Feil å legge kirkevalg til sekulære bygg

For meg har det aldri vært tvil om svaret: Kirkevalgets sted må reflektere at dette er et kirkelig valg, basert på at det er dåpen som gir medlemskap og dermed stemmerett i Den norske kirke.

Tvilsom. Det er all grunn for kirken til ikke å slå seg til ro med den ordningen vi nå har fått: Ved å legge kirkevalget til et sekulært valglokale, avlegger kirken vitnesbyrd om at det ikke er så viktig å tydeliggjøre forbindelsen mellom dåp, medlemskap og valg. Det er et slett vitnesbyrd og tvilsom kirkelig strategi.

Det finnes imidlertid flere argumenter som trekker i samme retning. Det viktigste er kanskje hensynet til likebehandling tros- og livssynssamfunnene mellom, et hovedargument i utredningen «Det livssynsåpne samfunn».

Jeg kan ikke se at det er mulig å forene argumentet om likebehandling med den særbehandling Den norske kirke gjøres til gjenstand for, når kirkevalget og det sekulære valg avholdes i tett kontakt med hverandre, gjerne i samme bygning.

Det er ikke vanskelig å se hvilket anliggende som har drevet frem den nåværende ordning: Det er ønsket om å styrke Den norske kirkes demokratiske legitimitet gjennom økt valgdeltakelse. Det er et viktig anliggende.

Rekordhøy. Men betyr det at kirkevalget nødvendigvis må lokaliseres sammen med det sekulære valget? Jeg tror deltakelsen ved årets valg hadde blitt rekordhøy, også dersom valget hadde vært lagt til et kirkelig lokale. Omfanget av forhåndsstemmer tyder på det.
Derfor er det knapt selve valgstedet som er avgjørende for oppslutningen om valget. Det er evnen til å mobilisere, til å skape forståelse for at valget er viktig og at hver stemme teller.

Begivenhet. Det må være lov å drømme: Kanskje kan den tid komme, da kirkevalget blir en begivenhet i menighet og ­lokalsamfunn, et treffpunkt som tydeliggjør kirkehusets betydning både som Guds hus og folkets hus. Å slå seg til ro med å avholde kirkevalget i et sekulært lokale, er etter min mening et signal om manglende forståelse for hvor mye som egentlig står på spill.

FØRST PUBLISERT I VÅRT AND 14.09.2015