Verdidebatt

Kirkelig uenighetskultur

Ved kirkevalget er det mye som står på spill og som settes på prøve. Også vår evne til å håndtere uenighet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Egentlig er det et paradoks. Det har vært uenighet i kirken siden starten. Siden striden mellom Jakob og Paulus om nødvendigheten av omskjæring. Jeg har ofte lurt på hvorfor uenighet er så truende i kirken. For jeg har i mange kirkelige sammenhenger opplevd et press om ikke å uttrykke uenighet. Om å stå sammen. Og det skal vi jo. Vi er EN kirke. Vi er sammen om evangeliet. Men ofte fungerer ønsket om å stå sammen skjevt og uheldig: om en oppfordring til å holde munn, ikke å være kritisk.

På slutten av 1950-tallet var det flere kvinner som ønsket å søke prestetjeneste. De fikk høre at de splittet kirken. I dag er det særlig de av oss som er homofile og lesbiske som får høre dette. At de har ansvaret for at kirken splittes. Vi som kalles liberale, har følt fordommer, mistro og nedlatenhet på kroppen i årevis. Avvisningen av såkalt liberale kristne har en lang, om ikke særlig stolt, tradisjon. I 1920 ble «Calmeyergatelinjen» vedtatt, som gikk ut på at man skulle ha minst mulig kontakt med liberale teologer.

Den som har forsvart først kvinnelige prester, så homofiles rett til å gifte seg i kirken, er blitt utsatt for kraftige og fordømmende ord. Det er mange av oss som i brevs form har fått høre at vi skal brenne i helvete. Noen er blitt slått. Når en leser kommentarfeltene i nettdebatter, er det påfallende hvor sterke ord som brukes av enkelte om andre mennesker. At de går Satans ærend, er vantro, at de tråkker på Bibelen. Det gjør noe med en å lese slikt. Derfor er jeg enig når det manes til å tenke igjennom sine ord i disse dager. Det er ansvar vi alle har og som mange av oss tar. For rett skal være rett: Uavhengig av standpunkt i saken om vigsel av likekjønnede par; de fleste som står på valg har en anstendig og saklig debattform.

Noen av de som fremholder at ekteskapet kun er for mann og kvinne, er begynt å bli urolige: vil det være rom for dem i Den norske kirke i fremtiden. De føler at de er plassert i bås, møtt med fordommer, kalt «mørkemenn».  Og jeg kan forstå uroen, nettopp fordi kirken alltid har vært så lite flink til å håndtere uenighet. Men vi MÅ som kirke tåle uenighet. Vi skal være sammen i den samme kirken. Vi skal ha nattverdsfellesskap med dem vi er uenige med.

Åpen folkekirke har i sin plattform at:

- Kirkens ledelse på alle plan skal ha respekt for bredden i tro og meninger, for ulike syn og ulik praksis.

- Det skal bygges en kultur for meningsmangfold, hvor et flertall alltid må vite at mindretall skal høres og har sin legitime plass i kirken.

Faktum er jo at det i dag er to offisielle syn på vigsel av likekjønnede i Den norske kirke. Men det er bare en praksis. Prester som ønsker å følge sin samvittighet og vie likekjønnede par, får ikke lov til dette. Åpen folkekirke arbeider for at det skal bli mulig for to av samme kjønn å gifte seg i kirken. Men kirken skal fortsatt ha rom for den som mener noe annet. Den som mener at ekteskapet er for mann og kvinne, har en plass i kirken. Vi forventer saklige argumenter og saklig debatt. Det er mange i vår bevegelse som har opplevd utestengning og endog trakassering, som nå ønsker å bidra til en kirke der deres meningsmotstandere ikke behandles på samme måte. Denne holdningen gjør dypt inntrykk – og viser vei. Men man kan – og bør – kanskje spørre seg om det er rimelig å forvente at den som er blitt avvist for sitt liv og sin kjærlighet også skal måtte forventes å ta dem som har avvist en i forsvar.

Åpen folkekirke ønsker oss en mangfoldig, levende og åpen folkekirke. Derfor arbeider vi å forbedre kulturen for uenighet og meningsutveksling. Evangeliet binder oss sammen. Derfor kan vi leve med uenighet. Vi trenger ikke undertrykke meningsforskjeller. Men vi skal være saklige og anstendige og ha respekt for spillereglene.

 FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 19.8.2015

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt