespill» når KrF har endt opp som mer innvandringsliberal enn mange av velgerne trolig ønsker. Partiet og deres tillitsvalgte mener naturligvis at de har gjort de rette valgene og opptrer derfor slik.

Problemet er det misforståtte begrepet «humanisme», som stadig oftere blir utlagt som synonymt med etter hvert forslitte begreper som menneskeverd og menneskesyn. Slik er også KrF fanget i godhetstyranniet, det som gjør blind og halt.

Hvem er godest i landet her? Vi er godest i landet her. Ok. Lykke til!

Kommentar #11

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Problemet er det misforståtte begrepet «humanisme», som stadig oftere blir utlagt som synonymt med etter hvert forslitte begreper som menneskeverd og menneskesyn. Slik er også KrF fanget i godhetstyranniet, det som gjør blind og halt.

Heldigvis ser KrF annerledes på dette enn deg. Men skillelinjene er tydelige nok. Det er åpenbart at partiene har vanskelig med å tekke begge sider. Jeg ser jo av mengden av dine innlegg om temaet at du er svært opptatt av det. Det hersker vel ingen tvil om at temaet også opptar de aktive medlemmene av partiet, og disse har et annet standpunkt enn deg. Kanskje du bare må innfinne deg med at du må lete etter politisk tilhørighet i andre partier? Fremskrittspartiet eller et av de kristne mikropartiene?

Jeg tror ingenting på at du representerer "grunnfjellet" i partiet, kun en fraksjon.

Kommentar #12

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Forhandlinger

Publisert rundt 6 år siden

Alle politiske partier vet godt at de kan innta ytterliggående standpunkter som blir umulig å sette ut i livet, fordi alt skal avgjøres gjennom forhandlinger med de andre partiene.

Derfor er det ikke uvanlig at et parti legger seg langt ute til den ene siden, for å oppnå at det endelige resultatet skal komme så nærme deres syn som mulig.

Det er omtrent som ved pruting. Selgerne legger seg i utgangspunktet på en pris langt over det de regner med å få. Mens kjøperne legger seg på et tilbud langt under det de egentlig er villig til å betale.

Og så møtes man omtrent på midten.

Jeg synes det er ganske åpenbart at også regjerningen følger denne strategien når de legger seg en linje der de vil ta store deler av prisen for å ta imot flyktningene fra bistandsbudsjettet.

De vet at det er uspiselig for KrF, men dynamikken i det hele, kan føre til at KrF modererer seg betraktelig, mens regjerningen gir dem en liten del av det de ønsker i form av å ta mindre fra bistandsbudsjettet.

KrF vet godt at de kan gå inn for å åpne pengesekken på vid gap, for det vil likevel ikke skje. De må i forhandlinger.

Det betyr ikke at jeg mener KrF er noe sleipere enn andre. Det er bare sånn det politiske spillet fungerer. Og så lenge det er en stemning i folket i retning av at vi bør hjelpe flest mulig ved å la dem komme hit, tjener selvsagt KrF på det i popularitet. Kort sagt: De får i pose og sekk, selv om det endelige resultatet blir et helt annet enn det de går inn for.

Mvh Sverre

Kommentar #13

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Åpenbart

Publisert rundt 6 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Heldigvis ser KrF annerledes på dette enn deg.

Helt klart. Mitt syn avviker fra KrF sin politikk  –  og omvendt. Det jeg imidlertid er uenig med Herstad i, er "heldigvis".

Det er naturligvis kurant nok med ulike politisk syn og ståsteder. Mitt anliggende i denne og andre debatter er at jeg tror at akkurat i denne saken påfører KrF og noen andre partier landet svært uheldig konsekvenser på kort, men enda mer på lang sikt. Og det kan umulig være bra for de partiene dette gjelder. De vil bli straffet av velgerne. Men greit nok det også. Det behøver jeg naturligvis ikke bry meg noe om.

Til orientering: Hverken Frp eller de kristne mikropartiene er alternativer for min del. Har funnet tilbake til partiet som jeg hadde et forhold til i min ungdoms grønne vår (ikke "grønn i politisk betydning – fri og bevare meg). Det betyr at partiet står seg godt til alle tider.

Kommentar #14

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Mitt anliggende i denne og andre debatter er at jeg tror at akkurat i denne saken påfører KrF og noen andre partier landet svært uheldig konsekvenser på kort, men enda mer på lang sikt. Og det kan umulig være bra for de partiene dette gjelder. De vil bli straffet av velgerne. Men greit nok det også. Det behøver jeg naturligvis ikke bry meg noe om.

..og dette synet deler altså ikke KrF (eller jeg). Og jeg er overbevist om at KrF sitt standpunkt vil stå seg vurdert av fremtidige generasjoner nordmenn.

Allerede i dag er det mye som tyder på at Danielsens synspunkter, særlig dem som går på kulturell bærekraft, er typiske "gammelmannsargumenter" (som også jeg kan falle for i blandt).

Denne redselen for at fremtida ikke vil være identisk med fortida, skremmer en del mennesker, men det er en avsporing å skylde dette på innvandringen.

Vi har selvsagt ingen garanti for hvordan fremtidens generasjoner vil løse problemer som kan oppstå eller hvordan økonomisk utvikling vil håndteres, men vi får gi dem gode kort på hånden ved å ivareta demokratiske institusjoner og formidle prinsipper rundt hvordan ulike interesser skal håndteres.

I tillegg skal vi ha pragmatiske debatter rundt hvordan akutte folkevandringer skal håndteres i praksis. Noen worst-case scenarier er plausible, særlig om vi skulle få omfattende klimakriser i tillegg til krigene og sulten vi har i dag.

Kommentar #15

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Jo da

Publisert rundt 6 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Og så lenge det er en stemning i folket i retning av at vi bør hjelpe flest mulig ved å la dem komme hit, tjener selvsagt KrF på det i popularitet.

Vi er kjent med at vanlige og aksepterte forhandlingsteknikker benyttes – også i politikken.

Når det gjelder spørsmålet om å hente noe av inndekningen fra bistandsbudsjettet, så er det slik også andre land forholder seg til denne ekstraordinære situasjonen på. Nøden er kommet hit, så da må vi kunne bruke noe av nødhjelp- og bistandsmidlene her. 

Et argument er at vi tar fra de fattigste. Det er ikke sikkert. Kanskje vi tar fra de rikeste og mest skruppelløse? Korrupsjonen er skyhøy i de landene der Norge yter bistand. Med mer effektivt innrettet bistand kan vi trolig hjelpe langt fler med færre midler. Viser forøvrig her til mine kommenterer i debatten med Unsgaard om bistand på denne tråden. Spesielt vises til kommentar #2 og #3.

Videre argumenterer Avskog med at «KrF vet godt at de kan gå inn for å åpne pengesekken på vidt gap, for det vil likevel ikke skje.» Det er nettopp en slik uansvarlighet som velgerne, eller i hvert fall en del, de reflekterte velgerne legger merke til. Uansvarlighet imponerer sjelden noen.

Men så skriver Avnskog, som er godt orientert og som ellers argumenter utmerket for sine standpunkter, noe som forundrer. Hvor har han det fra at «så lenge det er en stemning i folket i retning av at vi bør hjelpe flest mulig ved å la dem komme hit, tjener selvsagt KrF på det i popularitet.»

Den undersøkelsen skulle jeg gjerne sett. Blant annet hadde Vårt Land nylig en undersøkelse som viser det motsatte. Dette skjer i alle land der flyktningene har strømmet inn i høst. Først stilte folk seg opp med sukkertøy og velkommen-plakater, eller noen gjorde det, og politikere som Angela Merkel og Stefan Löfven åpent portene. Etter noen får uker, da omfanget og realitetene gikk opp for folk - også for entusiastene, har situasjonene endret seg dramatisk. Også Tyskland stenger nå grensene og Stefan Løfven har sluttet å snakke om innvandringens velsignelser, men og de uoverstigelige utfordringene som Sverige har fått.

Innvandringsliberale partier kjemper ikke lenger for en velgermessig vinnersak. Tvert imot.

Kommentar #16

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Naturlegvis

Publisert rundt 6 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Det er klare, ideologiske skillelinjer mellom KrF sin uttalte politikk og Danielsens ønskede politikk. Dette er ikke kun politisk skuespill og all ære til KrF for sin vektlegging på humanistiske verdier.

er ikkje dette skodespel. Men eg er nokså sikker på at KrF sine veljarar er nokså delt her - sjølv om tillitsmannsapparatet nok førebels heng med på lina.

Eg trur ikkje på "innvandringshumanismen". Det tyder ikkje at eg er motstandar av humanisme. Men eg synest det blir lettvint å knytta omgrepet "humanisme" til ei side i denne usemja. Den kunne jo tenkast at nokon som er skeptisk til massemigrasjon også hadde nokre humanistiske perspektiv?

Kommentar #17

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Jeg var kanskje upresis

Publisert rundt 6 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Men så skriver Avnskog, som er godt orientert og som ellers argumenter utmerket for sine standpunkter, noe som forundrer. Hvor har han det fra at «så lenge det er en stemning i folket i retning av at vi bør hjelpe flest mulig ved å la dem komme hit, tjener selvsagt KrF på det i popularitet.»

Jeg erkjenner at det var en noe upresis formulering av meg. Det kan virke som jeg mener at et flertall av befolkningen ønsker å hjelpe flest mulig flryktninger her. Det er åpenbart ikke et flertall for dette. Men likevel ser det fremdeles ut til at det er en god del som er veldig åpne mot å ta imot flyktninger, og gjerne langt fler enn det vi alleredeke  gjør.

Det er riktig at Merkel har tapt noe støtte i befolkningen, men nedgangen er ikke vøldig stor, etter som jeg har sett.

Og Merkels og Halfvardssons uttalelser går vel ikke på at de selv angrer på å ha tatt i mot så mange, men at de er ergerlige på at andre EU-land i så liten grad tar sin andel.

Men så lenge det er en viss prosent av det norske folk som tenker som KrF nå gir uttrykk for, så er det en vinnersak for KrF. KrFs oppslutning er bare på drøye 5%(?) og om 10% av det norske folk støtter KrFs syn, vil det være en god sak for KrF!

Slik vurderer i hvert fall jeg saken.

Mvh Sverre

Kommentar #18

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

I politikken heter det ikke "skuespill"

Publisert rundt 6 år siden

Det heter strategisk tenkning. All politikk er en kombinasjon mellom idealisme og strategi, spør du meg. Et parti går selvsagt ikke inn for hva som helst, dersom det har null støtte i folket.

Hvor mange politikere i USA våger f eks å gå inn for å avskaffe dødsstraff? Ingen, for de vet at de er så godt som politisk døde om de fronter en slik sak.

I Norge skjeler selvsagt også alle politikere til sin oppslutning, og er til en viss grad preget av populistisk tenkning.

Ja, i KrF er det en hjertesak å hjelpe på alle måter. Men selv de er avhengig av at velgermassen har en viss andel som går inn for det samme.

Selv tror jeg altså at KrF fremdeles har en vinnersak i flyktningesaken, uten at jeg påstår at det er den eneste motivasjonen for deres synspunkt.

Mvh Sverre

Kommentar #19

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Hans Olav Brendberg. Gå til den siterte teksten.
Den kunne jo tenkast at nokon som er skeptisk til massemigrasjon også hadde nokre humanistiske perspektiv?

Det tviler jeg ikke på, Brendberg, og jeg tviler heller ikke på at Danielsen bør plasseres i denne gruppen.

Han tar bare feil! :-)

Kommentar #20

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Kommer ikke utenom det pinlige spørsmålet

Publisert rundt 6 år siden

Hvorfor flyktet guttens far på denne måten? Var det for å redde sine barn fra en umiddelbar livsfare?

Kommentar #21

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor flyktet guttens far på denne måten? Var det for å redde sine barn fra en umiddelbar livsfare?

Ut fra Syria? Ja. Den videre flukt var nok mer basert på opplevelsen av en håpløs situasjon og mangel på lys i tunnellen. Tenker ikke alle foreldre slik?

Kommentar #22

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Ut fra Syria? Ja. Den videre flukt var nok mer basert på opplevelsen av en håpløs situasjon og mangel på lys i tunnellen. Tenker ikke alle foreldre slik?

I sikkerhet ute av Syria var altså den livsfaren jeg snakker om over. Men i gleden over det? Jeg forsøker å forestille meg å være selv i en slik situasjon, og føler meg helt sikker på at jeg ikke ville ha mottatt denne lettelsen med å kaste familien ut i en ny umiddelbar livsfare. Situasjonen var tilsynelatende nå blitt mest håpløs for voksne som var vant til å leve i sus og dus. 

Kommentar #23

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Situasjonen var tilsynelatende nå blitt mest håpløs for voksne som var vant til å leve i sus og dus.

Hva bygger du dette på? Alle beskrivelser vi har om syriske flyktningers situasjon i nabolandene tyder på noe helt annet enn et "liv i sus og dus"? Dette kombinert med hvor håpløse fremtidsutsiktene ser ut til å være i deres hjemland.

Beklager Tande, men her er vi på to totalt forskjellige kloder angående virkelighetsforståelse.

Kommentar #24

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Au da, Herstad.

Publisert rundt 6 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
..og dette synet deler altså ikke KrF (eller jeg). Og jeg er overbevist om at KrF sitt standpunkt vil stå seg vurdert av fremtidige generasjoner nordmenn. Allerede i dag er det mye som tyder på at Danielsens synspunkter, særlig dem som går på kulturell bærekraft, er typiske

Sitatet ovenfor referer til at jeg skrev: «... i denne saken påfører KrF og noen andre partier landet svært uheldig konsekvenser på kort, men enda mer på lang sikt. Og det kan umulig være bra for de partiene dette gjelder».

Jeg vet jo ikke hvordan det er med deg, Herstad, men KrF vet godt hva dette handler om. I kveld sitter de i møte med de andre partiene for å finne ut hvordan nasjonen skal finansiere 9,5 mrd. neste år som er det regjeringen anslår at migrantene vil koste i 2016.

Det store løftet i Norge på slutten av forrige århundre var OL på Lillehammer med en bevilgning fra Stortinget på 7,3 mrd. korner – riktignok i '94-koner. Her går det trolig an å snakke om utgift til inntekst erverv. Operaen, nasjonens kulturelle krafttak og stolthet, kostet 3,7 mrd. kroner (2008). 

Partiene krangler hvert år om promiller i statsbudsjettet. Når de får flyttet på noen titalls millioner står jubelen i taket. Jo, KrF kjenner godt til perspektivene. De er klar over at den ekstraordinære situasjonen koster vanvittig mye penger og at alle må yte sitt – også fra bistandsbudsjettet.

Er usikker på hva du selv egentlig tenker om dette, Herstad, men KrF er altså fullstendig klar over at det ikke nytter å si at "Dette er en ekstraordinær situasjon, men dette har vi råd til." Alle er enige om at det er ekstraordinær situasjon. Og så får vi ta det derfra.

Videre har NRK innhentet tall fra SSB som viser at de som til nå de siste 30-40 årene (primært fremmedkulturelle) og de aller sist ankomne, som har kommet til landet, vil koste 760 mrd. kr. i et livsløp. Det er før nye titusener kommer til neste år. Derfor er jeg tvilende til om KrF sitt standpunkt vil stå seg i f.h.t. framtidige generasjoner – for å referere Herstad.

Når det gjelder kulturell bærekraft og "gammelmannsargumenter" så er det oppløftende at også Herstad presumptivt i sine beste stunder har hatt sine anfektelser omkring dette.

Ja, kultur endrer seg hele tiden. I min levetid har den endret seg mye. Men det har skjedd innenfor gjenkjennelige norske og europeiske rammer - og så kan si at grunnfjellet i norsk kultur er bevart. Så langt har den tålt det meste. Når etter hvert kanskje flere hundre tusen fremmedekulturelle også naturlig nok vil prege oss, og svært mange av disse har en utpreget intoleranse og uvilje mot vår kultur og våre verdier – og samtidig krever respekt for sine, samtidig som velmente meningsdannere og -bærere og politikere roper ‘hurra’ og argumenter for at dette ikke er mer en rett og rimelig, ja, så kan det være grunn til å være bekymret for vår kulturelle bærekraft.

Det er et betydelig understatement å hevede at noen av oss er faktisk opptatt av dette. Har passer utvilsomt utrykket 'folk flest'. Og så er det slik at vi er i vår full rett til å ha våre meninger om dette. Dette er vårt land, vår kultur, vår økonomi, vår møysommelig oppbygde velferdsstat. Det er vårt! Vi stiller gjerne opp for andre, vi er en av verdens største bidragsytere til bistand – og nødstedte må gjerne få komme hit. Ettersom vi ikke forlanger at de skal komme seg i arbeid – for det er rette og slett ikke mulig, så forlanger vi dette ene: De må (hær’n fløtte meg) vise respekt for vår kultur og våre verdier. Alternativt får de finne seg et annet sted å være der de trives bedre.

Et par små innsmett til slutt.

Innvandringsentusiatene, de som snakker mye om menneskesyn og slikt, pludrer i veg med sitt i disse debattene. Seneste i kveld snakket Trine Skei Grande varmt om integrering. Vi må bli bedre på å integrere dem. Vel, vi er faktisk blant de aller beste på integrering og har vært det i årevis. Det har resultert i at enkelte innvandrergrupper etter en generasjon eller to har greid å karre seg opp på et sysselsettingsnivå på omkring 50% – før en stor del av dem trygder seg etter ti år i arbeid. Dette røret sier hun i en situasjon der UDI-direktøren forteller at det skal bygges brakkebyer med plass til 3000 i hver ved de store byene i Sør-Norge og at passasjerskip skal legges til kai i havner i nord – for altså å få plass til alle som kommer. En kan lure..., eller vi kan slå fast at i innvandringsdebatten er det som i Bakvendtland. Der går alt an.

I dag er VG’s leder inne på noe av det samme. «Politisk spill om flyktningkrisen». Partiene advares om å drive politisk spill. Det vises til Bondevik sin famøse ytring i går om at Frp må holdes utenfor et flyktigneoflik.«…et merkelig og hodeløst utspill fra den politiske veteranen Bondevik» skriver VG. Lederen sikter tydelig til småpartiene i artikkelen – og lar KrF representere dem både i billedillustrasjon og i teksten.

Herstad er fornuftig kar. Å argumentere på autopilot mot ethvert forslag som krever innstramning eller som advarer mot de betydelige utfordringen ved innvandringen, kler hverken Herstad eller andre oppgående mennesker.

Kommentar #25

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.
Herstad er fornuftig kar. Å argumentere på autopilot mot ethvert forslag som krever innstramning eller som advarer mot de betydelige utfordringen ved innvandringen, kler hverken Herstad eller andre oppgående mennesker.

Herstad argumenterer ikke på autopilot og argumentene dine styrkes ikke av slik svada. Dessverre har hva du måtte ha på hjertet av eventuelle fornuftige standpunkter en tendens til å drukne i slik retorikk.

Disse "vi" som har bygget landet, representerer tydeligvis ikke alle oss som har bygget landet. Mange av oss som har bygget landet, står for helt andre verdier enn deg, og det synes som KrF ikke deler dine verdier. Det er jeg glad for.

Kommentar #26

Torry Unsgaard

12 innlegg  496 kommentarer

Gode kompromier!

Publisert rundt 6 år siden

I denne tråden er det brukt svært mange ord på "politisk spill" , forskjeller mellom partiene, hva som vil gi flest stemmer ved neste valg; altså typisk partipolitikk.

I den vanskelige situasjonen vi er i nå, må det være viktigst å få bredest mulig oppslutning, først og fremst i Stortinget, omkring den jobben vi alle nå er midt oppe i. 

Kommentar #27

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Endelig en mulig avklaring om verdisyn

Publisert rundt 6 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Mange av oss som har bygget landet, står for helt andre verdier enn deg, og det synes som KrF ikke deler dine verdier.

Takk, Herstad for at du skrev det siterte. Og dermed får både jeg selv, men jeg vil tro at mange andre interesserte også, kanskje endelig en mulighet til å få avklart dette med verdisyn spesielt i innvandringsdebattene.

1) Hvordan kan det tolkes som forskjellig verdisyn at vi har ulike tilnærminger og løsninger på nasjonens kanskje aller største eller i hvert mest en av de største utfordringene siden Den andre verdenskrig?

2) Hva skiller ditt og KrF sitt verdisyn fra mitt?

3) Dersom du kan påvise at vi har et ulikt verdisyn, hvilken av de to verdisynene mener du er best f.eks. eksempel i betydningen mest humant?

Kommentar #28

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Enig, Unsgaard

Publisert rundt 6 år siden
Torry Unsgaard. Gå til den siterte teksten.
I den vanskelige situasjonen vi er i nå, må det være viktigst å få bredest mulig oppslutning, først og fremst i Stortinget, omkring den jobben vi alle nå er midt oppe i.

Helt enig i at nå må partipolitikken legges til side og politikerne samle seg om gode løsninger for nasjonen og for migrantene. Men egentlig er det dette tråden handler om. Mange er kritiske til det politiske spillet og mener at det er uverdig i en så alvorlig situasjon.

De har tre utfordringer som de må enes om:

1) Hvordan finne gode og praktiske løsninger for losji og andre praktiske forhold?

2) Hvordan prioritere midler, slik at det er mulig å finansiere de enorme omkostningene?

3) Hvordan begrense den store strømmen av migranter?

Når det gjelder det siste punktet, så er dette kanskje det viktigste – for dem og for oss. Det må bli slik at kun de med et reelt beskyttelsesbehov får komme, at de gis det de søker aller mest, nemlig trygghet og sikkerhet. Det tilbyr vi dem. Så legges alt til rette for at de har et greit liv her på midlertidig basis. Videre må det til restriksjoner i mulighetene for familiegjenforening.

Og så setter det internasjonale samfunnet alle ressurser inn på å skape langt større trygghet og levekår i leirene i nærområdet og, det viktigste; bidra til politiske løsninger som kan skape fred. Når dette er oppnådd, kan de alle reise hjem til sitt.

På denne måte ville alle de grunnløse, men sikkert også håpefulle migrantene la være å legge ut på det som for svært mange viser seg å være en livsfarlig og definitivt strevsom reise der de reelt sett ender i et årevist og ørkesløst liv leirer og brakker og ikke minst et livslangt klientforhold i europeiske land. Og på denne måten vil den store og dramatiske migrasjonsstrømmen kanskje bli redusert med 70-80 %. Kommer vi ned på dette nivået, blir vi bedre i stand til å gi, de som kommer, et bedre liv mens de er her.

Kort sagt, vi må stanse den håpløse årelating av land som forsøker å komme seg ut av fattigdom og som vi ellers forsøker å hjelpe ved å yte bistand. Forsvinner alle de med krefter og ressurser, vil det til slutt bli en verden av klienter. De som kommer hit, har få om noen utsikt til noe annet, og de som er igjen, har mistet muligheten til å kjempe seg ut av fattigdommen og blir våre klinter der. Slik dette har utviklet seg bidrar vi til en human og økonomisk situasjon helt uten bærekraft og helt uten framtidshåp - for dem og for oss.

Vi må besinne oss, legge kjepphestene til side og slutte å gi hundretusener og millioner av mennesker falske forhåpninger og oss selv uoverstigelige økonomiske, sosial og kulturelle utfordringer. Det er ingen tjent med – hverken de eller oss.

Kommentar #29

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Bra av KrF

Publisert rundt 6 år siden

I dagens artikkel på nrk.no om oppstarten av årets budsjettforhandlinger på Stortinget, framstår KrF ansvarlig og ryddig.

Mens Venstre gjør som kjerringa og utidig og trassig roper "klippe, klippe", noe som naturligvis kan gjøre noen og enhver oppgitt, er KrF og Knut Arild Hareide sin tilnærming langt mer dempet og klok. En god tilnæring foran viktige, alvorlige og vanskelige forhandlinger. I det hele tatt, partiet har en klok leder. Det er i seg selv et godt utgangspunkt.

Kommentar #30

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Mulig det

Publisert rundt 6 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Beklager Tande, men her er vi på to totalt forskjellige kloder angående virkelighetsforståelse.

Leste intervjuer med slike båtflyktninger. Flere fortalte om velstand før krigen. En dame som var arkitekt hadde forlatt tre hus. De hadde tydeligvis penger og styrke til å gjøre denne meget tvilsomme nytten av "reiseselskapene". Med den umiddelbare faren for liv og helse overvunnet, hva flykter de fra videre? Krigen må vel kunne håpes å ta slutt? Er det tanken på ventetiden i flyktningleir som er så uholdbar at fare for å drukne familien foretrekkes? Eller er det tanken på maktskifte i hjemlandet?

Det er mye å fundere over når en gir seg til å forsøke å forstå denne desperate forhastede flukten fra Tyrkia til Hellas. Er alle syrere aktuelle flyktninger utover å være korttids krigsflyktninger? Hvis det bare er noen som er slike til nytt hjemland flyktninger, hvilke kategori kan det tenkes å være? Det skal vi ikke bry oss med, vi skal bare lukke øynene?

Vi kunne sette opp en luftbro, først plukke opp de som befinner seg nærmest faren for å drukne, eller, eller, eller? Er det noen som har de fornuftige planene klare? Hva er den rette forståelsen av det vi står overfor? Hva er den på din planet Herstad? Hvis du tenker lenger enn nesa og den spontane medfølelsen rekker?

Kommentar #31

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Er det noen som har de fornuftige planene klare? Hva er den rette forståelsen av det vi står overfor? Hva er den på din planet Herstad? Hvis du tenker lenger enn nesa og den spontane medfølelsen rekker?

Hva er de fornuftige planene? Hva er den rette forståelsen av hva vi står overfor?

Vanskelige spørsmål og svarene krever åpenbart tenkning lengre enn neselengden og den spontane medfølelsen. Eller den spontane antipatien flere oppviser mot disse menneskene på flukt?

Fornuftige planer kreves absolutt, men det betyr ikke at vi behøver å sitte stille og kun betrakte den dehumaniseringa av flyktningene som finner sted. Noen bruker den som politisk virkemiddel. Andre er takknemlige for å kunne benytte seg av den som skjold mot virkeligheten der ute. De er jo skurker og lykkejegere hele bunten!

Kommentar #32

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Det skal ikke være lett

Publisert rundt 6 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Eller den spontane antipatien flere oppviser mot disse menneskene på flukt?

Litt kort før jeg gå og spiller bridge: Det er vel ikke problematisk om jeg tillegger noen å ha sympatiske følelser. Men negative som antipati forsøker jeg å unngå. Det ville gjøre meg vondt å ta feil i den retningen. Jeg leser meg til mye negativt hva islam angår, men antipati overfor mennesker som er født til og opplært i denne troen har jeg så visst ikke. Mange av dem  gir sikkert sine barn "mannakorn" plukkrt ut av skriften, i likhet med hva min mor gjorde. 

Men så over til andre, og hyggeligere nøtter.

Take care!

Kommentar #33

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Men så over til andre, og hyggeligere nøtter.

Lykke til, pass på hvordan du plasserer meldekortene :-)

Kommentar #34

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Lykke til, pass på hvordan du plasserer meldekortene :-)

He he, joda men min makker vet at jeg har den uvanen å legge ned en singelton med venstre hånd. Takk for ditt lykkeønske, som hjalp til kveldens nest høyeste score.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere