Et tydeligere KrF

Valgforsker Bernt Aardal sier til Vårt Land 17. september at han er overrasket over KrFs svake resultat ved valget. Det må jeg si meg helt enig i.

Som Aardal påpeker har dette vært valget hvor KrF til de grader har fått satt sine saker på dagsorden, og de har gjort det med bravur. Både i debatten om Norges engasjement for flyktningene fra Midtøsten og i kampen for søndagen som annerledes dag er KrF blitt den sentrale aktøren blant småpartiene.

Etter mitt skjønn fikk KrF posi­sjonen både Venstre og SV ønsket seg, og de forvaltet den godt.

God valgkamp. KrF har helt enkelt gjennomført en god valgkamp. Knut Arild Hareide leverer varene på TV. KrFhar mange talentfulle ungdomspolitikere som engasjerer unge mennesker til kamp for de svakeste i samfunnet.

I både Oslo og Bergen har partiet hatt unge moderne listetopper­ med evne til å engasjere. I tillegg har partiet de ­senere år tatt konkrete, formelle steg for å bli et åpent og inkluderende alternativ for alle som sympatiserer med det kristne verdigrunnlag i sentrum av norsk politikk. Du trenger ikke en gang være bekjennende kristen for å bli en del av det kristendemokratiske alternativet i sentrum.

Allikevel står partiet på stedet hvil. Hvorfor i all verden er det sånn?

Aardal spekulerer i om det kan skyldes lav valgdeltakelse, lavt engasjement i befolkning slik at velgerne ikke har blitt fenget av partiets innsats i de aktuelle ­sakene, eller at samarbeidet med den blåblå regjeringen henger ved partiet på en slik måte at de dras med i dragsuget etter Høyre og Fremskrittspartiet.

Flagget uenighet. Jeg tror ikke koblingen til regjeringen forklarer det svake valgresultatet. Ved å avstå fra regjeringssamarbeid har KrF hele tiden kunnet flagge­ sin uenighet med regjeringen der det har vært nødvendig. Og dette har partiet virkelig benyttet seg av i denne valgkampen. Knut Arild Hareide har ved flere anledninger vært regjeringens tøffeste kritiker. Jeg tror utfordringen må ligge et annet sted.

Kan det være at partiets hoved­saker er for mainstream? I de viktigste sakene deles deres­ standpunkt av mange. Du får ­ingen politiske fiender av kampen for søndagsfri, i en slik sak er det egentlig ganske lett å bli enig om å være uenig. For all del, det er en viktig sak med potensielt store konsekvenser, men det vekker ikke de virkelig sterke følelsene.

Største øyeblikk. KrFs største­ øyeblikk har vært når partiet har tatt tydelig standpunkt. Det har vært abortkamp, Israel-­politikk og kontantstøtte. Det har også vært de mest krevende debattene, med skarpe angrep fra ­politiske motstandere.

Med saker som gir tydeligere fronter kan KrF stå ut som et annerledes verdiparti i midten av politikken. Jeg tror den kreative,­ verdiladede annerledespolitikken, kombinert med raushet overfor annerledestenkende, vil være viktig om KrF skal bli et alternativ for flere ved neste valg. Partiet kan la seg inspirere av kompromissløsheten til Miljø­partiet De Grønne.

Samlivskurs. Hvordan kan KrF spisse sin profil som familiepartiet? Hva med offentlig finansierte samlivskurs til alle som registrerer samboerskap eller inngår ekteskap? Det er i samfunnets interesse at mennesker lykkes med sitt samliv. Gode samliv gir også en god ramme for barns oppvekst, med de positive følger det får. KrF har alltid vært opptatt av disse tingene, og de bør spisse profilen og komme med flere konkrete forslag slik at de i større grad kan vekke oppsikt og skape debatt.

Et annet eksempel er partiets profil som oppvekstpartiet. En trygg og god oppvekst er viktig for KrF. Her mener jeg de kan bli mer kompromissløse overfor politiske motstandere. Det gjelder særlig i lokalpolitikken. I budsjettforhandlinger i kommune-Norge kan KrF tydelig vise at gode tilbud til barn og unge er høyeste prioritet.

Integrering. Da må de være villig til å bli upopulære hos noen grupper for å sette barn og unge først. Hvorfor skal norske kommuner bruke store summer på høykultur – benyttet av noen få spesielt interessert – når bydelsbassengene står tomme? Hvorfor skal parkene i byene skinne, mens idrettshaller må stenge tidlig?

KrF bør også være det fremste partiet for integrering og inkludering. Også her bør de foreslå radikale politiske virkemidler for å flytte debatten. Hva med å tilby hjemmebesøkende leksehjelp til alle tospråklige barn? Gi ekstraordinært offentlig tilskudd til frivillige organisasjoner som aktiv deltar overfor nye landsmenn?

Noe må gjøres for at Norge skal lykkes bedre i å bosette, integrere og inkludere innvandrere. KrF bør være partiet med de radikale, politiske forslagene til hvordan dette skal gjøres. Da må de være villig til å gjøre tøffe grep i de økonomiske prioriteringene.

Bedre sentrum. Valget forteller at sentrum av norsk politikk lever bedre enn på mange år. Det har ikke vært en slik oppslutning om sentrum – totalt sett – siden Kjell Magne Bondeviks og Valgerd Svarstad Hauglands beste dager på 90-tallet. Forskjellen er at fordelingen er annerledes, og KrF spiser mindre av kaken nå enn de gjorde da.

Utfordringen for partiledelsen blir å knekke denne koden: Hvordan gå fra å være godt likt til å sanke stemmer fra et bredere lag av befolkningen.

Et av svarene må være å levere­ frisk verdiladet politikk med t­ydelig kristendemokratisk forankring frem mot stortingsvalge­t i 2017.

Det er tross alt oppslutningen på valgdagen som teller.

PUBLISERT I VÅRT LAND 19.09.2015