Kommentar

Bombene bommer

Vi har dårlig samvittighet for å ha støttet diktatorer og latt være å gripe inn mot folkemord. Men bomber blir for lettvint.

Det kan ikke være tvil om at det politiske ­lederskap ikke ante hva de gjorde da de gikk inn for å sende F-16-fly til Libya, skriver Terje Tvedt i et sviende angrep på den norske bombeaksjonen for fire år siden. Han krever gransking av storting og regjering.

Det er ikke vanskelig å gi Tvedt­ rett i at resultatet av ­NATOs inngripen i Libya har vært katastrofalt. Det er skapt et kaos som både har produsert terrorisme i hele det nordlige Afrika og gitt menneskesmuglerne i Middelhavet fri bane. I ettertid må man bare undre seg over at det var mulig å sette i gang en militæraksjon uten å vurdere konsekvensene.

Jonas Gahr Støre var som utenriksminister lenge ytterst skeptisk til å gripe inn militært. Men i slutten av mars 2011 oppsto det en situasjon der man var redd for at det ville komme til massakre av sivile i Benghazi. Både fra opposisjonen og viktige deler av mediene ble regjeringen ­beskyldt for å være ­tafatt og handlingslammet. Og så snudde­ man rundt gjennom en hastig ­telefonkonsultasjon.

Samvittigheten

Dårlig samvittighet var trolig en viktig bakgrunn for at både opinion og politikere ble så opptatt av å vise handlekraft. Verden i 1994 hadde verden sett på folkemordet i Rwanda uten å gripe inn. Året etter var det internasjonale samfunnet ute av stand til å stanse massakren i Srebrencia.

Dette var en viktig del av bakgrunnen for at NATO for 20 år ­siden satte i gang bombekampanjen mot serberne i Bosnia. Det var første gang alliansen brukte bomber av såkalte ­humanitære grunner. Og det ble sett som vellykket. Det var bare et 30-talls drepte, og aksjonen banet veien for Dayton-avtalen om Bosnia.

I 1999 fylte bilder av albanere­ som ble fordrevet fra Kosovo fjernsynsskjermene, og det ble sterke krav om at Vesten måtte gjøre noe. Det resulterte i NATOs bombekampanje mot Serbia våren 1999. Den er mer omstridt. Det endte til slutt med et uavhengig Kosovo og Slobodan Milosevics avgang. Men det er tvilsomt om det var et direkte resultat av bombingen. Om det kunne rettferdiggjøre omtrent tre hundre drepte sivile og enorme materielle ødeleggelser, har knapt nok vært vurdert seriøst.

Diktatorene

Den dårlige samvittigheten for ikke å ha stanset tidligere massakrer under Balkan-­krigene var en viktig faktor bak støtten i vestlig ­opinion for bombingen i Jugoslavia. I Libya kom i tillegg dårlig samvittighet for å ha støttet diktatorene i Midtøsten.

Folket som gikk ut i gatene og forlangte demokrati i den arabiske våren satte søkelyset mot det ubehagelige faktum at Vesten i alle år hadde støttet diktatorene som folket nå vendte seg mot. Nå mobiliserte de med våre demokratiske idealer som våpen.

Først da det ble altfor pinlig trakk USA vekk sin støtte fra Egypts Hosni Mubarak. Vestens dobbeltmoral var avslørt. Nå gjaldt det å vise araberne at vi mente alvor med våre demokratiske idealer.

Arabisk vår

Det er lett i ­ettertid å gjøre narr av optimismen under den arabiske våren for fem år siden. Vi er nok mange som overvurderte kraften i den demokratiske opposisjonen. Prinsipielt var det eneste mulige standpunktet å støtte de demokratiske kreftene. Men hvordan vi skulle gjøre det, var ikke like lett å vurdere nøkternt.

Krigene som nå raser i både Libya og Irak viser at det ikke nødvendigvis leder til demokrati når en diktator blir felt. Militære midler har vist seg å føre til tvilsomme resultater både i Irak og i Afghanistan.

Det var nok grunnen til at både USAs Barack Obama og Norges Gahr Støre holdt igjen mot å sette inn militære i Libya. USA overlot til slutt jobben til europeiske ­allierte. Norge viste seg imidlertid til slutt mer enn villig til å vise at vi kunne utrette noe.

Bombene

Erfaringen fra Libya­ er en av grunnene til at Vesten har vært så nølende med støtte til de demokratiske kreftene i ­Syria. Det er tvilsomt om de hadde hatt en sjanse mot både Assad og islamistene selv om vi hadde gitt dem massiv militærhjelp. Men nå har vi dårlig samvittighet for å ha latt syrerne i stikken.

Diktatorer kan nok bombes vekk. Men resultatet blir lett det motsatte av hva vi ønsket oss. Bombene bommer. Demokratiet må fremmes med andre midler.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar