Jon Magne Lund

Kommentar–<br></br>redaktør <br></br>i Vårt Land
396

Flagget 
til topps

I dag går det amerikanske flagget til topps over USAs ambassade i Havanna. Flaggheisingen foretas av selveste utenriksminister John Kerry.

Publisert: 14. aug 2015

 Det viser 
hvilken betydning USA tillegger gjenåpningen 
av ambassaden, 54 år etter at de diplomatiske 
forbindelsene mellom USA og Cuba ble brutt.

Noe av det mest spennende med hendelsen er hva dette kan bety for menneskerettighetene på Cuba. Mange frykter – som de 90 aktivistene som ble 
pågrepet søndag under en protest i Havanna – at Cubas regjering skal utnytte tøværet til å påtvinge befolkningen strengere kontroll. Men enda flere håper at når forbindelsene mellom USA og Cuba beveger seg i retning av en normalisering, så vil større frihet komme som en naturlig følge av utvidet kontakt på alle plan mellom landene.

President Barack Obama er seg bevisst at det gjenstår en rekke utfordringer i normaliserings­prosessen som har pågått ett års tid. Den cubanske regjering ønsker naturlig nok å få fjernet handels­restriksjonene snarest mulig, det lutfattige Cuba 
trenger sårt at handelsblokaden oppheves. De 
økonomiske interessene veier tungt også for 
amerikanerne – men de må bevise at de i denne prosessen ikke vil nedskrive verdien 
av reell frihet for 
Cubas innbyggere.

John Kerrys vandring i Havannas gater og hans møter med opposisjonen på Cuba etter flaggheisingen, 
viser at Obama-administrasjonen tross alt går 
forsiktig fram. Slik møter Obama kritikken fra sin hjemlige opposisjon der mange er negative til 
tøværet. Men slik kan også Cubas befolkning og 
dissidenter bli styrket i sitt håp om at normaliseringen vil tjene menneskerettighetene, ikke bare økonomien. 
Opposisjonen blir hørt på en ny måte.

En annen sak er det at i bunnen av den cubanske revolusjonen ligger nasjonalisme, ikke kommunisme. 
Cubanerne er stolte mennesker som ikke ønsker en ny undertrykkelse utenfra, slik de opplevde i flere hundre år. Amerikanere og europeere har en lite ærerik historie på denne øya, som var spansk 
koloni fram til 1898 og som deretter ble okkupert av USA til 1902. Cuba fikk da sin selvstendighet, men den var på mange måter illusorisk på grunn av sterk amerikansk dominans. Normaliseringen nå må ikke åpne for noe slikt.

Kommentar #1

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Det amerikanske flagg vaier over Cuba, men det cubanske vaier mest. 

Jeg håper vi en dag får innsikt i prosessene som har konservert denne blokaden i femti år. Sett herfra virker det fullstendig irrasjonelt og jeg undres over hvilke grunner man egentlig har hatt, om de offisielle grunnene er de eneste. "Il blocco" har et veldig krampaktig lys over seg, størrelsen mellom Cuba og USA tatt i betraktning. Jeg klarer ikke se hvilken trussel USA har sett som så stor at de har sett seg nødt til å holde igjen. Jeg holder en knapp på at det vi nå vil si vil være en rask glideflukt over til vestlige verdier og oppfyllelse av ønsket om en annen livsstil på Cuba. Når dette skjer vil det understreke at det ikke kan ha vært i USAs interesse å holde seg borte så lenge. 

Og da er det Venezuela sin tur. 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere