Verdidebatt

Bekjennelser fra en angrende homoskeptiker

Jeg tror ikke at jeg kan si at jeg direkte har hatet mennesker med andre seksuelle legninger – men det meste parten av mitt liv har jeg dessverre vært med på å snakke ned om dem.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg tror ikke at jeg kan si at jeg direkte har hatet mennesker med andre seksuelle legninger – men det meste parten av mitt liv har jeg dessverre vært med på å snakke ned om dem, argumentere generelt mot livsstilen, gjøre narr av dem, til og med mine egne homofile venner – det var heilt greit, liksom.

I 2015 gikk jeg i Pride-tog for første gang - som prest, som menneske, som far til ei datter som valgte denne dagen å komme offentlig ut på. Og jeg er stolt over hennes og andres modighet i kampen for likeverd.

(Publisert 26.08.2015 FVN, s. 27)

Det var først for nesten seks år siden at jeg begynte virkelig å innse hvor feil jeg hadde tatt i mine teologiske og personlige holdninger overfor mennesker med andre legninger og relasjonsformer – samtidig som jeg også har talt respektens og nestekjærlighetens sak i møte med dem. Men som nyordinert i 2007 ble jeg møtt av det faktum at det også fantes troende ortodokse homofile, og jeg skammer meg nå over hvor sjokkert jeg ble den gang – jeg ”rapporterte” til og med et par tilfeller til mine overordnede i all stillhet. Jeg hadde snakket i mange år om Kjærligheten, om Guds kjærlighet for alle, men i tråd med den gamle retorikken var homofili, for ikke å snakke om andre legninger, en av de verste syndene man kunne begå. Her var det lite nåde i vente hvis ikke man ble gift heterofilt eller valgte bort et liv med sex i det hele tatt. Det fantes mange såkalte argumenter mot en homofil livsstil – samfunnet ville gå i oppløsning, homofile og pedofile ble ofte satt i samme bås, barn av homofile par ville vokse opp psykisk eller sosialt skadet, osv. og Gud ville straffe verden med sin vrede pga. dette. Men argumentene, både de samfunnsmessige og teologiske, falt bort for meg en etter en, ofte på sin egen urimelighet.

Heldigvis gav et dypere dykk i ortodoks visdomslitteratur sammen med sine åndelige anekdoter og møter med åndelige veiledere et helt annet bilde enn kirkeretten ofte gir uttrykk for. Kirkeretten kan være meget streng og deler av den åndelige tradisjonen også. Men sitat som ”størst av alt er kjærligheten” og ”ikke døm” og ”å nekte dem nattverd (kommunion) er å nekte dem samfunn med Gud og mennesker”, var de rådene jeg ble møtt med – ja, av enkelte andre ortodokse geistlige, til og med av abbeder og biskoper. Heldigvis. Den Gud jeg tror på, eller den Gud jeg velger eller ønsker å tro på har plass til alle, også meningsmotstandere og fiender, ortodokse og uortodokse, homofile eller streite – alle. Og særlig de siste fire – fem årene vil de som har hørt meg tale, synge eller lest noe av det jeg har skrevet kanskje begynne å forstå at det var ikke bare politisk korrekthet som fikk meg bl.a. til å forsvare både retten til og respekt for homofilt ekteskap, andre legninger eller relasjonsformer basert på kjærlighet i sine mange former og på gjensidig samtykke.

Og samtidig forbyr fortsatt den ortodokse kirke, den kirken jeg også har vært først diakon og så prest i i til sammen åtte år, homofil praksis på generelt grunnlag – og det kan jeg som enkelt prest gjøre lite med. Men så lenge jeg ønsker å være ortodoks prest må jeg forholde meg til og forvalte den praksisen og læren som har blitt meg overlevert. Men av og til spør jeg meg selv hvor lenge jeg fortsatt kan være ortodoks prest når jeg faktisk tror det jeg tror i forhold til andre legninger og relasjoner – fordi det bryter rent teknisk sett med Den ortodokse kirkens lære tross den større og dypere læren om Kjærligheten. Men jeg vil heller ikke være feig – ikke lenger – derfor understreker jeg avslutningsvis: å gå i Pride-tog, å støtte min egen datter og LHBT-saken anser jeg ikke som et tungt kors som jeg må bære i åndelig ydmykhet og stillhet på tross av - tvert i mot. Jeg gleder meg heller inderlig over den Kjærligheten som er funnet og som er til i sine mange former!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt