Verdidebatt

Om lydighetens munnkurv

I avisen Vårt Land blir Norsk Luthersk Misjonssamband kritisert for å hindre meningsmotstandere i å uttrykke seg fra talerstolen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det fremstår som svært strengt og urimelig at ikke meningsmotstandere får slippe til og prege misjonsorganisasjonen i liberal retning.

Folk gremmer seg over at NLM har verdier som de vil bevare, som samfunnet utenfor har forkastet som utgått på dato.

Spørsmålet blir om dette kan aksepteres i vår tid og om dette vil få noen følger.

Samtidig snakkes og skrives det varmt om toleranse og viktigheten av å ha et åpent samfunn med tros - og ytringsfrihet.

Hvordan henger dette sammen?

Og hvorfor stilles ikke de samme kravene til politiske organisasjoner? Hvorfor kan ikke en arbeiderpartipolitiker få tale i Høyres Hus på lik linje med Erna Solberg?

Og hvorfor kan ikke fotballforbundet like godt ha en leder som er mest interessert i diskoskasting?

Og hvorfor kan ikke en rockesanger få synge i en operaforestilling på lik linje med en operasanger?

Er det virkelig bare snakk om fordommer og manglende forståelse for mangfold og åpenhet når vi ikke sauser alt sammen?

Selvfølgelig skal Norsk Luthersk Misjonssamband få styre sitt eget trossamfunn.

Selvfølgelig skal Høyre få styres av høyrepolitikere.

Selvfølgelig skal fotballforbundet styres av fotballeksperter. De trenger ikke en gang å like diskoskasting i det hele tatt, for det er irrelevant for dem.

Selvfølgelig skal operaen få styres av fagfolk på operasang. Rockeren må enten endre stilen sin radikalt om han skal bli aktuell, eller bare fortsette å drive med rockemusikk et helt annet sted.

Kjære folk, kan det virkelig være så vanskelig?

Hvilken hensikt har debatten om NLM`s munnkurv?

Er den i bunn og grunn "anti-kristelig"? Jeg bare spør.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt