Urealistisk flyktningpolitikk

I sitt innlegg «Umoralsk flyktningpolitikk» (Vårt Land 19. oktober) foreslår systemutvikler og pinsevenn Morten Simonsen å opprette flyktningleire for titalls millioner forskjellige steder i verden, styrt av norsk eller vestlig personell.

Simonsen forutsetter at driften skal finansieres med norske midler. På denne måten unngår vi å gjøre samme feilen som i dag, nemlig at vi gjør for mye for dem som trenger det minst, og ingenting for dem som trenger det mest.

Simonsens forslag er sikkert velmente og moralsk høyverdige,­ men ikke realistiske. For det første: Hvilket land vil ta på seg å være vertsland, og hvilken garanti har man for at ikke krigens redsler og terrorister følger etter? (Husk kaoset, lovløsheten og terroren i Libya). For det andre: Slike leire vil nødvendigvis måtte bosette ulike etniske og religiøse retninger, noe som innebærer fare for sterke spenninger.

Avsnittet om umoral begynner med at KrF ifølge Simonsen tar utgangspunkt i spørsmålet om hvordan vi som folk kan se gode ut. Så vidt jeg husker var det en av Ibsens karakterer som sa at når utgangspunktet er som rarest, blir resultatet ofte originalest.

Dagens faktiske situasjon er følgende: Flyktninger i et langt større antall enn verken norske eller tyske myndigheter hadde forestilt seg inntil ganske nylig, har overlevd overfarten fra Tyrkia eller Libya og kommet nordover. Spørsmålet blir da hvordan denne­ krisen skal håndteres på kort sikt. Branner må slukkes før man 
evaluerer brannforebyggende tiltak.

Skal asylsøkere som åpenbart ikke har en god sak sendes hjem? (For eksempel de mange fra Balkan som kommer til Tyskland, ca 200.000 i år). Ja, det må være helt legitimt.

Når Simonsens anbefalte leire­ er kommet på plass, skal da ­hovedtyngden av de asyl­søkerne som er kommet på norsk jord, tvangsutsendes dit?

I avsnittet Vanvittig heter det at KrF (og det må vel også gjelde SV?) er vanvittig optimistisk på andres vegne. Dette er ikke annet­ enn ordgyteri om vannvidd og pokerspill.

Selvsagt skal vi hjelpe folk der de er, også når de er i gjørmehull av flyktningleire i Libanon. Men i mellomtiden bør vi som nasjon ta Imot dem på en måte som er olje- og kulturnasjonen verdig.

Når det gjelder fred og forsoning i Syria, så er det antakelig svært langt borte i tid. Det samme gjelder Afghanistan. Og utvisning til leire i tredjeland fremstår ikke som noe moralsk høyverdig ­alternativ.

Undertegnede representer ikke noe politisk parti.

Først publisert i Vårt Land 26.10.2015