Arnt Folgerø

12

Den politisk korrekte godhetsmetafysikken

-Det at vi minner oss selv om at vi er at samfunn som hjelper folk i nød, det er en styrke for samfunnet vårt, DET ER VELFERD, sa lederen for Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, i partilederdebatten på NRK før kommunevalget.

Publisert: 18. okt 2015

Uttalelsen var et svar på spørsmål fra programlederen om norsk velferd skal prioriteres over eller under mottak av flyktninger.

 

Hanssons uttalelse kan ses på som et forsøk på å omdefinere velferd fra noe som har med arbeid og produksjon å gjøre til noe som handler om sinnelag, til å være snill og god. Velferd blir da psykologiske egenskaper ved individer snarere enn kvantitet og kvalitet på samfunnets materielle produksjon og dets økonomiske evne. En slik oppfatning av forholdet mellom økonomi og velferd er en viktig del av den virkelighetsforståelsen som særlig preger kultur- elitene i den vestlige verden. Og det er i lys av en slik forståelse at man i det pågående ordskiftet om flyktning- og migrasjonsstrømmen til Europa, kan se hvordan  kost-nytte-analyser blir feid til side og i stedet gjort til et moralsk spørsmål  renvasket for alt ”økonomisk slagg”, som kostnader og finansiering. Bringer man samfunnskostnader, sosiale, økonomiske og kulturelle konsekvenser av migrasjonstrømmen inn i ordskiftet, blir man bryskt avbrudt med at: ”Hvordan kan man snakke om penger, dette handler om menneskeliv!”

 

Hanssons uttalelse og velferdsoppfatning er ikke noe marginalt fenomen i Norge og den vestlige verden forøvrig, men snarere uttrykk for en tungtveiende tendens i mange politiske miljøer og i mange lag av samfunnet. Det Hansson sa, kunne like godt ha vært sagt av lederen i Venstre, SV eller KrF, og for den del, også av folk fra Ap og Høyre. Det er ikke bare politikere og hjelpeorganisasjonene som ser mer eller mindre økonomisk bekymringsløst på tilstrømmingen av migranter og flyktninger til Europa. Økonomen Victor Normann skrev nylig i Dagens Næringsliv at Norge har råd til å motta 100.000 flyktninger fra Syria. Normans og hans meningsfellers økonomiske prognoser skisseres ut fra en forståelse av en evig ekspanderende kapitalistisk økonomi og velferd som stadig beveger seg mot nye horisonter, som om Europa skulle være en nybyggerkoloni på samme vis som USA på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. I vanlig politisk korrekt stil parallellfører Norman dagens immigrantstrøm med de 800.000 nordmenn som i sin tid dro til USA, noe som klart demonstrerer Normanns begrensede historiekunnskaper.

 

Det er mange tegn på at Europa har nådd sitt økonomiske zenit, og det skjer i en tid da koplingen mellom produksjon og velferd er i ferd med å fases ut hos ledende grupper i samfunnet. Og da er det ikke bare tale om en utfasing hos den skravlende meningseliten, men om brede lag i samfunnet som ofte ikke tjener til livets opphold med materiell produksjon og som tilhører det, man med en parafrase over sosiologen Torstein Veblen, kan kalle de arbeidsfrie klasser. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det i dag knapt 23 prosent av yrkesbefolkningen i Norge som er sysselsatt i primær- og sekundærnæringene, der vi finner de som besørger den materielle produksjonen, det vi lever av og for. Resten arbeider i tertiærnæringene med sine "arbeidsfrie” klasser som i stor grad er sysselsatt med å produsere meninger i en eller annen form, og der administrative beslutninger kanskje er den tyngste produksjonsgrenen.

 

Den materielle produksjonen i de vestlige velferdsamfunnene er etter hvert blitt så skjult at de materielle produktenes tilkomst for mange er blitt et mysterium. Smed Merete Nilsen Bua i Oslo uttrykte i et intervju i avisa Klassekampen, 25. september, bekymring over at så mye av småindustrien er blitt borte fra bybildet.

 

-Unger vet ikke lenger hvor ting kommer fra, hvordan de blir laget, sier hun i intervjuet der hun forteller om ei venninne som gikk sammen med sønnen sin forbi VG-mannen (utenfor VG-huset i Akersgata) .

 

-Se, denne har Merete laget, sa mora til gutten. Men sønnen blånektet. -Den der har ikke blitt laget av noe menneske, sa han.

 

Og sønnens forestillinger er ikke noe marginalt fenomen, for de avspeiler det som er en viktig del av det intellektuelle substratet til de ”arbeidsfrie” klassene, nemlig at de materielle tingene ”skaper seg selv”. Det materielt produktive arbeidet er blitt så fjernt og abstrakt at det ikke lenger forbindes med mennesker. De som utfører dette arbeidet, usynliggjøres i stadig økende grad, ja i en slik grad at tingene står fram som selvskapte. Og de som bærer en slik "erkjennelse", preger samfunnet så sterkt, at til og med ufølsomme samfunnssensorer som journalister, reagerer, slik Arne O. Holm gjorde i avisa Petro Plus nylig, der han skrev om oljearbeidere som nå sies opp i tusenvis, uten særlige reaksjoner, etter at de i sin tid ble rådet til å satse på oljen og etablerte seg med studielån, boliglån og familie.

 

 

-Hadde disse ungdommene jobbet på et lokalt kulturkontor som var truet av nedleggelse,--- ville protestmarsjene ha gått tvers gjennom bygda, skrev han.

 

De meningsbærende samfunnslagene og de ”arbeidsfrie” klassene har utviklet et forhold til den materielle produksjonen som er i nær slekt med de holdningene man fant hos adelen i feudalsamfunnet og i embetsstanden i det norske samfunnet ved inngangen til industrisamfunnet. Mens datidens politiske eliter utgjorde små mindretall med små sjanser til å overleve som politisk hovedmakt på lengre sikt, finner ideologien til nåtidens menings- eliter og politikere gjenklang i brede lag av folket og i en ”skog” av delvis statsfinansierte organisasjoner i godhetsindustrien som i stor grad legger premissene for den politiske debatten på sine interesseområder. Og det er lite som tyder på at den monopol-lignende posisjonen de har tilrevet seg på flere meningsområder, vil svekkes, snarere styrkes den dag for dag.

 

Tidligere i år skrev et SV-medlem i ”venstresidens eneste dagsavis”: ”Det er en merkelig tanke at vi (her i Norge) skulle ha større rett enn andre mennesker til å ha materielle goder.” Og her er SV-medlemmet helt på linje med det politiske flertallet i landet og med de førende juridiske kreftene på rettighetsområdet som propagerer universelle menneskerettigheter der alle har samme rett til materielle goder. Den samme forståelsen av forholdet mellom økonomi og rettigheter manifesterer seg så å si daglig i den offentlige diskursen, som da en kulturperson i et av NRK P2’s sommerprogrammer i år snakket om migrantstrømmen over Middelhavet. Den skyldes, ifølge henne, at noen mennesker TILFELDIGVIS har mer penger og en annen hudfarge enn de andre. Slike uttalelser får det til å høres ut som om Norges og Vestens velferd er et resultat av en lottogevinst og ikke et resultat av teknologiske, økonomiske, og politiske prosesser som langt fra er tilfeldige, men som kjennetegner og har sitt utspring i Europa. Det er skremmende at meningsledende personer og grupper i samfunnet på denne måten fraskriver seg vitenskap når de skal forklare samfunn og økonomi og i stedet hengir seg til egenproduserte myter for å forstå hvordan samfunnet virker og henger sammen.

 

Den universelle frakoplingen av rettigheter fra økonomien fikk sitt hittil sterkeste nasjonale uttrykk da Stortinget uten særlige motforestillinger for om lag ett år siden vedtok å innlemme økonomisk menneskerettigheter i Grunnloven. § 110 i grunnloven lyder nå slik: ”Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring. Den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold, har rett til støtte fra det offentlige”.

 

Når Stortinget vedtar å innlemme økonomiske menneskeretter i Grunnloven, sier de at slike rettigheter ikke kan knyttes til et lands produksjon og dets innbyggere, deres arbeidsinnsats, deres politiske og økonomiske organisering, tradisjoner og deres produktivitet. Man gjør altså det som helt åpenbart er en statsborgelig rettighet, til en universell rettighet. Menneskerettighetene er dermed blitt noe i seg selv, uavhengig av produksjonen. En uavhengig, metafysisk størrelse som menneskerettenes universalitet er altså blitt den nye norske ”statskonfesjonen" som med stor iherdighet og moralsk pondus voktes av "menneskerettspresteskapet" ved Institutt for menneskerettigheter og deres tallrike allierte i politikk og samfunnsliv. Og det kryr av organisasjoner som seiler under menneskerettsflagget og som bygger makten sin på det, den enorme og i stor grad skattefinansierte godhetsindustrien med sine milliarder av kroner i omsetning, asyllobbyen, bistandsmiljøene og advokatene som ser nye fortjenestemuligheter etter hvert tilstrømmingen av universelle rettighetshavere legger landet under juridisk rettighetspress.

 

Ja, for ute i verden vokser tallet på dem som mener at de har en rett til å komme til Vesten og rett til de samme økonomiske og sosiale godene som disse landenes innbyggere, samtidig som andre menneskerettigheter gir dem rett til å beholde sine skikker, levevaner og religion. Den slovenske filosofen Slavoj Zizek er inne på denne problematikken i sin artikkel ”Norge eksisterer ikke” der han påpeker at flyktningene på Balkan erklærer at drømmen om Tyskland er deres ubetingede rett. De krever ikke bare at europeiske myndigheter gir dem ordentlig mat og medisinsk behandling, men også transport dit de vil.---- Som om det er Europas plikt å oppfylle deres drøm, en drøm som er utenfor rekkevidde for de fleste europeere – hvor mange sør- og østeuropeere ville heller ikke bodd i Norge? Nettopp når folk befinner seg i fattigdom, nød og fare, skulle man tro at de ville nøye seg med litt trygghet og velvære, skriver Zizek.

 

De aller fleste som emigrerer til Europa er middelklasse i sine hjemland. I den globale informasjonsstrømmens tid har de selvsagt tilegnet seg den vestlige menneskerettsretorikken. Og deres drømmeskapere er oss. Europa har vært med på å legge grunnlaget for den migrasjonen vi ser der folk fra ”den andre siden av kloden” dukker opp her i landet og ”krever” nøkkelferdig hus. Gjennom sin abstrahering av økonomisk velferd og universalisering av økonomiske rettigheter, to av hovedpilarene i den politisk korrekte godhetsmetafysikken, har politikerne og deres meningsallierte lagt forholdene til rette for dagens migrasjonstrøm og kvittet seg med politiske virkemidler som kunne begrense den. De har dermed vært med på å åpne et nytt og dystert kapittel i sagaen om Europa.        

 

 

Kommentar #1

Hans Olav Brendberg

63 innlegg  1085 kommentarer

Dette er riktig

Publisert rundt 6 år siden
Arnt Folgerø. Gå til den siterte teksten.
I den globale informasjonsstrømmens tid har de selvsagt tilegnet seg den vestlige menneskerettsretorikken. Og deres drømmeskapere er oss. Europa har vært med på å legge grunnlaget for den migrasjonen vi ser der folk fra "den andre siden av kloden" dukker opp her i landet og "krever" nøkkelferdig hus. Gjennom sin abstrahering av økonomisk velferd og universalisering av økonomiske rettigheter, to av hovedpilarene i den politisk korrekte godhetsmetafysikken, har politikerne og deres meningsallierte lagt forholdene til rette for dagens migrasjonstrøm og kvittet seg med politiske virkemidler som kunne begrense den. De har dermed vært med på å åpne et nytt og dystert kapittel i sagaen om Europa.

og viktig. I tillegg til den framandgjeringa frå arbeidet som verdiskapande og meiningsskapande menneskeleg verksemd som du godt skildrar, har vi vorte enno meir framandgjorte av å leva som rentenistar i verdibobler.

Fallhøgda no er ekstremt høg, og migrasjonsstraumane forsterkar problema.

Kommentar #2

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Vestens velstand

Publisert rundt 6 år siden

Jeg har sagt det før, og jeg gjentar gjerne: Vestens velstand skyldes ikke flaks eller hardt arbeid.

Velstanden kommer som en følge av solidaritet, homogenitet, egalitet og (relativt) høyt moralsk nivå.

Inntil ganske nylig har vi i Norge, med god grunn, stolt på hverandre. Vi har stolt på at folk gjør sin plikt og ikke krever mer enn sin rett. Vi har følt fellesskap og dugnadsånd.

I takt med at disse verdiene avtar, vil velferdsstaten svekkes, og ikke bare det, vår evne og vilje til global solidaritet vil også avta. 

Det som tidligere var nordmenn, vil i fremtiden bli en samling mennesker med tilholdssted Norge.

Kommentar #3

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Velstanden kommer som en følge av solidaritet, homogenitet, egalitet og (relativt) høyt moralsk nivå.



Men ettersom dette ikke er genetisk gitte egenskaper, så kommer dette et steds fra igjen.

Kommentar #4

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Det jeg mener er, vi må ned på et nivå som enten handler om forskjeller i naturlige forutsetninger, slik som olje, klima osv. Eller vi må snakke om en forskjell i ført politikk. For det er ikke slik at "solidaritet, homogenitet, egalitet og (relativt) høyt moralsk nivå" bare kommer av seg selv.

Kommentar #5

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Ja !

Publisert rundt 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Men ettersom dette ikke er genetisk gitte egenskaper, så kommer dette et steds fra igjen

Gjennom den kristne Ånds innflytelse over hundrevis av år, så klart.

Kommentar #6

Jan Hårstad

1125 innlegg  2300 kommentarer

Historisk sus.

Publisert rundt 6 år siden

Det er i sannhet et enestående godt  essay som Folgerø her har skrevet som treffer en hel epokes begredeligheter. Det har et historisk sus over seg. Folgerø skulle utgi sine beste saker i en bok nå.Hans tekster blir bare bedre i takt med at tankeløyse og naivistisk ønsketenkning bare brer seg over det ganske land.

  Og vi er bare ved begynnelsen. Ingen har sett slutten på dette.

Kommentar #7

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Jeg har sagt det før, og jeg gjentar gjerne: Vestens velstand skyldes ikke flaks eller hardt arbeid.

Velstanden kommer som en følge av solidaritet, homogenitet, egalitet og (relativt) høyt moralsk nivå.

Det skyldes også flaks. Ting som klima spiller en stor rolle i hvilke land som har bygget et samfunn med sparing og handel og hvor det har hatt dårligere forhold. Klimabelte med klare årstider, ikke for varmt, ikke for kaldt og rikelig med vann. Der har du også belte med land som gjør det bedre.

Der vi virkelig gikk fra et system hvor noen hadde større verdi enn andre var industrialisering, hvor det viktige var hva du kunne produsere, og hvor vi fikk flere og flere som gjorde det ok.

Innen disse land har vi forskjeller, men også der noen ting som er påvirket av konkrete forhold. Norge er vel et av de mest egalitære land, et land med så  mye fjord og fjeld at man i mindre grad ble preget av adel, som f.eks Sverige. Bønder opp ned og i mente :)

Så fant vi olje, gass, vi har fisk, som gjør at vi virkelig kan være solidariske. Vi har penger til et statlig solidaritetssystem som har blitt ganske omfattende.

Det føles selvsagt bedre å tenke at vi er noe helt spesielt her oppe i Nord, at det er oss, men jeg tenker vi undervurderer helt praktiske forhold.

Ellers registrerer jeg et nytt tilskudd på den språklige stammen av følelsesspråk fremfor sak: den politisk korrekte godhetsmetafysikken, og resten av innlegget gikk stort sett i det samme. Å ta komplekse forhold og en kompleks virkelighet og korte det ned til PK GMF. Hvilket slagferdig ord skal jeg sette sammen for å beskrive H.I uten å gå inn på det debatten handler om? Jeg tror det har noe med å gjøre om i hvilken grad vi skal hjelpe andre og hvordan. Et ganske stort emne og et vanskelig emne. Joda, slagord er nok en lettere måte og forholde seg til noe så komplekst på.

La meg se. Det er vanlig å bruke litt brunsvidde konotasjoner. Samtidig så har det mistet litt effekt i det siste, PK er sterkere begrep en det brunsvidde. Noe med egoisme kanskje? Ikke så stort swung over egoist liksom, vi står ovenfor mennesker som kan svinge opp med godhetsMetafysikken, og det med bare store bokstaver.

Navlebeskuende selvopptatthetskulturen?

Blir litt for personlig. Må få inn litt sak også. Noe med manglende solidaritet som bygger ned det samfunnet vi har bygget opp?

Jeg kommer nok på noe. Dersom jeg ønsker en floskeldebatt der en kjemper om et heggemoni uten å diskutere sak.

Kommentar #8

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg kommer nok på noe. Dersom jeg ønsker en floskeldebatt der en kjemper om et heggemoni uten å diskutere sak.

Det er da masser av sak å finne i innlegget. Og det er ikke noe galt i å sette begreper på ting.

Kommentar #9

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Det er da masser av sak å finne i innlegget. Og det er ikke noe galt i å sette begreper på ting.

Hvis begrepet ikke klargjør, men personifiserer så ender vi med floskler og fornærmelser. Greit for min del så lenge vi er klar over det og velger det.

Da må det også være greit at jeg avskriver innlegget med flosker om H.i og hans likes væren.

Tar vi vekk flosklene og karakteristikkene så er det ikke mye tungt å gå inn i, igjen i et komplekst spørsmål. Dersom vi avskriver respekt for menneskeverdet og at et menneske har like mye verd uansett nasjonalistet som bare godhetsposering eller godhetsmetafysikk så avskriver vi også alt godt det gjør at vi faktisk verdsetter liv. Dersom alt blir begrenset til kun å være posering, så tar vi fra mennesker grunnleggende verdier, og vi beskriver ikke det komplekse i at vi både har interne verdier og at vi ønsker å bli sett og respektert. Det gjelder like mye de som står for et annet syn.

Jeg personlig tror at det blant de sitater som er valgt ut egentlig finnes et langt mer nyansert syn. De færreste er sort hvit hvor en mener vi kan ta inn hvor mange som helst, men at man kan ta i litt når det trenger. Dersom en spør Victor Norman så finner man noe annet en godhetsmetafysikk.

Personlig kjenner jeg mange som er realister men som har et verdisyn som tilsier at de godtar å ha mindre, og fordele mer. Det er ingen posering i det. Det er mennesker som mener vi hadde det godt på 70 tallet, selv om vi har mer nå.

Selv synes jeg det er viktig å verdsette liv, men jeg har en grense for hva jeg er villig til å gi. Da handler det om hvor grensen går, ikke om noen er sort eller hvit. Det tror jeg gjelder de fleste. Så kan man trekke frem noen som går på autopilot eller mener noe galt og si at de representerer alle som ikke er enig med en selv, og "sette begrep på ting". Alt er mulig Atle. Doesn't work for me.

Kommentar #10

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Tar vi vekk flosklene og karakteristikkene så er det ikke mye tungt å gå inn i, igjen i et komplekst spørsmål.

Du prøver jo ikke engang.

Start på toppen:

«Hanssons uttalelse kan ses på som et forsøk på å omdefinere velferd fra noe som har med arbeid og produksjon å gjøre til noe som handler om sinnelag, til å være snill og god.»

Konkret nok til å diskuteres. Min vinkling ville være at Hansson vrir seg unna spørsmålet ved å gjøre begrepene uklare.

I samme avsnitt:

«Og det er i lys av en slik forståelse at man i det pågående ordskiftet om flyktning- og migrasjonsstrømmen til Europa, kan se hvordan kost-nytte-analyser blir feid til side og i stedet gjort til et moralsk spørsmål renvasket for alt ”økonomisk slagg”, som kostnader og finansiering.»

Dette er også mer enn konkret nok til å diskuteres. Er man i Europa for opptatt av å være god til å tenke på økonomi og hva som fungerer best?

«Bringer man samfunnskostnader, sosiale, økonomiske og kulturelle konsekvenser av migrasjonstrømmen inn i ordskiftet, blir man bryskt avbrudt med at: ”Hvordan kan man snakke om penger, dette handler om menneskeliv!”»

Dette er også en konkret påstand. Hvordan tas debatten i samfunnet? Blir man faktisk avfeid på denne måten som Folgerø beskriver?

Bare i dette avsnittet var det altså enkelt å finne tre helt konkrete ting å ta tak i å diskutere. 

Fordi det finnes noen spredte bruk av begreper som "godhetsmetafysikken" så avfeier du hele innlegget, og gidder tilsyneltande ikke engang å prøve å se etter innhold.

 

Kommentar #11

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

En unnskyldning

Publisert rundt 6 år siden

Jeg ser at unnskyldninger er populære om dagen. Å legge seg flat er en populær øvelse i mange kretser. Jeg vil ikke være noe dårligere enn andre, så jeg legger meg like flat som en hver annen i våre tider. 

Jeg beklager om noen har oppfattet meg som god, som en godhetsapostel, som en velmenende dust som bare vil andre godt. Helt utilsiktet fra min side har mitt kristensinn blitt oppfattet dit hen at jeg rett og slett ønsker andre mennesker vel. 

Jeg beklager dette på det sterkeste. Jeg skal gå ut av mitt gode skinn  for å bli en skikkelig jævel heretter. 

"......... lat folket som brøder saman bu, som kristne det kan seg søma........" står det i salmen. YOU MAY KISS MY SWEAT ASS!!! Her skal det bli andre boller!

Igjen; jeg beklager at jeg har tatt min tro på alvor. Jeg forstår nå at det var feil. 

Kommentar #12

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Fordi det finnes noen spredte bruk av begreper som "godhetsmetafysikken" så avfeier du hele innlegget, og gidder tilsyneltande ikke engang å prøve å se etter innhold.

Det jeg så var tre påstander, komplett fjernet fra noen forsøk på redelighet eller beskrive en kompleks virkelighet, og helt i tråd med de floskler han ellers bruker. Dersom jeg skal ta han i beste mening, så får han fremstille andre i beste mening. Jeg kan ikke ta utgangspunk i en feil fremstillilng av mitt og andres synspunkter og behandle de som om de var sanne.

Jeg er mer en villig til å forsøke en reell debatt med ekte argumenter. Jeg venter på at en slik debatt skal tre frem. Da bør man forsøke og fremstille andre korrekt fra alle parter.

Kommentar #13

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Det jeg så var tre påstander, komplett fjernet fra noen forsøk på redelighet eller beskrive en kompleks virkelighet, og helt i tråd med de floskler han ellers bruker. Dersom jeg skal ta han i beste mening, så får han fremstille andre i beste mening. Jeg kan ikke ta utgangspunk i en feil fremstillilng av mitt og andres synspunkter og behandle de som om de var sanne.



Så argumenter for hva som er feil med dem.

>Jeg er mer en villig til å forsøke en reell debatt med ekte argumenter.

At du ikke er enig gjør dem ikke til usanne eller falske argumenter.

Kommentar #14

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg beklager om noen har oppfattet meg som god, som en godhetsapostel, som en velmenende dust som bare vil andre godt. Helt utilsiktet fra min side har mitt kristensinn blitt oppfattet dit hen at jeg rett og slett ønsker andre mennesker vel.



Det er en forskjell på;

"Jeg ønsker å være god"

"Jeg ønsker andre vel"

Eller?

Kommentar #15

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Forstår ikke, eller vil ikke forstå?

Publisert rundt 6 år siden

Jeg lurer på om dere faktisk ikke forstår, eller om dere aktivt ikke ønsker å forstå?

Kommentar #16

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Det er en forskjell på;

"Jeg ønsker å være god"

"Jeg ønsker andre vel"

Eller?

Opp mot "vyene" (sic) i tråden vet jeg ikke om forskjellene er så store at de er noe å spikke flis på. 

Kommentar #17

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Opp mot "vyene" (sic) i tråden vet jeg ikke om forskjellene er så store at de er noe å spikke flis på.

Flis og flis.

Dette handler både om hvordan debatten foregår og hvordan vi velger å hjelpe. Begge to er viktige ting som berører milliarder av kroner, titusener av mennesker i nød og ... debatten.

Jeg vil ikke kalle det flisespikking.

Kommentar #18

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Det er en forskjell på;

"Jeg ønsker å være god"

"Jeg ønsker andre vel"

Eller?

De henger vel sammen? Jeg tror alle, med unntak av type psykopater, ønsker å være god og det innebærer å ønske andre vel. Det er selvfølgeligheter.

Så trekkes dette inn i en debatt om flyktinger. Det er konteksten.

Når man ønsker å ta imot flykninger så handler det selvsagt også om et ønske om å være god. Både fordi en ønsker andre vel, og for de fleste ville jeg tro fordi en tenker at det gjør en selv godt også. Det blir et bedre samfunn, en bedre verden, et sted det er bedre å være.

Dersom noen overhodet ikke ønsker å hjelpe fordi det koster penger så ser jeg ikke at det er galt og si at det ikke handler om penger.

Det betyr ikke at man ikke tar hensyn til penger. I kontekst ville det nok for de fleste bety at det har vi råd til, med tanke på hvor alvorlig situasjonen er. Jeg tror vi har råd til 8000 flyktninger. Jeg tror ikke vi har råd til 8.000.000 flyktninger.

Så hvem er det h.i beskriver? Alle som mener at vi kan ta imot noen? De få som mener vi skal ta imot alle? De få som har et personlighetsavvik, om de i det hele tatt finnes, som kun ønsker å få en ekstern validering av at de er gode og ikke har noen annen selvstendig vilje?

De som mener at alle mennesker har likt verd slik at vi kan fjerne grenser? Det er noen av dem, de kaller jeg ikke godhetsposører, kun ekstremt konsekvente.

Så hva mener du Atle at nytteverdien av H.i er? Hva skal man diskutere? H.I stråmenn?

Kommentar #19

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Jeg lurer på om dere faktisk ikke forstår, eller om dere aktivt ikke ønsker å forstå?

Jeg har nå et poeng jeg ønsker å få frem, så diskuterer du kanskje noe annet? Når premisset for argumentet er galt, så tenker jeg vi må rette på premisset før vi går videre. Vi kan ikke akseptere det gale premisset som utgangspunkt for diskusjonen, det bærer galt avsted.

Kommentar #20

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
De henger vel sammen? Jeg tror alle, med unntak av type psykopater, ønsker å være god og det innebærer å ønske andre vel. Det er selvfølgeligheter.

Så trekkes dette inn i en debatt om flyktinger. Det er konteksten.

Når man ønsker å ta imot flykninger så handler det selvsagt også om et ønske om å være god. Både fordi en ønsker andre vel, og for de fleste ville jeg tro fordi en tenker at det gjør en selv godt også. Det blir et bedre samfunn, en bedre verden, et sted det er bedre å være.

Et ønske om å være god er et ønske for seg selv, sin egen selvfølelse og kanskje sin egen sosiale status.

Et ønske om om å hjelpe er et ønske som rettes vekk fra en selv, og i stedet til å forbedre andres situasjon.

Dette er altså to forskjellige ting. I flyktningedebatten er det relevant fordi de som i større grad ønsker å hjelpe dem i krisens nærområde er blitt beskyldt for å være mindre gode som har alternative motvi som å bare slippe å få flyktninger til Norge.

Det er disse beskyldningene og anklagene som har ført til motreaksjonen som Folgerø er et eksempel på. De som beskylder andre for å være mindre gode mennesker blir selv beskyldt for å være mer opptatt av å fremstå som gode enn å gjøre det som er det beste.

Derfor er ikke dette flisespikking, men handler om hvilke løsninger vi velger. Her burde vi hatt en ærlig debatt om hva som var beste måten å hjelpe på. I stedet fikk vi en etter min mening idiotisk debatt om antall tusen vi skulle tatt imot, med påfølgende stigmatisering som mindre gode av de som hadde lavest tall, som altså ville prioritere andre løsninger.

Det er denne selvgodheten som dermed adstedkommer virkelighetsbeskrivelser som i innlegget til Folgerø.

>Så hvem er det h.i beskriver? Alle som mener at vi kan ta imot noen? De få som mener vi skal ta imot alle? De få som har et personlighetsavvik, om de i det hele tatt finnes, som kun ønsker å få en ekstern validering av at de er gode og ikke har noen annen selvstendig vilje?


Dersom du med h.i mener Folgerø, så beskriver han de som i denne debatten korrelerer godhet med antall flyktninger de ønsker Norge skal ta imot, og som uttaler seg nedsettende og nedlatende om de som vil prioritere hjelp i nærområdet.

>Så hva mener du Atle at nytteverdien av H.i er? Hva skal man diskutere? H.I stråmenn?
Dersom du ikke er enig i premissene for debatten, så kan du for eksempel diskutere disse premissene og argumentere for hvorfor de er gale.


Kommentar #21

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Med mobiltetefoner og merkeklær

Publisert rundt 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
er viktige ting som berører milliarder av kroner, titusener av mennesker i nød og ... debatten.

Jeg mener det er et tredje viktig momemt  å ta med i diskusjonen, -mennesker, men ikke i nød. "Flyktninger med merkeklær og mobiltelefoner"  for å sitere sitere folk i Finnmark via Dagbladet.

Kommentar #22

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Jeg mener det er et tredje viktig momemt å ta med i diskusjonen, -mennesker, men ikke i nød. "Flyktninger med merkeklær og mobiltelefoner" for å sitere sitere folk i Finnmark via Dagbladet.

La oss for diskusjonens skyld anta at dette er reelle flyktninger, og ikke spore av med mistenkeliggjøring av behovet for hjelp.

Kommentar #23

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Godhet kombinert med ufyseligjøring?

Publisert rundt 6 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg ser at unnskyldninger er populære om dagen. Å legge seg flat er en populær øvelse i mange kretser. Jeg vil ikke være noe dårligere enn andre, så jeg legger meg like flat som en hver annen i våre tider. Jeg beklager om noen har oppfattet meg som god, som en godhetsapostel, som en velmenende dust som bare vil andre godt. Helt utilsiktet fra min side har mitt kristensinn blitt oppfattet dit hen at jeg rett og slett ønsker andre mennesker vel. Jeg beklager dette på det sterkeste. Jeg skal gå ut av mitt gode skinn for å bli en skikkelig jævel heretter.

Jeg skjønner at din unnskyldning er ironisk ment, men som en av dem som har uttrykt uenighet med deg og fått mitt pass påskrevet som uten evne til innlevelse, empatiløs, osv, lurer jeg på om du anser det som en del av din godhet at du forsøker å fradømme oss andre våre viktigste menneskelige kvaliteter?

Er det også uttrykk for din godhet?

Jeg kan fortelle deg at jeg opplevde det ikke som godhet, tvert imot oppleves det som et forsøk på krenkelse. Jeg forundrer meg ofte hvordan mange som går inn for godhet svært oifte kombinerer denne godheten med å ufyseliggjøre andre som mener noe annet enn dem selv. Njål kan kanskje forklare denne tobbeltheten i sin godhet?

Mvh Sverre

Kommentar #24

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

saklighet

Publisert rundt 6 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg skal gå ut av mitt gode skinn for å bli en skikkelig jævel heretter.

Kanskje litt saklighet hadde gjort susen?

Kommentar #25

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Fra barnemunn

Publisert rundt 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Ellers registrerer jeg et nytt tilskudd på den språklige stammen av følelsesspråk fremfor sak: den politisk korrekte godhetsmetafysikken, og resten av innlegget gikk stort sett i det samme.

Vi er produkter av arv og miljø.

Når det gjelder "godhetsmetafysikken", er det ikke et uttrykk jeg anser som særlig relevant i forbindelse med "de heldige oss" og "de uheldige dem".

Men likevel er begrepet "godhetsmetafysikken" interessant, for det peker mot noe annet, mer universelt, som verden stadig mer preges av, nemlig at vi blir blinde for sammenhengen mellom verdier og arbeidet som ligger bak skapingen av verdiene.

Før i tiden kunne gutter (Ja, det er særlig gutter vi snakker om her.) demontere motorer, radioer ol. for å undersøke hvordan de er bygget opp og lære av dette. I dag har vi smartphones ol. som leveres som ferdige enheter og hvor dingsenes indre liv er utilgjengelige for oss - ja, de er beint fram magiske.

Og i dag har vi fortsatt norsk ungdom som reiser til fattige land for å drive "solidaritetsarbeid" hvor de innfødte utmerket vel klarer å flikke på det de har å rutte med og hvor "solidaritetsarbeiderne" ikke ser forskjell på hammer og sag.

Som en liten nordmann sa (fra virkeligheten): Jeg vil ut i verden og hjelpe de fattige, men far sier at det er så dårlig betalt.

Kommentar #26

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Et ønske om å være god er et ønske for seg selv, sin egen selvfølelse og kanskje sin egen sosiale status.

Et ønske om om å hjelpe er et ønske som rettes vekk fra en selv, og i stedet til å forbedre andres situasjon.

Det er en påstand. Dydsetikk handler selvsagt om at en tenker det har de beste konsekvensene. Det vi snakker om er om en skal gå på motivene og gjette. H.I mener det er ugreit å bli anklaget for diverse når man ikke ønsker å ta imot flyktinger, han gjør det ved å anklage folk for diverse forde de argumenterer for.

Han liker ikke å bli kalt egoist, jeg liker ikke å bli kalt politisk korrekt i noen form av ordet.

Så tviler jeg ikke på at enkelte poserer godhet og at andre poserer ansvarlighet, når det egentlig er snakk om selvforhærligelse og egoisme. Men så lenge vi snakker om å ta ting i beste mening, som du sier iblant, vi får anta at folk har gode intensjoner, så får vi nesten gjøre det. Eller ikke?

Debatten om antall fikk vi fordi det var TO parter med vidt forskjellige meninger. En part som ville ta imot en god del, og en part som ville ta imot minst mulig.

Når det gjelder å hjelpe i nærområdet så har jeg sett at i praksis så ønsker partiet eller partiene som ønsker å ta imot flere flyktninger også å gi mer penger til politiske og sosiale tiltak i andre land, mens partiet som ønsker å ta imot minst mulig stadig kjemper for å gi mindre. Kun når valget står mellom å ta imot flyktinger og å gi penger så velger de sistnevnte.

Så ser det ut til at flykningsaken nå får slike proposjoner at man tyr til handlinger en vanligvis ikke gjør, når en ikke trenger det. Det tyder på fleksibiltet og en helt grei vurdering. Det ser ut til at man vil betale land for å lage store mottak, det ser ut til at man vil gå mot mer midlertidige løsninger på opphold, og det ser ut til at en må se på hvor mye støtte en får. Igjen, pragmatisme i noe en vurderer som en ekstrem situasjon.

Det tyder igjen på at det er langt mer nyansert situasjon enn det som blir hevdet.

Kommentar #27

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Men likevel er begrepet "godhetsmetafysikken" interessant, for det peker mot noe annet, mer universelt, som verden stadig mer preges av, nemlig at vi blir blinde for sammenhengen mellom verdier og arbeidet som ligger bak skapingen av verdiene

Det er ikke nytt at en ønsker å gjøre godt mot andre ved å bestemme hva de skal gjøre. Religion er bygget på det, jeg har en jobb som i stor grad gjør det til tross for at det hverken virker eller gjør andre godt. Det handler om både verdier og konsekvenser. Verdien om at man selv får velge i eget liv, og konsekvensen av at hjelp som ikke bygger på den andres ønske får dårlige følger.

Det er et interessant tema det. Så er det kanskje greit da å ikke tråkke over andre hvis det er hva en ønsker å diskutere?

I den nåværende flyktingdebatten så mener jeg at noen har et urealistisk syn på hvor mange vi bør ta imot, andre har et urealistisk syn på hvor (lite) alvorlig nåværende situasjon er og i hvor stor grad man kan unngå å bli involvert. Det har nesten blitt til at alle som kommer er i en helt umulig situasjon vs at alle som kommer er velferdsflykninger som ønsker å bytte en Toyota hjemme med en Mercedes i Norge.

Kommentar #28

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Snakk for deg selv

Publisert rundt 6 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Før i tiden kunne gutter (Ja, det er særlig gutter vi snakker om her.) demontere motorer, radioer ol. for å undersøke hvordan de er bygget opp og lære av dette.

Nei, vi kunne ikke det - i hvert fall ikke jeg, til tross for at kunnskapen fantes både i arv og miljø.

Kommentar #29

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Toyota og Mercedes

Publisert rundt 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Toyota hjemme med en Mercedes i Norge.

Hvis vi bytter ut alle våre mercedeser, bmw'er og porscher med toyotaer og kiaer, vil effekten være liten. Hvis vi derimot bytter ut mennesker, vil effekten være enorm.

Kommentar #30

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
Jeg mener det er et tredje viktig momemt å ta med i diskusjonen, -mennesker, men ikke i nød. "Flyktninger med merkeklær og mobiltelefoner" for å sitere sitere folk i Finnmark via Dagbladet.

Dersom en flykter fra krig og mulig død så kan man godt ha merkeklær og mobiltelefon. Det blir vanskelig om en blir anklaget for å være velferdsflykning og dermed ikke kan få asyl, men du får bare komme dersom du ikke eier noe. Kan ikke vinne da, avslag blir det uansett.

Kommentar #31

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Jeg skjønner at din unnskyldning er ironisk ment, men som en av dem som har uttrykt uenighet med deg og fått mitt pass påskrevet som uten evne til innlevelse, empatiløs, osv, lurer jeg på om du anser det som en del av din godhet at du forsøker å fradømme oss andre våre viktigste menneskelige kvaliteter?

Nei, det var aldri hensikten. Det var et retorisk poeng som ikke gikk på din person. 

Kommentar #32

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Nei, vi kunne ikke det - i hvert fall ikke jeg, til tross for at kunnskapen fantes både i arv og miljø

Jeg opplevet det som to forskjellige verdener å skru noe fra hverandre og å sette det sammen igjen. Særlig i en tid da det ikke bare var å kjøpe nytt var dette slitsomt. 

Kommentar #33

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Begrepsmanipulasjon.

Publisert rundt 6 år siden
Arnt Folgerø. Gå til den siterte teksten.
Hanssons uttalelse kan ses på som et forsøk på å omdefinere velferd fra noe som har med arbeid og produksjon å gjøre til noe som handler om sinnelag, til å være snill og god. Velferd blir da psykologiske egenskaper ved individer snarere enn kvantitet og kvalitet på samfunnets materielle produksjon og dets økonomiske evne.

Mine assosiasjoner i forhold til det siterte går til noe en ikke ukjent statsleder sa i sin tale til FN under institusjonens nylig tilbakelagte jubileum: «Dere skulle ikke leke med ordene og manipulere dem. I internasjonal lov og internasjonale forhold skal alle termer være klart definert, transparente og tolket og forstått på samme vis av alle.»

Det samme burde etterstrebes på det lokale og nasjonale plan. Å forandre virkeligheten ved å gi den nye navn og begreper handler om manipulering. Men den standhaftige virkeligheten vil forbli den samme som Folgerød så overbevisende påviser.

Kommentar #34

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Spørsmål og ros til Folgerø

Publisert rundt 6 år siden
Arnt Folgerø. Gå til den siterte teksten.
"Det er en merkelig tanke at vi (her i Norge) skulle ha større rett enn andre mennesker til å ha materielle goder."

Flott innlegg, Folgerø!

Til det siterte: sukk. Alle sammenhenger mellom produksjon/skatt og velferd er som blåst vekk. Tenker politikerne (flertallet, kan det virke som) ikke på hva som lønner dem? Skjønner de det ikke? Skjønner de ikke at det er stor forskjell på produksjonslivet i ulike land, og at forskjellene gir temmelig forutsigbare forskjeller mht. velferdsnivå? Synes de det er "urett" at folk som jobber hardt for "materielle goder" får langt mer enn folk som jobber langt mindre? 

Du nevner paragraf 110 i Grunnloven. Kan du fortelle oss noe mer om bakgrunnen for denne? 

Til det siterte, igjen: hva vet du om FNs Agenda 2030? Jeg mener å se at det finnes en elite som oppriktig mener at alt bare skal flates ut - helt uavhengig av fortidig innsats, blod, slit og svette. Og når man leser om de "Goals" (med stor G) som Agenda 2030 beskriver, ja, så er det en hel del ellers tilsynelatende uforståelige hendelser, ikke minst i en viss omseggripende mentalitet, som plutselig i det minste finner et mønster. 

Kommentar #35

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Dydige Christiansen

Publisert rundt 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Dydsetikk handler selvsagt om at en tenker det har de beste konsekvensene.

Noen burde snart arrestere deg og sette deg i et filosofisk fengsel. Ubetinget straff på tre og et halvt år, uten mulighet til å anke. 

Jeg siterer bare en setning fra Store Norske: "Dydsetikk fokuserer [...] på den handlendes karakter heller enn regler for riktig adferd." 

Kommentar #36

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Jeg siterer bare en setning fra Store Norske: "Dydsetikk fokuserer [...] på den handlendes karakter heller enn regler for riktig adferd."

Og hva er konsekvensen av mennesker med karakter? Et bedre samfunn eller et dårligere? Er det galt å bygge karakter?

Dersom det å bygge karakter fører til dårligere personer, et dårligere samfunn, hvorfor velge det som en etisk rettesnor?

Jeg tror det er av stor verdi og jobbe med egen karakter.

Så vil jeg ikke si at det vil gi svaret på hvor mange flyktninger en vil ta imot.

Kommentar #37

Arnt Folgerø

12 innlegg  247 kommentarer

§ 110

Publisert rundt 6 år siden

Robin Haug: Før menneskerettene ble innlemmet i Grunnloven ( jfr. § 92: Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.), var det også en paragraf som sa at staten skulle legge forholdene til rette for at alle kan ha sitt utkomme ved eget arbeid. Jeg husker ikke (og har ikke tid til å sjekke det) om det også var slått fast at alle skulle være sikret støtte til livsopphold. Men det kan du selv finne ut av ved å gå inn på Stortingets nettsider eller søke på Grunnloven på nettet.

Det som er det avgjørende skillet ved at menneskerettighetene tas inn i Grunnloven, er at paragrafene ikke lenger gjelder bare landets boregere, men de gjelder universelt. Man kan si at dette skillet  et et viktig steg i den prosessen som kalles globalisering og som Jan Hårstad her inne har skrevet mye om og advart mot.

Jeg har skrevet en del om den prosessen som førte fram til grunnlovsendringene som Stortinget har vedtatt. Kritikken på dette området har vært usedvanlig tam. Fra juridisk hold er det stort sett bare Eivind Smith som har kritisert endringene, men da fra en mer teknisk-juridisk side, som f.eks. at noen paragrafer er i motstrid med hverandre. Filosofiprofessor Jens Saugstad har levert viktige bidrag til kritikk av grunnlovsendringene ved å påpeke at de uthuler og helt klart betyr en undergraving av demokratiet. Det har også vært mitt grunnlag for min kritikk. Det samme gjelder advokat Erik Vinje, som har levert bidrag til denne kritikken. Jeg tror nok at den beste oversikten over problematikken vil du finne i en artikkel jeg skrev for et par år siden og som selvsagt ble avvist i landets avisredaksjoner. Den ligger likevel på nettet på denne lenken:  

https://www.document.no/2014/04/grunnlovsoppdateringen-en-forfengelighetssak/

FN's Agenda 2030 kjenner jeg ikke til, men ut fra din beskrivelse og ut fra det jeg vet FN står for, vil jeg tro at du har sett det riktige mønsteret i denne agendaen, dvs. at den representerer en forlengelse og utvidelse av den politikken som ligger bak grunnlovsutvidelsen her hjemme og den pågående globaliseringen. Og det er en mer eller mindre forskrullet idealisme som ligger bak. For den politiske korrektheten er det overmåte viktig å få slått fast at deres politikk er hevet over spesielle interesser og at den står for universelle og apolitiske verdier og målsettinger, noe som selvsagt er sprøyt. Den politisk korrekte venstresiden henviser hele tiden til ulike FN-konvensjoner (som de mener er hevet over politikken) når de f.eks skal angripe de sittende regjeringenes asyl- og flyktningepolitikk, med store avisoppslag som følge. Men avisene er bortimot helt tause når f.eks. Saudi-Arabia blir leder for FNs menneskerettsråd, for da er det jo så tydelig at det dreier seg om politikk og om Islams innflytelse i FN. Vi lever i et samfunn der indoktrineringen til politisk korrekthet er så sterk og vellykket, at Hitler og Stalin ville falt på kne i andakt av beundring over hva de vestlige "demokratiene" har klart å oppnå uten utryddingsleire, folkemord, fengsler, nakkeskudd, arbeidsleire, tortur og psykiatriske tvangsinnleggelser. Det er unge folk som deg, Robin Haug, som kan stikke kjepper i hjulene på den moderne, "demokratiske", politisk korrekte "tvangsmakten" og dens interessepolitikk som på sikt bare gagner de rike og de som har makt.

Kommentar #38

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

FN, globalisering, politisk korrekt, Hitler og document.no ja. Nesten full skår. Mangler Rothschild og frimurere.

Kommentar #39

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Kongen og jeg:-)

Publisert rundt 6 år siden

For øvrig slutter jeg meg til HM Kongens uttalelser om denne saken. :-)

Kommentar #40

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

750 milliarder

Publisert rundt 6 år siden
Vi må gjøre det vi kan for å hjelpe dem, slår kong Harald fast.

Ja, store deler av slottet står ubrukt. Selv har vi bare en heller trang kårbolig, kona og jeg. Men noen madrasser på  gulvet og delt bad skulle vel gå, dersom ikke kravene er like store fra alle.  Likevel blir jeg ikke kviitt tanken på hva vi kunne ha gjort i nærområdene for 750 milliarder. Kanskje det til og med hadde blitt litt til overs for folk  som har det aller verst, men som  ikke har penger.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere