Verdidebatt

Vi skaper ny historie i Norge

Frem til denne ettermiddagens mangfold rundt Kongen og Dronningens bord er det med andre ord kjempet mange kamper og levd mange slags liv.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dette er ei redigert utgåve av programmet for slottsbuffet 20.oktober 2015halde for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Konferansier var Anne Sender, Sekretariatsleder.

----

Deres Kongelige Høyheter, ærede gjester!

Aller først, en hjertelig tusen takk til Deres Majesteter fra Samarbeidsrådet for invitasjonen til dette Gjestebudet i det Herrens år 2015. En slik anledning åpner for viktige berøringspunkter i historien, noen må nevnes her.

Det er en lang linje fra åsatru-tiden, til kristendommens inntog og katolsk klosterliv. Derfra gjennom reformasjonen, utkastelse av katolisismen, til dissenterloven for frikirkene av 1845, og frem til adgangen for den første gruppen av annerledes troende – jødene – i 1851. Videre til loven om full religionsfrihet i 1969, og beslutningen om å skille stat og kirke i 2012.

Frem til denne ettermiddagens mangfold rundt Kongen og Dronningens bord er det med andre ord kjempet mange kamper og levd mange slags liv. Om ikke annet viser det at både makten, religioner og livssyn endrer seg gjennom historien.

Akkurat nå skaper viny historie i vårt Norge. Akkurat nå åpner Kongehuset sitt innerste rom for representanter fra Norges mangfoldige befolkning. I denne gjesteflokken er vi religiøse ledere, valgte rådsmedlemmer, uunnværlige ildsjeler – og reflekterte ungdommer som snart skal overta stafettpinnen. Dette Gjestebudet byr på de ingrediensene vi i alle fall har som felles identitetsskapende og livgivende behov – uendelige i sine variasjoner – nemlig mat og musikk!

Fra tidenes morgen må det mystiske samspillet mellom de konkrete vekstene på jorden og det ukjente under uendelighetens himmel ha gitt næring til både frykt og leting etter mening. I alle fall skapte det ulike feiringer og ritualer, og maten ble noe som både kunne samle og stenge ute. Noen retter ble hellige og tilegnet guder, noen ble urene, noen bare for gjester eller slaver, noen giftige, eller forbeholdt konger og dronninger.

Mens musikkenog dansen, speilet det usagte spirituelt søkende i indre rom og kanskje bakenfor stjernene. Den originale gleden over fløytespill og dans fikk utfolde seg fritt i templer og gatetun slik bl.a. Bibelen beskriver som «å strekke seg mot himmelen». Disse musikalske grunntonene og mattradisjonene som vi hver på vårt vis, fra alle hjørner av kloden, har holdt i hevd fra generasjon til generasjon som del av vår unike identitet. Dette kan vi i dag gjenkjenne hos hverandre i Norge.

La oss etter hvert skåle for gjenkjennelsen i den andre rundt bordene, og for mangfoldet samlet her.

En liten opplysning: Det ligger en trykksak ved kuverten – den skal foreløpig ikke røres, vær så snill – forklaringen kommer senere.

Ikke rent sjelden starter ulike folkefortellinger med gamle eventyr om konger, prester eller hærførere som fra storslåtte og uinntagelige slott med vollgraver rundt holdt det enkle mennesket unna – oftest med våpen, i sult og ufrihet. Noen av deres arvtakere der ute driver dessverre frem nye terror-velder også i dag, mens vi inviteres i privat gjestebud hos en Konge og Dronning som fra sin side har fylt igjen vollgraven, lagt ut broer, og ber om samvær og kunnskap for å være noe for alle sine borgere – uansett hva de spiser, ber eller synger. Det er første gang et europeisk kongehus gjør akkurat dette, og gir med det et sterkt symbolsk budskap inn i et slitent og usikkert dagens Europa. Fra vår – STL-medlemmenes – side må vi utvide historiene til barna våre slik at de inspireres til å dele med «de andre» – ikke bare eventyr og mat, men også lojalitet og tillit – som jo er ferskvarer og aldri må tas for gitt fra noens side.

I ettermiddag skal Samarbeidsrådets mangfold vises frem og vi skal sammen pirre sanser, utforske opprinnelse og bli med på lange vandringer gjennom maten og musikken. Det som fortsetter å krydre våre gamle, men dynamiske kulturer og fortellinger.

Vi sitter her 90 personer rundt 12 bord, mange fremmede for hverandre. Da må vi som ellers i livet finne balansen i samværet mellom å dele og å lytte, mellom alvor og humor, om vi er majoritet eller minoritet – og by på oss selv. Å våge å smake den andres mat trener empatien, påstår forskerne – og bevarer freden hvis vi trekker den helt ut – for som vi vet har sult startet flere revolusjoner enn politikk. Eller et mer jordnært perspektiv, som den amerikanske forfatteren Erstine Ulmert sa det: Livet er usikkert, spis desserten først! Den enda mer uærbødige påstanden uttalt av en annen forfatter, Robert Orben er: Eldre mennesker burde ikke spise sunn mat, de trenger alle de konserveringsmidlene de kan få!

Litt praktisk informasjon:

På de to buffetene, som vil fylles opp til to forsyningsrunder, vil det være mat som er spesiell for den enkelte både i hverdag og til høytider. Felles er at etikken i våre tros- og livssyn rundt slakting, forbruk og nytelse var og er omsorg for dyrene, naturen og ansvaret for de svakeste i samfunnet. Dette er tankegods vi nok trenger å repetere i dag.

Det står en liten beskrivelse ved siden av hver rett på buffeten fra hvilket kulturområde den kommer, og litt i trykksaken. Ingen liten utfordring for et kjøkken å få til dette, herved en stor takk til slottskjøkkenets kokker, og resten av slottets stab som har gått til helheten rundt denne formidable oppgaven med stor respekt og kreativitet.

16.24 I noen tradisjoner synges en bordbønn før maten. Nå vil Biskop Bernt Eidsvig fra Oslo Katolske Bispedømme gjøre det på latin – ikke på vegne av hele fellesskapet her, men for sine trosfeller – og vi andre er tilhørere.

(...)

Trykksaken ved kuverten skal alle få med seg hjem- og dere kan nå ta den opp- ikke se. Der står programmet for denne ettermiddagen, litt om maten dere har fått servert, samt en beskrivelse fra hvert av Samarbeidsrådets 14 medlemssamfunn, hvem vi er, hva vi står for og hva vi driver med i Norge. Dette som en start på informasjonskampanjen for vårt 20-årsjubileum i 2016.

På side 57 er det imidlertid en tros- og livssynsquiz som hvert bord skal få løse i fellesskap. En miks av enkle spørsmål om mat, kultur og religionshistorie i Norge. Svarene skal dere få på slutten, og fordi det er kjekt å huske dem, står de også på siste side i pamfletten, men det er ikke lov å smugtitte der før STLs arbeidsutvalgsmedlemmer etter tur reiser seg og gir svarene når andre forsyningsrunde er i gang.

Vær så god – la quizen gå!

(...)

17.30 GOGOGEN SLÅR - en takkebønn for maten på hebraisk sunget av Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund

17.34 takk også fra muslimene, men like mye gode ønsker fra oss alle til dagens Vertskap Kongen og Dronningen, lest på arabisk av Imam Senaid Kobilica

17.36Overgang til kulturprogrammet

Når vi nå på mette mager og i trygghet går inn i kulturprogrammet, kan vi begynne refleksjonen med å innse at vi lever i en tid hvor vi alle tvinges til å granske eget ståsted – ta inn over oss hva som står på spill både lokalt og globalt: demokratiet, økonomien, miljøet og fornuften. Det må gjøres noen valg fremover nå som enkeltmennesker, sivilsamfunn og nasjoner. Det norske samfunn må bl.a. trenemer på å akseptere de ulike veiene vi velger oss for «det gode liv» med eller uten en tro. For ja, vi er ulike; ja, vi mener og vektlegger ulike saker og verdier. Vi lære å leve bedre med uenighetsfellesskapet under felles lov. Det er Samarbeidsrådets hovedoppgave å verne om både ytringsfriheten, religionsfriheten og likerettsbehandlingen, og den utfordringen blir ikke mindre i årene som kommer.

Det åpne ikke-verbale språket i musikk og dans kan heldigvis hjelpe oss til å slipe ned skarpe kanter i dette sammenstøtet av mangfoldig livsutfoldelse – og gi oss rom til å bearbeide og vokse.

De neste35minuttene vil slottet innhylles i toner fra seks ulike kulturer i Norge, fremført av kunstnere fra hele verden, og med det har vi fylt både det fysiske og sanselige i kveld, og forhåpentligvis ved avslutningen av programmet gitt oss selv litt mot og håp om at vi skal klare oppgavene foran oss. Tematisk tar den lille forestillingen utgangspunkt i «barnerommet», og det mest dyrebare vi bærer med oss av vårt forskjellige arvegods, og vårt felles ønske om å gi barna det beste av det videre.

Han som hjelper oss til inspirasjon denne tidlige kvelden er STLs forbilde, dialogpresten fra Drammen, Ivar Flaten. Med seg til tekstskriving har han hatt Erik Hillestad, mens norskeog utenlandskekunstneremed røtter fra Brasil, Israel, India, Norge og Iran vil gjennomføre kulturreisen fra en nybygd scene for anledningen. Med det lar vi stillheten senke seg og gir ordog toner til formidlerne.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt