Verdidebatt

Hvordan informere en håpløs debatt

Slettelands artikkel om Israel i Manifest kommer med svært nødvendig nyansering, men det er fremdeles langt, langt igjen til den norske debatten om Israel nærmer seg et anstendig nivå.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Artikkelen av Anja Sletteland i Manifest kan ikke på noen rimelig måte vurderes som et forsvar for noen del av Israels politikk, men den er fra flere pro-israelske grupper trukket frem som et konstruktivt (og for øvrig velskrevet) innlegg i debatten.

Årsaken til det er at det gjør noe i Norge så orginalt som å henstille folk til å sette seg inn i Israels side av saken: ikke for å nødvendigvis slutte seg til den, men under det (egentlig selvsagte) resonnement at det er lettere å overbevise folk om man forstår dem først. Sletteland forklarer da også en del av momentene som er viktige for å forstå holdninger blant israelere.

Vi får håpe – selv om det nok er fåfengt – at Slettelands innlegg setter mange av de i Norge som lever av anti-israelsk aktivisme nok i forlegenhet til at de setter listen litt høyere for seg selv. Kanskje får også BDS-forkjemperne – som regner israelske jøder så moralsk og/eller intellektuelt underlegne dem at press er det eneste som fungerer – litt motbør.

Men selv om jeg er glad over dette oppriktige forsøket, lar jeg meg ikke begeistre. Til det er det noen ganske store mangler.

For det første dette oppleste, vedtatte, erklærte, og aldeles uangripelige premisset om at det mangler bare en avtale for at det skal bli fred mellom palestinerne og Israel, og at det hele dreier seg om å få Israel til å gjøre det opplagt riktige. Sletteland stadfester det med en formulering som er utypisk svak i akkurat denne artikkelen, men de rigueur blant norske akademikere som ellers skriver om saken:

“Ettersom det er Israel som har størst makt og minst insentiv til å tegne en fredsavtale med Palestina og avslutte okkupasjonen, er det på sin plass at det internasjonale samfunnet også legger mest press på Israel.”

Resonnementet er aldeles ugjennomtrengelig, men konklusjonen er helt som forventet, nemlig at det bare, eller i all hovedsak, er Israel som er til hinder for fred. Det er uaktuelt med press, eller overbevisning, av noen andre enn israelere.

Hvordan norske akademikere, journalister, og andre synsere har kommet frem til denne konklusjonen er helt uviss, for det er ingen, helt siden Butenschøns katekisme kom ut i 1984, som har gått premisset etter i sømmene. I stedet har det vokst frem en hel bransje med ”eksperter” som skriver bunkevis av bøker og artikler som går ut på å bekrefte en bestemt narrativ.

(Denne forskningen vil helt sikkert være nyttig i fremtiden, men til noe helt annet enn sine egentlige formål: det vil være uunværlig materiale for fremtidige historikere som vil undersøke hvordan bekreftelsesfeller kan få så stor makt at de tar helt over i akademiske miljøer.)

Midt i dette er det vanskelig å unngå fornemmelsen om at den norske debatten preges av at en del nordmenn mener at de – åpenbart i kraft av å være nordmenn – ser og forstår ting som israelerne ikke evner. For selv om mange snakker om at konflikten er komplisert innledningsvis, så ender de alltid opp med paroler som ”avslutt okkupasjonen” og ”opphev blokaden” som det eneste saliggjørende.

Det er nemlig helt utelukket at det er noe å lære av, eller overbevises om, av israelere som har et annet syn.

Inntrykket av at også denne artikkelen – med alt det gode den har for seg – må føye seg inn i denne narrativen,  forsterkes videre med billedvalget, nemlig av bevæpnede israelske sikkerhetsstyrker i møte med en sivil, vi kan anta, palestinsk gutt. Bildet er lagt ut av en organisasjon som kaller seg "Palestine Solidarity Project", en selverklært aktivistorganisasjon. Den som er ansvarlig for billedvalget og teksten i artikkelen – Sletteland eller Manifest – har ukritisk akseptert beskrivelsen fra PSP.  Om de hadde like ukritisk publisert et bilde utgitt av IDF ville det uten tvil (og med rette) vært vesentlige innsigelser.

(Fotografiet er for øvrig også gjengitt i strid med krav til opphavsrett som er spesifisert i Flickr Commons).

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt