Svein Helgesen

16

Kyrkjevalet - er eg verdig eller uverdig?

Det eg er mest redd for, er å bli som dei lærde på Jesu tid: Å vera meir opptatt av å testa om folk meiner det rette, enn av å visa dei veg til han som tok imot og hadde tid for alle - utan å spørja om dei trudde rett og sterkt nok.

Publisert: 28. aug 2015

Eg står som kandidat til Stavanger bispedømeråd og Kyrkjemøte 2015-19, nominert av nominasjonskomiteen si liste i Stavanger (berre ei liste).  Når eg les innlegget av Geir Magnus Nyborg i Vårt Land og kronikken av Espen Ottosen i Aftenposten, lurer eg ein augneblink på om eg eigentleg burde kjenna meg uverdig til nominasjon - og om eg kanskje aller helst burde sitja heime og la vera å delta i eit folkekykjeval som eigentleg berre er tenkt for dei få, ikkje for heile den døypte kyrkjelyden.

Men eg står likevel oppreist med stort frimot, skal gå og stemma og oppfordrar alle eg treff til å gjera det same.   

Noko er me einige om: Sjølvsagt skal kyrkja vera kyrkje - ikkje forening der folks synsing bestemmer! Sjølvsagt skal Bibelens tekstar vera rettesnor for lære og liv. Samtidig skal og må skriftene - i dag som alltid før - lesast og forståast inn i vår tid. Heller ikkje Espen Ottesen og Geir Magnus Nyborg les og forstår alt i Bibelen slik dei gjorde for fem hundre år sidan.

Men det er grunn til å spørja: Er det ei bestemt gruppering som har monopol på den rette skrifttolkinga ? Å hevda at dei konservative held seg til skrifta mens vi som forstår Bibelen annleis, berre held oss til folkemeininga, er ganske arrogant. Seier ikkje Bibelen nettopp at me alle kjenner og forstår stykkevis og delt?

Eg har lytta, lest og snakka med teologar og vanlege folk. Eg høyrer med interesse på korleis Ottosen og Nyborg - og Stålsett og Byfuglien - forklarer og grunngir synspunkta sine i homofilisaka - begge med Bibelen som grunnlag. Som "fotfolk" prøver me etter beste evne å finna ut kven me har mest tillit til - kven som er mest overbevisande i si forståing av kva Skrifta seier. Då handlar det ikkje berre om enkelte skriftord, men om ei samla bibelforståing.

Også på Jesus si tid var det skriftlærde som meinte dei forvalta heile sanninga og var opptatt av å setja opp stengsel for dei som tenkte annleis og var usamde med dei. Vi hugsar sikkert alle korleis Jesus reagerte på det. Det eg er mest redd for, er å bli som dei: Å vera meir opptatt av å testa om folk meiner det rette enn av å visa dei veg til han som tok imot og hadde tid for alle - utan å spørja om dei trudde rett og sterkt nok.

Også mitt kyrkjeengasjement er forankra i det eg les i Bibelen, framfor alt Jesu liv og ord. Det forventar eg respekt for - ikkje påstandar om at eg har erstatta skrifta med lettvint synsing frå folk flest. Samtidig er det mi plikt å visa djup respekt for at det finst andre måtar å forstå desse spørsmåla på - og at mellom anna Ottosen og Nyborg er djupt overtydd om sitt syn ut frå korleis han les Bibelen.

Så kjempar eg for mi overtyding - og han skal kjempa like frimodig for si. Men vi har eit felles ansvar for å medverka til at kyrkja kan koma ut av denne krevjande prosessen med større evne og vilje til gjensidig respekt. Vi kan sjølvsagt velja skyttargraver og kyrkjesplitting. Spørsmålet er: Vil det vera til gode for både folk og kyrkje? Eg trur ikkje det; derfor oppfordrar eg til kyrkjebygging på tvers av meiningsforskjellar om enkeltsaker.

Eit kyrkjeval med låg deltaking, der det kan verka som om Ottosen og Nyborg berre meiner at ein del av kyrkjemedlemene burde få delta, er ein trussel mot folkekyrkja sitt fundament. Ei livskraftig folkekyrkje treng eit folk som verkeleg stiller opp om kyrkja si, ikkje minst når det skal veljast kvinner og menn med stor tillit til å bestemma i lokale og nasjonale styringsorgan.

Derfor bør vi ikke håpa på LÅG valdeltaking, men arbeida for REKORDDELTAKING!

Kommentar #1

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Dette er ingen enkeltsak

Publisert rundt 6 år siden

Det er kirkens offisielle syn på bibel, bekjennelse, synd, nåde og hva Jesu frelsesverk egentlig handler om, som står på spill. I tillegg er det et alvorlig angrep på familien.

Hvis ikke denne saken er kirkesplittende, så finnes det ingen saker som er det.

Kommentar #2

Frode Meland

84 innlegg  4916 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Det er kirkens offisielle syn på bibel, bekjennelse, synd, nåde og hva Jesu frelsesverk egentlig handler om,

---

Er det virkelig det?

Er ikke kristne rimelig enige om hva frelsesverk og nåde går ut på?

Kommentar #3

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden
Frode Meland. Gå til den siterte teksten.
Er ikke kristne rimelig enige om hva frelsesverk og nåde går ut på?

Den nye teologien tømmer disse begrepene for det opprinnelige innhold og fyller de med annet tankegods.

Eksempelvis er det slik at;

- Den nye teologien avskriver Jesu frelsesverk og sier at hans død er et urettferdig drap på et godt menneske som var opptatt av sosial rettferdighet.

- I den nye teologien blir nåde ikke lenger forstått som tilgivelse og oppreisning gjennom syndsbekjennelse, men istedet en forståelse av at "det er ikke så farlig som noen tror, det går nok bra skal du se".

- På bakgrunn av dette blir også forståelsen av Guds hellighet borte. Gud blir en idè fjernt fra oss, en slags kraft som ikke egentlig engasjerer seg så veldig.

- Dette vil videre bety at den nye teologien gjør syndsbegrepet til noe Kardemommeby-preget og tannløst. Opprinnelig kristendom tar synden på blodig alvor, fordi den skiller oss fra Gud og hverandre. 

- Jesu ord blir trukket i tvil med begrunnelse om at han ikke alltid snakket guddommelig. Dette strider imot bekjennelsen om Jesus som sann Gud, noe de har til felles med bl.a Jehovas vitner.

- Bibelens fortellinger blir betraktet som myter og ikke tidsaktuelle. Dette bryter med Jesu henvisning til f.eks Noa og Jona som historiske personer.

Alt i alt, så er den nye teologien svært avvikende fra tradisjonell kristen tro. Det er en stor pakke som følger med innføringen av likekjønnet vigsel. Det handler om mye mer enn det ser ut som i første omgang.

-

Kommentar #4

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Takk for et (les)verdig innlegg

Publisert rundt 6 år siden

Først takk til Svein Helgesen for et verdig - og lesverdig - innlegg om kirkevalget. Jeg tror at dette innlegget oppleves som en god støtte for alle som ønsker å bevare samholdet i Den norske kirke, uansett ståsted i ulike saker som det står strid om.  

Kommentar #3 er en karikering av den teologi som Svein Helgesen og mange andre står for. Hva kommentarskribenten mener med "den nye teologien", er uvisst. Men ingen av hennes strekpunkter treffer når det gjelder å beskrive det som halve bispekollegiet og veldig mange prester og lekfolk i Den norske kirke står for. Det eneste kan muligens være det siste strekpunktet om hvorvidt Noa og Jonas var historiske personer, men det er uansett av mindre betydning. På de seks strekpunktene i #3 er det fullstendig skivebom på de fem første, men kanskje en toer på den siste.

Det er ellers hyggelig å se at agnostikeren Frode Meland (#2) atter en gang treffer blink! Han har helt rett i at det i Den norske kirke ikke er noen vesentlig uenighet om frelsesverket og nådebudskapet. Her tror jeg at samtlige biskoper og de aller fleste prester og lekfolk står samlet, selv om vi er uenige i en del sosiale og etiske spørsmål.  

Kommentar #5

Anders Haugen

2 innlegg  81 kommentarer

Publisert rundt 6 år siden

For meg er en kirke et velkomment tilbud i den grad det ikke er grenseløst. Jeg har allerede mange plasser som tar imot meg med åpne armer og ikke spør hvorfor jeg er der, men jeg kjenner til få plasser der jeg kan komme for å oppleve dannelse: hvor jeg kan oppleve å få veiledning bort fra alt som frister og gjør livet tyngre enn det strengt tatt er nødvendig. Jeg avviser ikke en kirke som forsøker kombinere det å være grenseløst åpen, samtidig som den viser meg vei bort fra fristelsene som strengt tatt ikke er nødvendig. Men inntil jeg ser en slik kirke stiller jeg meg tvilende og skeptisk.


Den Jesus jeg opplever å invitere meg er en pedagog med et etisk budskap. Dette etiske budskapet forteller meg at jeg som menneske av natur vil søke og velge instinktive handlinger. Dette er nødvendig for min overlevelse. Det er det instinktive som er i stand til å opprettholde mitt liv, men det er også det som er i stand til å ta livet fra meg. Jeg er i behov av mat og drikke for å overleve, men en overdose av mat og drikke kan medføre døden. Så det instinktive er i behov av grenser. Det er i behov av en evne som understreker hva som er absolutt nødvendig og hva som ikke er det. Og det er denne evnen jeg opplever at Jesus inviterer meg til å bruke og gi meg opplæring i.


En kristen kirke som jeg opplever som relevant for meg, og som jeg vil søke meg til, er en kirke hvor det jeg oppfatter som Jesus sin etikk om rasjonalitet ligger til grunn. Det er en kirke som styrker meg i forståelsen av at ikke alt som kan kjøpes for penger er nødvendig for livet, eller som styrker meg i forståelsen av at ikke alle former for erotisk handling er nødvendig for livet. Det er en kirke som lærer meg å verdsette det som ikke forankres i hjertet som en gang skal slutte å slå.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere