Feil folk i folkekirken?

Ett av de viktigste spørsmålene i Den norske kirke i dag – ja, i enhver kirke – er hvem den består av og hvem den er til for. Åpen folkekirke går til valg på at kirken er for alle som vil tilhøre den. Det burde være innlysende for en kirke som tror på ham som sier «kom til meg alle dere som strever». Han som satt til bords med utstøtte, enten de var fattige eller rike, rettferdige eller syndere – i egne eller andres øyne.

Det er ikke selvsagt. Stadig vil noen sortere kirkens medlemmer. I Vårt Land 26. august er det Geir Magnus Nyborg som beklager seg over folkekirkens folk. Problemet er at de engasjerer seg. Og at det de vil si, ikke passer med Nyborgs meninger. Eller «Paulus» da, som for Nyborg går ut på ett.

Lite respekt. Nyborg kaller næringslivslederen og kirkemedlemmet Stein Erik Hagen for «Kongen av Pizza Grandiosa». Og i merkelappene «milliardærer, artister, åpne kirkefolk og andre» er det lite respekt å spore.

Da er det annerledes med de «kristne brødre og søstre» som Nyborg mener urettmessig kritiseres når de diskriminerer, og «noen av våre beste» som Nyborg har mistet til den katolske kirke. Kirken sitter visst igjen med feil folk. Sånne som oss.

Nyborg konsentrerer seg om personer, ikke sak. Han sorterer og rangerer. Ordene hans bidrar etter min mening til en grunnleggende kirkelig mindreverdighetsfølelse hos mange av kirkens medlemmer.

Vi i Åpen folkekirke vil heller bygge kirkelig likeverdsfølelse.
Mange søker til kirkens rom ved viktige vendepunkter i livet, i stille stunder en ettermiddag, eller til en konsert i ny og ne. Men de vet ofte ikke om de tør regne seg som «troende», eller «kristne» eller «kirkelige» nok.

Til for dem. Folkekirken er til for dem. Folkekirken er også deres. Deres ord må ha vekt. Like stor vekt som ordene fra Nyborg eller ethvert annet medlem.
Dette handler ikke om å «tilpasse seg tidsånden». Det handler om å være åpen for at «Ånden taler til menigheten» på stadig nye måter og fra nye hold, gjennom levd liv og ny kunnskap i troens lys.

Åpen folkekirke vil være med å virkeliggjøre troen på at kirken er et annerledes fellesskap; et fellesskap som ikke stenger ute. Kirkens murer, om de finnes, kan bare bygges utenfra. Noen går ut, eller snur i døra, fordi de ikke ønsker å være sammen med de folkene som er der. Jesus trivdes i det samtiden så på som «dårlig selskap». Det bør kirken også gjøre.

Vi i Åpen folkekirke gleder oss over alle som vil høre til i kirken. Og vi vil arbeide hver dag for å holde dørene på vid gap. Så får andre bekymre seg over hvilke folk – sånne som oss – som da slipper til.

Også dette står på spill i kirkevalget – som Geir Magnus Nyborg med all uønsket tydelighet demonstrerer.