Nils-Petter Enstad

123

De Kristne – det gamle KrF?

Talsmannen for Partiet De Kristne på Karmøy påberoper seg da å representere «det gamle, opprinnelige KrF». Denne typen nostalgisk retorikk kan virke besnærende.

Publisert: 7. aug 2015

Vårt Land har en interessant reportasje om Partiet De Kristne, som nå forsøker å få fotfeste i 70 ulike kommuner og noen fylkesting i forbindelse med årets valg (4. august 2015).

Reportasjen er fra Karmøy, en kommune der KrF tradisjonelt har stått forholdsvis sterkt. Talsmannen for lokalpartiet påberoper seg da også å representere «det gamle, opprinnelige KrF».

Besnærende retorikk
Denne typen nostalgisk retorikk kan virke besnærende. Den brukes, i ulike varianter, i mange sammenhenger, ikke minst blant kristne. Man ber om «en gammeldags vekkelse» eller man etterlyser «de gamle røttene».

I historisk perspektiv er «de gamle røttene» ofte ikke så veldig gamle. Det er snakk om noen tiår; kanskje et helt sekel. I KrF-sammenheng vil «det gamle, opprinnelige» i de aller fleste fylker i landet handle om maks 70 år.

1945 var året da KrF fikk sitt gjennombrudd som et landsdekkende politisk parti. Da stilte man lister i 11 fylker og fikk valgt inn åtte representanter. Ved kommunevalget samme år, stilte KrF liste i mange kommuner i flere fylker, og man fikk valgt inn til dels store grupper i flere av disse kommunene.

Men for å si det med Prøysen: «Det var da, det, og itte nå». Ikke noe parti vil gå til valg, det være seg til Stortinget, fylkesting eller kommunestyre, på et program som er opptil 70 år gammelt. Man vil heller ikke bruke den argumentasjonen eller kjempe for de samme sakene som man gjorde for mange tiår siden. Det gjelder naturligvis også Partiet De Kristne, selv om man aldri så mye forsøker å framstå som «det gamle, opprinnelige KrF».

Samarbeid
Når det gjelder samarbeid i kommunestyret, snakker den lokale talsmannen fra Karmøy et øyeblikk som en ekte politiker når han sier man vil støtte den blokka som gir hans parti best uttelling – «men det må være på den blå siden», legger han til.

Å samarbeide med Frp er tydeligvis helt uproblematisk; et parti som vil kriminalisere nestekjærlighet, etter at de mislyktes med å kriminalisere fattigdom. Men å samarbeide med Ap er uaktuelt, til tross for at dette partiet faktisk står for mange av de samme verdiene som «det gamle, opprinnelige KrF» med tanke på sosial omsorg og fordeling.
Som begrunnelse henvises det til ekteskapsloven og abortloven – to saker som også står fjellstøtt blant Frps politikere.

Det er mulig talsmannen for Partiet De Kristne ikke har fått med seg slike elementære, politiske fakta. Men det er også mulig han velger å fornekte dem, og later som om virkeligheten er annerledes enn den faktisk er. Han må selv svare på om han bare er dårlig orientert, eller om han aktivt forvrenger virkeligheten.

Usalig blanding
I reportasjen fra Karmøy framstår Partiet De Kristne som en usalig blanding av politikk og menighet som KrF heldigvis har klart å distansere seg fra i de situasjonene der dette var et problem. Dette bekreftes ved at to av de tre sakene man vil fronte i valgkampen, ikke har den fjerneste forbindelse med kommunepolitikk: Omkamp om ekteskapsloven og «full støtte til Israel».

Når det gjelder kampen for det ufødte liv, kan det nok gjøres enkelte ting også lokalt. Dette er da også tiltak KrF har arbeidet for i mange kommunestyrer, men som ikke lar seg gjennomføre ved hjelp av resolusjoner og bombastiske erklæringer.

Organisasjon
Man kan imponeres over at Partiet De Kristne i løpet av de fire årene som er gått siden det debuterte i norsk politikk som en bygdeliste på Bømlo har klart å bygge opp en landsomfattende organisasjon med både fylkeslag og lokallag.

Men det er ikke første gang man ser en slik dugnadsinnsats. Samlingspartiet Ny Fremtid klarte det samme på vesentlig kortere tid foran stortingsvalget i 1993, uten at det ga noen som helst uttelling i form av representasjon eller innflytelse.

Da Partiet De Kristne stilte til valg i Bømlo, fikk de valgt inn to representanter. Den ene kom inn på KrFs bekostning. Nettogevinsten med tanke på kristen innflytelse i kommunestyret var med andre ord beskjeden.

Man skal ikke se bort fra at partiet ved det kommende kommunevalget kan få inn en og annen representant her og der. I sum vil likevel partiets lister snarere svekke den kristne innflytelsen på lokalpolitikken, og ikke styrke den.

Rett skal være rett: Slik ble det argumentert mot KrF i 1945 også. Men vi skriver ikke lenger 1945. Det store flertall av verdibevisste velgere anno 2015 har andre prioriteringer enn man hadde da, og ønsker andre løsninger enn de man lanserte for 70 år siden.

Først publisert i Vårt Land 6.8. 2015

Kommentar #1

Edvart Askjem

19 innlegg  180 kommentarer

De kristne -det gamle KrF

Publisert nesten 6 år siden

Nils Petter Enstad har så rett i det han skriver. Det gamle KrF var langt fra den politikken FrP fører i dag, og som Partiet De kristne så gjerne vil samarbeide nært med. Har de ikke fått med seg at i mange av de sakene PDK påstar de skal få gjennomført, er både H og FrP helt på linje med Ap?

Men at det PDK sier, ikke er noe å feste lit til, er ikke noe nytt. Før stortingsvalget gikk de ut med påstander om at de hadde massevis av velgere som "gikk under radaren", og at vi skulle bare få se etter valget. De sa helt til opptellingen skulle begynne, at de regnet med 6,6% og skulle inn på tinget og rett i regjering sammen med Høyre og FrP, noe ingen av disse partiene kjente noe til. Vi så hvordan det gikk. 0,6%. Men hvor er selverkjennelsen? Nå er de frampå igjen, men denne gangen sier de at det var veldig bra for et helt nytt parti å få så mange stemmer som de gjorde sist. Nå er 0,6% plutselig veldig bra. Og rett skal være rett, jeg har faktsik sett en (1) fra PDK som har sagt at de tok nok munnen litt for full sist.

I Vestfold var det slik ved stortingsvalget at sistemandatet stod mellom SV og KrF. Det gjorde jeg en fra De kristne oppmerksom på. Svaret var at KrF var ikke noe bedre enn SV, og hvis en mener det, er det jo bare å stemme PDK. Det tjener bl.a. SV på.

Ved kommunevalget sist manglet KrF i Oslo mindre enn 200 stemmer på å få to mandater. Lista til PDK kan veldig fort komme til å bli utslagsgivende både der og andre steder. Slik kan kristen innflytelse i politikken bli mindre ved PDK's inntreden på arenaen.

Til slutt - les innlegget til Nils Petter Enstad en gang til, minst.

Kommentar #2

Per Einar Sønnesyn

352 innlegg  1671 kommentarer

Sjølvskryt skal ein høyra på, det kjem frå hjarta!!

Publisert nesten 6 år siden
Nils-Petter Enstad. Gå til den siterte teksten.
Talsmannen for Partiet De Kristne på Karmøy påberoper seg da å representere «det gamle, opprinnelige KrF».

For eit halvt hundre år sidan var eg lokallagsformann  i KRF, men  eg trur atkorkje eg eller andre i KRF vilde kalla oss "dei kristne"!! (Eg kjende Einar Hareide godt!)

For då må  dei andre logisk verta "Dei ikkjekristne"!

Står det ikkje einstad at "Du skal ikkje vitna rangt imot nesten din!" ??

Kommentar #3

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 6 år siden

Mitt inntrykk er at De Kristne preges av betydelig politisk naivitet. De er sikkert sterke i Bibelen, men når det gjelder politikk viser de dilemmaet mellom børs og katedral i politisk utgave. 

En ting er at utenrikspolitikk bedrives av Utenriksdepartementet. En annen er at en generell tilslutning til Israel må være problematisk. Hvis man fx er motstander av de siste ukenes israelske terrorhandlinger bør man altså ikke stemme DK. Dette har gått så langt som at terroren er erkjent ved sitt rette navn helt inn i regjeringen i Israel. Det er derfor ingen tvil om hva man skal kalle det. Dette får altså indirekte støtte av DK. Hvis man i stedet gir sin støtte til Landløftene blir det straks en annen sak. Det kan flere være med på hvis man tenker gjennom dem. Men Israel som sekkepost med hud og hår må være komplisert for tenkende mennesker. 

Fremskrittspartiet scoret en tid stort på å stå fast på Landløftene. Da tok de stemmer fra Krf og hindret tx gjenvalg av statsminister Bondevik. Frp klarte å fremstå som mer troverdig enn Krf i dette spørsmålet overfor de som har en smal agenda på dette feltet. Slik jeg oppfatter det er det kun dette som egentlig skiller DK fra resten av partifloraen, og i sin reneste form er det en dårlig sak. 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere