Ellen Hageman

Teolog
78

Kirkevalg i svart hvitt

Dessverre har debatten om 
folkekirken foreløpig krasjlandet 
i diskusjonen om hvem som skal få gifte seg innenfor kirkemurene.

Publisert: 5. sep 2015

Jeg har stemt. Jeg er lite ­begeistret for valgkamper og pleier alltid å forhåndsstemme. I kommune- og fylkestingsvalget hadde jeg ­ingen store kvaler; partivalget var ­enkelt, og som feminist sørget jeg for å kumulere inn kvinnelige kandidater.

Menighetsrådsvalget var også fort unnagjort, men så sto jeg der med de to listene til bispedømmerådet. Nå måtte jeg velge mellom nominasjonskomiteens liste og Åpen folkekirke, og det lille valgavlukket føltes plutselig veldig trangt.

Den svenske filmskaperen Kay Pollak har nettopp kommet med en oppfølger til suksessfilmen Så som i himmelen. Den nye filmen heter Så og på jorden og også denne gangen er det den lokale kirken i Bygde-Sverige og kirkekoret som er rammen rundt det konstruerte dramaet.

Ifølge filmanmelderen i SVT har denne filmen ramlet ned fra de himmelske høyder og er nærmest for en krasjlanding å regne. Jeg har ikke sett filmen, men anmeldelsen i den svenske statskanalen er svært interessant i seg selv.

Her kalles filmen et vekkelsesmøte. Kay Pollak har et enormt engasjement, sier anmelderen. Filmen er intens. Problemet er bare at engasjementet ikke er ­relevant. Det nytter ikke med store overskrifter. Korsang er neppe løsningen på alle livets problemer, og det er ingen som i Sverige i dag bryr seg om hva «svartrockarna» i kirken mener.

Slående. Parallellen til høstens kirkevalg og debatten om likekjønnet vigsel i Den norske kirke er slående. Engasjementet skaper overskrifter også i riksmedia. Store ord og fakter brukes i begge leire. Åpen folkekirke­ forsøker å gjøre kampen om likekjønnet vigsel til den store symbolsaken på kirkens troverdighet, men som i Pollaks film blir dramaet temmelig forutsigbart. Det er tegnet i svart-hvitt og siste scene er allerede beseglet. Motstanderne mot likekjønnet vigsel er bare en kuriositet i den gjengse nordmanns liv og som på film passer de litt for godt i skurkerollen.

Jeg er for at homofile og lesbiske skal få gifte seg i kirken, og for å få en snarlig ende på det dramaet burde jeg vel strengt tatt stemme på den lista som jeg er enig med i denne saken. På den måten ville jeg støtte de snille, og være med på å sikre en «happy ending».

Problemet er bare at Åpen folke­kirke har blåst denne ­saken ut av proporsjoner og fått den til å handle om så mye mer. I angst for å bli fremstilt som et parti med bare én sak, har de bygget likekjønnet vigsel inn i en folkekirketenkning der ord som åpen, inkluderende og raus er ubestridelige honnørord. Men hva man skal inkluderes i, nei, det sies det fint lite om.

Surrogati. Samtidig er de bare villige til å diskutere deler av det problemfeltet vigsel av likekjønnede medfører. Spørsmål om surrogati blir ikke tydelig ­besvart. Heller ikke om man skal be for kommende barn i en vigsel av homofile.

Det vi driver med i kirken oppleves for utenforstående ikke særlig relevant. Det vitner også de kirkelige statistikker om. Når ikke bare gudstjenesteoppmøte synker, men tallene på de barn som døpes, synker desto mer, da burde alle folkekirkens for­svarere finne ut om de har valgt riktig stemme i koret.

Statistikken kommer neppe til å snu selv om vi utvider kirkens servicetilbud til å omfatte like­kjønnet vigsel. I velferdsstaten og forbrukersamfunnet er kirken for spesielt interesserte. En åpen kirke betyr neppe en full kirke.

Og det er dette jeg hadde ­ønsket meg at kirkevalget handlet om: En realistisk debatt om hva slags kirke vi ser for oss i fremtiden, en debatt om finansiering, medlemskap og enga­sjement. Men dessverre har ­debatten om folke­kirken foreløpig krasjlandet i diskusjonen om hvem som skal få gifte seg innefor kirkemurene.

Ikke interessert. Selv om mange av dem som er på valg til bispedømmerådene har uttrykt bekymring for at folkekirkens fremtid har druknet i dramaet om kjønnsnøytral vigsel, så virker det ikke som om noen av partene i årets kirkevalg er virkelig ­interessert i å utfordre folkekirke­begrepet som sådan.

De liberale kjører de tvilende, men akk så undrende kirkemedlemmene foran seg. De får det til å se ut som Den norske kirke består av medlemmer som ikke går i kirken fordi de består av en slags åndelig, skjelvende gelemasse som ikke tåler å utsettes fra det motparten ville kalle Guds klare ord.

De konservative i Levende folkekirke er vel egentlig mer kjernefamiliens enn folkekirkens forsvarere. Men å utfordre folkekirketanken i samme ånde­drag som man avviser likekjønnet ekteskap, ville uansett være et strategisk selvmål. Så det har de klokelig latt være. Men dermed er de tvunget inn i en forsvarsposisjon ingen hjelper dem ut av.

Når likekjønnet vigsel er vedtatt, er det kirkens fremtid vi må diskutere. Om det blir like store­ overskrifter av det, tror jeg neppe.­ Men så er det heller ikke store overskrifter som gjør kirken relevant i samfunnet.

Folkekirkedramaet er langt mer komplisert og går langs helt andre akser enn skillet konservativ/liberal. Det finnes konservative som forsvarer folkekirken for å beholde størst mulig kirkelig innflytelse i samfunnet og anser medlemsmassen mest av alt som en misjonsmark. Og det finnes dem som neppe kan kalles konservative, men som snakker varmt for medlemsavgift og ­tydelig kirkelig engasjement nedenfra. Også gjenklangen i samfunnet kommer til å gå langs andre akser enn det ­pågående dramaet om likekjønnet vigsel.

Krasjlanding? Vanligvis er oppfølgere dårligere enn den første filmen i rekken. Når det gjelder diskusjonen om Den norske kirkes fremtid, er jeg imidlertid forsiktig optimist. Krasjlanding eller ei: Som kirkemedlem tror jeg jo på oppstandelsen. Kampen om likekjønnede vigsler i kirkerommet har gått i svart-hvitt. Diskusjonen om folkekirken tåler å sendes i farger. Jeg tror til og med vi kan vente oss et drama i 3D.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 5.9.2015

Kommentar #1

Daniel Hisdal

60 innlegg  2194 kommentarer

Dette

Publisert rundt 6 år siden

kan man takke de som kaller seg Åpen folkekirke for. Det er de som har satt opp et alternativ, og det er denne saken som er bakgrunnen for at denne koalisjonen eksisterer.

Kommentar #2

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Løsningen for de konservative er å melde seg ut

Publisert rundt 6 år siden

Vil de fortsette å tilhøre det vepsebolet som folkekirken har blitt, så værsågod.

Kommentar #3

Erling Birkedal

15 innlegg  8 kommentarer

Folkekirke og menighet

Publisert rundt 6 år siden

Takk til Ellen Hageman for gode refleksjoner - med mange ansatser som det er vel verd å drøfte videre. Jeg er nå medlem av Kirkemøtet og Kirkerådet, og stiller til valg igjen. Det er nok riktig at det er en tilbakeholdenhet hos oss som er i ansvarlig posisjon om å problematisere selve begrepet "folkekirke" som nylig er kommet inn i grunnloven. Nå er fokus på hvordan vi skal tilrettelegge / organisere en fristilt folkekirke, uavhengig av staten. 

Det er et anliggende jeg ønsker å bringe inn i samtalen. Det er sammenhengen mellom de ulike nivå og organer i kirken. For meg er folkekirke primært lokalkirken, der kirken er involvert i folks liv i hverdag og fest. I gudstjenester, sermemonier, trosopplæring, diakoni, kirkemusikk mm. Når vi har direkte valg til bispedømmeråd/kirkemøtet er det en fare for at disse organene blir "seg selv nok". Valget i år har ensidig fokus på én sak, og det er fare for at personer motiveres og velges ut fra et avgrenset fokus og engasjement, uten å tenker over hva som er hovedsaken for disse organer. Det er fare for å bli svart-hivtt, som Hageman sier, og ikke flere farger og nyanser.

Jeg vil minne om hva som er formålet med Kirkemøtet, slik det er uttrykt i kirkeloven §24:

Kirkemøtet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på saker av felles kirkelig karakter og ellers på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i menighetene, og det skal fremme samarbeidet innen Den norske kirke.

Tilsvarende formuleringer er i omtalen av bispedømmerådets formål (kirkeloven § 23).

For meg er det støtte til «det kristelige liv i menighetene» som er omdreiningspunktet i formålet for de regionale og sentrale organ i kirken. Dersom bispedømmeråd og Kirkemøtet skulle miste dette av syne, eller ikke ha nærkontakt med livet i menighetene står en i fare for å bomme på sitt formål.

Jeg sier ikke at kandidater som stiller til valg på Åpen folkekirke ikke har god kontakt med menighetene. Det er noe den enkelte kandidat får svare for selv. Det vi imidlertid vet er at de som stiller til valg på nominasjonskomiteens liste er foreslått av minst én menighet og blitt vurdert av menighetenes nominasjonskomité.

Kommentar #4

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

@Ellen

Publisert rundt 6 år siden

Jeg har tenkt på noe i forbindelse med dette valget og alt oppstyret. 

Ber dere noen gang for kirken deres? Er det en del av liturgien? Eller skjer det privat?

Kommentar #5

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Vekkelsesmøte

Publisert rundt 6 år siden

er vel på tide i Sverige antageligvis. Den filmen skal jeg se. Med så mange religioner er det lett å fare vill. På jobben må vi gjenta gamle kunnskaper med jevne mellomrom, for de nyankomne. Den sitter ikke i veggene lenger. Ffolk slutter lenge før det får festet seg. Det bli personavhengig hvem som føler ansvaret for å føre tradisjonene og verdiene videre.

Koselig/oppbyggende å lese det du skriver....

Kirken er en viktig samfunnsstøtte.

Ansvaret for tro og liv må hvile på den enkelte, mer enn i dag.

Kommentar #6

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Retorikken låser debatten

Publisert rundt 6 år siden
Daniel Hisdal. Gå til den siterte teksten.
Det er de som har satt opp et alternativ, og det er denne saken som er bakgrunnen for at denne koalisjonen eksisterer.

Problemet er ikke at noen kjemper for homofiles rett til å gifte seg. Det er sammenblandingen med en viss kirketenkning som er problemet. Denne er fanget i en retorikk der Åpen folkekirke og deres tilhengere betegnes som åpne, inkluderende og rause. Motparten er dermed lukkede, ekskluderende og dømmende. Uansett om det handler om homosak (sorry for ordbruken) eller kirketenkning. Det er en måte å låse debatten på i forkant av et valg som faktisk er skadelig for Den norske kirke.

Kommentar #7

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Dårlig løsning

Publisert rundt 6 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Vil de fortsette å tilhøre det vepsebolet som folkekirken har blitt, så værsågod.

Jeg tror ikke det er noen god løsning at noen melder seg ut. Og de som har en sterk lokalkirkelig tilhørighet kommer neppe til å gjøre det heller. De som kan komme til å melde seg ut er vel helst de som føler seg mer hjemme i organisasjonene enn i den gudstjenestefeirende menigheten. Men uansett har ikke debatten godt av den retorikken heller. Det blir som i et ekteskap: Om man har konflikter er det ikke særlig konstruktivt å true med å gå for å få det som man vil. Det beste er å ta konflikten. Så får man heller vite med seg selv at dersom det blir for ille må man kanskje gå hver sin vei. 

Kommentar #8

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Lokalmenigheten

Publisert rundt 6 år siden
Erling Birkedal. Gå til den siterte teksten.
Når vi har direkte valg til bispedømmeråd/kirkemøtet er det en fare for at disse organene blir "seg selv nok". Valget i år har ensidig fokus på én sak, og det er fare for at personer motiveres og velges ut fra et avgrenset fokus og engasjement, uten å tenker over hva som er hovedsaken for disse organer. Det er fare for å bli svart-hivtt, som Hageman sier, og ikke flere farger og nyanser.

Takk for kommentar! Dette er et viktig poeng. Men problemet med å bringe det inn i debatten er at da får man med en gang høre at man rangerer medlemmer, at man ekskluderer, at man ikke synes alle er like gode, at man skaper et A- og B-lag osv osv. Men jeg mener altså at det er lokalmenigheten som er kirken! Kirke er noe som blir til nedenafra når folk kommer sammen for å feire gudstjeneste. Kirke er ingen abstrakt ide. 

Åpen folkekirke snakker og snakker om inkludering og åpenhet, men hva man skal inkluderes i, hvilket fellesskap det er snakk om, det vil de ikke ut med. 

Men nå mener jeg jeg at folkekirken i det hele tatt er mer en ide enn en realitet. Jeg tror vi må stikke fingeren i jorda og si til oss selv at vi er få - selv om vi har prosentvis høy oppslutning i befolkningen, så er det mer som en statlig finanisert service-tjeneste enn som menighet. Jeg tror vi må sette oss selv på linje med andre kirkesamfunn. Det viktigste vi kan gjøre for å beholde troverdigheten er å gi fra oss alle privilegier som vi hittil har hatt.

Kommentar #9

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Vi ber!

Publisert rundt 6 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Ber dere noen gang for kirken deres? Er det en del av liturgien?

Ja da. Det er vel en del av forbønnen i gudstjenesten. Men om denne saken blir bedt konkret for på gudstjenester rundt om, det vet jeg ikke. Det er jo rom for det også.

Men så var det bønnesvaret da... 

Kommentar #10

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror vi må sette oss selv på linje med andre kirkesamfunn. Det viktigste vi kan gjøre for å beholde troverdigheten er å gi fra oss alle privilegier som vi hittil har hatt.

Åpenbart.

Kommentar #11

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Ja da. Det er vel en del av forbønnen i gudstjenesten. Men om denne saken blir bedt konkret for på gudstjenester rundt om, det vet jeg ikke. Det er jo rom for det også.

Men så var det bønnesvaret da...

Det er så lenge siden jeg deltok i en hel luthersk messe at jeg har glemt. Uansett er det naturlig å be for sin kirke slik vi gjør i katolske sammenhenger. Alle gjør antagelig det. Jeg har tenkt på bønnens kraft i forbindelse med dette valget da jeg har følt at det religiøse har kommet i bakgrunnen av valgkampen i denne tiden, som naturlig kan være. 

Svaret? Tja, Herrens veier er uransakelige.

Uansett utfall vil man kunne definere bønnesvaret ut fra egne forutsetninger og ståsted. Homofilistriden er uløselig for kirken. Hvis man gjør som bispeflertallet ved forrige korsvei og refortolker skriftene får man den ene situasjonen, og velger man mindretallets vei fra den gang får man en annen. I begge tilfeller kan det bli avskalling. I begge tilfeller vil man finne avskalling både av aktive og passive. Som sagt, jeg tror striden er uløselig uten at man uansett er forberedt på varige konflikter. 

Kommentar #12

Ellen Hageman

78 innlegg  1075 kommentarer

Fremtiden

Publisert rundt 6 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Som sagt, jeg tror striden er uløselig uten at man uansett er forberedt på varige konflikter.

Det kan jeg være enig i. Men det å være kirke handler jo også om hvordan vi er uenige. Jeg kjenner jeg blir litt matt av konservative som truer med utmeldelse og Åpen folkekirke som har satt sine meningsmotstandere i skurkerollen. Hva gjør vi når denne saken er avgjort? Vi skal være kirke etter det også med de meningsmotsetninger som kommer til å fortsette og finnes.

Og så var det økumenikken da...

Kommentar #13

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Det er nå man må gå hver sin vei

Publisert rundt 6 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Det blir som i et ekteskap: Om man har konflikter er det ikke særlig konstruktivt å true med å gå for å få det som man vil. Det beste er å ta konflikten. Så får man heller vite med seg selv at dersom det blir for ille må man kanskje gå hver sin vei

Konservative kristne har svelget så mange kameler opp gjennom årene at nå er begeret fullt.

Du har rett i at det er det aktive organisasjonsfolket som går i disse dager og det er jo nettopp fordi det er disse som er de konservative.

Kommentar #14

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Kirkevalg til 40 millioner

Publisert rundt 6 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Det viktigste vi kan gjøre for å beholde troverdigheten er å gi fra oss alle privilegier som vi hittil har hatt.

Dette er kloke ord.

La folkekirken stå på egne ben som alle andre kirkesamfunn.

Da blir mange skattepenger spart. 40 millioner koster kirkevalget, det sier litt om hvilke summer det dreier seg om.

Kommentar #15

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Ellen Hageman. Gå til den siterte teksten.
Det kan jeg være enig i. Men det å være kirke handler jo også om hvordan vi er uenige. Jeg kjenner jeg blir litt matt av konservative som truer med utmeldelse og Åpen folkekirke som har satt sine meningsmotstandere i skurkerollen. Hva gjør vi når denne saken er avgjort? Vi skal være kirke etter det også med de meningsmotsetninger som kommer til å fortsette og finnes.

Jeg tror ikke avskallingen blir så stor, men det er mulig den kommer nå. De fleste vil nok se seg mest tjent med å være tålmodige og se det hele an over langen. DNK er viktig for oss alle, som kulturbærer men mest som den norske religions ansikt gjennom alle tider. Mye vil være tapt for norsk kultur om DNK går i oppløsning. DNK er viktig som talerør, som religiøst ansikt og som den monumentale institusjon den har vært og bør være i norsk kultur og religion. 

Jeg vil anbefale Den Norske Kirke til de troendes forbønn, med et håp om at Gud må sende de løsninger man kan leve med i fellesskap. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere