Valgkamp i vakuum, uten parenteser,

I en kommentar til Skaaheims innlegg 'En uheldig kirkevalgkampanje' reiste jeg spørsmålet om Levende folkekirke eller denne gruppens forgjengere eller dens tilhengere, i form av forslag til vedtak, protokolltiførsler, eller på annen måte, aktivt har tatt til orde for at Kirkemøtet ikke skal behandle lærespørsmål,

I lys av Skaaheims siste innlegg, som nå har fått tittelen 'Parentesen som endret alt', kan spørsmålet presiseres til om disse aktørene tok til orde for at Kirkemøtet i 2014 ikke skulle behandle spørsmålet om vigsel av likekjønnede, evt med henvisning til de aspekter ved saken som Skaaheim nå redegjør for, og/eller om noen i valgkampen i år fremmet tilsvarende synspunkter på saken.

Det ville være naturlig om spørsmålet ble besvart av Rolf Kjøde, hvis det er slik at Skaaheim selv ikke deltar på debatt på nettet.

Som kjent fikk ikke noe forslag flertall i 2014. Da skulle man tro at tidligere vedtak var gjeldende, men slik ble det ikke, fordi det pussig nok ble fremmet et forslag om å fastholde tidligere vedtak, som imidlertid også falt, mot 54 stemmer: "Kirkemøtet fastholder tidligere vedtak som innebærer at ekteskapet er et forhold mellom én mann og én kvinne". Jeg har undret meg over hvorfor man tok risken på å fremme et slikt vedtak.

Dermed vedtok Kirkemøtet bare følgende:

"Kirkemøtet viser til den enstemmige delen av uttalelsen fra Bispemøtet og gir sin tilslutning til denne. Kirkemøtet erkjenner at uenigheten om vigsel av likekjønnede par angår et vesentlig læremessig spørsmål for en luthersk kirke, nemlig forståelsen av ekteskapet. Det handler ikke om ulikt syn på menneskets verd. Kirkemøtet vil uttrykke at uenigheten ikke er av en slik karakter at det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i Den norske kirke må brytes."

Det foreligger en protokolltilførsel, fra liberalt hold, med bl a følgende formulering: Man "... håper biskopene kan ta grep for å finne løsninger som muliggjør praktisering av to syn i kirken".

I en viss forstand oppsto det et vakuum som man ba biskopene fylle. Såvidt jeg husker, prøvde Morland seg med at når ikke noe forslag fikk flertall, var det tidligere vedtak som gjaldt. Men det var det ikke, siden et forslag om fastholdelse av tidligere vedtak ikke hadde fått tilslutning.

Det var i dette vakuum årets valgkamp ble ført. Partienes synspunkter ble klart formulert, og så langt jeg har kunnet registrere, refererte ingen av dem til gamle parenteser. Og få om noen velgere forholdt seg til tidligere utredninger, med eller uten parenteser.