Kristin Gunleiksrud Raaum

30

Fargerikt kirkevalg

Åpen folkekirke har ikke blåst saken om vigsel av likekjønnede ut av proporsjoner.

Publisert: 8. sep 2015

Ellen Hageman har interessante refleksjoner om kirkevalget i Vårt Land 5. september. Men flere steder er påstandene urimelige eller feilaktige.

Hun sier for eksempel at Åpen folkekirke har blåst saken om vigsel av likekjønnede par «ut av proporsjoner og fått den til å handle om så mye mer». Her har jeg følgende merknader:
Årevis. For det første: Ulike spørsmål som gjelder homofili har ligget der i årevis og i stadig økende grad preget Den norske kirke. Saken har kastet skygger over saksbehandling og sam­arbeid – og lagt føringer for stemmegivning og gruppetilhørighet. Åpen folkekirke har ikke skapt dette, men vi tar konsekvensen av det.

Første gang Bispemøtet ­behandlet feltet var i 1954. De sa blant annet: «Homoseksuelle­ handlinger bør få gjelde som de perverse og forkastelige ting de er, og skulle de i prinsippet være straffri, da er det ikke mulig å nekte at et nytt moral- og rettssyn er på ferde (...). En må være oppmerksom på at vi her står overfor en samfunnsfare av verdensdimensjoner. Det er en kjent sak at homoseksualitet har fått et uhyggelig omfang i mange land».
I 1995 stemte Kirkemøtet mot at homofilt samlevende kunne ansettes i Den norske kirke og mot å lage forbønnshandlinger for homofile par.

Må lande. Siden har spørsmål om de av oss som er homofile og lesbiske og lever i parforhold kan inneha vigslede stillinger, ­eller inngå ekteskap i kirken vært oppe til behandling en rekke­ ganger. Og det ligger under i mange andre saker.

Ja, vi må lande denne saken, slik vi landet spørsmålet om kvinners prestetjeneste. Slik at vi som kirke tar konsekvensen av at det ER to teologisk begrunnede syn i Den norske kirke. Det blir ikke ro i kirken uten. Og enda viktigere: for alle de av oss som har opplevd smerten ved at liv, kjærlighet og kall blir sak og kamp, for alle LHBT-prester som har lignende opplevelser som det ble fortalt om i en sterk kronikk i Aftenposten 6. september.

For det andre: Den siste måneden har jeg møtt mennesker over hele landet som gir uttrykk for en sterk glede og lettelse: Endelig kan de stå for det de mener, for den de er. Endelig trenger de ikke skamme seg over den jeg er. Utrolig mange – hetero og LHBT – har skjønt at det er en sammenheng mellom spørsmålet om vigsel av likekjønnede par og om folk føler det er rom for dem i kirken. Dette er reelt.

Derfor aksepterer jeg ikke at vi snakker dette spørsmålet ned. At vi sier at det ikke er viktig. Fordi så mange har skjønt hva det handler om. Kirken må aldri bidra til at mennesker føler seg mindreverdige eller utenfor. Fordi­ Jesus reiste mennesker opp, må kirken ta på alvor når mennesker forteller at kirken har bidratt til at de har følt skam.

Avviser. Hageman skriver også: «Samtidig er de bare villige til å diskutere deler av det problemfeltet vigsel av likekjønnede medfører. Spørsmål om surrogati blir ikke tydelig ­besvart.»

Nei, det er riktig. Vi vil ikke diskutere assistert befruktning som en del av spørsmålet om ­likekjønnet vigsel. Fordi man her ikke kan skjelne mellom likekjønnede og ulikekjønnede par. Lovverket er først og fremt til for – og benyttes av – heterofile par. Da er det fullstendig urimelig å fremstille det som at det å åpne for at to av samme kjønn kan få gifte seg i kirken, er det samme som å frata barn deres foreldre. Derfor avviser vi diskusjonen!

Bredt. Åpen folkekirke har ikke tatt en gjeng folk med svak tilhørighet til kirken og fylt opp listene. På våre lister står mange folk med lang fartstid fra ulike kirkelige sammenhenger. Folk har sittet i menighetsråd og kirke­råd, mange har vært frivillig engasjert. Akkurat som kandidater på nominasjonskomiteens lister. En del vi har spurt, har sagt at dette er første gang de er blitt spurt om å stå på liste til et kirkelig verv. Selv om de har vært interessert i å bidra lenge.

Åpen folkekirke mobiliserer bredt. Det er fordi kirken engasjerer bredt blant dens medlemmer. Vi bidrar til et bredt eierskap og økt aktivitet. Ikke i svart hvitt, men i mange farger.

Kommentar #1

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Menneskeskapt lære vs forvaltning av Guds ord

Publisert rundt 6 år siden

I møte med tidsånden har presten valget mellom å stå på bekjennelsesskriften eller hoppe på tidsåndtoget.

Og- hopper presten på tidsåndtoget, så har denne vist ulyst og uvilje til sannheten i Guds ord. Vi lever i en tid der synd i Bibelens mening utviskes i den grad at man føler snart ingen bebreidelse for noe. Samvittigheten sløves og man reagerer ikke lenger på det Bibelen klart og tydelig kaller synd.

Ved sin bekjennelse har prester og biskoper forpliktet seg på bekjennelsen. Ved sin ordinasjon lover de å forkynne Guds ord klart og rent. Kommer de ut av tenkeboksen med et avvikende syn, så er det de som må ta konsekvensen av det - ikke at kiken skal fokynne vranglære.

Frafallet er også merkbart i våre frikirker. Også der er tidsånden en høyst tilstedeværende faktor. Når tidsånden betyr mer enn Ordet og samfunnet med Den Hellige Ånd, så er forfall og frafall konsekvensen.

Nå er ikke jeg medlem av DNK - i det øyeblikk jeg tok et personlig valg, så meldte jeg meg ut. Sett utenfra, så blir jeg trist. Først og fremst med tanke på de homofile som velger å identifisere seg med en legning. Jeg er: ..... Vi er jo alle mennesker skapt i det samme bildet og med de samme forutsetninger og muligheter til å leve et liv i relasjon med den levende Gud. Vi er alle noe langt mer enn en legning.  Vi har alle samme tilgang til Guds omsorg og kjærlighet - Han elsker oss alle og gjør ikke forskjell på oss.

Kevin Prosch har en sang som er helt nydelig både som tekst, visuelt og musikk - og den lykkes etter min mening i å nå fram med en budskap vi alt for sjelden lykkes med...at Gud i utgangspunktet elsker alle...legger inn "Harp in my heart - som viser Guds lengsel etter nærkontakt og relasjon med hver og en av oss - det er bare å åpne seg opp og følge han

https://www.youtube.com/watch?v=6_41guaiBjs&p=D95C6853C008686A&playnext=1&index=2

Hvis en homofil er en troende, så er det jo i relasjonen Gud og den troende homofilien defineres og vurderes med dets konsekvenser. Vi er jo alle syndere og avhengig av Guds nåde i og gjennom Jesu forsoningsverk. Jeg skulle anta at homofili for en troende arter seg noe annerledes for denne enn for en som ikke har noen forankring i sin tro. Gjennomgangstonen i Jesu møte med syndere var at det var nåde å få - det var omvendelse å innta og et budskap om ikke å gjenta den synden en nettopp hadde fått nåde for.

DNK har i lang tid vært et nyttig redskap for homobevegelsen og sånn sett så er det ikke snart mer å innta. Samtidig har mennesker uten forankring i troen sett sin mulighet til å gi kristne i sin allmenhet en verdivurdering ut fra helt verdslig grunnlag der nok flere har doble hensikter - både å bidra til at homofile anses som likestilt med hetrofile innenfor en Gud de selv ikke har noe som helst forhold til eller selv tror på og samtidig mulighet til å forringe det kristne budskap inn i vår hverdag av 2015 ved å anføre at hvis DNK ikke gjør som vi sier, så er dere kjærlighetsløse og dere vil få en kirke for tomme benkerader - vi vil melde oss ut ann mass.

Tomme benkerader er det vel sånn sett uansett - det er kun mobilisering i denne valgrunden der en kirke skal stemmes over om det skal være en kirke for folket - av folket - tilpasset folket eller en kirke som fortsatt skal ha en link til Ordet og hva det avstedkommer.

Ingen spør seg om Jesus faktisk er til stede i det som foregår. Det står faktisk noe om en trang port - noe dermed mer enn antyder at folket som sådan går en bredere vei. Det sier og noe om at det ikke er så mange på som går denne veien mot den trange porten som det er på den brede.

Jesus er veien, sannheten og livet. Han er den som kan fjerne alle tankesett og forurensninger som legger seg på sinnet som kan hindre åndelig klarsyn. Det er han vi kan bekjenne våre synder for og bli vasket hvitere enn snø.

Jesus er håpet for de som opplever håpløshet - han er Den Hellige - han er vår venn - han er Guds enbårne Sønn - han er brødet for de sultne - han er for oss alle - for all skapning - og i hans fotspor får vi kraft og styrke til vår egen vandring gjennom livet og videre inn i evigheten.

Kommentar #2

Dan Lyngmyr

210 innlegg  1187 kommentarer

Når fargerike valg betyr farløshet

Publisert rundt 6 år siden
Kristin Gunleiksrud Raaum. Gå til den siterte teksten.
Nei, det er riktig. Vi vil ikke diskutere assistert befruktning som en del av spørsmålet om ­likekjønnet vigsel. Fordi man her ikke kan skjelne mellom likekjønnede og ulikekjønnede par. Lovverket er først og fremt til for – og benyttes av – heterofile par. Da er det fullstendig urimelig å fremstille det som at det å åpne for at to av samme kjønn kan få gifte seg i kirken, er det samme som å frata barn deres foreldre. Derfor avviser vi diskusjonen!

For dem som både historisk og teologisk har valgt å stå på kirkens tradisjonelle grunn i samlivsspørsmål, er det fortsatt vanskelig å forstå Gunnleiksruds argumentasjon. Ikke minst så gjelder dette en av konsekvensene av hennes syn , som berører den uskyldg part, nemlig de ufødte barna.

Diskusjonen hverken hun eller Åpen folkekirke våger å ta.

For ordens skyld ; det er selvsagt ikke gitt at likekjønnede kvinner som ønsker kirkelig vigsel ønsker seg barn.

Men, like selvsagt vil dette være et sterkt ønske fra andre. Loven fra 2008 som gir lesbisk samlevende kvinner rett til kunstig inseminasjon for å føde farløse barn, på statens bekostning - gjør dette både lettere og enklere.Men, en av konsekvensene er altså at barna blir farløse. Ikke fordi far er død eller forsvunnet, eller er ansett uegnet som far, men utelukkende fordi disse kvinnene på forhånd har valgt at barnet ikke skal ha noen far.

Fratatt halve sin historie og identitet. Og, fortsatt ikke som en følge av krig, nød ,sykdom og uegnethet, men bare fordi man på forhånd har valgt det. Fordi det er en rettighet.

Gunneiksruds posisjon stiller også  FN`s barnekonvensjon i et underlig lys.Konvensjonen fastslår barnas rett til å kjenne begge sine foreldre, mor og far.Selv om konvensjonen ikke eksplisitt bruker ordene far og mor, finnes det ingen dokumentasjon på at man noensinne mente noe annet enn dette. Konvensjonen er også ratifisert av Norge. Disse barna har vært og er prisgitt en ekstrem rettighetsorientert gruppe mennesker som mener at barn er en universell rettighet, på lik linje med vanlige forbrukerrettigheter. En av konsekvensene av Gunleiksruds og Åpen folkekirkres tekning er nettopp dette.

De farløse barna.

Det er trist at hverken hun, eller andre som ivrer for kirkelig vigsel av likekjønnede, ikke er villige til å drøfte dette mere inngående. Disse barna er prisgitt en ekstrem rettighetsorientert gruppe mennesker som mener at barn er en universell rettighet, på lik linje med vanlige forbrukerrettigheter, og at ethvert annet synspunkt er diskriminerende.

Jeg vil derfor oppfordre til å stemme på de kandidater som fastholder kirkens lange historiske og velbegrunnede teologisk syn på ekteskapet - som en forening mellom en mann og en kvinne.

Se også : Hvorfor skal to kvinner ha retten til å frata barnet en far.

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread11538425/

Se også : Biskopenes fravær i debatten .

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat42/thread11488739/

Se også  : Far fortsatt savnet .

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat42/thread11508570/

Kommentar #3

Dan Lyngmyr

210 innlegg  1187 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Kristin Gunleiksrud Raaum. Gå til den siterte teksten.
Åpen folkekirke har ikke blåst saken om vigsel av likekjønnede ut av proporsjoner.

Feilpublisert.

Kommentar #4

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

Det var en god kommentar av Lyngmyr. Godt argumentert - og jeg er helt enig i det som blir sagt.

Kommentar #5

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Grunnløs påstand om farløshet

Publisert rundt 6 år siden

Dan Lyngmyrs påstand om at et fargerikt kirkevalg fører til farløshet, er totalt grunnløs. Det finnes ikke noe som helst grunnlag i det som Kristin Gunleiksrud Raaum skriver, til å kunne utlede noe slikt. 

Jeg for min del stemmer på Åpen folkekirke, men jeg løfter også opp det tradisjonelle ekteskapet som den aller beste familieramme for et barn å vokse opp i, med en mor og en far. Samtidig unner jeg de homofile og de lesbiske å finne et menneske å dele livet med, og gifte seg med. Men verken heterofile eller homofile/lesbiske par har noe krav på å få barn. Vi som er heterofile, har den fordel at de fleste av oss kan få, og får, barn. Men vi har heller ikke noe krav på dem. Derimot har vi ansvar for dem når vi opplever det privilegium å få dem. 

Når det gjelder spørsmålet om assistanse for å få barn, så er det flere former som det står strid om. Og her er det barnets beste som må stå i fokus for vurderingen av hva som er akseptabelt og hva vi ikke kan akseptere.

Det er uansett ikke riktig å anklage Åpen folkekirke for å legge til rette for planlagt farløshet. Det finnes ikke noe i deres kirkeprogram som går i den retningen.  

Kommentar #6

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Raaum og Hageman

Publisert rundt 6 år siden

De er faktiske meningsfeller, men fremstår allikevel med ulik valør. Som om det er det som er saken.

Den ene er bare litt mer opptatt av å beholde dugnadsgjengen enn den andre. Den andre drikker kanskje ikke kaffe engang.

Dem om det.

Kommentar #7

Dan Lyngmyr

210 innlegg  1187 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Dag Løkke. Gå til den siterte teksten.
Og her er det barnets beste som må stå i fokus for vurderingen av hva som er akseptabelt og hva vi ikke kan akseptere.

Nettopp Løkke - barnets beste.

Og det skulle være å bevisst frata barnet en far, selv om man på forhånd kan velge !

Helse og Omsorgsdepartementets rundskriv i 2011, som presiserte at fastleger ikke hadde anledning til å reservere seg mot å bidra til kunstig inseminasjon for lesbisk samlevende, måtte forstås som en logisk konsekvens av lovverket, og at man derfor ønsker flere barn uten fedre, eller i det minste – kanskje for samvittighetens skyld - ikke problematiserte situasjonen. Lovgivningen som tillater barnet å oppsøke sin biologiske far etter fylte atten kan knapt tillegges betydning i denne sammenhengen, hvor det jo nettopp er anonymiteten som er det bærende element i lovverket.

Den samme anonymiteten som barnet må leve med i hele sin oppvekst.Nettopp de årene som i størst grad former et menneske. I denne perioden finnes det ingen tilgjengelig viten om far. Ingen svar kan gis. Selv ikke et så enkelt spørsmål som : lever far ? - kan besvares.

Det må være uendelig sårt og trist for barn i barnehage og på skole, å aldri på noe tidspunkt å kunne gi et eneste svar om far. Absolutt ingen svar finnes tilgjengelig. Ikke fordi barna er farløse på grunn av krig og nød,sult eller uegnethet som foreldre, men fordi noen på forhånd har bestemt at barnet ikke skal ha en far.

Og dette skal være det beste for barna Løkke ? 

Argumentet om fars viktige tilstedeværelse og deltagelse har vært fremmet i den årelange debatten om svangerskapspermisjon. Far skal altså, fordi far åpenbart har en egenverdi, ifølge den nevnte forutgående debatten - og skal tilkjennes en stadig større rolle i egne barns liv. Det kan derfor se ut som om man i hele denne tidsperioden har vært spesielt opptatt av at fars deltagelse er både nødvendig og viktig. Både for barnets utvikling generelt, men også den positive effekt dette ville ha for farsrollen i seg selv.

At disse barna (fra år 2026,ved fylte 18 år) i voksen alder vil peke på lovgiverne (og sine foresatte) og spør hvorfor de tillot år med savn og lengsel og fortvilelse, må med all rimelighet kunne forventes. Mange vil hevde at det kan være er et voldsomt spill med enkeltmenneskets skjebne og livsløp å være frarøvet halve sin identitet og historie.

Kommentar #8

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.
Det må være uendelig sårt og trist for barn i barnehage og på skole, å aldri på noe tidspunkt å kunne gi et eneste svar om far.

Er selv adoptiv barn og kan ikke si at jeg opplevde det spesielt trist å ikke vite noen svar for hvem min far OG mor var jeg... For meg betydde det LANGT mer at jeg hadde det bra der jeg var.... Så her syntes jeg du lager deg et utopia som for det meste IKKE eksisterer for å få "rett" liksom... Og jeg er ikke den eneste adopterte "ungen" jeg vet om, min adoptiv søster ville svart akkurat det samme som meg samt alle de andre jeg kjenner som også er adoptert.

Hovedsaken for et barn er at de har det bra der de ER, med de forutsettningene som faktisk er tilgjengelige der og da, enn dette liksom såre og triste tilværelsen du her lager en sak ut av løse lufta av...

Jeg var faktisk over førti før jeg gadd å oppsøke mine biologiske foreldre.... Og da mest fordi jeg lurte på hvor jeg hadde min kreativitet i fra, ikke fordi jeg hadde noen "såre og triste" øyeblikk jeg håpet ville gå over ved å oppsøke dem... Sorry..

Kommentar #9

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Barnets beste

Publisert rundt 6 år siden

Kjære Dan Lyngmyr, jeg er jo enig med deg i at barnets beste er å vokse opp med mor og far! Du må lese alt det jeg skriver i kommentaren! Det jeg sier til deg, er at du ikke har noen grunn til å angripe Åpen folkekirke i dette spørsmålet. Du og jeg og Åpen folkekirke mener det samme om hva som er barnets beste.

Adopsjon er selvsagt også til barnets beste i mange tilfelle (jfr Hans Petters kommentar). 

Kommentar #10

Daniel Hisdal

60 innlegg  2194 kommentarer

...

Publisert rundt 6 år siden
Kristin Gunleiksrud Raaum. Gå til den siterte teksten.
Åpen folkekirke har ikke blåst saken om vigsel av likekjønnede ut av proporsjoner.

Norges flagg er ikke rødt, hvitt og blått.

Oslo er ikke hovedstaden i Norge.

Bergen ligger ikke i Hordaland.

eh, hva sa du?... å ja, jeg trodde dette var tråden for løgnaktige påstander jeg...

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere