Maren Hemsett

1

Global gjeldskrise truer – hva gjør Norge?

Tyngende gjeldsbyrder fører til at mange land ikke kan oppfylle befolkningens mest grunnleggende behov, som tilgang til utdanning og helsetjenester.

Publisert: 8. sep 2015

Dette innlegget er skrevet av Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Changemaker og SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk

Hellas, Mosambik, Sudan, Ukraina, Irland og Gambia har en ting til felles: De er alle rammet av gjeldskriser.

Nå har FN lagt fram et forslag til hvordan dette kan håndteres, men Norge har så langt vært lunkne til forslaget. Vil ikke den norske regjeringen være med på å forhindre at millioner av mennesker rammes av gjeldskrise og fattigdom?

En tredjedel av verdens land står i fare for å havne i gjeldskrise. Den globale gjelden øker og den er større enn antatt, viser en ny rapport fra organisasjonen Jubilee UK. Hele 24 land er allerede i gjeldskrise og 71 nye land er i risikosonen. Utlån til sårbare utviklingsland øker mest. Det er på høy tid å gjøre noe med det!

Regjeringen må støtte FN-forslag om gjeldshåndteringsmekanisme

I dag må land i gjeldskrise forsøke å forhandle med sine kreditorer i en situasjon der maktbalansen er svært ulik, og hvor det ikke finnes noen uavhengig instans som kan sikre en varig og rettferdig løsning på krisen. Utfallet har ofte blitt lavere gjeldsslette enn det som er nødvendig, og at det har tatt lang tid å komme ut av krisen. Dette innebærer store sosiale og økonomiske konsekvenser for landet og rammer befolkningen hardt. For å forhindre og håndtere gjeldskriser må vi gjøre noe med det skjeve maktforholdet. Vi må i tillegg skape insentiver for ansvarlig utlån i fremtiden, slik at både utlåner og låntaker opptrer ansvarlig. Norge kan 10. september stemme ja til ni prinsipper som kan bidra til en løsning. Internasjonale spillereglene må på plass og FN er stedet vi sammen kan skape disse.

Regjeringen stemte blankt

Norge har de siste årene finansiert et arbeid i FN om en ny internasjonal mekanisme for håndtering av gjeld. Til tross for dette var Norge ett av 41 land som stemte blankt da FNs generalforsamling behandlet spørsmålet om en slik mekanisme i fjor høst. I løpet av 2015 har en gruppe i FN utarbeidetni grunnleggende prinsipper for gjeldshåndtering. Disse prinsippene skal være fundamentet for den nye mekanismen som skal håndtere gjeldskriser. Norge har alltid vært et foregangsland på internasjonale gjeldsspørsmål og har pushet andre land til å ta små steg i riktig retning. Nå er det Norge som trenger et push!

Viktig verktøy mot fattigdom

Norge kan ikke stå på sidelinjen i denne kampen. Det er de menneskelige konsekvensene alt for store for. Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Changemaker og SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk oppfordrer regjeringen til å spille en aktiv rolle og stemme ja 10. september. Tyngende gjeldsbyrder fører til at mange land ikke kan oppfylle befolkningens mest grunnleggende behov, som tilgang til utdanning og helsetjenester. ”Gjennom målrettet samarbeid og ambisiøse mål er det mulig å utrydde ekstrem fattigdom” sier utenriksminister Børge Brende om de nye bærekraftsmålene. Vi er helt enig! Bedre måter å håndtere gjeldskriser på vil øke sjansen for å oppnå bærekraftsmålene. Regjeringen må nå vise at de tar dette på alvor og stemme ja 10. september. 

Kommentar #1

Stefan Hallman

17 innlegg  379 kommentarer

Navlebeskuelse

Publisert rundt 6 år siden
Maren Hemsett. Gå til den siterte teksten.
Hellas, Mosambik, Sudan, Ukraina, Irland og Gambia har en ting til felles: De er alle rammet av gjeldskriser. Nå har FN lagt fram et forslag til hvordan dette kan håndteres, men Norge har så langt vært lunkne til forslaget. Vil ikke den norske regjeringen være med på å forhindre at millioner av mennesker rammes av gjeldskrise og fattigdom?

Norge har sitt fokus på å skape fred i midtøsten. Vi har stirret oss blind på det, og burde bare si til verdenssamfunnet at jødene bør ta over hele biten, og "Vi gir slipp på Oslo-avtalen, hvis dere ikke vil, så greit. Vi prøvde, og den æren skal vi ha, men det er ingen som tvinger dere!"

"Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring; også over Juda skal det gå ut når Jerusalem blir kringsatt.Og det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en sten å løfte på for alle folkene; alle som løfter på den, skal såre sig selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle sig mot det." (Sakarias 12,2-3)

Norge burde derfor gjøre som Pilatus, vaske våre hender og si takk og ha det bra, og "Må Gud velsigne Abrahams folk, hvem og hvilke de måtte være, hvor de måtte være og når de måtte være hvor, når, hvorfor og hvordan."

Om vi greier å komme oss ut av denne konflikten, og ut av palestinernes lomme med æren noen lunde i behold, bør vi være fornøyde med det, og skulle deretter kunne greie å løfte blikket og se hvor vår hjelp trengs bedre, som på de stedene du nevner.

Kommentar #2

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Hmmm ... hva skjer når flyktningsstrøm og århundrets økonomiske kollaps oppstår samtidig?

Publisert rundt 6 år siden
Maren Hemsett. Gå til den siterte teksten.
I løpet av 2015 har en gruppe i FN utarbeidetni grunnleggende prinsipper for gjeldshåndtering. Disse prinsippene skal være fundamentet for den nye mekanismen som skal håndtere gjeldskriser. Norge har alltid vært et foregangsland på internasjonale gjeldsspørsmål og har pushet andre land til å ta små steg i riktig retning

På NRK ligger en dokumentar om økonomen Martin Armstrong har gang på gang forutsett alvorlige økonomiske kriser med stor presisjon. Han var en gang blant de viktigste analytikerne på Wall Street, men fikk raskt mektige motstandere blant bankfolk og fondsmeglere. I 1999 ble han siktet for svindel og fengslet i sju år for forakt for retten. Armstrong har alltid nektet for beskyldningene. Nå er han endelig ute av fengsel og prøver å bevise sin uskyld.

Han har forsket seg ved hjelp av å studere mynter og økonomisk historie fram til økonomiske sykluser som er gjentagende. Armstrong har på den måten forutsagt ganske så nøyaktig økonmisk nedgang, kollaps og oppgang.

Han har fra 90-tallet lagt fram disse opplysningene før de skjedde:

1998 = Collapse of Russia

1999 = Low gold & oil

2000 = Technology bubble ( like railroads in 1907)

2002 = Bottom US Share market

2007 = Real Estate Bubble, Oil hits100 dollar

2009 = Start of sovereign debt crisis

2011-15 Japan economic decline

2015.75 Soverign debt Big Bang ( d.v.s. 4 kvartal 2015)

https://tv.nrk.no/program/KOID22006615/oekonomens-dystre-spaadom 

Fra 2014 får vi ekstrem fiendskap i verden igjen. Tidligere da dette har skjedd har vi fått 1. og 2 verdenskrig i de tider syklusen har vært på topp. Krig har det med å bryte ut med bakgrunn i økonomiske konsekvenser. Jo flere myndigheter som har problemer og ikke kan betale gjeld, jo farligere er det.

Hver gang det er noe som peker nedover slik, oppstår det separatistbevegelser. Det gjelder også faren for at EU går i oppløsning etter hvert.

I 2016 ser vi en tredjepart som begynner å hevde seg. Vi har de "innfødte" mot innvandrerene. Det er alltid de samme mønstrene. Etter 2015 får vi antakelig den virkelige tillitskrisen i globalt omfang. Vi ser at aktiva begynner å øke. Det når et høydepunkt i oktober ( 7?) i år. Så blir krisen mer og mer kristisk fra 2016 og helt fram til 2020.

Så begynner vi å se at kursene stiger fordi bankene må begynne å by. Fordi de kommer til å trenge penger. Etter hvert som pengene flyter fra bankene, tar kursene av. Når kursene er så lave, vil bare en liten økning skape renteøkninger som tar av som en rakett. Så vi må gjøre det umulig for stater å låne penger. Punktum. For når de begynner å låne, kommer også slutten. Sånn er det.

Hvorfor låne? Har dere virkelig til hensikt å betale tilbake? "Selvsagt ikke." Det er tre dører: mislighold, inflasjon ( oops) og restrukturering. Vi må restrukturere ellers kommer vestlige samfunn til å bli utradert.

Har såkalt rike Vesten en økonomi som kan håndtere innvandringen og samtidig ivareta de "innfødte"?

Dokumentaren er produsert i 2014.

USA - Debt clock

http://www.usdebtclock.org/ 

Det er ihvertfall en tid "vi" - Norge - kan gjøre og det er å slutte å putte penger inn i NGO organisasjoner verden rundt og støtte opp om pengesluket Den palestinske Autoritet(PA) som har stjålet 31 milliarder dollar av "våre" penger over en 20-års periode.

https://www.youtube.com/watch?v=1sQ0aMB2dhA

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere