Den allmektige psykiatrien

I Vårt Land 14. september har den engelske professoren i klinisk psykologi, Peter Kinderman, en kronikk der han skriver at psykiatrien er «gammeldags, umenneskelig og hemmet av uvitenskapelige ideer». Mange med psykiske helseproblemer og deres pårørende i Norge­ er enig i denne karakteri­stikken av hvordan mennesker blir behandlet. Så her kommer litt om norske forhold.

Veggen mellom omsorg og overgrep er syltynn i psykiatrien. Altfor ofte hører vi om uverdige forhold og overgrep mot mennesker som er prisgitt psykiatriens ydmykende maktarroganse og krenkende institusjonskultur. Psykiatriens behandlingsmetoder er hjemlet i loven om psykisk helsevern, en særlov som flere støtteorganisasjoner vil ha fjernet.

«Vi har alle en psykisk helse», har helseminister Bent Høie sagt. Da er det merkelig at så få er opptatt av hvordan vi blir behandlet. Underlagt psykiatriens makt er vi fullstendig maktesløse. I 2011 ble 5.600 personer tvangsinnlagt til sammen 8.300 ganger. Disse blir i virkeligheten også tvangsmedisinert med en cocktail av medikamenter med ofte irreversible bivirkninger og følgesykdommer. Hver eneste dag blir mennesker spent fast til en seng med belter. I 2007 ble pasienter lagt i belter over 4.000 ganger (NO2011:9). Mange plasseres i isolater.

«Rottefelleparagrafen». Nå er også «rottefelleparagrafen» innført i Norge. Frivillige innleggelser kan konverteres og omgjøres til tvangsinnleggelser under oppholdet. Dette skjer omkring 300 ganger i året.

Når vi blir utskrevet fra institusjon, kan vi fortsatt bli tvangsmedisinert hjemme. Samdata anslo at dette skjedde 2.550 ganger i 2009. Nå kan også psykiatrien tvangsmedisinere oss hjemme, uten at vi på forhånd har vært innlagt. De psykiatriske poliklinikkene rapporterte i 2007 at det dreide seg om 1.500 personer.

Dersom vi nekter medisinering hjemme, kan politiet hente oss i uniform til en poliklinikk, for å få depotsprøyter. Det er også lov å tvangsmedisinere oss resten av livet, selv om vi er friske og helt symptomfrie, fordi psykiatrien har overbevist Høyesterett minst to ganger om at «schizofreni» er en uhelbredelig og livsvarig lidelse. Dette er en helt feilaktig myte, men det er mange av dem i psykiatrien.

De fleste psykiatere og legemiddelindustrien mener at psykiske helseproblemer skyldes en kjemisk ubalanse i hjernen, som betyr at vi har enten litt for lite serotonin eller for mye dopamin i hodet.

Mer kaos. Det psykiatrien ikke sier er at blokkeringen av dopamin i hjernen, som er nevrolepika-pillenes oppgave, medfører at hjernen forsøker å kompensere dette ved å øke produksjonen av dopamin. Slutter man med pillene, vil det derfor bli overflod av dopamin i hjernen, noe som fører til mer kaos i hjernen og ytterligere pillebruk.

Psykiatrien har i mange år påstått at psykoser skader hjernen, hvilket ikke skal være dokumentert. Derimot skal det nå være dokumentert at psykiatriske medikamenter skrumper hjernen. Den biologiske psykiatrien forsøker å holde liv i påstanden om at hjernen er syndebukken til våre problemer, men alt tyder på at medikamentene er den syndebukken som skaper størst problemer for hjernen.

Medisinfrie. Støtteorganisasjonene har lenge arbeidet for at det må etableres medikamentfrie behandlingstilbud, og at all bruk av medikamenter skal være frivillig. I mange år har den biologiske psykiatrien lett etter «schizokokken», et eller annet gen som skal være årsaken til at vi tryner, mentalt sett.

En fornuftig norsk psykiater, Trond Aarre, har sagt at det er som å leite etter ei nål i en høystakk, ei nål som sannsynligvis ikke fins. Pillepsykiatrien hjelper i beste fall noen, mange hjelpes ikke, andre blir aggressive, mange legger på seg 20 til 50 kilo, og de fleste neddopes til følelsesløse mennesker. Likevel forsvarer psykiaterne bruken av tvangsmedisinering.

Selvmord. Den konvensjonelle psykiatrien har hevdet at pillene har redusert selvmordsrisikoen, men en svensk undersøkelse viser at 64 prosent av dem som tok sitt liv i 2007, hadde brukt psykiatriske medikamenter siste året. Da pillepsykiatrien ble innført på 50-tallet, skjedde det også en dramatisk økning av selvmord på psykiatriske institusjoner, noe som psykiater Nils Retterstøl innrømmet i en av sine bøker. Det er også en meget betydelig overdødelighet for mennesker under psykiatrisk behandling og medisinering.

Piller. I psykiatrien pøses det på med penger og piller. Aldri er det blitt brukt så mye piller og penger, og aldri har der vært ansatt så mange i psykiatrien. ­Likevel får flere og flere psykiske helseproblemer, færre blir bra, og flere blir kronikere og flere får uføretrygd av psykiske årsaker. Den italienske psykiateren, Giuseppe Dell'Acqua, sier at psykiatriske sykehus produserer sykdom i stedet for å gjøre folk friske. Selv om de store sove­salene og piggtrådgjerdene er forsvunnet, har psykiatrien behandlingsmessig stått på stedet hvil etter at psykiatrien sluttet å lobotomere folk på begynnelsen av 70-tallet.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 21.9.2015