Verdidebatt

Kan liberale kristne kritisere Kristendommen?

14 år har gått siden 11. sept. 2001. Likevel har islamkritikken mislyktes med å beseire islamofascisme. Hvorfor er islamkritikken en kjempefiasko?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er gode grunner til å tro at er det fordi Islam-kritikken fremstår som dobbeltmoralsk så lenge den ikke kombineres med kritikk av Kristendom.

Folk bør undersøke nøye hvorfor kampen mot islamofascisme har mislyktes, og vi må lære av feilene. For kampen mot streng, bokstavtro islam kunne ha vært vunnet for lenge siden, dersom ting hadde blitt gjort annerledes. (Islamistene kunne i det minste ha vært marginalisert betydelig).

Radikal Islam er en alvorlig trussel mot verdensfreden, og behovet for en FORBEDRET måte å bekjempe radikal islam på er derfor prekært. Hvis ikke islamkritikken dermed gjennomgår grunnleggende forandringer, kommer den garantert til å forbli en fiasko. Det er derfor nødvendig at islamkritikken unngår stagnasjon, og istedenfor åpner seg for nytenking og innovasjon.

DEL 1

Å GI ÉN RELIGION FORDELER FRAMFOR DE ØVRIGE

La oss sammenligne to boktitler:

1.     Robert Spencer: "Religion of Peace? Why Christianity Is and Islam Isn't".

2.     Michel Onfray: "In Defence of Atheism: The Case Against Christianity, Judaism, and Islam":

Hvilken av de to bøkene er den mest velbalanserte og nyanserte? Det er hevet over tvil at Michel Onfray har skrevet den mest balanserte boken, fordi han behandler alle religioner på en rettferdig måte. Robert Spencer derimot, diskriminerer og forskjellsbehandler religionene. Han gir én religion fordeler framfor de øvrige.

Jeg misliker Michel Onfray’s ateisme. Men på tross av dette, synes jeg Onfray’s bok er mer balansert enn Spencer’s. Siden jeg er en veldig liberal kristen, burde jeg kunne være fleksibel nok til å lese ikke-kristne islamkritikere.

VIKTIG Å DISTINGVERE

Islamkritikerne har rett i at islamske fundamentalister er som regel 1000 ganger mer ekstreme enn vest-europeiske, konservative kristne. Venstresiden fortjener derfor kritikk fordi den nevner «islamister & kristenfundamentalister» i samme åndedrag, uten å nevne noe som helst om de åpenbare forskjeller mellom de to.

Av hensyn til dette ble artikkelen vanskelig å formulere på en god måte, særlig fordi det norske språket mangler et vokabular som utrykker nyanser, variasjon og det mangefasetterte. Det kunne ha vært enklere å skrive artikkelen dersom jeg var spanjol, fordi jeg tror at spansk er ikke et rigid «enten-eller språk», i sterk kontrast til norsk.

Det bør presiseres at når jeg heretter bruker begrepene ”Islam” og ”Kristendom”, så er det svært ekstreme varianter av de to religionene jeg tenker på.

ET UTVALG EKSEMPLER PÅ KIRKELIGE GRUSOMHETER

Selfølgelig bør vi være stolte av kristendommens 2000-årige tradisjon for å elske sine fiender (Lukas 6,27-37).

Men av plassmessig hensyn kan jeg dessverre ikke si så mye om denne siden ved kristendommens historie. (Kommer tilbake til temaet i kommentarfeltet).

På tross av dette bør en ikke glemme at det har forekommet kristne grusomheter, ikke bare i middelalderen, men også i vår egen samtid. Her følger noen eksempler:

Det kristent-inspirerte folkemordet i Rwanda i 1994, kristne grusomheter i Yugoslavia på 90-tallet, og kristne terrorister som Timothy McVeigh og Anders Behring Breivik (som forresten er norsk). Dessuten brukte George W. Bush begrepet «crusade». Og flere russisk-ortodokse kristne støtter Vladimir Putins krigføring i Ukraina.

I tillegg er det veldig, veldig trist at dagens kristne jødehatere dessverre viderefører det nesten 2000 år gamle kristne jødehatet: David Duke, Brother Nathanael Kapner, Texe Marrs, Westboro Baptist Church, etc etc etc etc.

Alle vet at Hitler og Mussolini brukte en kristelig retorikk. Men det er en annen grusom hendelse fra den annen verdenskrig som er mindre kjent: Bombeflyet som slapp atombomben over Hiroshima, ble på forhånd velsignet av presten Georges Zabelka. Han var også prest for flyverteamet som slapp en atombombe over Nagasaki. Og ved enkelte anledninger under den kalde krigen vurderte kristne amerikanere en nukleær angrepskrig.

Både Jesus og Apostlene vekket opp folk fra de døde. Men kirken har opp gjennom dens 2000-årige historie ofte gjort det helt motsatte: Den har drept et vanvittig antall mennesker. Kirken gjorde Livets Ord til Dødens Ord!

Dessuten bør en ikke glemme at kristne europeiske land i sin tid erobret nesten hele jordkloden, og tilintetgjorde mange etnisiteter, for eksempel inkaene og den tasmanske urbefolkningen.

Men en lignende stormannsgalskap eksisterer innen islam. Araberne erobret enorme landområder i tidlig middelalder. Begrepene Dar al Islam (Islams land) og Dar al Harb (Krigens land) er imperialistiske begreper. Krigens land er de territorier som i fremtiden skal komme under shariastyre, ifølge fiqh-litteraturen.

DEL 2

MUHAMMED PÅVIRKET AV BIBELEN

Muhammed var tydelig påvirket av kristendom og jødedom. Nesten alle de profeter som er nevnt i Koranen, stammer fra Bibelen.

Det er derfor grunn til å tro at

1.     Sharialoven er inspirert av Moseloven,

2.     Kvinneundertrykkende Koransitater er påvirket av bibelsk kvinneundertrykkelse,

3.     Det Koranen sier om Jihad er påvirket av bibelvers om hellig krig.

Ibn Warraq kan se ut til å bekrefte dette i hans bok ”Hvorfor Jeg Ikke er Muslim” fra 1995. Etter min mening anvender islamkritikere en SELEKTIV lesning av denne, fordi de ignorerer Ibn Warraq’s kritikk av Kristendom.

HELLIG KRIG I KORANEN OG BIBELEN

Sura 9,5, også kjent som sverdverset, er en imperialistisk kommando, en oppfordring til folkemord.

Der står det:

And when the sacred months have passed, then kill the polytheists wherever you find them and capture them and besiege them and sit in wait for them at every place of ambush.

Finnes det lignende steder i Bibelen? Her er noen eksempler:

Johannes Åpenbaring 19, 21:

Og jeg så himmelen åpen, og se! – en hvit hest. Han som satt på den, heter Trofast og Sannferdig, for han dømmer og kjemper rettferdig…..Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord….

Ut av munnen hans går et skarpt sverd; med det skal han slå folkene. Han skal styre dem med jernstav og tråkke vinpressen fylt av vredesvin, av Guds, Den allmektiges harme….

Og jeg så en engel som sto inne i solen. Han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr under himmelhvelvet: «Kom hit, kom sammen til Guds store festmåltid! Dere skal få ete kjøttet av konger, hærførere og mektige menn, kjøttet av hester og rytterne deres, kjøttet av alle mennesker, både frie og slaver, små og store.»

Matteus 10,34:

Dere må ikke tenke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.

 1.Samuel 15,2-3

Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg vil straffe amalekittene for det de gjorde mot Israel, at de la hindringer i veien for israelittene da de drog opp fra Egypt. Dra nå ut og slå amalekittene. Bannlys alt som hører dem til, og vis ingen barmhjertighet. Drep menn og kvinner, småbarn og spedbarn, okser og sauer, kameler og esler!»

JØDEKRITISKE SITATER I KORANEN OG BIBELEN:

I sura 5,60 står det om jøder:

Then say: "Should I inform you of those, who will have even worse recompense from Allah than the transgressors? They are those whom Allah has cursed; who have been under His wrath; some of whom were turned into apes and swine; who worshipped taghut [the devil or idols]; those are the people who are in a far worse plight and who have turned farthest away from the Right Way."

Her følger noen eksempler på lignende sitater i Bibelen:

1.     Tessalonikerne 2,14-16

Dere har måttet tåle det samme fra egne landsmenn som de har måttet tåle fra jødene, de som drepte Herren Jesus og profetene, og som forfulgte oss. De er ikke til glede for Gud og står alle mennesker imot. For de hindrer oss i å tale til hedningene slik at de kan bli frelst, og slik fyller de opp med synd på synd. Men vreden har til sist nådd dem.

Åpenbaringen: 2,9

Jeg vet også at du blir spottet av dem som kaller seg jøder, men ikke er det, for de er Satans synagoge.

Matteus 23,29-36: 

Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere bygger gravsteder for profetene og utsmykker gravminner for de rettferdige og sier:  ‘Hadde vi levd i våre fedres dager, ville vi ikke ha vært medskyldige i profetenes blod.’  Slik er dere selv vitner om at dere er barn av dem som slo i hjel profetene. Fortsett da i fedrenes spor til målet er fullt!  Slanger og ormeyngel! Hvordan kan dere unngå å bli dømt til helvete?

  Derfor sender jeg profeter og vismenn og skriftlærde til dere. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, andre skal dere piske i synagogene deres og forfølge fra by til by. Og slik skal straffen komme over dere for alt uskyldig blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod til blodet fra Sakarja, sønn av Barakia, som dere slo i hjel mellom tempelet og alteret. Sannelig, jeg sier dere: Alt dette skal komme over denne slekten.

I tillegg bør en ikke glemme de mange bibelsitater som gir jødene skylden for å ha drept Jesus.

KRISTENT OG ISLAMSK HELVETE

I sura 3,85 står det at folk med ”feil” religion havner i helvete:

”And whosoever desires a religion other than Islam, it shall not be accepted from him, and in the hereafter he shall be one of the losers”.

Kristendommen har det samme problemet, fordi i Markus 16, 16 står det:

Den som tror, og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.

Helvete er en kilde til mye religiøs galskap. Den hellige vreden former folks karakter, og gjør dem til ekstremister.

For ett år siden skrev jeg en artikkel der jeg argumenterte for at helvete er hovedårsaken til religiøs ekstremisme. Det er rart at artikkelen fikk såpass negativ respons, fordi den var jo også svært kritisk til det islamske helvetesdogmet:

TATT UT AV SAMMENHENGEN?

Mange vil protestere og si at bibelsitatene er tatt ut av sammenhengen. Det finnes jo bibelsitater som omtaler jødiske fariseere positivt, for eksempel sitatene om Gamaliel og Timoteus.

Dessuten hevdes det at Johannes Åpenbaring dreier seg om kosmiske kriger, ikke om konkrete kriger her på jorda. I tillegg vektlegges bibelvers om nestekjærlighet, og at Det Gamle Testamentet må leses i lys av Det Nye.

Da må jeg innvende at muslimer bruker den samme teknikken for å renvaske Koranen. De vektlegger at Allah presenteres som "Den Barmhjertige, den Nåderike". Og de sier at sverdverset (sura 9,5) må sees i sammenheng med sura 2,256, der det står:

“There shall be no compulsion in [acceptance of] the religion.”

Dessuten vektlegger mange muslimer slike koransitater som omtaler jøder positivt, for eksempel der hvor det står at jøder er Bokens Folk.

Den ønsketenkning som preger de kristnes forsøk på å renvaske Kristendom, er altså nøyaktig den samme ønsketenkning som preger muslimenes forsøk på å renvaske Islam.

Dessuten kan man jo spørre: Hvorfor åpenbarte Gud en tvetydig og diffus Bibel som er så lett å misforstå? Hadde Gud valgt å utrykke seg mer klart og tydelig, så kunne vel både korstogene og andre kristne grusomheter vært unngått.

FREUDS BEGREP PROJISERING

Derfor er det god grunn til å regne Kristendommens og Islams gjensidige fordømmelse av hverandre som to eksempler på hva Sigmund Freud kalte projisering.

Ifølge Bokmålsordboka dreier projisering seg om "det å verge seg mot uakseptable motiver og forestillinger hos seg selv ved å overføre dem på andre personer".

DEL 3

KRISTEN KRISTENDOMSKRITIKK

Men hvordan kan vi da fortsette å se på oss selv som kristne, dersom vi kritiserer vår egen religion? Er ikke kritikk av Kristendom det samme som frafall? Etter min mening er svaret nei.

De islamkritiske muslimer er interessante i denne sammenheng. De er muslimer, men retter ofte kritikk mot sin egen tro. Eksempler er folk som Walid al Kubaisi, Muqtedar Khan og kanadieren Tarek Fatah. Her er en artikkel der Muqtedar Khan forsvarer lesbiske og homofiles rett til å gifte seg:

Her finnes det også eksempler fra middelalderen. 800-talls filosofen Ibn Rawandi var ikke redd for å stille blasfemiske spørsmål.

Siden det finnes muslimsk islamkritikk, burde det jo også finnes kristen kristendomskritikk. Oss kristne kan ha som forbilde den spanske 1000-talls filosofen Ramon Lull (på latin har han det gøyale navnet Lullius). Enkelte av hans bøker kan muligens tas til inntekt for mitt ståsted.

KONKLUSJON

Islamkritikken vil dermed fremstå som dobbeltmoralsk dersom den ikke kombineres med kritikk av kristendom. Ja den kunne til og med bli et eksempel på Freudiansk projisering.

Det finnes et solid vitenskapelig grunnlag for å hevde dette. Islamkritikere som Richard Dawkins, Sam Harris, Jørgen Sandemose, Michel Onfray, og Ibn Warraq har alle som en kritisert kristendommen. Hadde vi hørt på disse folka istedenfor Robert Spencer, så er det ikke utenkelig at kampen mot islamisme ville ha vært vunnet for lenge, lenge siden. (Islamistenes popularitet kunne i det minste ha vært redusert betydelig).

Det er derfor soleklart at konservative kristne islamkritikere bruker en strategi som i praksis har vist seg å være en fiasko av dimensjoner! Hvis ikke denne håpløse strategien endres, så har vi tapt kampen mot ekstrem islam.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt