Helge Simonnes

928

Religiøse minoriteter må likebehandles

Kulturminister Thorhild Widvey må sørge for at det ikke sås tvil om at religiøse minoriteter blir likebehandlet med Den norske kirke

Publisert: 27. aug 2015

Den offentlige støtten til trossamfunn utenfor Den norske kirke er blitt en het potet for Kultur­departementet. Striden om medlemstilskudd til Oslo katolske bispedømme har satt i gang mange prosesser, men det er også andre beslutninger som skaper strid.

Oslo katolske bispedømme har anket avgjørelsen til fylkesmannen i Oslo om at det skal betales tilbake 40 millioner kroner. I anken krever bispedømmet en annen ankeinstans enn Kulturdepartementet fordi departementet har «gitt uttrykk for sin oppfatning om denne saken på sentrale punkter».

Når usikkerheten er skapt om at Kultur­departementet kan gi Oslo katolske bispedømme en rettferdig behandling, bør regjeringen sørge for å oppnevne en annen ankeinstans. Det er spesielt 
viktig når saken er kommet så langt at politiet har tatt ut siktelse både mot bispedømmet og deres ledere.

Thorhild Widveys departement har også 
problemer med andre trossamfunn, som mener at de ikke får så mye penger som de har krav på i 
offentlig støtte. Prinsippet er at de øvrige trossamfunnene skal motta like mye for hvert medlem som Den norske kirke får fra stat og kommune.

Man skulle tro at det var enkelt å regne ut hvor mye de øvrige 
trossamfunnene da skulle få, men Kultur­departementet har valgt en praksis som sår tvil om likebehandlingen er reell. Prestene i Den norske kirke har fått lønnsøkning som følge av at bopliktene er opphevet. Kulturdepartementet mener at disse 
ekstrakostnadene ikke skal regnes inn i potten når fordelingen skal gjennomføres.

Det er lett å forstå at Norges Kristne Råd, som er en paraplyorganisasjon for andre kristne trossamfunn, reagerer på lovforslaget. De får følge av Human-Etisk Forbund.

Storsamfunnets behandling av religiøse minoriteter er en følsom sak flere steder enn i Norge. Norske politikere bør ha en ambisjon om å utarbeide prinsipper som tåler kritisk søkelys. Tanken om å holde prestenes lønnsøkning utenfor regnestykket, bidrar til å skape usikkerhet om regjeringens vilje til likebehandling.

En stat som har valgt et prinsipp, bør etterstrebe en slavisk og konsekvent oppfølging, uansett om det skulle koste noen kroner.

Kommentar #1

Thomas Fjelde Krog

0 innlegg  109 kommentarer

DNK har faktisk gjort leksene sine.

Publisert over 6 år siden
Helge Simonnes. Gå til den siterte teksten.
Prestene i Den norske kirke har fått lønnsøkning som følge av at bopliktene er opphevet. Kulturdepartementet mener at disse 
ekstrakostnadene ikke skal regnes inn i potten når fordelingen skal gjennomføres.

Men så er også DNK en av de flinke elevene i klassen når det gjelder likestilling og andre ting som seiler under flagget "politisk korrekt". Store deler av DNK faktisk har tatt et oppgjør med tanker som i politikernes og skattebetalernes øyne for lengst er gått ut på dato! Det er stor plass til kvinner i alle posisjoner. Den tilbyr mange steder rikelige muligheter for homofile og lesbiske. Det er plass til de fleste i Kirken; takhøyden er meget lav. Den er til og med rund i kantene nok til å romme to diametralt motsatte syn på en bestemt sak! Et slikt mangfold finner du ikke i noe politisk parti. Kort sagt: Det er mye å glede seg over; fordi DNK har vært gjennom en lang og grundig "slipe- og pusseprosess".

Dette er mer enn man kan si om mange andre trossamfunn og mange av de religiøse minoritetene!

Jeg tenker: Skulle bare mangle at Den norske kirke ikke fikk en ekstra påskjønnelse! Jeg har hvertfall intet problem med den forskjellsbehandlingen du problematiserer.

Du bruker ordet "slavisk" om slik du mener staten burde gjennomføre pengefordelingen mellom trossamfunnene. Det er i mine øyne et negativt ladet ord, men passer kanskje likevel fint til den politikken som pr. dags dato etterstrebes -- at trossamfunn som motarbeider de demokratiske prisipper, skal motta like mye som trossamfunn som i større grad spiller på lag med dem.

Skal vi ikke av og til spørre oss om den statlige støtten til trossamfunn tilhører en tidsalder som snart er forbi? Er dette egentlig riktig bruk av skattepenger, når det allerede er stor rift om denne potten til velferd og andre samfunnsbyggende formål? Tenk bare på den enorme nøden som banker på Europas dør. Er det trossamfunn vi i fremtiden skal bruke fellesskapets penger på?

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere