Evig liv

Jeg tenker av og til på hvor mange tilfeldigheter bakover i tid som slumpet til at akkurat jeg sitter her og sludrer med alle dere andre, som også har kommet til på grunn av de samme tilfeldighetene bakover blant alle våre utallige aner i tidligere tider.

På grunn av slektsforskning ble jeg også interessert i DNA-forskning og fikk tilfeldigvis  ... for noen år siden ... et gavekort på DNA- testing gjennom Oxford Ancestor. Der fikk jeg testet mitt mtDNA (mitokondrie-DNA) og fikk vite at min formor på spinnesiden levde for ca 15000-17000 år siden i fjellområdet Cantabria i Spania. Disse fangst- og nomadefolkene har fulgt kyststripen som dukket frem da isdekket etter hvert smeltet etter siste istid. Vandringsfolkene har lagt igjen genspor, og noen av dem havnet langt i nord og finnes blant annet blant samer og kvener  i nordområdene.

MtDNA viser seg å være et takknemlig forskningsobjekt ettersom det vandrer nesten helt uforandret gjennom spinnesiden fra generasjon til generasjon. Menn arver det også, men fører det ikke videre til sine barn. MtDNA ligger rundt cellekjernen i våre celler og har blant annet med stoffskiftet å gjøre, så jeg kan ikke la være å tenke på at jeg har en følelse av at min formor forstsatt "puster" for meg ... her jeg sitter, siden hennes mtDNA var omtrent akkurat det samme som mitt er. Evigvarende liv? Og tenk på hvor mange barn de fikk før i tiden og deres barn osv. ... et sammensurium av genfellesskap, nesten utrolig.