Gullpensjon til Carl I. Hagen eller minstepensjon til flyktningene

Fra 1. januar 2011 ble ikke lenger pensjonene oppjustert i takt med lønnsutviklingen, men fratrukket 0,75 %, jf folketrygdloven § 19-14. Denne reguleringen fikk ikke virkning bare for pensjonister i folketrygden, men også for pensjonister i offentlige pensjonsordninger inkludert AFP i privat og offentlig sektor. Carl I. Hagen hevder at dette strider mot tilbakevirkningsforbudet i grunnlovens § 97 i forhold til stortingsrepresentanter som ble pensjonister før 2011.

Lagmannsrettens dom

Den 15 juni 2015 avviste Borgarting lagmannsrett Carl I. Hagens rettskrav på pensjon tilsvarende 66 % av den til enhver tid gjeldende stortingslønn med følgende begrunnelse: «Det som har vært avgjørende for lagmannsrettens konklusjon er de samfunnsmessige hensyn og likhetsbetraktninger. Pensjonskomiteen tok utgangspunkt i at folketrygden og pensjonssystemet må være økonomisk bærekraftig. Som nevnt ble pensjonskomiteen opprettet i 2001 for å avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Folketrygden bør derfor ikke "love mer enn den kan holde i det lange løp" (NOU 2004: 1, side 9). På samme side uttales videre: Vår velferdsmodell bygger på et solidarisk fellesskap mellom grupper og generasjoner, der vi stiller opp for hverandre ved ulike hendelser og faser i livet. Den sterke økningen i antallet eldre i årene framover setter denne modellen under press»,  jf dommen s. 23.

Jeg har stor forståelse for at Carl I. Hagen anker gullpensjonen inn for Høyesterett.  Av lagmannsrettens dom får man nærmest inntrykk av at dommerne mener at eldrebølgen er en ekstraordinær og uventet hendelse som vil skape ubalanse i folketrygdens budsjetter, og som derfor alle - også de som fullt ut har opparbeidet seg pensjonsrettighetene etter arbeidsavtalen – må påta seg et solidarisk ansvar for å dekke inn det manglende.  De store fødselsratene man hadde i etterkrigsårene var godt kjent allerede på 1950-og 60-tallet, og myndighetene kunne ha tatt høyde for denne potensielle pensjonistbølgen allerede ved innføringen av folketrygden i 1967.

Arbeidsgiver- og trygdeavgiften reflekterer sysselsettingen

Norge antar nå at 75 000 flyktninger får asyl de nærmeste 3 årene og legger man til familiegjenforeninger, blir dette tilsammen 127 500 nye innvandrere, som har en samlet livstidskostnad på 767 milliarder kroner, jf Nrk Dagsrevyen 22.10.15. Da de kostnadene Erling Holmøy i SSB har kommet fram til er basert på dagens sysselsettingstall blant aktuelle innvandrere, vil kostnadene høyst sannsynlig bli høyere fordi arbeidsmarkedet vil bli enda strammere og sysselsettingsgraden falle ytterligere etter hvert som tilbudet av særlig ukvalifisert arbeidskraft øker og i tillegg kommer at en stadig større andel av innvandrerne passerer 50 år, noe som senker sysselsettingsgraden. Av tabellen under forsøker jeg å vise hvordan inndekningen i form av arbeidsgiver- og trygdeavgift til folketrygdens utgifter har utviklet seg negativt siden 2008. For statsbudsjettet (2015-2016) er det ikke lagt opp til noen økning av antall totale årsverk (sysselsetting) om man legger til grunn det budsjetterte 310 milliarder kroner i arbeidsgiver- og trygdeavgift. De samlede økningene i statsinntektene, inkl. oljevirksomheten,  er fallende og ligger i 2015 på bare 2 % p.a.

Antall milliarder kroner i tabellen under (linje 1, 4 og 6) utgjør for hvert av årene et gjennomsnitt av tre år, dvs for 1997, et gjennomsnitt av 1996-98. Bortsett fra 2015 og 2016, er alle tallene basert på regnskapene. Den nest siste linjen viser virkningene av at grunnbeløpet justeres med -0,75 % av reallønnsveksten.

Departement………….1997…2000..2003..2006..2009..2012..2015….. % økn.

Folketrygden……………141….175…..220….240...289…..349.....416…….….195

Trygdeøkning i % p.a................6,6*….7,9….2,9…...6,4…...6,5…….6,0…….….6,2**

% andel av statsinnt......26,1…24,1.…26,0…21,6….23,3.…23,5.….26,4……….51

Statsinntekter totalt….....509….709..…847....1112..1239..1483....1573…...…..209

Inntektsøkning i % p.a……..…11,7…...6,1….9,5…..6,4…...3,7…...2,0…………6,5

Arb.- og trygdeavgift…....98…..122…..144…171…..216……254….299………205

Arb+try.avg.økn % p.a………...7,6……5,7….5,9…..8,1…….5,6…..5,6…………6,4

Grunnbeløpet i kr.…...42500……………………………………82122..90068.…...112

Grunnb. økning i %..................3,7……..5,0….3,4……5,0……4,06….3,13.…..….4,0

Reallønnsøkning i %.................3,7…….5,0…..3,4……5,0…..4,56….3,88…...…..4,5**

*Tredje rot av 175/141. **18-de rot av 416/141 og 93377/42599

Arbeidsgiver- og trygdeavgiften gir et godt bilde på utviklingen av det samlede antall utførte registrerte årsverk i Norge dersom man justerer for den prosentvise avgiftsendringen og reallønnsveksten. Fra 1996 til 2005 økte avgiftsinngangen fra 91 milliarder til 158 milliarder kroner (+74%), hvilket gir 9-de rot av 158/91 = 6,3 % p.a. Fratrekkes reallønnsveksten for perioden, 9-de rot av grunnbeløpet kr 60699/41000 = 4,5 %, blir veksten i årsverk målt i faste kroner på 1,8 % p.a. Fra og med 1996 til og med 2005 steg innvandrerbefolkningen med deres norskfødte barn fra 228 000 til 386 000 = 158 000, delt med 10 år blir 15800 pr år.

Fra 31.12.2005 til 31.12.2008 steg innvandrerbefolkningen videre fra 386 000 til 523 000, dvs. 45 700 pr. år. I disse tre årene økte arb.giv.- og trygdeavgiftsinngangen fra 158 milliarder til 206, dvs. en årsvekst på solide 9,2 % p.a. fratrukket reallønnsveksten 5,0 % p.a. blir det 4,2 %. Fra 1996 til 2008 økte antall årsverk i privat sektor og offentlig forvaltning fra 1 860 000 til 2 320 000, dvs. en årsoppgang på 1,85 %. Det er liten grunn til å tvile på at en stor del av økningen av innvandrere på 295 000 i perioden 1996 til ut 2008 har fylt opp en stor andel av de 460 000 årsverkene.

For årene 2008 til 2015 er utviklingen urovekkende. Den aller største befolkningsøkningen i Norge er skjedd gjennom nettoinnvandringen. Fra 1.1.2009 til 1.1.2015 økte innvandrerbefolkningen videre fra 523 000 til 805 000 = 282 000, dvs. 47 000 pr. år. Arbeidsgiver- og trygdeavgiften økte fra 206 milliarder kr til 284 milliarder, dvs en årsoppgang (sjette rot av 284/206) på 5,5 %. Reallønnsveksten i perioden pr 1.5.2009 til 1.5.2015 var (sjette rot av 93377/72881) 4,2 %. I 2011 økte trygdeavgiften for pensjonister fra 3 % til 4,7 %, og i 2014 økte avgiften ytterligere for alle inntektsgrupper med 0,4 %. Antall skapte (hvite) arbeidsplasser i disse årene har da reelt sett vært 5,5-4,2-0,3 = 1 % p.a. etter at reallønnsveksten og trygdeavgiftsskjerpelsen er hensyntatt, dvs. 24 600 årsverk pr år. Nettoinnflyttingen (SSB) til Norge var i årene 2009-2014 på (39000+42000+47000+47000+40000+38000)/6 = 42 200 innvandrere.

Statsbudsjettet for 2016 indikerer nedgang i antall årsverk

I statsbudsjettet for 2016 er det budsjettert med en økning av inntekt fra arbeidsgiver- og trygdeavgiften på 310 000 millioner minus 302 853 = 2,3 %. Hvis man legger til grunn årets reallønnsøkning på 2,67 %, kan man forvente en reduksjon i antall årsverk nasjonalt med 0,37 %. Finansminister Siv Jensen lovet (heldigvis) ikke på Dagsrevyen at alle de forventede ca 40 000 nettoinnvandrerne pr. år pluss de 127 500 nye syriske flyktningene kan forvente å få jobber de ønsker. Enkelte politikere på venstresiden mener at kostnadsproblemet knyttet til innvandrerne løser seg «bare de blir integrert i arbeidslivet».  Store ord og gode intensjoner er ikke nok.  Skal disse «snille» politikerne bli tatt alvorlig, må de fortelle velgerne hvordan Norge kan skape flere hundre tusen nye arbeidsplasser i tillegg til arbeidsplasser som må erstatte de tapte arbeidsplassene i oljenæringen og tilliggende næringer i årene fremover.

Mange innvandrere vil motta minstepensjon

Etter dette er det ikke så veldig vanskelig å se at mange av de nye innvandrerne og flyktningene vil havne i sosialomsorgen og etter hvert gå over på minstepensjon (uføre- og alderstrygd) med kr. 175 739 pr.år. Norge har siden 1967 regulert grunnbeløpet etter lønnsveksten. Denne er steget fra kr. 5400 i 1967 til kr 90 068 pr 1.5.2015, en oppgang på 1570 % - konsumprisindeksen på 824 % =746 % eller 1,5 % p.a. i kjøpekraftsforbedring .

I Sverige reguleres «Grunnbeløpet» etter konsumprisindeksen (prisbasbelopp). I 1967 var den kr 5700 og i 2015 på kr 44500, hvilket blir +680 %, og dermed 0 % kjøpekraftsforbedring for pensjonister og stønadsmottakere. Følgelig øker forskjellene i materiell levestandard mellom de yrkesaktive og trygdede.

I USA var medianinntekten for mannlige lønnsmottakere i 1970 på $ 50 622 (NOK 418 000), mens i 2010 var den falt med 4,7 % til $ 48 262. Justeres for amerikansk prisøkning mellom 1970 og 2010 for utgifter til husleie, helse og høyere utdanning med til sammen 68 %, vil kjøpekraften har falt med 40,6 % av 48262 + ($50622-48262) = $21954 (NOK 181 000), dvs -43 %i kjøpekraftsforbedring, jf Kapital: Økonomi i ubalanse (NRK 21.10.15, 43 min.). USA er det landet i vesten som har den største inntektsulikheten.

Avslutning

Spørsmålet er om lutfattige migranter, som det er lett å få sympati for, bør få opphold på humanitært grunnlag og dermed kunne nyte godt av en livsvarig minstepensjon på 176 000 kr i året, bør ha større krav på denne enn en arbeidstaker som i følge arbeidsavtalen har krav på oppjustering av pensjonen etter reallønnsutviklingen. Regjeringen foreslår nå at innvandrere med kort oppholdstid ikke skal få minstepensjon før fylte 67 år, jf Regjeringen vil ta pensjon fra innvandrere (Nettavisen 9.10.15). Dette forslaget skaper etter Bjørnar Moxnes' mening større forskjeller i samfunnet. Etter min mening er vel forslaget heller en konsekvens av en snillistisk innvandringspolitikk, som ubønnhørlig medfører større forskjeller i samfunnet. Det er neppe mulig å ta imot hundretusentalls innvandrere uten at dette vil skape større forskjeller mellom innvandrere og nordmenn, og trygdede og yrkesaktive. Sverige er i så måte et kroneksempel på hvordan en slepphendt innvandringspolitikk skaper økonomiske forskjeller og konflikter i samfunnet. Norge burde heller se nærmere på de tiltak Danmark setter i verk: Sosiale ytelser blir redusert med opp til 50 %. Varig oppholdstillatelse gis først etter 5 år. Midlertidig oppholdstillatelse gir ikke rett til familiegjenforening det første året. Krav om å lære seg dansk, jf Denmarks anti-refugee ads published in foreign papers (The Local dk 7.11.15).

Norge bør først sørge for å overholde sine pensjonsavtaler før de av medlidenhet innvilger varig opphold til 127 500, dvs. 0,05 promille av alle mennesker som lever av mindre enn 2$ om dagen. Ga vi bort hele oljefondet på kr 7 109 000 000 000 (målt kl 18.50) til 2 700 000 000 ekstremt fattige, så ville hver av disse fattige menneskene kunne leve på en norsk minstepensjon i 5,5 dager. Dette løser ikke verdens fattigdomsproblem, hva enten minstepensjonen gis til mottakere i utlandet eller i Norge.

Kilder: Prop. 1 S statsbudsjettet (2001-2002) side 196 og 202. Prop. 1 S (2004-2005), side 203 og 209, Prop. 1 S (2009-2010) side 233 og 238,  Prop. 1 S (2014-2015) side 205 og 210, Prop. 1 S (2015-2016) side 205 og 211.

Innvandrere med norskfødte og innvandrerforeldre 1. jan. 2015.

Tabell: 05539: Alle flyttinger. Innenlandske flyttinger og flyttinger fra og til utlandet, etter kjønn og alder (F).

[ http://www.ssb.no/offentlig-sektor/artikler-og-publikasjoner/offentlig-forvaltning-storrelse ]