Verdidebatt

«Ikke homo eller hetero»

Spørsmålet om kirkelig vigsel av samkjønnede par dreier seg om det kristne budskap om menneskeverd. Et nøkkelord er Gal 3:28: I Kristus er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne. Idag må det inkludere ikke homo eller hetero

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Spørsmålet er om den norske folkekirken skal starte med vigsel av par av samme kjønn. Motstanderne hevder at de har Bibelen på sin side. Men dette er ikke et spørsmål om gamle, kulturbestemte avvisninger av sex mellom to av samme kjønn, men om selve det kristne budskapet om menneskeverd og menneskerettigheter. Et nøkkelord her, kalt «det kristne Magna Charta», er Paulus’ ord om ati Kristus er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne (Galaterbrevet 3,28).

Verken Paulus eller de første fortolkerne av utsagnet ser ut til å ha tillagt det overordnet betydning. Men etterhvert oppdaget mange det potensialet disse ordene hadde til å uttrykke en visjon om likhet og verdighet for alle mennesker. Det er en tekst som gjennom historien har vist seg å forandre kirke og samfunn.

Ikke jøde eller greker
Paulus var mest opptatt av at det kristne budskapet likestilte jøder og hedninger («grekere»). Det prinsippet åpnet opp for at hedningene kunne tas opp i de kristne gruppene uten å bli jøder, dvs. uten å bli omskåret og å holde Moseloven. Det var det som la grunnlaget for at de kristne gruppene kunne spre seg over hele verden. I dag er budskapet om likestilling av jøder og hedninger en beskyttelse mot anti-semittisme og diskriminering av jøder.

Ikke slave eller fri
Galaterbrevet 3,28 spilte en sentral rolle i bildet av Paulus som en forkjemper for frihet fra slaveriet. Det ble et sentralt bibelvers for slavene på 1800-tallet og senere for dem som kjempet for borgerlige rettigheter for afroamerikanere på 1900-tallet. Men teksten var omstridt. Tilhengerne av slaveriet hevdet at «ikke slave eller fri» bare hadde en religiøs betydning, og ikke gjaldt den sosiale situasjonen. Det var standpunktet til sørstatsbaptistene, The Southern Baptist Convention (SBC), et kirkesamfunn som ble grunnlagt i 1845 for å forsvare slaveriet som en del av bibelsk lære. Men 150 år senere var slaveriet blitt sosialt og politisk uakseptabelt i USA. Også SBC måtte forholde seg til det og i 1995 tok de avstand fra sin tidligere støtte til slaveriet. Mens de i 1845 kunne bruke Gal 3,28 som argument for å opprettholde slaveriet, brukte de i 1995 det samme ordet som argument for at det var en tidløs sannhet at Bibelen var mot slaveri.

Ikke mann og kvinne
Også denne delen av Galaterbrevet 3,28 ble lenge tolket i «åndelig» betydning, slik at det ikke hadde noen betydning for sosial likestilling. Denne tolkningen ble utfordret da spørsmålet om kvinner kunne bli prester ble aktualisert på 1960 og -70 tallet. Motstanderne la vekten på utsagn av Paulus og andre brevskrivere i Det nye testamentet som avviste at kvinner skulle tale og være ledere i datidens kristne grupper. For tilhengerne var det viktigere med et helhetssyn på hvordan Det nye testamentet omtalte mennesker, og da spilte Galaterbrevet 3,28, «her er det ikke mann og kvinne», en avgjørende rolle. Derfor ble det et spørsmål som hadde stor symbolbetydning. De første kvinnelige prestene ble bevis på at kirken ikke diskriminerte kvinner, og de ble skikkelser som mange kvinner kunne identifisere seg med.

Resepsjonshistorie
Dette er eksempler på det som kalles resepsjonshistorie, som handler om hvordan bibelord er blitt brukt og konkretisert gjennom historien. Da viser det seg at de kan få nye betydninger i nye situasjoner. Historien om Gal 3,28 viser at ordet er blitt brukt til å motvirke diskriminering på flere områder enn de som Paulus opprinnelig nevnte. Tankegangen er at Paulus har satt opp et prinsipp som må konkretiseres i nye sammenhenger. I dag er spørsmålet om homofiles rettigheter særlig aktuelt. Det er dette som gjør at mange vil mene at de tre motsetningsparene hos Paulus, må følges opp med «ikke heterofil og homofil».

Ikke heterofil eller homofil
Det kan virke som et radikalt forslag at de like rettighetene fra Gal 3,28 i dag skulle omfatte homofile. Men det er denne utvidelsen av rettigheter som faktisk er skjedd i mange samfunn. Svært lenge var homoseksualitet et sosialt og moralsk tabu, og homoseksuelle hadde ikke del i vanlige borgerlige rettigheter. Disse negative holdningene og juridiske forbudene var del av allment aksepterte meninger som ikke trengte noen begrunnelse. I denne perioden var derfor kirkens fordømmelse i takt med vanlig folkemening og samfunnets lover. Men det er den ikke lenger: I størstedelen av Europa og i USA har både folkemening og lovgivning endret seg dramatisk.

I løpet av 1970 årene fjernet de fleste europeiske land lover som forbød homoseksualitet. Homofile og lesbiske ble anerkjent som en minoritet og inkludert i anti-diskriminerings lover og lover som beskyttet like rettigheter, for eksempel til arbeid og bolig. Den neste fasen kom i 1990-årene med anerkjennelse av likekjønnede parforhold, først med spesielle lover for partnerskap. Fra begynnelsen av 2000-tallet ble likekjønnede par inkluderte i felles ekteskapslover i mange europeiske land; i Norge ble en slik lov gjeldende fra 2009. På de fleste områder av samfunnet kan vi derfor si at «her er ikke heterofil eller homofil» i stor grad er gjennomført. Men enda ikke i kirken.
Kirkevalget 2015

Både den danske og den svenske kirken har innført vigselsrituale for samkjønnede par. Nå har den norske folkekirken sjansen til å følge etter. Tallmessig gjelder vigsel av likekjønnede par en liten gruppe, men spørsmålet har stor symbolsk betydning i spørsmålet om likestilling eller diskriminering. .Med støtte til  Åpen Folkekirkes kandidater er også Den norske kirke ett steg nærmere like rettigheter for alle. Da kan det vise seg at et radikalt oversettelsesforslag tilGalaterbrevet 3:28:«ikke lenger heterofil eller homofil», bliren kristen sannhet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt