Kirsten Schei

17

Den hvite grav.

Også denne gangen forlot jeg kirkegården med tårene silende nedover kinnene ikke bare av savnet etter min vakre datter, men også av Kirkens manglende tro på Herrens enkle ord.

Publisert: 28. sep 2015

Som mange  vet, er jeg en av de som steller mitt barns grav. Jeg har vel også i likhet med mange foreldre i samme situasjon brukt mye tid og omtanke på mitt barns gravminne.

Det betyr mye for de fleste (tror...eh..håper jeg) å få dette så riktig og beskrivende som mulig om den vakre det skal minne om. Og samtidig forhåpentlig bekrefte Gud Herrens løfter og ord.

For meg var dette like viktig som å beskrive min datter, fordi jeg ble skjenket det enorme privilegium å følge min datter opp, oppleve Himmelsk trøst, og sannheten i Herrens ord!

Derfor både designet jeg selv og fant firma som kunne hjelpe, og måtte sågar be om hjelp fra den andre siden av kloden  for å få det slik det skulle være.

Til syvende og sist ble det så riktig det kunne bli ,av hva man kan hugge i sten og si med blomster.

Selvsagt ble det et troende gravminne.  

Det ble hvitt! Det reneste hvite man kunne oppdrive av både marmor og blomster. 

Flere ganger har  ansatte på kirkegården kommet bort til meg og sagt det er det vakreste de har sett der. Ja ja... tenker en. Det er hyggelig  de sier noe pent og kanskje liker det, men.... man vet jo at mennesker sier mye for å være hyggelige også. Så jeg la ikke så mye i det, annet enn at det nok ikke ble så ille, selv om det nederst på stenen ligger en brutal tekst gjemt bak hvite roser og et teppe av hvite  surfina,  man må se bak for å få sannheten....

Men denne siste gangen jeg var der, og en ansatt igjen kom bort for å si: Det er mange som er bortom for å se på det, og synes det er vakkert, -begynte jeg å spørre:

Hvorfor? bruker man sort ? Hvorfor er gravene så dystre ? når man tror Gud Herren?? HVORFOR??

Den ansatte ble ganske så ettertenksom, og mumlet at : ja det kan du si, -det forsøker jeg å si noe om også til ulike prester..... Men du vet..... de er ikke lette å diskutere med....

Du vet vi har jo vår tradisjon, vår liturgi ved gravferder . Det er som det har vært i uminnelige tider. .......

Av jord er du kommet- til jord skal du bli, og fra jord skal du igjen oppstå!!

Ja vi kan det vel alle sammen sa jeg. Det er bare det at : Den jenta som "ligger" der døde ikke,-sa jeg. - Hun reiste rett opp! Hun ligger IKKE i jorden! ---Hun LEVER!... høyt oppe i Himmelen. Hun er hjemme der hun kom fra!!.... Ord kan vel ikke beskrive min takknemmelighet overfor Herren Gud over den vakre visshet Han skjenket meg i min mørkete natt her i dette livet- sa jeg....

Den ansatte kremtet, og sa .... ja men du vet prestene tviler også, og blir heller ikke enige seg imellom om hva man skal mene...men..SIER DU DET ALTSÅ?? Man ligger ikke død i jorden til oppdtandelsen???...(tenke tenke) Ja det har jeg undret meg på jeg også -sa han. Vi hører jo så mange som sier både så og si - vet du...

Med ett var vel ordtaket  :To sjeler og en tanke gyldig herfra til månen. Vi så begge utover den mørke tunge kirkegården , vi så og så.... alt hva den sier om manglende tillit til Herrens ord.

Nesten i munnen på hverdandre tok vi opp Herrens løfte til oss som tema: Hver den som tror på meg skal ALDRI i evighet dø, men ha evig liv!!!!

Ja.... for det er det Herren sier : ALDRI!! ...Vi var så skjønt enige. ALDRI ..-er IKKE : Død en stund /i 1000 vis av år/100 år eller hva man i sin skriftlærde forvirring skulle finne på å gå seg bort i.

Aldri er og forblir aldri. Det betyr heller ikke noe annet. Det kan heller ikke forståes/tolkes som noe annet! Men likevel gjør Kirken og de "kyndige" dette og ved det derfor etterlater mange uten tro, håp og visshet de hadde hatt behov for.

Herren bruker ordet aldri når Han snakker til oss. Hører vi ikke ordentlig etter? ...Og om vi ikke hører etter, lytter og tror Ham, hvorfor i all verdens navn og riker skulle Han bruke tid på å snakke til oss?....Og...kan ordet ALDRI noen gang komme inn under relativitet? Kan det språklig brukes på den måten?

Neppe...

Så kjære Kirke og kirkesamfunn : Kan vi snart i all enkelhet tro Herren? ...Så trøst er å hente og sorg finner hvile? For Herren snakker sant- fra evighet til evighet. Kan vi være så elskverdige at vi slipper Herren til i all vår "kirkelighet" så Han får tørket tårene Han har lovet å tørke bort?

28.09.2015

Kirsten Schei

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

... og den hvite lilje

Publisert over 5 år siden

Tag det sorte Kors fra Graven! - plant en Lilie hvor det stod!

Dette er ord fra salmedikteren N. F. S. Grundtvig (1783 - 1872). Han ville ta det sorte korset fra graven, fordi det er dødens symbol. Så ville han isteden plante den hvite lilje, fordi det er livets og oppstandelsen symbol. Han ville ikke dvele ved døden, men hylle livet. 

Jeg tror at tidens og rommets begrensning ikke finnes på "den andre siden". Derfor går de døde rett inn i livet! Derfor er ikke døden noen endelig død, men en rask overgang til det nye livet. Derfor er din datter allerede der! ☺ Hun behøver ikke å vente.

Det er bare vi som må vente, mens vi lever her i tiden og i rommet. Når vår time kommer, så skal vi straks få møte igjen våre kjære. Ventetiden finnes ikke på den andre siden. Derfor kjenner heller ikke din datter noen smerte ved å vente. Den er det bare vi som kjenner. Inntil dagen kommer også for oss.  

Takk for dine vakre ord om din datter, Kirsten Schei!

Kommentar #2

Werner Skaug

59 innlegg  1214 kommentarer

Publisert over 5 år siden
Kirsten Schei. Gå til den siterte teksten.
Ja vi kan det vel alle sammen sa jeg. Det er bare det at : Den jenta som "ligger" der døde ikke,-sa jeg. - Hun reiste rett opp! Hun ligger IKKE i jorden! ---Hun LEVER!... høyt oppe i Himmelen. Hun er hjemme der hun kom fra!!.... Ord kan vel ikke beskrive min takknemmelighet overfor Herren Gud over den vakre visshet Han skjenket meg i min mørkete natt her i dette livet- sa jeg....

Du har så rett, Kirsten. Klart at din datter er i Himmelen. 

Hilser deg med Hebr 12:22-24. :)

Kommentar #3

Kirsten Schei

17 innlegg  1008 kommentarer

Helt på sin plass.

Publisert over 5 år siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.
Dette er ord fra salmedikteren N. F. S. Grundtvig (1783 - 1872). Han ville ta det sorte korset fra graven, fordi det er dødens symbol. Så ville han isteden plante den hvite lilje, fordi det er livets og oppstandelsen symbol. Han ville ikke dvele ved døden, men hylle livet

Tusen takk for dine refleksjoner.

Jeg kan ikke si annet enn at Grundtvig nok visste hva han sa. Det er forundelig at vår Kirke ikke enda den dag i dag, kan gjøre det samme.

Det er så enkelt/vanskelig som å faktisk helt konkret tro Herren. 

Jeg undres derfor over om kirken egentlig er troende? ,.. eller er en politisk intitusjon?  Jeg savner så indelig virkelig dyp tro og tillit til Herrens ord i Kirkens liturgi.

Det henger ikke sammen å på den ene siden fornekte sannheten Herren gir oss i Bibelen og samtidig hevde det er Herrens ord de forvalter.

Jeg savner virkelig og reell tro i Kirken. Jeg undres om det er mange med meg, for jeg har så dyp tillit ,visshet og tro på Herren Gud at jeg opplever nedtur av å gå i Kirken. Kn det være noe av årsaken til alle de tomme kirkene?

Det samme i den tradisjon/"tro" som åpenbares der våre kjære skal hvile.  Men som den ansatte på kirkegården sa: De tviler... Ja og det blir mer og mer vanlig å ikke holde sermoni ved gravferd i det hele tatt. Hvor skal dette ende? Vi smeltes vel om til diamanter alle som en, en "vakker dag" ? 

Men samtidig har jeg undret over om denne traisjonen med det vatro sorte kors egentlig kommer fra holdninger/tanker om at ingen av oss er verdige å komme inn i Himmelen fordi vi synder så?

Men om dette er tanken? Så gråter jeg for hvordan vi behandler Herren, og hvilke holdninger Han i så tilfelle blir tildelt av vår tradisjon/Kirke.?

Enda en gang ender jeg opp med å gråte over hvor lite Herren blir godskrevet den Han er og hvilken karakter Han representerer med hele seg.

Om vi snakker om synd, så må vel dette være en av de største man kan begå overfor både Herren og oss vanlige små. : Å stjele ens eget jeg og ens karakter ?

Hvilken lyte hos oss mennesker kan vel gjøre mer skade enn nettopp denne? Kan hende nettopp å faktik tro Herren på Hans ord, bør være den aller største forutsetningen ved ansettelse av prester? Lenge før bestått ved Fakultetet mv.... Så kan hende  det blir plass til Gud Herren midt oppi det hele?

Mvh Kirsten 

Kommentar #4

Kirsten Schei

17 innlegg  1008 kommentarer

...Og om jeg vet!!!

Publisert over 5 år siden
Werner Skaug. Gå til den siterte teksten.
Du har så rett, Kirsten. Klart at din datter er i Himmelen.

Hilser deg med Hebr 12:22-24. :)

Jeg har sett hun er i Himmelen.  Herren skjenket meg p1riilegier som få vet jeg.

Og som du ganske riktig viser til i Hebr. 12.22-24. gjentar de sannheten i Herrens ord ( En enkel setning mange åpenbart fortsatt ikke kan lese)

: Hver den som tror på meg skal aldri i evighet dø, men ha evig liv!

Å få medhold  ( Tusen takk :-)) og bli gitt "rett" er likevel  uvesentlig, så lenge menneskene ikke klarer å gi Herren rett?

..Får mange ganger lyst til  korstog  for  Herrens karakter og Hans faktiske sanne ord....

Mvh Kirsten

Kommentar #5

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Som diamanter

Publisert over 5 år siden

Til Kirsten (#3):

Det var godt sagt, det at vi smeltes om til diamanter, alle som en, en vakker dag! Det er på en måte det som vil skje når vi på oppstandelsens dag blir totalt og gjennomgripende forvandlet. Da blir vi helt nye.

Og ingen av oss er verdige. Men han forbarmer seg over oss, alle som en. Da er det ikke lenger noen forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker, på pave og hushjelp, på prest og lekmann. Da stiller vi alle likt. Da skrus vi ned på nullpunktet, og vips så er vi på det samme toppunktet alle sammen! ☺ 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere