Lunsj på Verdidebatt

Ingen å spise lunsj med i dag. Spiser på kontoret og leser meg litt opp på Verdidebatt. To spennende innlegg av våre utenriksmedarbeidere Jan Hårstad og Robin Haug.

Jan kjenner politikkens irrganger fra sin tid som ml-er og har et imponerende overblikk. Jeg sjekker inventarlisten og ser om alt er med. Skal vi se: Tyskland, Ungarn, Tyrkia, Syria, Ukraina og Russland. Ikke USA? Jo, der har vi USA. Jeg har aldri likt USA noe særlig selv, så jeg trykker ‘bra’ på det innlegget.

Robin er utdannet filosof. Med en slik utdannelse er han sikkert arbeidsløs, med god tid til å skrive innlegg og kommentarer. Dagens tema ser ut til å være noe om åsgårdsreien fra øst som feier over Europa. Bosatt som han er i Danmark, tar han ofte en avstikker ned til Merkel og sitter med førstehåndskjennskap om situasjonen. Han kan nok ikke regne med mange kritiske kommentarer til et så godt underbygd innlegg.

Men jo, der dukker det filosofiske radarparet Atle Pedersen og Arild Kvangarsnes opp på Robins tråd. De har 7,5 studiepoeng i argumentasjonsteori og styrer alle debatter inn i formalia. Verdidebatts filosofiske svar på Pompel og Pilt. “Argumentere, definere, presisere og distrahere”, sier de og gyver løs på Robin. Men kjenner jeg Robin rett kommer han sterkt tilbake og setter fyr på alle deres stråmenn.

Der har vi en gammel kjenning, Rune Holt. En koselig bestefarstype med barnebarn på fanget. Må selv huske å ringe barnebarna. Men du store. Våger Rune å presentere seg som kristen her på Verdidebatt? Det kan da umulig gå bra. Det skulle jeg ikke ha tenkt. Der dukker straks hans sparringpartner og antagonist Hermod Herstad opp. Han sitter på trappa i kårstua med blomster i bakgrunnen og smiler lett ertende mot oss.

Men hvorfor er ikke Jan inne og svarer på sin egen tråd? Nei, han har i stedet skrevet enda et innlegg i samme sjanger.

Så fant endelig Hans Petter Skoug muligheten til et innhopp. Lektor i gymnastikk fra Hokksund med mange luftige svev på Verdidebatt. Yppersteprest for spaltens ateister. Vel, ikke rart man blir ateist av å bo på et så gudsforlatt sted som Hokksund.

Der løfter Oddbjørn Johannessen en dirrende moralsk pekefinger mot en av debattantene. “Ulv, ulv”, siterer han fra Æsops fabler og setter vedkommende på plass. Som drosjesjåfør har Oddbjørn hatt god tid til å lese seg inn i verdenslitteraturen. Ja, det er Georg Bye-Pedersen som har vært så uheldig å advare mot muslimer. Georg er helt blind for det flerkulturelle samfunns velsignelser. Tror han virkelig at situasjonen i Syria, Libya, Saudi Arabia og andre muslimske land er representativ for islam?

Hvor blir det av Dag Løkke? Han pleier da å være på alle tråder samtidig med faderlige og lett formanende tilrettevisninger. Kanskje årets menighetsrådsvalg har gjort ham noe mer ydmyk? Han stilte på listen for “Folketom folkekirke” og ble valgt inn med 1 stemme mot 2 stemmer for fire år siden. Kanskje hadde han ambisjoner om å komme ned i null stemmer i år.

Stadig folk inne for å kommentere på “Jeg klarer ikke å holde munn”. Nei, det ante meg vel.

Njål Kristiansen er der. Presenterer seg som verdinihilist og medlem av Jehovas vitner. En pussig kombinasjon, men i våre dager flyter alt. En riktig sportsfriskus denne Njål. På fotoet har han slitt ut sykkelen sin fullstendig. Troner ellers suverent på toppen av adelskalenderen over flest kommentarer. Selv om han nylig truet med ikke å skrive på en hel uke, er det ingenting som tyder på at noen kan ta ham igjen med det første.

Og der har vi Sverre Avnskog. Liker seg i sollyset, står det om ham. Et hjertegodt menneske. Alle skal med, sier han. Her er ikke troende eller vantro, her er ikke ateist eller teist. Vi er alle like i Avnskogs rike.

Anders Helge Myhre, den blide sørlending, er kort innom på Jans tråd og forteller at syrere ikke hører til de tapte stammene av Israels hus. Det temaet tror jeg han har vært innom tidligere, men det kan ikke sies for ofte.

Hei sann, her er det en debatt med folk jeg ikke har sett på andre tråder: David Lindhjem, Tor Martinsen, Werner Skaug og mange flere. Preterisme, futurisme, historisisme og idealisme, millenarisme og postmillenarisme, leser jeg. Nei, dette skjønner jeg ingenting av. Sytti åruker, står det også. Det må være trykkfeil for sytti vårløker. Det er nok Verdidebatts gastronomisk interesserte som diskuterer suppeoppskrifter. Det minner meg om at jeg må kjøpe med meg purreløk til middag.

Jeg svitsjer tilbake til politikken. Men hallo, hva er dette? Jeg har sett ham før. Moderator, kaller han seg. Det er da ikke lov å være anonym i denne spalten. Moderator, hva er nå det for noe? Hvor er fremmedordboken. Skal vi se. Moderator: “stoff som brukes til å bremse ned hurtige nøytroner”. Hva i all verden gjør en kjernefysiker her på verdidebatt? Moderat er han i hvert fall ikke, snarere monoman. Han deltar på en rekke tråder, men skriver alltid det samme. Truer som vanlig med å stenge tråden på grunn av avsporing. Dette er vår tråd, vi gjør som vi vil. Men du godeste. Der stengte han like godt hele tråden.

Lunsjpausen er nå i alle fall over. Men i kveld logger jeg meg inn på ny og møter de gamle gode og enda flere.

Jarl Henning Ulrichsen