Christine Harstad Schuff

Teolog, musikar, kunstnar og skribent
13

Bekjennelser fra en angrende homoskeptiker

Jeg tror ikke at jeg kan si at jeg direkte har hatet mennesker med andre seksuelle legninger – men det meste parten av mitt liv har jeg dessverre vært med på å snakke ned om dem.

Publisert: 26. aug 2015

Jeg tror ikke at jeg kan si at jeg direkte har hatet mennesker med andre seksuelle legninger – men det meste parten av mitt liv har jeg dessverre vært med på å snakke ned om dem, argumentere generelt mot livsstilen, gjøre narr av dem, til og med mine egne homofile venner – det var heilt greit, liksom.

I 2015 gikk jeg i Pride-tog for første gang - som prest, som menneske, som far til ei datter som valgte denne dagen å komme offentlig ut på. Og jeg er stolt over hennes og andres modighet i kampen for likeverd.

(Publisert 26.08.2015 FVN, s. 27)

Det var først for nesten seks år siden at jeg begynte virkelig å innse hvor feil jeg hadde tatt i mine teologiske og personlige holdninger overfor mennesker med andre legninger og relasjonsformer – samtidig som jeg også har talt respektens og nestekjærlighetens sak i møte med dem. Men som nyordinert i 2007 ble jeg møtt av det faktum at det også fantes troende ortodokse homofile, og jeg skammer meg nå over hvor sjokkert jeg ble den gang – jeg ”rapporterte” til og med et par tilfeller til mine overordnede i all stillhet. Jeg hadde snakket i mange år om Kjærligheten, om Guds kjærlighet for alle, men i tråd med den gamle retorikken var homofili, for ikke å snakke om andre legninger, en av de verste syndene man kunne begå. Her var det lite nåde i vente hvis ikke man ble gift heterofilt eller valgte bort et liv med sex i det hele tatt. Det fantes mange såkalte argumenter mot en homofil livsstil – samfunnet ville gå i oppløsning, homofile og pedofile ble ofte satt i samme bås, barn av homofile par ville vokse opp psykisk eller sosialt skadet, osv. og Gud ville straffe verden med sin vrede pga. dette. Men argumentene, både de samfunnsmessige og teologiske, falt bort for meg en etter en, ofte på sin egen urimelighet.

Heldigvis gav et dypere dykk i ortodoks visdomslitteratur sammen med sine åndelige anekdoter og møter med åndelige veiledere et helt annet bilde enn kirkeretten ofte gir uttrykk for. Kirkeretten kan være meget streng og deler av den åndelige tradisjonen også. Men sitat som ”størst av alt er kjærligheten” og ”ikke døm” og ”å nekte dem nattverd (kommunion) er å nekte dem samfunn med Gud og mennesker”, var de rådene jeg ble møtt med – ja, av enkelte andre ortodokse geistlige, til og med av abbeder og biskoper. Heldigvis. Den Gud jeg tror på, eller den Gud jeg velger eller ønsker å tro på har plass til alle, også meningsmotstandere og fiender, ortodokse og uortodokse, homofile eller streite – alle. Og særlig de siste fire – fem årene vil de som har hørt meg tale, synge eller lest noe av det jeg har skrevet kanskje begynne å forstå at det var ikke bare politisk korrekthet som fikk meg bl.a. til å forsvare både retten til og respekt for homofilt ekteskap, andre legninger eller relasjonsformer basert på kjærlighet i sine mange former og på gjensidig samtykke.

Og samtidig forbyr fortsatt den ortodokse kirke, den kirken jeg også har vært først diakon og så prest i i til sammen åtte år, homofil praksis på generelt grunnlag – og det kan jeg som enkelt prest gjøre lite med. Men så lenge jeg ønsker å være ortodoks prest må jeg forholde meg til og forvalte den praksisen og læren som har blitt meg overlevert. Men av og til spør jeg meg selv hvor lenge jeg fortsatt kan være ortodoks prest når jeg faktisk tror det jeg tror i forhold til andre legninger og relasjoner – fordi det bryter rent teknisk sett med Den ortodokse kirkens lære tross den større og dypere læren om Kjærligheten. Men jeg vil heller ikke være feig – ikke lenger – derfor understreker jeg avslutningsvis: å gå i Pride-tog, å støtte min egen datter og LHBT-saken anser jeg ikke som et tungt kors som jeg må bære i åndelig ydmykhet og stillhet på tross av - tvert i mot. Jeg gleder meg heller inderlig over den Kjærligheten som er funnet og som er til i sine mange former!

Kommentar #1

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Christine Harstad Schuff. Gå til den siterte teksten.
Men av og til spør jeg meg selv hvor lenge jeg fortsatt kan være ortodoks prest når jeg faktisk tror det jeg tror i forhold til andre legninger og relasjoner – fordi det bryter rent teknisk sett med Den ortodokse kirkens lære tross den større og dypere læren om Kjærligheten.

Det er nettopp dette jeg mener kristne burde reflektere rundt når det gjelder "homo-saka". Hva ønsker de å vektlegge og prioritere i sin tro. 

Det er så mye annet i bibelen som er forkastet som gammeldags, som ikke lenger passende i et moderne samfunn. Hvorfor tviholde på noen få negative skriftsteder om homofili, når dette bryter med det "den større og dypere læren om Kjærligheten"?

Kommentar #2

Lilli Spæren

172 innlegg  2066 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Jeg har aldri hatet homofile og kunne gjerne gått i tog for at de skulle bli respektert og behandlet likeverdig med alle andre, selvfølgelig tenker jeg.

Men å gå i pride - tog og promotere kirkelig vigsel for likekjønnede, der går det en grense.

Å være et medmenneske uten å dømme noen, er godt for meg.

Allikevel går det et skille mellom hva som skal vigsles og velsignes i Guds hus.

Jeg pleier ikke å irettesette folk som banner rundt meg, men vil allikevel ikke forselå for presten at han skal banne fra prekestolen.

Begynner presten å banne fra prekestolen så blir han definitivt folkelig, men han mister sannsynligvis sin troverdighet som prest.

Det er en forskjell på hva som er greit i samfunnet forøvrig og hva vi trekker inn i selve messens liturgi.

Vi forstår stykkevis og delt og det vi strever med å begripe, det får vi overlate til Gud og bøye oss for.

Kommentar #3

Per Arne Hovland

0 innlegg  55 kommentarer

Takk

Publisert over 6 år siden

Det er veldig fint at du står frem med dette. Takk, og lykke til med valgene fremover.

Kommentar #4

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Christine Harstad Schuff. Gå til den siterte teksten.
Jeg gleder meg heller inderlig over den Kjærligheten som er funnet og som er til i sine mange former!

Det gjør jeg også og det er grunnen til at jeg ikke har det minste i mot at to mennesker elsker hverandre...

Takk for din ærlighet og at du delte :)

Kommentar #5

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Christine Harstad Schuff. Gå til den siterte teksten.
Det var først for nesten seks år siden at jeg begynte virkelig å innse hvor feil jeg hadde tatt i mine teologiske og personlige holdninger overfor mennesker med andre legninger og relasjonsformer – samtidig som jeg også har talt respektens og nestekjærlighetens sak i møte med dem.

Det er lite som irriterer meg mer enn å si at intoleranse er kjærlighet. Det er kanskje god egenmedisin, men nedlatende ovenfor den det gjelder.

Kommentar #6

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Lilli Spæren. Gå til den siterte teksten.
Å være et medmenneske uten å dømme noen, er godt for meg.

Jeg dømmer deg ikke, men du får ikke bli med inn i varmen. (Der går grensen.)

Kommentar #7

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Jeg var liberal, men endret mening

Publisert over 6 år siden

Jeg lurte på om du kunne skrive litt om hvordan du har løst dette helt konkret, teologisk sett? Jeg var for bare et par år siden liberal i dette spørsmålet, men endret mening fordi jeg ikke fikk det til å gå ihop teologisk, særlig i lys av naturrettslige betraktninger om samliv, som før øvrig også rammer meg selv så lenge jeg er samboer. Jeg håper stadig at noen skal presentere en teologisk løsning som igjen vil tillate at jeg endrer syn, men det har så langt ikke skjedd. I mellomtiden mener jeg det er verdt å diskutere hvordan kirken kan ta bedre imot homofile og lesbiske uten å endre ekteskapslæren, selv om jeg forstår at det for mange ikke vil være nok.

Kommentar #8

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Nysgjerrig

Publisert over 6 år siden

Jeg lurer på hvordan prosessen din var, og først og fremst er jeg nysgjerrig på om din datter var en viktig/avgjørende del av den prosessen? Litt tabloid sagt, så har jeg følelsen av en konservativ (i seksualmoralske spørsmå) er bare en person som ikke har en nær relasjon til en person med avvikende seksuell legning. 

Jeg innbiller meg at når man har en nær relasjon til en person, og ønsker personen alt godt i livet, men samtidig skal si at dens seksuelle legning i følge Bibelen er synd, så oppstår en meget sterk konflikt. Konflikten står da mellom et bibelsyn og en relasjon. Siden ingen ønsker å leve i en slik konflikt, antar jeg at man forsøker å løse dette ved å lempe på bibelsynet, siden dette jo tross alt er litt mer abstrakt. Kanskje også lettere å leve med en slags "kognitiv dissonans" enn å leve med en emosjonell konflikt. Dessuten er det kanskje også umulig å si at noen skal fornekte seg eller avstå fra noe, når man i vår tid nesten aldri gjør dette selv. 

Fint om du har tid til å kommentere på mine spekulasjoner.

Kommentar #9

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

virker å være dyptfølende, men....

Publisert over 6 år siden

Vi har alle våre tanker og undringer over det å være menneske - også det som utfordrer oss ved det å være menneske. Jeg har kommet til andre slutninger. For meg ser jeg det slik at Gud (Israels Gud) ønsker den samme hellighet for menneskene som den Han står for. Jesus forkynte jo hele sitt liv at vi skulle VENDE OM. Vi ER syndere - ALLE sammen. Men for noen betyr det å leve og å strebe etter å leve et hellig liv - å være likesom Jesus - det er overordnet alt annet. Det er både offer og forsakelse, men livet er en kamp mellom ånd og natur. Det står jo også at vår natur og Guds hellighet er i krig med hverandre og det er et sterkt ord - krig. Tro bare ikke vi som står på Bibelens grunn om ekteskapet mellom mann og kvinne som er forkynt - iallefall ikke alle - er fordømmende eller nedlatende og langt mindre hatefulle mot den som tenker og mener annerledes. Jeg skulle si til dette Gud forby. Men NOEN velger det ene og ANDRE velger å følge Bibelens ord - helt og holdent. Vi mennesker vil jo alltid ha ulikt syn på tingene - men vi skal tale vel til hverandre og så får enhver etter nøye overveielse komme til sin egen sannhets erkjennelse. Gud velsigne oss alle i Jesu navn. 

Kommentar #10

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Torill Born. Gå til den siterte teksten.
Men NOEN velger det ene og ANDRE velger å følge Bibelens ord - helt og holdent.

Skal man ta bibelen helt bokstavelig på absolutt alt, så kan man vel heller si at noen velger det ene, og andre har på skylapper med hensyn til eget liv, og tror de følger bibelens ord  ;) 

Nå har ikke jeg levd i mer enn et par og førti år. Men jeg har enda til gode å møte et eneste menneske som er konsekvent med tanke på å faktisk følge bibelen ordrett.
Imidlertid har jeg møtt på alt for mange som liker å fortelle andre at de ikke følger guds ord, mens de samtidig godtar at mange andre (inkludert dem selv) heller ikke følger guds ord.

Men uansett hva man tror og hvordan man tolker, så er det kun tro og kun tolkning, ingen fasit...for andre enn kun en selv ;)

 

Kommentar #11

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
Konflikten står da mellom et bibelsyn og en relasjon. Siden ingen ønsker å leve i en slik konflikt, antar jeg at man forsøker å løse dette ved å lempe på bibelsynet, siden dette jo tross alt er litt mer abstrakt.

Når jeg leser deg så tolker jeg det som at du fremmer det å stå på et bibelsyn som det riktige, og en forstålig svakhet at man ikke klarer å stå i det.

Moral er relasjoner. Moral er hvordan vi er mot hverandre. At man i møte med andre ser det gale i å behandle de dårlig er ingen svakhet, det er kompetanse. Så finner jeg det usigelig trist at noen lar en tekst fjerne dem fra gode handlinger. I relasjonen så legger man mer vekt på teksten.

Kommentar #12

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Trist ja

Publisert over 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Moral er relasjoner. Moral er hvordan vi er mot hverandre. At man i møte med andre ser det gale i å behandle de dårlig er ingen svakhet, det er kompetanse. Så finner jeg det usigelig trist at noen lar en tekst fjerne dem fra gode handlinger. I relasjonen så legger man mer vekt på teksten.

Hvordan skal du lære meg om moral, når du ikke forstår at jeg er intenst opptatt av hva Gud vil? Så lenge jeg mener at Gud er selve moralen?

Jeg blir ofte slått av den ignoranse som legges for dagen fra humanister og ateister når de skal forsøke å overbevise kristne om dette eller hint, dere legger som grunnpremiss at Gud ikke finnes - hvordan kan du da mene at du ønsker å kommunisere/overbevise?

Til forskjell så forsøker jeg *alltid* å ta utgangspunkt i den gudløses verden når jeg argumenter med dem, noe annet er meningsløst. Nettopp derfor har debatter med ateister blitt mer kjedelig med årene, de kan stort sett bare spille på sin egen banehalvdel. 

F.eks. så tror du at en "tekst" er viktigere enn en relasjon. Dersom du virkelig tror det er slik det forholder seg så skjønner jeg godt at du blir trist, men jeg blir trist over din forenklede forståelse. Jeg lurer på om du har gjort ett eneste reelt forsøk på å forstå en kristen. 

Kommentar #13

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 6 år siden

En får håpe at flere konservative kristne får barn med homofil legning. Ser ut til at det er det eneste som kan få dem til å snu.

Kommentar #14

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg blir ofte slått av den ignoranse som legges for dagen fra humanister og ateister når de skal forsøke å overbevise kristne om dette eller hint, dere legger som grunnpremiss at Gud ikke finnes - hvordan kan du da mene at du ønsker å kommunisere/overbevise?



For de fleste kristne har medmenneskelighet og rasjonalitet ikke blitt helt erstattet av ufleksibel bibeltrohet.

Ignoransen ligger i at du tror ingen kristne har mer fleksibilitet og vidsyn enn det du selv her påberoper deg.

Kommentar #15

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Bra Elisabeth

Publisert over 6 år siden
Elisabeth Hoen. Gå til den siterte teksten.
En får håpe at flere konservative kristne får barn med homofil legning. Ser ut til at det er det eneste som kan få dem til å snu.

Jeg har ofte undret meg på om konservative kristne anser at homofile mennesker har en annen skaper enn de selv har. Er de ikke også Guds skapninger, eller ...? I tilfelle ikke, hvem skapte dem?

Kommentar #16

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Ja, skaper en dem selv, som foreldre tross alt gjør (en må velge å ha sex) så blir det vanskelig å fordømme. 

Nå skal jeg være litt frekk, men det går ikke på Schuffs innlegg her.

Men jeg er ganske lei av å høre på alle dem som har omvendt seg fra sine gamle syn. Jeg liker heller å høre på dem som har hatt evnen, hele tiden, til ikke å hate, latterliggjøre o.l. andre p.g.a. egne syn.

For disse finnes. Det er disse vi skal se opp til. Ikke dem som tilfeldigvis har fått et barn som har gjort at en har endret sitt syn. 

Kommentar #17

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Akk

Publisert over 6 år siden

skjebnens irrganger kan være mangfoldige, men det synes likevel for meg som om det er bedre å endre sitt vrangsyn til sann erkjennelse  enn å tviholde på det.

Kommentar #18

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Ja, så klart, Marianne.

Men det er altså mange som klarer dette uten at en har hatt en direkte, personlig opplevelse. 

Kommentar #19

Elisabeth Hoen

52 innlegg  2972 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Christine Harstad Schuff. Gå til den siterte teksten.
men det meste parten av mitt liv har jeg dessverre vært med på å snakke ned om dem, argumentere generelt mot livsstilen, gjøre narr av dem,

En siste liten ting:

Hvis skeptiker er rett måte å betegne slikt på så er vi på ville veier. 

Kommentar #20

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Ignoransen ligger i at du tror ingen kristne har mer fleksibilitet og vidsyn enn det du selv her påberoper deg.

"God dag mann økseskaft" kalles det debatten du fører. Ditt innspill har ingen sammenheng med hva jeg skriver og du forsøker ikke på noen måte å imøtegå det jeg skriver om.

Forøvrig fremmer du usanne påstander om hva jeg tror/mener. Jeg tror det kanskje vitner om dine egne fordommer, om det da ikke er bevisste provokasjoner. 

Kommentar #21

Jarl Henning Ulrichsen

4 innlegg  1058 kommentarer

Ut av Den ortodokse kirke?

Publisert over 6 år siden

Det er interessant at Fader Christofóros Schuff undrer hvor lenge han kan fortsette som ortodoks prest når han nå har et syn som avviker fra Den ortodokse kirkens lære.

I Den norske kirke er situasjonen motsatt. Her undrer nok de som står fast på kirkens gamle lære hvor lenge de kan fortsette som medlemmer.

Jarl Henning Ulrichsen

 

Kommentar #22

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
"God dag mann økseskaft" kalles det debatten du fører. Ditt innspill har ingen sammenheng med hva jeg skriver og du forsøker ikke på noen måte å imøtegå det jeg skriver om.

Forøvrig fremmer du usanne påstander om hva jeg tror/mener. Jeg tror det kanskje vitner om dine egne fordommer, om det da ikke er bevisste provokasjoner.

God dag. Du skrev:

«Jeg blir ofte slått av den ignoranse som legges for dagen fra humanister og ateister når de skal forsøke å overbevise kristne om dette eller hint, dere legger som grunnpremiss at Gud ikke finnes - hvordan kan du da mene at du ønsker å kommunisere/overbevise?»

Du fremmer du selv her usanne påstander om hva du tror noen mener. Premisset i diskusjonen er ikke at Gud ikke finnes, men at medmenneskelighet og rasjonalitet, ikke bare ufleksibel bibellesning, gjelder for mange kristne. Og vi prøver å kommunisere/overbevise ved å appellere til disse egenskapene.

Du skrev også: 

«Hvordan skal du lære meg om moral, når du ikke forstår at jeg er intenst opptatt av hva Gud vil? Så lenge jeg mener at Gud er selve moralen?»

Poenget er altså at så svart/hvitt er det ikke for alle kristne. Derfor velger vi å argumentere ut fra medmenneskelighet og rasjonalitet, fordi vi vet at mange kristne faktisk kan påvirkes av slikt.

Kommentar #23

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

virkelig?

Publisert over 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Du fremmer du selv her usanne påstander om hva du tror noen mener. Premisset i diskusjonen er ikke at Gud ikke finnes, men at medmenneskelighet og rasjonalitet, ikke bare ufleksibel bibellesning, gjelder for mange kristne.

Hvis du leser diskusjonen fra start, så legger MC til grunn en definisjon av moral som totalt utelater gudsdimensjonen og forsøker å overbevise meg om dens gyldighet. Det er det jeg reagerer på, at han ikke engang forsøker å forstå hvordan en kristen må tenke. Jeg har ikke dermed sagt nøyaktig hvilken konklusjon enhver kristen må lande på, men at den utvilsomt må ta hensyn til hva Gud måtte mene om moral. Denne tilsidesettelsen av dette grunnleggende premiss mener jeg altså er ignorant, hvorpå du mener at den ignoransen hviler på at jeg ikke forstår andre kristnes tankegang - noe som jo er totalt tatt ut av lufta, både i forhold til at du ikke kan utlede dette og fordi disse to "ignoransene" ikke er relatert. Du kan ikke blande sammen ignoransen som ateister legger for dagen i en debatt med min påståtte ignoranse overfor mine medkristne og hevde dette er det samme. Derfor mener jeg at du bedriver "God dag mann økseskaft"-debatt - det henger ikke sammen.

Likevel fortsetter du i samme stil, uten å ta innover deg denne gudsdimensjonen som du påstår du forstår. Hva er det egentlig du forstår med den? Forstår du at en kristen nødvendigvis må tro at Gud er moralens kilde og at det derved er nødvendig å forstå hva Gud vil? Det virker ikke som du gjør det, fordi du fortsetter bare å forutsette det du ønsker å vise, nemlig at medmenneskelighet (som i seg selv ikke kan klart defineres) er selve moralen. 

Jeg skjønner overhodet ikke hva du mener med svart/hvitt-tenkning - men det kan tyde på at du mener det finnes kristne som tenker at Guds meninger ikke er så veldig relevante. Videre, dersom du tror at jeg ikke påvirkes av argumenter om medmenneskelighet så er du fortsatt helt på bærtur. Prøv å lese min første kommentar på nytt - her beskriver jeg jo nettopp konflikten og dermed også påvirkningen som min neste har på meg/oss. 

I det hele tatt føler jeg denne diskusjonen nokså meningsløs, det blir bare misforståelser og ubegrunnede påstander.

Kommentar #24

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Det er to ting jeg lurer på her....

Publisert over 6 år siden
Christine Harstad Schuff. Gå til den siterte teksten.
Den Gud jeg tror på, eller den Gud jeg velger eller ønsker å tro på

Det første er det siterte. Gud gir mennesker han er glad i, prøvelser. Vi vet jo at Job fikk mange prøvelser. Skulle han bare velge å tro på en "annen" Gud. Han gjorde ikke det. Han gikk gjennom alt!

Job mistet sin familie, sin kone sine døtre og sine sønner. Han elsket Gud høyere enn alle. Er det ikke det som er det første bud? Er det ikke det bibelen vil fortelle med denne boken?

Du har nok tenkt mye men jeg kunne tenke å høre litt på dine refleksjoner rundt akkurat dette, i og med du tar opp selv din egen datter i innlegget.

Skal min familie og det som skjer rundt meg, bety mer for meg enn hva Gud's ord tydelig sier?. Må jeg da velge å tro på en "annen" Gud?

Selv om kjærligheten er størst, er kjæligheten til Gud det største!

Kommentar #25

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Ubibelsk

Publisert over 6 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Selv om kjærligheten er størst, er kjæligheten til Gud det største!

Da Jesus ble spurt om hva som var det viktigste, svarte han:

«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.» (Matt. 22,36)

Kommentar #26

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

En skal lyde Gud mer enn mennesker.

Publisert over 6 år siden

Står det også. Hvordan ser du ditt utsagn i lys av dette Johannessen?

I ditt sitat står det:

«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.» (Matt. 22,36)

Ja, det like stort å elske sin neste, ikke å adlyde dem.

Den vinklingen du prøver å få fram er ubibelsk.

Det som står er at vi skal elske både Gud og mennesker. Begge deler er like stort men det er Gud vi skal adlyde.

Kommentar #27

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Vel...

Publisert over 6 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Det som står er at vi skal elske både Gud og mennesker. Begge deler er like stort men det er Gud vi skal adlyde.

Her tilføyer du noe for egen regning som ikke står i teksten.  Det er med andre ord snakk om din tolkning.  Jeg forstår da at du oppfatter din Gud som en diktator.

Kommentar #28

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Ja

Publisert over 6 år siden
Oddbjørn Johannessen. Gå til den siterte teksten.
Her tilføyer du noe for egen regning som ikke står i teksten. Det er med andre ord snakk om din tolkning. Jeg forstår da at du oppfatter din Gud som en diktator.

Det står ingenting i den teksten du henviste til at vi skal adlyde den vi elsker. Da måtte vi jo i tilfelle adlyde våre barn!

Det står imidlertid mange steder i bibelen at vi skal høre på Gud og adlyde ham.

Hva du måtte kalle det for, er opp til deg:)

Kommentar #29

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Det står imidlertid mange steder i bibelen at vi skal høre på Gud og adlyde ham.

Og du vet vel i så fall alltid hva han sier, går jeg ut i fra?

Kommentar #30

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
Hvordan skal du lære meg om moral, når du ikke forstår at jeg er intenst opptatt av hva Gud vil? Så lenge jeg mener at Gud er selve moralen?

Det spiller liten rolle for meg "hvorfor" du utviser dårlig moral, det sentrale er at du gjør det. Din intense opptatthet av hva Gud vil gjør at du ikke ser den person som står ovenfor deg. I likheten med andre som tror på noe, være seg politikk eller religion, og som mener det rettferdiggjør hva de gjør.

Kommentar #31

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
hvordan kan du da mene at du ønsker å kommunisere/overbevise?

Jeg har ingen tro på at jeg kan overbevise noen om noe som helst. Jeg konstaterer bare mitt syn. Du konstaterer ditt.

Kommentar #32

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Det spiller liten rolle for meg "hvorfor" du utviser dårlig moral, det sentrale er at du gjør det.

Det sentrale er at du mener at jeg har dårlig moral? Da vet jeg altså at det sentrale for deg er hva du mener.

Siden du ikke forsøker å egentlig nå eller forstå meg, og faktisk ikke engang forsøker å finne ut nøyaktig hva mitt standpunkt er i denne saken, før du ærklærer det for umoralsk - gjør at dine meninger har omtrent null relevans. 

Kommentar #33

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Tvert om

Publisert over 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg har ingen tro på at jeg kan overbevise noen om noe som helst. Jeg konstaterer bare mitt syn. Du konstaterer ditt.

Ok, jeg forstår - når du kommenterer på en kommentar, så betyr ikke det at du egentlig debatterer, eller forsøker å svare på det du siterer - du bare skriver en mening som du har. For meg og kanskje også andre kan den praksisen virke litt forvirrende.

For min egen del operer jeg ikke slik - mitt utgangspunkt for debatten var et oppriktig ønske om å forstå prosessen til FCS nærmere. Han er jo tross alt kristen, og det kan være til hjelp for meg å forstå hvordan han tenker om konflikten mellom relasjonen til datteren sin og det Bibelen sier. Jeg har selvsagt mine hypoteser, noe som jeg legger åpent frem. Men poenget er at jeg *ikke* bare konstanterer mitt syn, jeg stiller åpne spørsmål. Deretter komme du deisende med en slags moraldefinisjon som du tilsynelatende mener er pottetett, men som i virkeligheten er nokså lokal - både i tid og rom. Jeg forsøker å utfordre deg på om du *egentlig* vil forstå hvordan en teist med nødvendighet må tenke, men får bare de samme påstandene tilbake. Jeg skjønner at du bare vil repetere ditt syn, og jeg synes bare det er kjedelig.

Kommentar #34

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
Siden du ikke forsøker å egentlig nå eller forstå meg,

Det handler ikke om deg, men en analyse av handlinger. Jeg forstår du ønsker å kunne mene og gjøre det du vil uten at noen skal se på det som galt, men slik er det nå.

Kommentar #35

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
moraldefinisjon som du tilsynelatende mener er pottetett

Tja, vi kan nå legge frem hver vår mening og se hvem vi tenker ivaretar vår nestes liv best. Slik vi gjør i andre spørsmål, slik som mobbing, tortur, vold.

Det er jo ikke slik at det er helt tilfeldig hva vi kommer frem til.

Så sier bibelen at kjærlighet mellom noen som er født slik at de er glad i en av samme kjønn skal være noe galt, slik at en setter normal moral til side og gjør sin neste ondt. Det skal da være greit. Nei, det er ikke det. Det bare viser faren med religion.

Kommentar #36

Hans Torvaldsen

1 innlegg  72 kommentarer

Guds moral

Publisert over 6 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
Forstår du at en kristen nødvendigvis må tro at Gud er moralens kilde og at det derved er nødvendig å forstå hva Gud vil?

Og hvor finner vi da Guds moral? Jeg vil anta at kilden til moralen du henviser til er Bibelen. 

I den boken finner vi mange regler, lover og forordninger som visstnok skal være Guds ord og vilje.  Det finnes spesifikke regler om slaveri, det gis spesifikke regler om hvem som skal steines og hvem som skal steine. 

Det er ikke Gud som skal stå for disse avstraffelsene, det har han ikke makt eller vilje til, nei det overlates til menneskene.  

Men du har vel ikke steinet noen som ble voldtatt og ikke skrek høyt nok til å bli hørt? Du har vel ikke slått en slave slik at han døde den fjerde dagen og du dermed var fri for straff?

Jeg vil tro at du har hevet deg over denne moralen som du henviser til som Guds moral og kilde til din egen moral.   Når skal du heve deg et hakk eller to til og akseptere at homofile og lesbiske også har rett til kjærlighet? Når skal du slutte å løfte dyner i din fantasi for å se om noen kommer nær hverandre.

 

Kommentar #37

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
Men poenget er at jeg *ikke* bare konstanterer mitt syn, jeg stiller åpne spørsmål.

Jeg jobber i en stilling der vi "analyserer" andre. Ofte så påstår man ting om andre man ikke har hold for. Det er ikke gunstig så man får noen kurs der man forsøker å endre på slike uheldige prossesser. Så vi lærte oss om å "undre oss", fremfor å konkludere/påstå.

Så vi gikk fra å påstå at noen var umotivert til å "undre oss" om noen var umotivert, uten at vi undret oss mer av den grunn. Jeg ser ikke at du undrer deg i stor grad.

Jeg har ingen problem med å forstå at man kan tro på Gud, tro at Gud er god, og dermed akseptere alt som står i en bok om Guden som gode handlinger. Jeg er uenig.

Når du ønsker at jeg skal forstå, så fremstår det som om du mener at det skulle føre til en respekt for handlinger jeg finner umoralske. Det gjør det ikke.

Videre så fremmer du en tanke om at mine "meninger/holdninger/verdier" ikke har gyldighet fordi de ikke forankres i Gud. Du avfeier dem fordi de bare er mine meninger. Ja, jeg har ikke mer å kommme med. Jeg mener vi skal gjøre andre godt. Når det kommer til homofili så ser jeg ikke at det gjør hverken en selv, partneren eller samfunnet ondt, mens det åpenbart gjør godt å elske og bli elsket. Jeg presenterer derfor mitt syn om at det er galt å fremstille en slik kjærlighet som en vederstyggelighet og oppfordre til at en avstår fra å komme nær en annen person i et forpliktende samliv.

For meg viser også ditt alternativ, Gud har sagt at det er galt å gjøre godt og godt å gjøre galt, så dermed er galt godt og godt galt, faren med religion. Fint når religonen sier gjør godt mot din neste, forferdelig når religionen sier gjør ondt mot din neste.

Heller en å snakke om hvorfor en tror det en tror er det mer interessant å se på hva gjør vi og hvordan er konsekvensene (hva er moralen i hva vi gjør), men det er klart, konsekvensen av det er at det du mener og gjør vil stå frem nakent som det er, og ikke pakket inn i forståelse for hvorfor det gjør at du egentlig har rett. Ikke min jobb.

Kommentar #38

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Hvem er "vi"?

Publisert over 6 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Det står imidlertid mange steder i bibelen at vi skal høre på Gud og adlyde ham.



Hvvem er "vi" i denne sammenhengen?

Og finnes det virkelig ingen ordre fra Gud som du mener bør underordnes sunn fornuft og human tankegang?

Kommentar #39

Christine Harstad Schuff

13 innlegg  2 kommentarer

Utfyllende originalsvar til interview i Vårt Land

Publisert over 6 år siden

I intervjuet i Vårt Land 28.08.2015 ble mine svar og synspunkt formidlet på en god og ryddig måte og jeg takker journalisten Erlend Friestad og redaksjonen. Jeg deler disse i presiseringsøyesmed og som generellsvar til noen av kommentarene til mitt innlegg. Utover dette ønsker jeg ikke å kommentere ytterlig og jeg takker for forståelsen for dette.

________________________________________________________________

Hvordan har det vært å stå fram som homoliberal i Den ortodokse kirke?

Vi får se. Foreløpig har de ortodokse som faktisk har kontaktet meg angående mine "bekjennelser" vist støtte og forståelse. Samtidig regner jeg med at det er også en del som er forbauset eller forbannet, og det har jeg full forståelse for. Jeg hadde vært det selv for syv eller åtte år siden. (*Samtidig som jeg mener dette som enkelt person, så er ikke dette noe som jeg har mandat til å si representerer Den ortodokse kirkens offisiele lære eller at Den ortodokse kirken kommer til å åpne for noen form for samkjønnet ekteskap. Dette er et forsøk på å være åpen og ærlig om hva jeg mener tross at jeg står som prest i en kirke som ikke nødvendigvis er enig.)

(*sendt som tillegg til originalsvarene)

Har du kontakt med andre geistlige i Den ortodokse kirke som deler ditt syn?

Ja, men få eller ingen av dem, så vidt jeg vet, ville være villige til å si dette høyt.

Hvor stort er rommet for ortodokse prester til å ha overbevisninger som er i strid med kirkens lære?

Det vil kanskje vise seg. Jeg kjenner til flere saker der, tross ulike meninger om samfunnsmessige spørsmål, bl.a. i forhold til synet på homofile i kirken eller statlig vigsel av samkjønnede par, at enkelte ortodokse geistlige har forblitt i sine stillinger.

Har du hatt kontakt med dine overordnede i forbindelse med prosessen.

Jeg har ikke tatt direkte kontakt med min nåværende biskop angående mitt valg å "stå fram" med dette synspunktet nå. Men disse synspunktene har vært diskutert med den nå hensovnede ordinasjonsbiskopen min.

Hva sier dine overordnede til ditt ståsted og måten det ble annonsert på?

En av mine styrker og en av mine svakheter som menneske er at jeg er ofte villig til å stå alene om det som jeg håper og mener er et riktig standpunkt å ta, tross det andre måtte mene på godt og vondt. At det ble oppslag i avisa fra Pride-toget var ikke noe som var planlagt, men når det først skjedde tenkte jeg at tiden var inne for å slutte å gjemme meg bak en åndelig språkdrakt.

Du nevner i innlegget ditt at du av og til tenker på å slutte som ortodoks prest. Hvor langt har du eventuelt kommet i den prosessen?

Jeg har ingen bestemte planer om å slutte, men jeg har måttet være ærlig med meg selv om at det å ta et slikt standpunkt offentlig ville koste noe, muligens også presteembetet.

Er du villig til å satse jobben for å bevare samvittigheten din?

Ja, uten at jeg i utgangspunkt ønsker å slutte som prest.

Dersom du slutter som prest i Den ortodokse kirke, hva er alternativet – prest i et annet kirkesamfunn?

Jeg har ingen bestemte planner foreløpig. Men jeg har alltid vært en med mange hatter uansett, som samfunnsengasjert menneske, som musiker, tidsvis kunster, osv. Uansett er hvem jeg er ikke definert av om jeg er prest eller ikke.

Er det mye fordommer i Den ortodokse kirke mot homofile?

Det finnes flere holdningstendenser her, både aksepterende holdninger pga. Guds endeløse kjærlighet og fordømmende pga. definisjonen av homofili som synd.

Hvilke teologiske argumenter legger du til grunn for endringen av synet ditt?

Jeg kan ikke annet enn å forkynne Kjærligheten, som er Gud selv, som finnes i hvert enkelt menneske og som gjennomsyrer hele skaperverket. Hvis jeg tar fullstendig feil i dette, så er jeg en dåre som tror på enn Gud som er større enn mine personlige og teologiske feiltrinn.

Du bruker «Størst av alt er kjærligheten». Det  blir ofte kritisert for å være et lettvint slagord. Hva tenker du om det?

Jeg anser ikke "kjærlighet" for å være et lettvint svar. Kjærlighet har en iboende raushet, godhet og nåde også. Det er slettes ikke lettvint.

Hvor mye hadde din datters legning å si for at du endret holdning?

Min egen datters legning hadde lite til ingenting å si for min holdningsendring. De som kjenner meg best vet at disse konklusjonene har jeg kommet fram til flere år før det var aktuelt å tenke på min datters legning - og for å si det rett ut, lenge før jeg ble alvorlig kreftsyk. Det ville være feigt av meg, slik jeg ser det, å gjemme bak min datter eller min sykdom.

Ville andre ortodokse også ha godt av å ha nære relasjoner til folk med en annen legning?

Uansett hva man måtte tro teologisk sett om homofili, osv., bør vi som ønsker å kalle oss kristne være åpne og kjærlige mot alle mennesker, uansett legning, nasjonalitet, tro, sivilstand, posisjon i samfunnet, osv. Kjærlighet er og må vise seg å være større enn våre fordommer og "barmhjertig seier (alltid) over dommen"! (Jakobsbrev 2, 13)

Kommentar #40

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Hans Torvaldsen. Gå til den siterte teksten.
Jeg vil tro at du har hevet deg over denne moralen som du henviser til som Guds moral og kilde til din egen moral.

Mitt utgangspunkt er ikke Bibelen i og for seg, men Jesus. Mitt utgangspunkt er ikke moseloven, men oppfyllelsen av den gjennom Jesus. Jeg begynner ikke å lese Bibelen i første mosebok, men i kapittel 20 i Johannes' evangelium. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan jeg skal forholde meg til moseloven, annet enn at den ikke lenger er loven jeg følger - slik Paulus forkynte den naturlige konsekvens av Jesu ord: "Jeg er kommet for å oppfylle loven" (parafrasert fra Matt 5.17), samt en mengde andre hendeleser (som offerdøden). En må gjerne innvende at Gud virker ond i GT, men jeg ser først på Jesus - og når han sier "Jeg er i Faderen og Faderen er i meg", "Jeg gjør min Fars vilje", "Før Abraham var er jeg" - så tror jeg at Jesus gir det mest korrekte og fullstendige bilde av hvem Gud er. Og den Gud jeg ser er god, overmåte god. Altså setter jeg dette først, og leser det andre i Bibelen deretter. Noe av det forstår jeg, andre deler forstår jeg ikke. 

Så tilbake til din tro om at jeg lager min egen moral: Jeg hever meg ikke over Jesus. Han kastet ikke den første stein og la dermed ned alle steiner fra moseloven for godt. Han sa likevel "synd ikke mer", og fastholdt dermed for evig tid at det var synd. Med dét så rammes min problemstilling inn: Gud er nådig og synd finnes - jeg ønsker å være sann i forhold til begge deler.

Kommentar #41

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg jobber i en stilling der vi "analyserer" andre. Ofte så påstår man ting om andre man ikke har hold for. Det er ikke gunstig så man får noen kurs der man forsøker å endre på slike uheldige prossesser. Så vi lærte oss om å "undre oss", fremfor å konkludere/påstå.

Så vi gikk fra å påstå at noen var umotivert til å "undre oss" om noen var umotivert, uten at vi undret oss mer av den grunn. Jeg ser ikke at du undrer deg i stor grad.

Du avskjærer deg selv fra muligheten til å forstå noe om meg (og mange andre) ved din kontinuerlige vranglesing av mine tanker og spørsmål. 



Kommentar #42

Hans Torvaldsen

1 innlegg  72 kommentarer

Har guden din konvertert?

Publisert over 6 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
Mitt utgangspunkt er ikke Bibelen i og for seg, men Jesus. Mitt utgangspunkt er ikke moseloven, men oppfyllelsen av den gjennom Jesus.

Er det ikke samme gud i GT og NT? 

Når guden i GT gir regler og forordninger som du ikke er enig i forkaster du disse og henviser til NT og Jesus.  

Ergo mener du at guden i GT har konvertert til kristendommen en gang omkring år 30. Angret seg og innsett at det han mente da var helt feil.   

Eller alternativt; du innser at guden i GT har en moral som du forkaster fordi du innser at moral og Bibel ikke er kompatible begreper. 

Kommentar #43

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
Du avskjærer deg selv fra muligheten til å forstå noe om meg (og mange andre) ved din kontinuerlige vranglesing av mine tanker og spørsmål.

Ingen vranglesning. Jeg fokuserer imidlertid på det som er det viktige.

Spørsmålet er om homofili er galt. Ditt svar er ja. Begrunnelse Jesus.

Enig så langt? I så fall så står alle mine tidligere poster.

Kommentar #44

Tor Berger Jørgensen

62 innlegg  203 kommentarer

Takk, gode Christoforos!

Publisert over 6 år siden

Det står stor respekt av degen du nå har gått og de utfordringer du presenterer. Takk for at du delte det med oss.

+tor b

Kommentar #45

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Hans Torvaldsen. Gå til den siterte teksten.
Er det ikke samme gud i GT og NT?

Når guden i GT gir regler og forordninger som du ikke er enig i forkaster du disse og henviser til NT og Jesus.

Tror jeg gjorde det klart i forrige kommentar at jeg ikke er fundamentalist i forståelsen av Bibelen. Jeg ser at du tolker og leser den på samme måte som fundamentalister (dog med motsatt fortegn), men jeg ser ikke at jeg må være med på din fortolkningsmetodikk. Jeg ser motsetninger mellom Jesus i NT og Herren i GT, men jeg ser også mange likheter. Dette blir langt viktigere for meg, enn å kunne forklare de punktene som ikke går opp. Du må gjerne angripe meg for denne påståtte/antatte/mulige inkonsistensen i Bibelen, men du skyter til side for mål det jeg ønsker å forsvare.

Kommentar #46

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Ingen vranglesning. Jeg fokuserer imidlertid på det som er det viktige.

Spørsmålet er om homofili er galt. Ditt svar er ja. Begrunnelse Jesus.

Enig så langt? I så fall så står alle mine tidligere poster.

Det er fint å forenkle, noen ganger kan det være nyttig. I denne saken er det helt unyttig, i din forenkling av sakens natur har du mistet alle nyanser og ser kun sort-hvitt. Jeg ser at du fra tid til annen beskylder dine meningsmotstandere for å være fastlåste, eller ikke "undre seg" eller "rigge argumentene", osv. Dette er nokså ironisk all den tid du selv passer inn i denne beskrivelsen. Du snakker om å jobbe med å forstå mennesker, men viser ingen interesse for å forstå i en debatt. Du deltar i debatter, men det virker som du helst vil proklamere. Du er selv blitt en predikant for ditt humanetiske evangelium.

Derfor ser jeg ingen grunn til å fortsette noen samtale - det er jo ingen. 

Kommentar #47

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Morten Slmonsen. Gå til den siterte teksten.
I denne saken er det helt unyttig

Det er nok behagelig å tenke slik, men jeg ser at du ikke benekter det jeg skriver, og som er det jeg har skrevet hele veien. Jeg kan ikke se at jeg har feiltolket, jeg har fokusert på hva du faktisk mener og står for. Jeg tenker også at det er vanskelig å stå for dette synet uten at en rasjonaliserer det, putter på unyttig informasjon for å rettferdiggjøre.

Kommentar #48

Håkon Hovda

151 innlegg  2371 kommentarer

Den kristne plikt; et kall til nåde og sannhet

Publisert over 6 år siden
Christine Harstad Schuff. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror ikke at jeg kan si at jeg direkte har hatet mennesker med andre seksuelle legninger – men det meste parten av mitt liv har jeg dessverre vært med på å snakke ned om dem. Jeg tror ikke at jeg kan si at jeg direkte har hatet mennesker med andre seksuelle legninger – men det meste parten av mitt liv har jeg dessverre vært med på å snakke ned om dem, argumentere generelt mot livsstilen, gjøre narr av dem, til og med mine egne homofile venner – det var heilt greit, liksom.

Hei Schuff

først vil jeg skryte av deg at du er så åpen om dine tidligere fordommer og holdninger mot homofile basert på din tro. Det er dessverre altfor mange kristne som kan og bør kjenne seg igjen i en slik beskrivelse. Jeg tror dessverre at andelen kristne som ser ned på og omtaler mennesker nedlatenden på basis av hva de mener Bibelen sier om slike, glemmer at Jesus selv advarte oss mot å se flisen i andres øyne og glemme stokken i vårt eget. 

Vi kan og må aldri legitimere fordommer og nedlatende holdninger med bibelske tekster. 

Samtidig så sliter jeg litt med å forstå helt teologisk hva du mener når du snakker om "den større og dypere læren om Kjærligheten". Jeg regner med at du ikke mener Gud ikke kan sette moralske grenser og samtidig ikke være kjærlighet? 

Jeg finner det også merkelig av en kristen å si at han er stolt av mennesker som kjemper for likeverd, når denne kampen er en kamp for frihet fra noen som helst kritikk over deres synd. Det er ikke lenger nok å akseptere at mennesker skal få lov å velge sin egen vei, om den så er en fordervelsens vei. Man må også støtte opp om den og kirken må velsigne den, ellers så er det å regne for ukjærlig og diskriminerende. 

Jeg vil påstå at det er lang mer ukjærlig å oppmuntre mennesker som er på vei til helvete med å fortsette i sitt mørke og også velsigne dette mørket og onde som noe godt. Bibelen lærer at den som gir et slikt vrengebilde av synd; som kaller for godt det som er ondt, og det som godt kaller man for ondt; at den som når han ser sin bror synder ikke advarer han, skal selv holdes ansvarlig for dennes fall. 

Vi er alle syndere. Vi gjør alle synd og kan ingen kan slå seg på brystet framfor Gud og mennesker. Det vi kan gjøre er å leve i omvendelse fra synd, og oppmuntre andre til å gjøre det samme ved å peke på Guds Ord og Guds nåde som tilgir oss vår synd og kaller oss for Hans elskede barn. Å holde denne sannehten tilbake fra en verden som er full av synd, og i stedet kalle synden for god og velsigne denne i Guds navn er rett og slett et svik og bedrag mot mennesker som trenger Guds nåde.

Det være seg materialisme, seksualmoral, fordommer og holdninger, stolthet og arroganse etc. Vi som kirke og Guds barn er kalt av Gud til å tale sannhet og nåde inn i denne verden. Å ikke gjøre det er et svik mot evangeliet, rett og slett. 

Vi hjelper ikke mennesker til Gud, vi hindrer dem fordi vi lar dem få beholde sine avguder som er nytelse, lykke, frihet og selvstendighet. 

Kommentar #49

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Håkon Hovda. Gå til den siterte teksten.
Jeg vil påstå at det er lang mer ukjærlig å oppmuntre mennesker som er på vei til helvete med å fortsette i sitt mørke og også velsigne dette mørket og onde som noe godt.

Og her har du hele problemet med slik tro, man pakker inn intoleransen som noe man tror er av det gode, forkledd som kunstig "synd" fordi det er påstått i en bok, men isteden for å innse at dette er bare påstander som har blitt slått ihjel av moderne kunnskap og viten fortsetter man å fremme påstandene som "sannheten" om guds ord og innbilde seg at man faktisk gjør sin neste, i dette tilfellet homofile, en tjeneste ved å fortelle dem at deres kjærlighet ikke er likeverdig de "retttroendes" kjærlighet og at de må vende om fra den kunstige "synden" det øyensynlig er å elske et annet menneske. Enkelte innbilder seg til og med at de homofile selv velger å være homofile for liksom å gjøre synden ekstra stor....

Hvis gud ikke evner å se at to mennesker elsker hverandre så er det noe galt med guden, ikke mennesket! Da er det guden som har "syndet".

Uansett hvordan man snur og vender på dette så er homofile faktiske levende mennesker, gud er så langt kun en løs påstand som ikke engang etter to tusenår finnes beviser for... Hva er mest hensiksmessig å ta vare på og vise kjærlighet til? Gud eller mennesker?

ER ikke så lenge siden den samme kampen sto om kvinnene... "Sannheten" den gangen, ytret av kristne på sin guds vegne, var den samme, at kvinner ikke var like mye verdt som mannen... Er det noen som tror det er en sannhet i dag?

Kommentar #50

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Håkon Hovda. Gå til den siterte teksten.
og det som godt kaller man for ondt;

Hvilket er akkurat hva man gjør når man kaller kjærlighet for synd.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere