Verdidebatt

Flyktningdebatt på avveie

De perspektiver med kommende kriser betyr ikke at vi ikke skal ta den europeiske flyktningkrisen alvorlig, men Europa går ikke til grunne på grunn av den.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Da jeg for ett år siden (22. september 2014) hadde et innlegg på Verdidebatt.no med overskriften «Farvel til multikultur», fikk jeg et usedvanlig stort antall visninger.

Jeg ble den gang riktig nok misforstått av enkelte som trodde jeg var kommet på parti med Hege Storhaug og Human Rights Service, hvilket absolutt ikke var eller er tilfelle. I dag som den gang distanserere jeg meg fullstendig fra denne gruppen som merkelig nok fikk millionstøtte fra Oslo Kommune, takket være Frp. Det er det nå åpenbart slutt på, og bra er det. For meg representerer denne gruppen en antihumanistisk og i dypeste forstand ukristelig holdning. De har ikke skjønt hvorfor Jesus la så stor vekt på historien om den barmhjertige samaritan.

Det som opptok meg den gang og fortsatt gjør det, er at vår flyktningpolitikk på mange måter har vært mislykket. Vi har ikke i tilstrekkelig grad fått flyktningene i arbeid, og altfor mange har ikke lært seg norsk. Flyktninger kan ikke leve på det uvisse i lange tider i mottak uten at dette får meget uheldige virkninger. Uten arbeid blir de aldri integrert i det norske samfunn.

Jeg mener fortsatt at vi har en del å lære av den amerikanske innvandringspolitikken, den gang hundretusener av nordmenn og enda flere irer dro over «dammen». Var de politiske flyktninger som flyktet fra forfølgelse? Bare delvis. De flyktet fra sosial nød og elendighet. I Amerika fikk de en sjanse, men de måtte klare seg selv og lære seg amerikansk samtidig som de kunne holde på sin egen kultur. Og de måtte i arbeid. Det var intet slaraffenliv, men de slapp inn. Hadde USA den gang praktisert FrPs og Hege Storhaugs innvandringspolitikk ville de fleste nordmenn aldri ha sluppet inn.

Alt er slett ikke bra, men amerikanerne innser fortsatt at de trenger immigranter. Bush-familien er jo meksikansk inngiftet. Selv om det fortsatt er mye rasisme og hat er USA et samfunn med mange slags folk og kulturer. I vår familie savner vi det flerfargede mangfold vi møtte hver morgen på vei til arbeid og skole.

Når Europa nå oversvømmes av flyktninger snakkes det lett om en krise som truer vår velstand. Men som den kjente nederlandske forfatteren Geert Mark sa i et intervju med Adresseavisen (gjengitt i Aftenposten) er dette egentlig ingen flyktningkrise for Europa. Det kommer et antall på bare en kvart prosent av EUs samlede befolkning. Og mange av dem er arbeidsdyktige, godt skolerte mennesker som EU-landene og særlig Tyskland trenger.
Selv de katolske land der kondomer og andre prevensjonsmidler er offisielt forbudt, har en altfor lav befolkningsvekst. Om ikke så mange årtier vil det ikke være nok arbeidsføre mennesker som kan økonomisk opprettholde det velferdssystem vi har i dag. I Tyskland har man lenge hatt en åpen debatt om disse utfordringer.

At enkelte EU-land ikke vil ta imot flyktninger i det hele tatt eller i hvert fall insisterer på at de skal være kristne (Midt-Østen er snart tømt for kristne) har sine historiske forklaringer. Ungarerne betalte en meget høy pris for at de var den siste forsvarslinje mot den tyrkisk-islamske trussel mot Wien og det kristne Europa.

Det er ikke primært en flyktningkrise som truer Europa i dag, men den mangel på samarbeid og tillit som avspeiler seg i EU-krisen. Dermed skapes en dobbelt krise. Pengeunionen fungerer rett og slett ikke og det gjør heller ikke Schengen-samarbeidet. Vi betaler nå prisen for at Europa-tankens fedre først og fremst tenkte i økonomiske baner, som Kull- og Stålunionen, ikke på det kulturelle og menneskelige aspekt.

Flyktningstrømmen møtes med alle slags påstander, mer eller mindre dokumenterte. Det er ikke alltid det som står i en amerikansk eller kontinental-europeisk avis er riktig, som f.eks. at den druknede gutten Ayuls far egentlig hadde en bra jobb i Tyrkia, men ville til Europa for å få noe enda bedre. Han var med andre ord «bare» en økonomisk flyktning, ja, en lykkejeger. Det er IKKE tilfelle.

De syriske flyktninger i Tyrkia er meget hardt trengt. De har ikke normalt arbeid og får ytterst liten hjelp. Ayals far fikk sparken der han jobbet. De bor i leire med meget lav standard. De er dessuten et utsatt bytte for IS-terrorister som opererer langt inne i Tyrkia.

Og Tyrkia bomber med NATO-støtte kurdiske motstandssentra i Syria fordi den venstreradikale kurdiske opprørsbevegelse har fått terroriststatus av amerikanerne og EU. Den kritikkløse holdning til Erdogan er ganske utrolig når man vet hva han står for og hvordan han forsøker å undertrykke minoriteter og ensrette hele det tyrkiske folk. NATO satser og Tyrkia som en alliert mot Russland, men Erdogan og Putin har et rimelig godt forhold slik vi så da verdens største moské ble åpnet i Moskva. Det første besøk etter Polen som NATOs nye generalsekretær dro på, var nettopp Erdogans Tyrkia. Hvem briefer egentlig Jens Stoltenberg?

Selvfølgelig er den store flyktningstrømmen en meget stor utfordring og den medfører fare for at IS-terrorister gjemmer seg blant dem. Men de aller, aller fleste er genuine flyktninger som det er vår kristenplikt, ja, vår humanistiske plikt å hjelpe. Når enkelte åpenbart tror at man i Jesu navn skal kunne stenge ute eller kaste ut flyktninger, så er det etter min oppfatning en ren gudsbespottelse. Enkelt er dette ikke, men det er helt illusorisk å tro at vi bare kan stenge oss ute fra disse utfordringer i «Festung Europa».

Angela Merkel har innsett dette. Endelig får hun positiv omtale også av norske kommentatorer som ikke kan tysk og baserer seg på engelskspråklige kilder. Med få unntagelser er britene negative til Merkel og Tyskland.

Fremtiden vil gi også andre og enda større utfordringer enn den aktuelle flyktningstrøm, slik som klimakrisen og den teknologiske revolusjon. Bare i Norge vil en tredjedel av jobbene innen 2030, ifølge fagsjef Sigrun Aasland i Tankesmien Agenda, være erstattet av maskiner, mange av dem det vi kaller roboter. Men roboter løser slett ikke alle problemer.

Jeg har ofte besøkt Resarch Triangle i North Carolina, der noen av USAs fremste universiteter og forskningssentra ligger. Virksomheten ved Research Triangle skjer på Nobelprisnivå, men uansett hvilken status du har, må du ta et kurs i tillegg i musikk, teater, billedkunst, litteratur, dans osv. Ved dette høyt utviklede forskningsmiljø glemmer man ikke humaniora.

Europa, ja, hele menneskeheten står i fremtiden overfor problemer som vil gjøre den nåværende flyktningkrise relativt liten i sammenligning. Jeg tenker på den voldsomme tørken som brer seg på flere kontinenter. Regnskogen dør dessuten ut og menneskemasser langt større enn de som nå tvinger seg inn i Europa, vil komme i bevegelse på grunn av mangel på vann. Ingen landegrenser eller Schengen-sperrer vil kunne stanse dem.

I California frykter de at grunnvannet kan være borte om to år dersom tørken fortsetter som nå. Nord-Korea er rammet av den verste tørken på 100 år med halvering av risproduksjonen. På begge sider av Middelhavet er det en katastrofal mangel på vann, og mange steder er det nå ørkenlignende forhold der det tidligere var fruktbart. I India er grunnvannet sunket med 80 meter ifølge FNs miljøprogram UNEP. Slik kunne jeg ramse opp varsler fra alle verdensdeler.

Disse apokalyptiske perspektiver betyr ikke at vi ikke skal ta den europeiske flyktningkrisen alvorlig, men Europa går ikke til grunne på grunn av den.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt