Lars Gilberg

Journalist i Vårt Land
223

Jublende ungdom

Noen ganger må man nesten miste noe for å skjønne hva man har.

Publisert: 11. aug 2015

I helgen «tok AUF tilbake Utøya», slik hendelsen omtales i mediene. Stemningen minnet litt om frigjøringsdagene i 1945: En feiring av alt som igjen er normalt og en bevissthet om aldri å glemme.

Begeistringen er lett å forstå, på flere plan.

Likevel grep jeg meg selv i å undres – da jeg så reportasjene på TV: Hvorfor jublet ungdommene så fælt hver gang Jonas Gahr Støre åpnet munnen? Jeg tar høyde for at noe av inntrykket­ skyldtes at kameralampene lyste,­ den samme effekten som vi ser på de politiske landsmøtene, der klappsalver på boks er en innarbeidet ingrediens.

Uansett: Begeistringen var formidabel. På en skala fra boktittelen­ til tidligere LO-leder Gerd Liv Valla: Gi meg de brennende hjerter – og til tittelen på Seinfeld-skaper Larry Davids ­satiriske program som nå går på NRK3: «Ingen grunn til begeistring» – så var AUF-ungdommene soleklart på Vallas side.

Men hva var det de jublet for? Hvorfor ser de på Jonas Gahr Støre som en helt og sang «Jonas Gahr Superstar»? Hva er det med Arbeiderpartiet – også kalt Det norske Administrasjonspartiet – som gir dem den indre jubelen­ – for å bruke et uttrykk Dag Solstad lanserte i boken Gymnas­lærer Pedersen, som beskrev den politiske vekkelsen blant de såkalte 68’erne?

Ville det ikke vært mer naturlig om ungdom også i 2015 protesterte mot det bestående?

Drømmesamfunn. Jeg ble gående å tenke på disse spørsmålene i helgen. Jeg undret meg over hvorfor det brennende engasjementet ikke heller hadde funnet veien til Miljøpartiet De Grønne. Dette er et parti som virkelig vil forandre Norge og redde verden. De nøyer seg ikke med å være teknokrater som bare justerer kursen et lite knepp til venstre for Ernas og Sivs kurs.

Min grubling førte til følgende­ – ikke spesielt geniale – observasjon: Norge er ett av verdens aller beste land å bo i. Kan det være at mange av AUF-erne faktisk begeistres av å forsvare­ det vi har, framfor å endre så mye? Aftenposten rapporterer fra Utøya at Støre riktignok fikk både «asylsmekk, skattesmekk og kritikk om kontantstøtte». Men i det store og hele ble han hyllet som symbolet på det samfunnet Norge tilbyr oss per i dag.

Og det er ikke lite. Vi har fortsatt mye ren natur – som noen partier riktignok vil selge til gruve­selskaper og andre private­ investorer. Vi har fortsatt stor grad av ytringsfrihet, selv om den er under press. Vi har mat og jobb og bolig, de fleste av oss. Vi lever i fred, om vi ikke regner med norske styrker utenlands.

Vi har et samfunn de fleste i verden bare kan drømme om. Kanskje AUF-ungdommene har tatt dette innover seg? At de er motiverte av tanken på å slåss for å beholde det? At de ser at våre verdier er under press, og at noen må stå opp for dem hvis vi ikke skal miste dem?

En større sak. Kanskje masse­mordet nettopp på Utøya forsterket bevisstheten om dette? At 
det vi har, brått kan bli tatt fra oss. Eller kanskje visste de det fra før, de som deltar her.
Jeg minnes TV-reportasjer både 20 og 30 år bakover der AUF-ungdommens dyrking av grå dresser fra regjeringskontorene har vært like påfallende ekstatisk. Allsangen har vært like begeistret som på kristne leirer, der unge mennesker også samles for å hengi seg til en større sak.

Jeg er ingen innsider når det gjelder AUF. Det nærmeste jeg har vært organisasjonen er da jeg dekket rettssaken mot mannen som prøvde å utrydde organisasjonen. 69 forsvarsløse ungdommer ble drept i massakren. Det er opplagt at dette er en formativ hendelse for mange av dem som er igjen.

Når noen vil frata deg både livet­ ditt og det du tror på – og du ser at det er alvor – så oppleves­ både livet og retten til å ha en overbevisning gjerne enda sterkere etterpå.

Store ord. Jonas Gahr Støre ­erklærte at besøket på Utøya i helgen er noe av det største han har opplevd i sitt liv. Det er store ord. Men jeg tror ham. På Utøya møtte han en begeistring for det som mange nordmenn tar for gitt.

Så skal det sies at mange også kjemper mot verdiene til AUF nettopp for å bevare Norge og det de opplever som norske verdier. Ikke med våpen, men med argumenter. Det hører også med, nå som hverdagen er tilbake.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND SOM KOMMENTAR 11.8.2015

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere