Atle Sommerfeldt

29

Hvorfor skal Israel gå fri fra sanksjoner?

Straffetiltakene mot Israels anneksjonspolitikk kan styrke de kreftene i Israel som ønsker fredelig sameksistens med en fremtidig palestinsk stat.

Publisert: 13. okt 2015

Debatten etter min artikkel om økonomiske straffetiltak mot staten Israel, gir grunnlag for noen sluttkommentarer fra min side.

Sentrale aktører i det israelske samfunnet taler for anneksjon av hele Vestbredden – slik blant andre viseutenriksminister Tzipi Hotovely gjør seg til talskvinne for. President Rivlin omtaler bosetningspolitikken som en nasjonal og historisk rettighet. Dette er en logisk konsekvens av den offensive bosettingspolitikken staten Israel har utviklet siden Oslo-avtalene.

En slik politikk bryter med elementær folkerett. Verdenssamfunnets tradisjonelle måte å håndtere stater­ som går til slike skritt på, er ulike­ former for sanksjoner, for eksempel Russlands annektering av Krim. Det er vanskelig å forstå hvorfor Israel skal gå fri av tilsvarende straffetiltak. KrFs Hans Fredrik Grøvan forholder seg ikke til denne problemstillingen (Vårt Land 26. august).

Les innlegget «Anerkjennende press på Israel» av generalsekretær Øystein Magelssen og utenlandssjef Fredrik Glad-Gjernes i KFUK-KFUM.

KrF vil heller ikke stille samme krav til den israelske som til den palestinske regjering om at alle deltagere i regjeringskonstellasjonen må anerkjenne den andre part. I begge regjeringer ­finnes det partier og personer som ikke vil anerkjenne den andre partens rettigheter.

Det er naturlig at Israels 
ambassadør hevder at økonomiske straffetiltak er et hinder for fred (Vårt Land 10. september). Etter mitt syn er den israelske regjeringens anneksjonspolitikk det viktigste, men selvsagt ikke det eneste, hinder for fredssamtaler.

Dessuten har bosetningspolitikken den effekt at mer ytterliggående ­bevegelser i den palestinske nasjon blir styrket. Dette budskapet er kommunisert til ulike regjeringer i Israel helt siden president George Bush ­senior for mer enn 25 år siden frøs den økonomiske støtten til Israel på grunn av ­bosettingspolitikken.

Les innlegget «Blind lojalitet styrker ekstremistene av generalsekretær Øystein Magelssen og utenlandssjef Fredrik Glad-Gjernes i KFUK-KFUM.

Tidligere statsminister Yitzhak ­Rabin advarte mot disse konsekvensene ­allerede på 1970-tallet. Israel har som internasjonalt anerkjent stat og den overlegent sterkeste part, det tyngste ansvaret for at forhandlingene tas opp igjen. Det er derfor tid for det ­internasjonale samfunnet å benytte de vanlige, legitime virkemidler mot stater som annekterer landområder med maktmidler, også overfor staten Israel. Det betyr økonomiske straffetiltak.

Jeg er enig med Arne Ørum (Vårt Land 7. september) i at en generell boikott av staten Israel risikerer å kommunisere utydelighet hva gjelder staten Israels legitime grenser fra 1967. Det er ikke staten Israel i seg selv som er problemet, men den anneksjonspolitikken de fører på okkupert område, og de knallharde økonomiske og militære straffetiltakene mot Gaza.

Det hevdes at det ikke er hensiktsmessig å gjennomføre straffetiltak mot bedrifter og produkter knyttet til ­okkupert område, siden disse tiltakene ikke vil være hundre prosent effektive. Dette er ikke riktig, og slett ikke i et demokrati med en så bred offentlig debatt som Israel.

Erfaringen viser at mer begrensede­ sanksjoner vil øke omdømmerisi­koen og dermed redusere insentivene hos potensielle bedrifter som vurderer virksomhet i de okkuperte områdene.­ Ehar, gjennom frihandelsavtale med staten Israel som eksplisitt ikke omfatter­ de okkuperte områder, i prinsippet lagt grunnlaget for et krav om merking av opprinnelsessted.

De økonomiske følgene­ av straffetiltakene kan styrke de kreftene­ i Israel som ønsker fredelig sam­eksistens både med en fremtidig pale­stinsk stat, palestinere i staten Israel og nabolandene. De ser at den økende politiske isolasjonen av staten Israel før eller senere også kan lede inn i en selvvalgt økonomisk og kulturell isolasjon av landet.

Det vil være en ulykke både for verdenssamfunnet, staten Israel og det jødiske folk.

Først publisert i Vårt Land 13.10.2015

Kommentar #1

Anders Helge Myhren

275 innlegg  2788 kommentarer

Du må da skjønne...

Publisert nesten 6 år siden

at det du skriver og foreslår ikke er liv laget. Om 2 år kan Israel feire 1967 krigen, da er det 50 år siden de frigjorde Øst-Jerusalem og Samaria. 

I disse 50 årene har diverse anti-Israel lærde foreslått både det ene og det andre. Men de glemmer helt at før -67 var det ikke noen som kalte seg "Det palistinske folket!" De eksisterte ganske enkelt ikke, ikke så rart det, da de kom inn fra andre arabiske land som immigranter.

Men du verden hva diverse "kloke" hoder har fått ut av ingenting. Men idag er det ikke mye igjen, ballongen er i ferd med å sprekke!

Noen boikott tror jeg heller ikke noe på, det er jo israelittene som er de ledende på all forskning og oppfinnelser idag. Det er jo ikke så greit å være uten PC, mobilen og militære systemer!

Kommentar #2

Stefan Hallman

17 innlegg  379 kommentarer

Myten om Palestina

Publisert nesten 6 år siden
Anders Helge Myhren. Gå til den siterte teksten.
før -67 var det ikke noen som kalte seg

Det er sant som du sier: Palestina var øde og folketomt. Noen innbyggere var det nok. Men innvandringen førte nok ikke bare jøder til Palestina. Det kom nok en del egyptere, syrere, jordanere, arabere og andre kremmere dit også. Såvidt jeg vet var jo den største palestineren av dem alle Yassir Arafat, egypter. 

I verket «Romernes historie» skrevet av den romerske konsulen og historikeren Dio Cassius (155-235), beskriver han Judea på følgende måte:

«Av deres fort er femti av de sterkeste rasert til grunnen. Ni hundre og åttifem av deres mest kjente byer ble ødelagt.»

«På den måten ble hele Judea til ørken, som jødene faktisk også hadde blitt fortalt før krigen. Graven til Salomon, som disse folkene feiret ved i sine hellige ritualer, falt i grus, og ulver og hyener, mange i tallet, vandret omkring og hylte i deres byer.»

I 1590 reiste en «simpel brite» Gunner Edward Webbe til Jerusalem og skrev: «Det er ikke noe å se der, bortsett fra noe av de gamle veggene som fortsatt står. Resten er gress, mose og ugress»

Henry Maudrell (1665-1701), akademiker ved Oxford, og senere geistlig i den Engelske Kirke, skrev i Reise fra Aleppo til Jerusalem, påsken 1697 at Nasaret «er en ubetydelig landsby. Akre noen få hytter – ikke noe her bortsett fra en øde og romslig ruin.» Nabulus besto av to gater med mange folk, og Jeriko var en «poor nasty village».

På midten av 17-hundre tallet skrev den britiske arkeologen Thomas Shaw at «Palestina manglet folk til å dyrke marken». Den franske forfatteren og historikeren Constantine Frangois Volney, beskrev på 18-hundre tallet Palestina som «i ruiner» og «øde». «Den reisende møter ikke noe annet enn hus i ruiner, sisterner som er etterlatt ubrukelige, og forlatte åkrer. De som dyrket marken er borte.»

Alexander Keith, minister i den Skotske kirken, skriver i sitt verk Israels land (1843) at «I Volneys dager (…) hadde landet enda ikke nådd sin siste profetiske stand av ødeleggelse og folketomhet (…) Befolkningen i hele Syria, som ble tallfestet til om lag to og en halv million av Volney, er nå estimert til å ligge under halvparten av den summen.»

J.S. Buckingham (1812) beskrev Ramle: «gjennom hele Palestina virker det som om den delen som ligger i ruiner er større enn den delen hvor det bor folk.»

James Mangles (1823) «Det var ikke så mye som en eneste båt på hele Tiberias-sjøen.»

«Øde og gjennomsøkt av arabiske bander og tyver.» (Tysk leksikon 1827)

Mark Twain (1867): «Det er ikke en eneste landsby i en utstrakt avstand på 450 kilometer i noen retning. Det er to tre steder hvor beduiner har satt opp telt, men ikke en eneste permanent bosetting. Man kan reise i 150 kilometer uten å se et menneske.»

Det finnes uttalelige eksempler på landets øde og folketomme forfatning

Til slutt kan vi ta med et «sitat» fra Herren selv:

«Kommende slekter, barna som vokser opp etter dere, og fremmede som kommer fra fjerne land, skal se plagene som har rammet dette landet, og sykdommene som Herren har sendt over det:svovel og salt, hele landet avsvidd så det ikke kan sås, bli grønt eller noe strå kan vokse der, slik det også var da Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim ble ødelagt, de som Herren i sin vrede og harme ødela. Da skal de si og alle folkeslag spørre: «Hvorfor har Herren handlet slik med dette landet? Hvorfor er hans harme så stor?»Og de skal få til svar: Fordi de sviktet den pakten som Herren, deres fedres Gud, sluttet med dem da han førte dem ut av Egypt. De gikk bort og dyrket andre guder og tilba dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem.Derfor flammet Herrens harme opp mot dette landet, så han førte over det all den forbannelse som er skrevet ned i denne boken.I harme, raseri og stor vrede rykket Herren dem opp av jorden deres og kastet dem bort til et annet land, og der har de vært til denne dag.»

Pakten i Moab, 5. Mosebok 29,21-28.

Det beste står skrevet i det påfølgende kapittelet.

Kommentar #3

Harry Mikkelsen

2 innlegg  174 kommentarer

Tja,

Publisert nesten 6 år siden
Stefan Hallman. Gå til den siterte teksten.
Palestina var øde og folketomt

når over 700.000 flyktet under krigen i 1948, kan en vel ikke si at det var helt folketomt.

https://no.wikipedia.org/wiki/Palestinske_flyktninger

Kommentar #4

Anders Helge Myhren

275 innlegg  2788 kommentarer

Du kan så si...

Publisert nesten 6 år siden
Harry Mikkelsen. Gå til den siterte teksten.
når over 700.000 flyktet under krigen i 1948, kan en vel ikke si at det var helt folketomt.

Men vi må huske på at da jødene søkte seg tilbake til Israel, fulgte araberne med. Fordi, araberne visste at der jødene bosatte seg, ville det før eller litt senere bli velstand. 

I Det Store Norske Leksikon kan vi lese om dette:

Jødisk immigrasjon

Den første gruppen av organiserte jødiske immigranter ankomJaffa 7. juli 1882, noe som markerer begynnelsen på den førstealiyah (innvandringsbølge) til Palestina/Israel. I løpet av den første aliyah (1882–1903) kom 35 000 jøder til Palestina, og i den andre aliyah (1904–14) ytterligere 40 000.

Den tredje aliyah (1919–23) var en fortsettelse av den andre, som ble avbrutt av første verdenskrig, og brakte 40 000 nye jødiske immigranter til Palestina, de fleste fra Øst-Europa. Den fjerde aliyah (1924–29) kom som følge av krise og antijødisk politikk iPolen, samt immigrasjonskvoter i USA, og førte 82 000 jøder til Palestina, hvorav vel en firedel reiste igjen. Den femte aliyah (1929–39) var preget av forfølgelsen av jødene i Tyskland, og bare på de tre første årene etter at nazistene kom til makten i 1933, kom 174 000 jøder til Palestina.

I 1940 var den jødiske befolkningen dermed kommet opp i 450 000. Også den arabiske befolkningen vokste i samme periode. Både USA og Storbritannia iverksatte begrensninger på den jødiske immigrasjonen til Palestina – også under jødeforfølgelsene i Tyskland i 1930-årene. Etter den andre verdenskrig skjøt innvandringen ny fart.

Kommentar #5

arne wikestad sørensen

0 innlegg  8 kommentarer

Ja, hvorfor holder vi hånden over Israel?

Publisert nesten 6 år siden

Jeg registrerer med interesse at fremfor å ta til orde for at hovedinnlegget fra Atle Sommerfeldt er interessant eller forkastelig med uhyrlige påstander, så kvitres det heller med påstander som er så helt på siden av innlegget som det går an å komme fremfor å anerkjenne eller angripe skribenten.

https://snl.no/Oldtidens_Palestina

Jeg tar meg den frihet å be dere lese hva Store Norske Leksikon har å si om denne forhenværende grushaugen som jøder bosatte seg på med en haug med arabere som sneik seg med fordi de viste at detta blir bra for de er flinke. Ikke engang et lite barn ( jeg snakker da om Norske barn, ikke de 500 myrdede barna i fjor som staten Israel drepte med kaldt blod, og andre barn IDF åpenbart benytter som blinker ) vil jo kunne komme med påstander som var like mye på jordet om dette område i midtøsten som Lord Rothschild fikk kjøpt ( belfourerklæringen ) etter at irgun og Stern gjengen, med flere av landets senere statministre og presidenter som attentatmenn ( massakren i Deir Yassin bl. annet, samt et hotel som de palestinske myndighetene brukte som hovedsete mens de forsøkte å btgge landet de ble lovet av FN ) hadde fjernet innbyggerne i noen landsbyer, myrdet svenske Folke Bernadotte som var FNs spesialutsending der nede intill han måtte gå av etter å ha blitt skutt ihjel av en jødisk attentatmann, som viste seg senere å være Ben Gurions nære venn intill døden skilte de av på vanlig måte..

Uansett: Mine ovennevnte påstander lar seg bevise i offentlige kilder, og er almen viten. Grunnen til at jeg tok med dette lille utbruddet av ugjerninger er at jeg ikke kan fatte at alt dette ville vært nødvendig om historien var slik dere to tomsinger opp i tråden får dere til å messe om i noe som skulle være en diskusjon hvorvidt det burde boikottes eller ei, så lenge udådene er så klare, og at andre land som opptrer på lignende måter får sanksjoner om de opptrer på samme måte.

Jeg ønsker at dere to første som svarte her i debatten får skolepengene deres tilbake, med renter, etter å fremvist historiekjennskap under hva som er pensum i historie og religionsfag på grunnskolenivå. Lykke til og god bedring.

Så til sakens kjerne:

Jeg er helt enig med Sommerfeldt i at målrettede sanksjoner er veien og gå for å skape fred, altså ikke en full boikott. Hviningen fra den religiøse ekstrem-høyre om at at da boikotter vi oss selv i filler faller på sin egen tanketomhet, og min eneste kommentar er: slå opp i landets lister over hva de eksporterer av ting og tang som ligger lavere enn segmentet high tech osv......

Vi må heller ikke glemme at det også er sterke krefter i sving allerede der nede, hvor palestinere og israelere har flere fellesprosjekter innen blandt annet olivenoljeproduksjon for å nevne noen av mange positive ting der nede. Det er også sterke røster blandt det israelske folk som ønsker sameksistens og fred, men som også frykter at egne landsmenns holdninger ovenfor det palestinske folk vil gjøre fredsarbeidet vanskelig, noe vi også ser på nyhetene.

En målrettet boikott av varer fra de okkuperte områdene vil ikke bare gi et sterkt signal, men det vil også kunne styrke stemmene til de som allerede forsøker å endre Israels politikk over til noe mindre umenneskelig ovenfor et spesifikt folk ( ref jødenes egne opplevelser fra holocaust, jeg forventer mer av et folk som selv har opplevd dette) enn hva vi opplever i dag.

En kan ikke si at man ønsker fred, samtidig som en plyndrer til seg gods og gull fra de som bodde der og måtte vike plasse fordi noen fra europa skal bo der istedet.

For å få til fred, så må man arbeide målrettet for fred.

Kommentar #6

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Ja, hvorfor i all verden skal Israel gå fri?

Publisert nesten 6 år siden

For å dømme i en slik sak, kreves mer enn ideologisk aktivisme og et forutsigbart flertallskarisma. Vi må naturligvis gå i oss selv og gjøre en grundig og også krevende moralsk avveining.

Men uansett. Mange har bestemt seg. Israel må boikottes, jo før, jo heller. Det kan kanskje ha noe med den overmåte og vel også etter hvert overdådig moralske autoriteten som vi har gitt oss selv – sånn helt av oss selv. Når det kommer til moral på den globale arenaen, er det etter hvert blitt litt slik om Norge; "ingen over, ingen ved siden» – riktignok i vår egen forestillingsverden. Her er forøvrig enkelte biskoper, noen kirkelige organisasjoner og flere NGO'ere, samt den overveidende delen av pressen og ikke minst også en god del politikere de lidenskapelige historiefortellerne. Først og fremst tror de på denne historien selv. Det er derfor den fortelles ustoppelig og med en slik glød at vi andre blir numne.

Hvis vi faktisk hadde hatt en moral – over gjennomsnittet, ville vi gått grundig til verks – og da ut fra en konsekvent etikk. Da ville vi trolig iverksatt boikott av og stoppet all handel med Kina med sin okkupasjon av og vedvarende undertrykkelse i Tibet og med alle deres menneskerettighetsbrudd (det dør årlig flere i Kina på grunn av undertrykkelse og brudd på menneskerettighetene enn palestinere og israelere i deres konflikt). Og så vi ville ikke tatt i Myanmar hverken med gummihansker og munnbind – eller med ildtang.

Videre hadde vi nektet plent å ha noe med en rekke afrikanske land å gjøre – de som vi årlig yter milliarder i bistand. Noen av dem er rene diktaturer der ufriheten er så tydelig, korrupsjonen så omseggripende og undertrykkelsen så ettertrykkelig at vi lar oss sjokkere – når vi innimellom slagene lar oss informere. Vel og merke når vi ikke er opptatt av og sjokkert over at Israel har innført restriksjonen på Tempelhøyden.

Russland hadde naturligvis vært helt utelukket med sine kontinuerlig grove menneskerettighetsbrudd og en intervensjonspolitikk som vi ellers mener er fullstendig uakseptabel. Her er det en delvis pågående boikott, men den er pålagt oss av andre. Så mye for vår egen moralske standard, kan man kanskje si?

Og så kommer det vanskelige. Men har man moral, ja, så ha man det. No pardon.

USA hadde blitt svartelistet. Mer enn tjue tusen drepes i landet hvert år på grunn av en våpenlov som vi selv av moralske grunner fnyser av. I tillegg drepes flere hundre med overlegg. Disse er dømt til døden i et land som opprettholder slike lover – som det eneste blant verdens demokratier. Og først for et års tid siden ble det slutt på at tusenvis av fattige døde årlig fordi de ikke hadde råd til elementært helsestell – noe vi selv mener er en av våre primære menneskerettigheter. Dessuten er det ikke til å komme ifra at USA også har bedrevet folkerettsstridig krigføring.

Ut over de nevnte må vi ytterligere legge til noen titalls udemokratiske land der eget folk og nabolands folk undertrykkes, tortureres og drepes. Dette er korrupte, nepotiske og despotiske styrer, som ikke skyr noe, når det kommer til undertrykkelse. Og så, vi er enda ikke ferdige med det internasjonale verdiregnskapet. Og så kommer alle de med en religiøs ensretting og undertrykking som langt overgår våre forstillinger om en sivilisert verden. Her ryker de fleste muslimske landene.

Når alt dette er unnagjort, når vi har gått i oss selv og vært ærlige, når vi har tort å konfrontere utenfor vår egen lettpåvirkelige, ensrettede og feige konformitet, kommer turen til Israel. Ja, la oss boikotte Israel, men la oss gjøre det ut ifra en kalkulasjon som holder et minimum av moralsk standard.

Først da kan vi lene oss tilbake og si til oss selv.... Nei, for all del, ikke gjør det. Her manes det til betydelig forsiktighet. Moralsk tilbakelenthet på egen vegne er slett ikke bra. Det er det samme samme som moralsk narraktighet, eller begynnelsen på slutten – moralsk sett. I Norge kan det stadig mer synes som at vi beveger vi oss farlig nær denne grensen.

Og så, til dere som på denne tråden og andre som i debattene har fått det for seg at Israel kun er et offer for urettferdighet og flask propaganda. Israel er en okkupasjonsmakt. Det er naturligvis helt riktig at hundrusener av palestinere flyktet i 1948 og senere i 1967. Jeg har selv møtt noen av dem.

Men så er det riktig at bildet, som vi stadig får prestert, er unyansert. Det er antakelig ikke uriktig å hevde at palestinerne like mye lider under udugelig lederskap, hemningsløs nepotisme og korrupsjon, blodig intern rivalisering og generell håpløshet som ikke skyldes Israel. Men også Israel må naturligvis ta sin del av ansvaret. Spørsmålet er hvor stort dette ansvaret er – relativt sett og når alt kommer til alt.

De fleste konflikter i den tredje verden etter kolonitiden har funnet sine løsninger. Det fantes ikke nasjoner i en moderne betydning. De ble etablert, grenser ble tilpasset ofte ut fra etnisitet og ressurser og ikke minst ut fra politisk og militær styrke. Og så har det gått seg til.

Slik ville trolig også konflikten mellom israelere og deres naboer kulminert med krigen i 1948. Men uvisst av hvilke grunner og ulikt alle andre slike konflikter har denne blitt holdt vedlike av stater, ideologier, organisasjoner og aktivister av alle salg. Dette er det mest oppsiktsvekkende med den fastlåste situasjonen. De, som tjener aller minst og som har lidd mest under denne årelange seigpiningen, er den jevne palestiner – og da helt ulikt lune redaksjonslokaler, glødende aktivistkontoer og velsignede bispestuer i Norge.

Kommentar #7

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

"Grenser fra 1967" er ubrukelige

Publisert nesten 6 år siden
Atle Sommerfeldt. Gå til den siterte teksten.
n generell boikott av staten Israel risikerer å kommunisere utydelighet hva gjelder staten Israels legitime grenser fra 1967.

Jordan tok i 1949 Judea og Samaria og innbyggerene i området ble en del av Jordan.  Området ble etnisk renset for jøder - synagogene ødelagt og jøder nektet adgang til Gamlebyen/Klagemuren.

Det å "gå tilbake til grensene fra 1967" er en helt ubrukelig frase som gjentas som det skulle ligge en snev av sannhetsgehalt eller logikk i den.

De grensene er ikke fra 1967 og de er heller ikke virkelige grenser.  De er de linjer som oppsto i det øyeblikk våpenhvile trådde i kraft i 1948.  Disse linjene oppsto som et resultat av krigen og Jordan tok herredømme over Judea og Samaria.  Det er slik grensen til Jordan oppsto i 1949.

Når våtenhvile ble inngått i 1967, så er det etter de samme linjer som inntil da har fungert som grense til Jordan.

Israel kan ikke gå tilbake til grensene av 1967 av 3 grunner:

1.  Før 1967 ble Judea og Samaria administrert av Jordan - ikke "palestinere".  Jordans anneksjon av Judea og Samaria var ikke i tråd med internasjonal lov.

2.  Området var lovlig lovet jødene av det britiske mandatet av1922.

3.  Det eksisterte ikke noen "palestinsk" stat hverken i 1967 eller tidligere.

Golda Meir sa det slik:  "How can we return the occupied territories?  There is no one to return them to." (08.03.1969)

Betegnelsen "okkupasjon" er når du tar råderett over noe som ikke er ditt eller noen annens.  Slik er det ikke når det gjelder Judea og Samaria.  Det har vært mange tidligere historiske faktiske okkupasjoner over området, med det å kalle jødene "okkupanter" i deres eget historiske hjem blir en parodi.  Området har aldri vært administrert av "palestinere" - det har aldri eksistert et "palestinia" eller "palestinsk" folk.

Kommentar #8

Stefan Hallman

17 innlegg  379 kommentarer

Alle vil ha kake

Publisert nesten 6 år siden
Harry Mikkelsen. Gå til den siterte teksten.
når over 700.000 flyktet under krigen i 1948, kan en vel ikke si at det var helt folketomt.

At det har bodd folk i landet gjennom århundrene er det ingen tvil om, både jøder og andre folk, men at dagens palestinere er etterkommere av en palestinsk urbefolkning med tilknytning til landet i århundre og årtusen, er selve myten.

Det er ene og alene av politiske årsaker denne myten har blitt etablert og oppretteholt, og det i en sånn grad at ikke bare verdenssamfunnet i dag tror på det, men palestinerne tror på det selv!

Dermed har de ført seg selv så grundig bak lyset at de ikke bare tror på det selv, men de forlanger at hele verden skal tro dem, og på den måten slukker de lyset ikke bare for seg selv, men for alle som tror på dem.

Det fører til at det går troll i ord, og palestinerne må naturligvis få sin «rett». Men hvilken rett er det – i den grad retten er bøyd? Det handler ikke bare om å få sin «rett» - det handler like mye om at jødene ikke skal ha «noen rett».

Dette har palestinerne vist i ord og handling i årtier med taktfaste rop: «Drep jødene» og «boikott jødene» Paroler som var vel kjent for Thomas Herzl da han skrev Jødestaten, og som var mye av motivasjonen for å innta Israels land. Gud vender det onde til det gode. Det har Han gjort før, og det gjør Han igjen.

De arabiske nabolandene lar heller blandingsfolket palestinerne bo i flyktningleire i sine land, fremfor å integrere dem i sine samfunn. Dette gjøres for å bruke dem som pressmiddel mot Israel. Teppeselgerne er flinke og verden går på limpinnen.

Knivstikking av tilfeldige på gata blir nå oppfattet som rettferdig raseri. Dette er naturligvis ikke noe mer rettferdig enn raseriet til en mann som skyter tilfeldige folk på en øy. Overlagt drap og drapsforsøk er mord og mordforsøk uansett hvor man bor.

Man løser ikke konflikten på gata med kniv, men ved forhandlingsbordet. Netanyahu sto på FNs hovedstol i oktober og sa til Abbas: «Jeg er rede til å inngå forhandlinger med deg når som helst – uten betingelser.» Vold er svaret han fikk.

Palestina lå nærmest brakk i flere tusen år, men at det har bodd folk der vet vi jo. Det bærer jo Klippedomen vitnesbyrd om. Likeså tempelridderne og Saladins opptreden i det lovede land.

Når den jødiske innvandringen startet på andre halvdel av 18-hundre tallet så strømmet også andre til. Egyptere, jordanere, syrere, arabere og andre, som lot seg tiltrekke av nye markeder som oppsto med jødisk innvandring.

Alle vil ha sin del av kaka når den kommer på bordet. Det er jo ikke noe nytt under solen. Folk tiltrekkes av markeder, og særskilt nye markeder. De moderne filisterne er et blandingsfolk, og det fins dokumentasjon som bekrefter også dette.

Men i det store og det hele så har landet i sin helhet vært nærmest ubebodd i all den tid jødene var fordrevet. Det er utallige reiseskildringer opp igjennom årene som skildrer dette, vel dokumenterte.

Frem til 1967 var palestinerne på vestbredden jordanere. Befolkningen i Gaza var egyptere. Det var ikke før på 70-tallet blandingsfolket fant ut selv at det var fordelaktig å kalle seg palestiner. Dette var naturligvis etter at jødene hadde begynt å kalle seg israelere, og at begrepet ‘palestiner’ da lå ute som et ledig domene.com.

Tanken om boikott er ikke ny, og den førte i ytterste konsekvens til å frembringe et av de verste folkemord i menneskehetens historie. Det handler i bunn og grunn bare om én sak: Å tvinge jødene i kne, for at dem ikke skal ha noe sted på vår jord.

Jesus sa jo: «Der hvor åtselet («kaken») er, vil gribbene samles.»

Det finnes nok kanskje en palestinsk urbefolkning, men at denne skal bestå av alle som kaller seg palestinere, den må «palestinerne» lenger ut på landet med. Men i likhet med bibelens Rut, så velger de selv hvilket folk de vil tilhøre. Og vil de høre filisterne til, vel la dem da få det.

Kommentar #9

Stefan Hallman

17 innlegg  379 kommentarer

Jesus holder sin hånd over Israel

Publisert nesten 6 år siden
arne wikestad sørensen. Gå til den siterte teksten.
Jeg registrerer med interesse at fremfor å ta til orde for at hovedinnlegget fra Atle Sommerfeldt er interessant eller forkastelig med uhyrlige påstander, så kvitres det heller med påstander som er så helt på siden av innlegget som det går an å komme

Skolepengene kan du beholde for deg selv.

På samme måte som jeg ignorerer biskopens ord i mitt første innlegg i denne tråden, ignorerer biskopen Guds Ord.

Jeg har allerede minnet biskopen, i hans forrige tråd, om hva som skjedde med dem som sto jødene imot på den tid da Gud samlet Juda fra fangenskapet i Babylon.

Så hør da det Guds Ord som ble talt ved profeten Joel, som gjelder for den tid da Herren gjør ende på fangenskapet fra hedningenasjonene:

«For se, i de dager og på den tid, når jeg vender skjebnen for Juda og Jerusalem,da vil jeg samle alle folkeslagog føre dem ned i Josjafats dal*. Der vil jeg holde rettergang med dem om Israel, mitt folk og min eiendom, som de spredte blant folkene. De delte mitt landog kastet lodd om mitt folk,de ga en gutt for en hore og solgte en jente for vin, og den drakk de opp. Og dere, Tyrus og Sidon og alle filistinerbygder! Hva vil dere meg? Er det noe dere vil gjengjelde meg, eller vil dere gjøre meg noe? Snart, i hast, skal jeg la deres gjerninger falle tilbake på deres eget hode. Dere tok mitt sølv og gull, og førte mine dyreste skatter bort til deres templer.Judas barn og Jerusalems barn solgte dere til grekerne for å få dem langt bort fra sitt land. Se jeg kaller dem til oppbrudd fra alle de steder dere har solgt dem til. Og det som dere har gjort, lar jeg komme tilbake på deres eget hode. Deres sønner og døtre vil jeg selge til Judas barn, og de skal selge dere til Sabeerne, et folk som bor langt borte, for Herren har talt.» Jesus sa: «Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste dott i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.» Jesus ble dømt på grunnlag av falske anklager, og Han har ikke glemt hvilken innskrift Roma satte over Hans hode på korset. (Jødenes Konge)  Anklageren, Satan,går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke, men Løven av Juda skal brøle fra Sion. Jeg slutter meg til den velsignelse Moses ba på fjellet etter at Han hadde vært mellommann for pakten mellom Gud og Israel: «Hør, Herre, Judas røst, og før ham hjem til sitt folk! Med sine hender strir han for det. Du skal være hans hjelp mot hans fiender.» Herrens vrede er opptent mot de fremmede herskerne. Gud ser til Judas hus, og gjør dem lik sin stolte stridshest. Om dette sier Herren ved profeten Sakarja: «De skal være lik kjemper som tråkker sine fiender ned i krigen som avfall på gatene. Ja, stride skal de, for Herren er med dem. Og de som rir på hester, skal bli til skamme. Jeg vil styrke Judas hus og frelse Josefs hus og føre dem hjem. For jeg forbarmer meg over dem, og de skal være som om jeg aldri hadde forkastet dem. For jeg er Herren deres Gud og vil bønnhøre dem.» Ved Haggai lyder Herrens Ord: «Jeg vil omstyrte kongerikers troner og gjøre til intet hedningefolkenes makt. Jeg vil velte vognene og dem som kjørere dem, og hestene skal styrte og de som rider på dem. Den ene skal falle på den andres sverd.» Dette har sin referanse til hva som skjedde med Farao og hans menn: «Herren er en stridsmann, Herren er Hans navn. Faraos vogner og hans hær kastet han i havet.» «Og Herren sa til ham (Moses): «Dette er det landet som jeg mededhar lovt Abraham, Isak og Israel idet jeg sa: Din ætt vil jeg gi det!» Fremfor å agitere for at jødene skulle få sin rettmessige arv, søker man å omskifte arven og dele Israels land, og går derimot Herrens pakt og eds Ord. Jesus er Jødenes Konge – og Han strider for det, og Han holder sin hånd over Israel. Alle som «løfter på Jerusalem» og agiterer for en palestinsk stat skader seg selv, og gjør seg medskyldige i det som skjer med philastinerne. Referanser fra den Hellige skrift: Joel 3, 6-13, Matteus 5,17-18, 5. Mos 33,7 Sakarja 10,5-6, Haggai 2,22, 2. Mos 15,3-4, 5. Mos 34,4. (*Herren dømmer)
Kommentar #10

Johannes Taranger

7 innlegg  626 kommentarer

Sanksjoner mot Israel ??

Publisert nesten 6 år siden

Gjerne en kort kommentar til innlegget av Atle Sommerfeldt. Tror han virkelig at sanksjoner mot Israel vil forandre noe som helst ?? Neppe. Han tror øyensynlig på eventyr. Israel har helt siden opprettelsen av staten kjempet for sin eksistens gjennom utallige kriger og angrep som de er utsatt for. Hadde Sommerfelt vokt opp i Israel og sett situasjonene landet har vært i siden opprettelsen hadde han nok hatt et annet syn. Vi må forstå at Israel har hatt fiender i naboskapet helt siden starten. En knøtt liten stat omgitt ov store naboer. Hadde ikke Israel hatt et godt forsvar hadde landet vært tilintetgjort for lenge siden. Situasjonen er blitt mye verre etter at Hamas tok over styringen i Gaza. Det skulle liksom bli fred når Israel trakk seg ut av Gaza. Vi vet jo at situasjonen har blitt ytterligere forverret av Hamas, og de har som vi kjenner til en eneste hensikt. Å utslette staten Israel oig overta landområdene og gjøre dem arabiske.  Det står i deres statutter. De ønsker ikke fred. De brukte kvinner og barn som levende skjold på hustakene i Gaza under siste konflikt. Hva slags sadister er disse som gjør noe slikt, men selv beskytter sine barn i luksuriøse hus innenfor høye murer ??  De brukte en stor del av penger som det internasjonale samfunn betalte til myndighetene i Gaza, og som skulle brukes til gjennoppbygging av landet, til istedet å lage dusinvis av lange tunneler inn i Irsrael for å gjøre angrep. Barneprogrammer på TV i Gaza lærer barn til å hate jøder. Blir det fred av dette ?? Neppe. Israel må forsvare sine grenser, og det går dessverre utover den uskyldige tredjepart. De sivile. De blir jo i stor grad underkuet av regimet, og om de protesterer blir de offentlig henterettet. Burde ikke heller Sommerfeldt komme med kritikk av Hamas ?? Om ikke Israel holder en viss kontroll med disse områdene, vil snart store arsenaler av ødeleggende våpen ankomme både  Gaza og Vestbredden.

Det høres som et utrolig naivt forslag fra Sommerfeldt å tro at sanksjoner mot Israel vil gjøre noen forskjell overhodet. Skulle vi da også boykotte Kina som har okkupert og annektert Tibet, eller Marokko som har annektert Vest-Sahara ?. Vi hører lite krittikk av disse. Hvilket hykleri.

Det er en skamat en framtredende person som Atle Sommerfeldt kommer med slike unyanserte uttalelser. Jeg tror ikke vår regjering vil lytte for mye til han, heldigvis.

Kommentar #11

Stefan Hallman

17 innlegg  379 kommentarer

Guds løfter

Publisert nesten 6 år siden
Atle Sommerfeldt. Gå til den siterte teksten.
Verdenssamfunnets tradisjonelle måte å håndtere stater­ som går til slike skritt på, er ulike­ former for sanksjoner, for eksempel Russlands annektering av Krim. Det er vanskelig å forstå hvorfor Israel skal gå fri av tilsvarende straffetiltak

Den palestinske staten er død. Den kommer aldri til å bli en realitet. Istedenfor å forkynne ord som klør i ørene til verdenssamfunnet og gir palestinerne falske forhåpninger om en stat på Israels jord, skulle vi holde oss til sannhetens Ord.

I Bibelen, som er kirkens hellige bok, står det ingen ting om at Gud har gitt Kanaan til filisterne. Derimot står det at Gud som ikke kan lyve har gitt løfte om at Israel atter skal innta sitt land og ta det i eie. Han har lovet å oppfylle sine løfter til fedrene, Abraham, Isak og Jakob. Ikke for Israel sin skyld gjør Han dette, men på grunn av kjærligheten til fedrene, og for sin egen skyld, for å oppfylle de løfter han har gitt, for at ingen skal ha grunn til å håne ham. Det han har sagt er han mektig til å utføre.

Gud handler med Israel etter den pakt han opprettet med dem i Horeb og Moab. Der sier Han:

«Når alt dette kommer over deg, velsignelsen og forbannelsen som jeg har lagt fram for deg, og du tar det til deg i ditt hjerte ute blant alle folkeslagene som Herren din Gud har drevet deg bort til, og du så vender om til Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og lyder hans røst i alt det jeg pålegger deg i dag, både du og dine barn, da skal Herren din Gud vende din lagnad og være barmhjertig mot deg.

Herren din Gud vil igjen samle deg fra alle de folk han har spredt deg ut blant. Om du så er drevet bort til himmelens grense, skal Herren din Gud samle deg derfra, og derfra skal han hente deg. Herren din Gud vil føre deg til det landet som dine fedre inntok, og du skal innta det igjen.»

Dette sa Han altså når Israel sto ved Jordan og skulle innta landet!

Judea og Samaria er begge del av det landet Gud har sagt at dem skal innta. Og hvis Gud har sagt det, da blir det som Han har sagt, uansett hva vi skulle si eller mene om den saken. Biskopen skulle ikke gjøre seg til talsmann for en palestinsk stat og tale Guds Ord midt imot.

Talmud

Da Jesus var på jorda, så ble han sinna på yppersteprestene og de skriftlærde i Israel fordi de hadde laget sin egen lov – Talmud – som de satte høyere enn Guds Lov og hans Pakt. Ut fra sine egne tolkninger så hadde de laget en lov, som ble omhyggelig bygd opp som et bolverk mot Guds Ord.

Til tross for Jesus innsats, så sto presteskapet fast på sin lov, og etter at de hadde korsfestet Guds sønn, så hevdet de fortsatt at deres lov var den rette. Fortsatt i dag er det en god del av jødene som holder seg til Talmud, fremfor Toraen.

Nå har verden med kirken på slep fått en internasjonal lov, en elementær folkerett, som står som et bolverk mot Guds Ord. Ikke en religiøs lov, riktignok, men med den vestlige verdens «Talmud» som målestokk for hva som er rett og riktig – så er biskopens spørsmål uten tvil berettiget.

I det humanistiske gudløse samfunn må man sette spørsmålstegn hvorvidt det er rettferdig å boikotte Russland, og ikke Israel.

Naturligvis forstår jeg biskopens begrunnede resonnement. Det følger jo som en logisk slutning av resonnementet og høres jo unektelig rettferdig ut. Det er jo et spørsmål om ikke «loven» skal være lik for alle, og naturligvis skal den det.

Men la innbyggerne på Krim også få komme til utrykk og si hva dem mener om vestens såkalte rettferdighet, før den endelige dommen felles.

Россия– Ros’ land

Kiev var den første hovedstaden i Ros’ land. Ukraina har alltid vært kornkammeret, og vært elsket av russerne. Det er det første Ros. Som Putin sa i FN: «Forstår dere hva dere har gjort?» Dette gjaldt ikke bare i forhold til ondskapens akse.

Før Ukraina-krisen var den russiske økonomien i en voldsom vekst, som hadde vart i mange år. Russland var forespeilet å seile forbi både den franske og den britiske økonomien i løpet av 2014 målt i brutto nasjonalprodukt. Det ville gjort den russiske økonomien til den nest største i Europa, etter den tyske, og ville gitt Russland pondus og mer vekt på vektskåla, på Frankrike og Storbritannias bekostning.

På dette tidspunktet var også Russland i ferd med å bli mer integrert i Europa. Det var en tilnærming på gang. Med en ny valuta i øst, ville det kunne utvikle seg en reell konkurrent til Euroen, hvor statene i øst, heller ville kunne velge å bruke den nye eurasiske valutaen, fremfor Euroen. Dette ville trolig vært gunstig også for Ukraina.

Det ville svekke Euroen og det Europeiske samarbeid. På sikt ville Russland derfor også kunne gå forbi Tyskland, og bli den største økonomien i Europa.

Med den største byen, det største landområdet, det høyeste fjellet, den lengste fjellkjeden, de lengste elvene, den største befolkningen, det største språket, flest internettbrukere, den største militærmakten, og på sikt den største økonomien i Europa, var Russland i ferd med å bli en alvorlig trussel mot vesten.

Det kunne forskyve maktbalansen fra London til Moskva. Det ville skape ringvirkninger over havet til USA hvor hegemoniet var i overhengende fare for å miste reell innflytelse. Og med Moskva som Europas hovedstad – ville Istanbul kunne ta Romas plass, og veien til Beijing ville vært nærmere Europa enn Washington. Ergo ville hele den maktpolitiske balansen kunne kraftig forskyves fra vest til øst. Russland er jo ingen smågutt.

Det ukrainske flagget vaier i vinden, med blå himmel og endeløse åkre ferdig til høst.

Vippepunktet Ukraina.

Det var mange, med Frankrike, Tyskland og Storbritannia (med presidentskapet i USA) i spissen, som hadde interesse av å gjøre noe med situasjonen. Man måtte sikre sine interesser. Vesten så faren. Og Vesten handlet. Man forsvarte seg selv, alt innenfor folkeretten – naturligvis.

Så hva gjør man? Man benytter den eldste taktikken av dem alle: Splitt og hersk. Ukraina var offeret. Det er jo ikke bare russiske agenter og paramilitære tropper som «ikke var i Ukraina» på dette tidspunktet. Det handlet om å avverge den russiske ekspanderingen. Derfor sto til og med paven selv på Tempelplassen i Jerusalem mens folket i Ukraina utropte sjokoladekongen til seierherre nord for Tempelplassen.

Hvis man skal bruke den eldste logikken av dem alle for å finne den egentlige skyldige, går man til Cicero: Cui bono? Hva oppnådde Russland bortsett fra å sikre sin egen Svartehavsflåte og den russiske befolkningen på Krim? Ingenting.

Vesten er «oss», så vi burde kanskje være glade for dette, og ikke snakke så høyt til presten om det.Vesten befestet sin stilling og makt, men det kan bli skjebnesvangert.

Men om nå Russland har brutt folkeretten for å forsvare sitt folk, innbyggerne på Krim, sin flåte og seg selv, og vært nødt til å gå inn i Donbass som følge av den absurde situasjonen - skulle vi da boikotte dem? Er det rett? Uansett kan Russland sikkert beholde Krim, det er jo ikke Ukraina som ligger Vesten på hjertet, er det vel?

Sjakkspill

Ypperlig sjakkspill av Carlsen i Sotchi for et år tilbake, hvor Putin var til stede. Han spiller godt, og vant i år i hurtigsjakk, men tapte i lynsjakk. Men – han er ubetinget fyrste i det ytterste Norden – i alle fall i sjakk. Det får meg til å tenke på når lynet slo ned i Peterskirken i Rom i 2013. Jeg vet ikke hvorfor. Tsar betyr riktignok Cæsar på russisk, men nok om det. Det er mange med ambisjoner. Men nok digresjoner.

Vesten har gitt Russland påskudd til å intervenere i amerikansk interessesfære. Når Vesten intervenerer i Russlands bakgård, må jo Russland få lov til å intervenere i USA’s bakgård – og da er Israel det nærmeste målet, bortsett fra øvelsesplassen Syria, hvor alle ser ut til å kunne delta for å sikre arbeidsplasser i våpenindustrien.

Dersom ikke vesten hadde gitt så mye «hjelp» til Ukraina mot han som har blitt fremstilt som djevelen selv – Putin – så hadde det kanskje ikke steget opp utspekulerte planer i hjertet av Kreml.

Vesten har effektivt splittet brødrene: russerne og ukrainerne, ved å spille dem opp mot hverandre. Kløktig. Bare en mester i sjakk kunne greid det, og han går i sjakkrutet dress på sjakkrutet gulv. Djevelen gjemmer seg i detaljene.

Russland allierer seg med Persia og andre nasjoner i Midtøsten, mens vestmaktene sier: Hva gjør dere her? Høres ut som Gog og Magog ikke er langt unna.

Men Herren har frelst Israel fra Sovjet før, og vil også frelse dem fra fyrsten over Ros, Moskva og Istanbul. (Det tredje og andre Rom – begge byer som i likhet med det første Rom er bygd på 7 høyder.)Om dette skjer før eller etter palestinernes hjelpende arm: ISIS og Iran, har sendt sin timelige beskjed til Roma vites ikke. Dersom en tilsvarende pakke blir sendt til Tel Aviv vil denne trolig bli detonert over Damaskus, og vinden bli blåst nordover. Det ville gjøre Ros «rettferdig rasende».

Uansett: Hva skal vi gjøre i den siste tid før Herren skal brøle fra Sion? Boikotte Russland? Boikotte Israel? Burde vi ikke heller boikotte oss selv?

Selvransakelse har jo tradisjonelt sett stått sterkt i kirken.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere