Christian Beck

47

Nei til religiøse friskoler...?

Det er søkt om to muslimske friskoler i Oslo. Bør disse godkjennes? Utviklingen i USA, men kanskje også i Danmark er nye religiøse friskoler, mer gjennomtrengt av den hellige skrift, Bibelen eller Koranen. Kan et sekulært samfunn tillate dette?

Publisert: 4. aug 2015

 

     
                    

 

I Texas USA er det nå over 300.000 elever som får hjemmeundervisning (HU). De fleste er konservative kristne. De opererer med et eget "kristent" pensum. Darwin er et fremmedord, Bibelen og den kristne kreasjons-ideen dominerer naturfagene og de fleste andre fag (Michels 20159.

 

I Norge er det ca 300 HU-elever, et mikrofenomen, hvor debatten dreier seg om hvem disse er og om minoriteters rettigheter. I Texas og andre USA-stater er HU blitt et storskala-fenomen. Det reiser nye diskusjoner.

 

Det samme mønstre går igjen. Konservative kristne universitet/college f .eks. Patrick Henry College (Apple 2015) har spesialisert seg på å gi HU-ere et skreddersydd opplegg, ikke bare for grunnskoleopplæringen, men hele utdanningsløpet, inkludert høyere utdanning. HU-ere og andre blir oppfordret til å lage privatskoler over samme lest. Målet er på bibelsk grunnlag å gi elevene faglige ferdigheter for å møte nasjons behov for analyser med kritisk kompetanse for å utøve Amerikas nasjonale sikkerhets-oppdrag.

Et tilsvarende utdanningskompleks: ”A Beka Book” brukes også av enkelte kristen-konservative norske HU-ere.

 

Det vokser i USA fram et nasjonalt konkurrerende utdannings system til det offentlige. Det er nærmest paradoksalt at foreldre som begynner med HU for å unngå en indoktrinerende sekularisert offentlig skole, ender opp med en skole som åpenlyst, og etter foreldrenes ønsker, har religiøs indoktrinering som mål, for et helt utdanningsløp.

 

Det er påfallende hvordan disse bibelske utdanningskompleksene i USA har skiftet ut kunnskap (knowledge) med kompetanse og ferdigheter (skills). Vi finner det samme i den norske offentlige skole (K06). Grunnleggende ferdigheter er målet.

 

Fra 1990-tallet ble læreplanen i den norsk offentlige skole sterkere forankret i skoleloven. Grunnen var åpenbar, utbryterne, de de nye hjemmeunderviserne (HU-erne) skulle stoppes, i hvert fall kontrolleres bedre. Omtrent samtidig forsvant kunnskap ut av læreplanen til fordel for kompetanse og ferdigheter.

 

Ferdigheter blir i offentligheten i dag vurdert positivt, det demper ned inntrykket av en overdreven teoretisk skole. Ferdigheter og kompetanse knytter læring til nyttig praksis. Kunnskap og teori forbindes med akademiske abstraksjoner, som fjerner læringen fra virkeligheten.Men det er jo en grøft også på andre siden av veien. 

 

Kunnskap favner viere og dypere enn ferdigheter og kompetanser og er ofte forutsettende for disse.Man kommer ikke langt med å løse en ligning med to ukjente, hvis man ikke skjønner logikken med ligninger og løsnings-utførelsen. Bryter navigasjon-elektronikken på en båt sammen, er det greit å kunne noe om stjerner, himmelretninger og lokale skjær. I kriser er et samfunn ganske hjelpeløst uten å kjenne sin sanne historie. Skal man ta stilling til klima-krisen, forutsetter det kunnskap osv.

 

Hvorfor forsvinner kunnskapsbegrepet både i nasjonale sekulære læreplaner og i de nye subkulturelle religiøse læreplaner?

 

En nasjonal læreplan er et åpent dokument som gjennom demokratiske prosesser vedtas og angir hva som er skolens ideelle mål og innhold. Men samtidig har skolen en skjult læreplan, skolens mer fortiede samfunns-funksjoner, ofte upopulærere og uønskede av mange. Den skjulte læreplan blir ofte forbundet med samfunnets disiplinerende sosialisering. Når kunnskap vingeklippes til ferdigheter, kan det være for å rettferdiggjøre en skole som skal forberede eleven til å bli nyttige, sosialt vellykkete, men også ukritiske borgere. Kritikk settes på dagsorden, men som en kompetanse, som ikke utfordrer skolens faktiske samfunnsoppdrag.

 

Det foreligger nå to søknader om muslimske frie grunnskoler i Norge. Bør disse godkjennes eller avvises? I Danmark har de flere slike skoler. Noen vil ha de vekk fordi man mener de driver religiøs indoktrinering (Salin 2013). Parallellen til Texas og USA er slående, men her gjelder det Koranen ikke Bibelen.

 

Hovedspørsmålet blir: Hvor langt skal man la religion dominere en privat utdanningssektor, i et delvis sekulært samfunn med en sekulær skole? Svaret er ikke enkelt. De private kristne grunnskolene i Norge har en lang, moderat og godtatt tradisjon. Men de nye kristne HU-skolene i USA og muslimske skoler i Danmark ser ut til å ha en helt annen offensiv og indoktrinerende religiøs agenda. Samfunnsintegrering er viktig. Men en statsautoritær skole uten frihet til å velge alternativer er utenkelig i et demokratisk samfunn.

 

Apple, M. (2015). Educationas God wants It: Gender, Labour and Home Schooling. I: Rothermel, P.(ed). International Perspectives on Home Education – dowe still need schools Palgrave. Hampshire.

 

Michels, P. (2015) A House Divided. Observer 20. April.

 

Salin, M. 2013). Tag støtten fra muslimske friskoler. Ekstrabladet. 22/8.

 

Kommentar #1

Eivind Reitan

0 innlegg  96 kommentarer

Statsautorisasjon og Demokrati

Publisert over 6 år siden

I Norge fantes ,for noen år siden,Alternativ Livssynsundervisning.

Stille fjernet,til fordel for det "felleskulturelle" RLE.Nå endret til KRLE.Her blir det neppe lett å få fritak.Da oppstår behovet for egne skoler.Som i Danmark,for muslimene,og i USA for de kristenfundamentalistiske.Den danske variant kan bygges på den danske fri-skole/Lilleskoletradisjon,bygget på motstand mot den fantsiløse enhetsskole i sosialliberal/sosialdemokratisk stil.Det er i disse globaliseringstider nyttig å stile spørsmålet:Hvorfor nå?Det kan jo være at man søker til det nære og kjente,når de styrende ser ut til å organisere oss til like-lydende og utbyttbare verdensborgere.

Muslimene søker seg til sin Ummah.Kristenfundamentalistene til En verden under guds eget lands ledelse.

Og de gobale ledere til Den sosiale Ingeniørskunstens alternativløse underkastelse til fordel for den ledende bank-og finansindustri .Ingen av disse verdensbilder føler behov for Kritisk tenkning.Tvert imot.Her forutsettes underkastelse. 

Siden den sittende regjeringskoalisjon er,om mulig,enda mere frelst (unnskyld) på nytten av frie og åpne grenser enn den sist avgåtte,og begge beiler til K.r.F,så får vi nok muslimske skoler også i Norge.

Kritsik tenkning er farlig ,for alle maktmennesker.Spesielt når deres eneste misjon syne så være å (for)bli sittende.

Kommentar #2

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Ikke mindre enn grov uansvarlighet i dagens Norge!

Publisert over 6 år siden

At religiøse samfunn skal kjøre eget alternativ til den offentlige skolen for å oppdra sine barn i sitt livssyn, virker meningsløst. Innvandrer- og integrerings- problematikken tydeliggjør dette som aldri før. Å tilrettelegge for at barn fra vidt forskjellige kulturer først vil møtes som tenåringer i gatene for å tilpasse seg hverandre, er ikke mindre enn grov uansvarlighet.

Det er ikke aktuelt å forby noen å kjøre egne skoler for sine barn; det være seg søndagsskoler, danseskoler eller annet. Men det er aktuelt å ha en lovfestet, offentlig obligatorisk skole – og helst også slike barnehager.

7. april 1995 hadde teologiprofessor Jacob Jervell innlegget ”Ikke gjør som mora di sier” i Stavanger Aftenblad. Hans synspunkter har bare fått sterkere og sterkere aktualitet. De svarer til punkt å prikke til mine egne oppfatninger. Da innbiller jeg meg at de sistnevnte ikke bare er diktert av mitt ståsted som ikke troende, men har et godt lag av fornuft i seg. - Så over til Jervell:

"«Ikke gjør som mora di sier», heter det i den noe rampete visen til Ole Paus. Den har fått ny aktualitet. Men på en annen måte enn Paus tenkte. Nemlig i spørsmålet om foreldrerett og privatskoler.

Privatskolene er det blitt stadig flere av. Nye grupper er interessert i å starte sine særskoler. Og privatskolene bygger på at foreldreretten er noe hellig. Det er foreldrenes rett og plikt å bestemme barnas oppdragelse. Ønsker foreldre ikke å la barna oppdras i den offentlige skolen, må de ha retten til å velge en friskole. Denne forvalter foreldrenes rettigheter til barns oppdragelse. Samfunnet har plikt til å legge til rette for å opprette slike skoler. Mindretallet har slike demokratiske rettigheter. Omkostningene for slike skoler bæres i hovedsak av samfunnet. De fleste av dem har en kristen formålsparagraf. Men der finnes også en rekke skoler på annet grunnlag. Og flere kommer.

Det har vært nokså fritt fram for slike skoler en tid. Men i det siste året har de politiske myndigheter, les Gudmund Hernes, begynt å stramme inn, slik at friskolene synes at de har det nokså hett rundt seg. Muslimene ble nektet å opprette en skole. Kristelig Gymnasium i Oslo merket en moralsk forargelse da de nylig sparket en av sine lærere. I en offentlig skole hadde det ikke vært mulig. Hernes er ikke alene om det å bremse ned på privatskolene. Så vel SV som Sp er kritiske. Det tales om å skjære ned på bevilgningene.

Men så var det Ole Paus og foreldreretten. Det ble spetakkel da den kjente barnepsykologen Magne Raundalen gikk ut og forlangte at staten må inn i barneoppdragelsen. Barneoppdragelsen var for alvorlig til den kan overlates til foreldrene alene. Samfunnet må lage en kontrakt med familiene om oppdragelsen og bestemme innholdet. Da ble det ropt høyt om et anslag mot foreldreretten. For den er jo hellig. «Totalitær politikk» ble det sagt hvis samfunnet skulle påta seg oppdragelsen. Samtidig som vi skal ha oss frabedt at samfunnet skal ha ansvar for barneoppdragelsen, anklager vi samfunnet for at det ikke tar et slikt ansvar. Hvorfor kritiserer vi ellers skolen så sterkt? «Om jeg hamrer eller hamres, likefullt så skal der jamres». Hvor hellig er egentlig foreldreretten?

Friskolene er stort sett faglig forsvarlige. Selv om noen av dem gjør folk dummere når det gjelder å forstå samfunnet. At friskolene er bedre enn de offentlige skoler er nok en myte, laget av friskolekretser. Men det er to ting friskolenes folk og forkjempere ikke tar med i betraktningen og tar alvorlig. Ting som gjør friskolene problematiske for samfunnet.

Det ene er oppløsningen av det norske samfunn som fellesskap. Vi organiserer samfunnet i en rekke interessegrupper i kamp mot hverandre om samfunnskaken, altså økonomi. Vi gjør ikke noe lenger sammen som samfunn. Vi har ikke møteplasser lenger som folk. Til og med kirken er på vei til å bli interesseorganisasjon i stedet for samfunnskirke. Friskolene er interesseskoler, altså egne skoler for grupper som bestemmes av særinteresser. Mens den offentlige skolen er en samfunnsskole. Skolen er snart det eneste sted hvor vi er sammen som folk og gjør noe sammen. Er skolen en rest av et samfunn i oppløsning, står friskolene utenfor. Lik rett til muligheter er viktig for den offentlige skole, men enda mer bestemmes den av fellesskapet. Friskolene skyver i retning av en oppløsning av dette, også av likhet, men enda mer av fellesskap. Vi får en oppdragelse av gruppesosiale, ikke samfunnssosiale mennesker. I dag er de største interessegruppene i samfunnet, de politiske, næringsmessige, yrkesmessige, livssynsmessige, opptatt av å få bestemme hva som skal foregå i skolen. Alle kan ikke få sitt gjennom. Hva så? De kan opprette sine egne frie interesseskoler. Så lenge samfunnet betaler, er det enkelt.

Det annet er Ole Paus igjen. Foreldreretten er vel ikke automatisk hellig? Er den ikke avhengig av at foreldrene er i stand til å oppdra sine barn? Hva om de ikke er det? Vi er i ferd med å få en generasjon mennesker i dette landet som ikke vet forskjellen mellom rett og galt. Vår uetiske, økonomisk-teknologiske kultur bestemmer vår oppdragelse av barna. Rett og galt er ikke avgjørende, men det som lønner seg. Barn skal oppdras til at de kan gjøre det bedre enn andre og slå ut andre. Derfor læres de til å tenke i egeninteresser, i lurt og dumt for seg selv, i stedet for rett og galt. Mange oppdras til etiske invalider. Dette kommer fra hjemmene og ikke fra skolen. Hva skal skolen gjøre når disse barna kommer? Er det noen annen mulighet enn «Ikke gjør som mora di sier!»? Lærerne må altså hos barna rydde bort noe av oppdragelsen hjemmefra før de kan få «gagns menneske» av dem, samfunnsborgere og ikke interessemennesker. Om vi da er interessert i det. Men det er ikke lett for lærere som oppdager at foreldrene trenger oppdragelse først.

Gamle statsråd Bondevik sa at skolen var hjemmets forlengede arm. Nei, ikke så lenge hjemmet ikke gir en oppdragelse. Ikke alle verdier er verneverdige. Foreldreretten gjelder ikke uinnskrenket. For mange barn kommer fra ødelagte og oppløste hjem. For mange får ingen oppdragelse, for mange en gal. Ved siden av foreldrerett finnes der vel noe som heter barnerett og barnevern i oppdragelsen og for skolen? Den offentlige skolen er viktigere enn noen gang. Fantes den ikke, måtte den oppfinnes."

Det er gått 20 år siden Jervell skrev dette. Han får bare mer og mer rett!

Kommentar #3

Thomas Fjelde Krog

0 innlegg  109 kommentarer

Trenger hjelp til å følge Jervells resonnement

Publisert over 6 år siden
Takk for Jervell-sitatet Tande. Det er ikke vanskelig å følge resonnementet hans, men én passasje sliter jeg litt med: " Vi er i ferd med å få en generasjon mennesker i dette landet som ikke vet forskjellen mellom rett og galt. Vår uetiske, økonomisk-teknologiske kultur bestemmer vår oppdragelse av barna. Rett og galt er ikke avgjørende, men det som lønner seg. Barn skal oppdras til at de kan gjøre det bedre enn andre og slå ut andre. Derfor læres de til å tenke i egeninteresser, i lurt og dumt for seg selv, i stedet for rett og galt. Mange oppdras til etiske invalider. Dette kommer fra hjemmene og ikke fra skolen. " Dette oppfatter jeg som ganske absolutte og sterke, men dels ubegrunnede påstander. Jeg trenger hjelp til (1) å se hvorfor og hvordan dette er sant, gjerne eksemplifisert, og (2) å se hvordan dette er blant de tingene som han bare har "fått mer og mer rett" i, på de 20 årene som er gått siden teksten ble skrevet. Har du, Jervell eller andre lyst til å utdype litt her? Jeg kan f.eks ikke se hvordan den økte interessen for kristne (eller islamske, for den saks skyld) privatskoler henger sammen med postulatet om etiske invalider. BEKLAGER MANGLENDE LINJESKIFT, JEG SITTER MED IPAD!
Kommentar #4

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Hvordan beskytte oss?

Publisert over 6 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
At religiøse samfunn skal kjøre eget alternativ til den offentlige skolen for å oppdra sine barn i sitt livssyn, virker meningsløst.

Utfordringen er hvordan beskytte oss mot det ateistiske sekulære irrasjonelle påstandsparadigmer? For problemet er at det er tilstrekkelig mange som ikke ønsker å integrere seg i hva som helst. Jeg har forsøkt gang på gang å påpeke sekulære intellegiensias dominans og statsmaktene årsak til Europas tragedier. Dette er et av de største tabuer i samfunnet. Ateister med HEF i spissen er aldri villig til å debattere de enkelte livssyns innhold.  For slike er verden delt i 2, de relgiøse og ateistene.  Derav begrepet "relgionkritikk".  Derfor slipper de unna selv med mest utrolige sosiale konstruksjoner av noen livssyn.  For i så det rett ut: Jeg har defintivt ikke noe ønske om at mine etterkommere skal bli en del av den ateistiske, sekulære gledesløshet og påstandspradigme som dominerer Norge pr. dags dato.

Kommentar #5

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Jo mere vi er sammen jo gladere vi blir!

Publisert over 6 år siden
Thomas Fjelde Krog. Gå til den siterte teksten.
Det er ikke vanskelig å følge resonnementet hans, men én passasje sliter jeg litt med:

TFK:

"...Dette kommer fra hjemmene og ikke fra skolen. "" Dette oppfatter jeg som ganske absolutte og sterke, men dels ubegrunnede påstander. Jeg trenger hjelp til (1) å se hvorfor og hvordan dette er sant, gjerne eksemplifisert,

RT:

Jervell er gått bort. Som ateist kom jeg i dialog med ham, og kom etter hvert til å like ham. Han hadde sin måte å si ting på og ble lettere å forstå når man begynte å kjenne ham. Det han her sikter til er vel konkurransesamfunnet. Dette at foreldrene blir for mye opptatt av at deres barn skal kunne hevde seg i konkurranse, og i kamp mot andre. Skolen legger mer vekt på samarbeidet. Alle bør med godt mot få bidra med egne evner så langt de rekker, og dra nytte av andres evner.

TFK:

"og (2) å se hvordan dette er blant de tingene som han bare har "fått mer og mer rett" i, på de 20 årene som er gått siden teksten ble skrevet. Har du, Jervell eller andre lyst til å utdype litt her?"

Når det gjelder akkurat dette så stiller du sikkert et godt spørsmål til min siterte påstand. Kanskje skolen, selv om jeg ikke kan se det, i det siste har tilpasset seg mer denne utvikling som Jervell nevner når det gjelder det problematiserte samfunnet? Jeg er imidlertid opptatt av den skremmende utviklingen når det gjelder fremmed kulturinvasjon. Vi trenger opplæring i sameksistens som aldri før. At alle kommer inn i barnehagene og starter sameksistensen der burde være et must. Ingen segregering takk.

Kommentar #6

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Hva mener du egentlig?

Publisert over 6 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
For i så det rett ut: Jeg har defintivt ikke noe ønske om at mine etterkommere skal bli en del av den ateistiske, sekulære gledesløshet og påstandspradigme som dominerer Norge pr. dags dato.

Du kan altså tenke deg - for ikke å si at du har et sterkt ønske om - å bytte ut vårt norske samfunn pr. i dag med det de har i Pakistan, Iran eller Saudi-Arabia? Hvis du bare kunne bli kvitt synet av slike som meg så ville du kunne tilpasse deg alt annet?

Kommentar #7

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Brød og sirkus...

Publisert over 6 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
sekulære gledesløshet og påstandspradigme som dominerer Norge pr. dags dato

...gir mye lykke.

Samfunnet skal imidlertid måles på hvordan makten behandler de som er anderledes.

Kommentar #8

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Åpenbar stråmannsargumentasjon

Publisert over 6 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Du kan altså tenke deg - for ikke å si at du har et sterkt ønske om - å bytte ut vårt norske samfunn pr. i dag med det de har i Pakistan, Iran eller Saudi-Arabia? Hvis du bare kunne bli kvitt synet av slike som meg så ville du kunne tilpasse deg alt annet?

Hvorfor er det så viktig å ta meningsmotstanderne at løgnen må bli metode? For logiske fallgruver ER løgn. Eller skal jeg være "snill" så var det "appell til andres fristelse til usann tenkning".

Men sannhet har liten verdi i produksjonssamfunnet, være seg om man ser det fra næringslivets produksjonsønsker eller arbeidertenkningen. Da er det andre verdier som er viktigere. Det er vel en grunn til at nordmenn argumenterer med stadig flere logikkfeil.

Kommentar #9

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Du kan altså tenke deg - for ikke å si at du har et sterkt ønske om - å bytte ut vårt norske samfunn pr. i dag med det de har i Pakistan, Iran eller Saudi-Arabia? Hvis du bare kunne bli kvitt synet av slike som meg så ville du kunne tilpasse deg alt annet?

Har du slutta å slå kona di?

Kommentar #10

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Særinteresser, indvidualisering og egoisme.

Publisert over 6 år siden

Jeg velger å se på fremveksten av "friskoler" som ett av flere tegn på feiringen av egoismen.

Noen velger friskoler for at deres barn skal slippe å måtte forholde seg seriøst til andre livssyn enn sitt eget. Noen velger friskoler for at deres barn skal slippe å sosialisere seg med mindre vellykkede barn (barn med atferdsvansker og/eller lærevansker).

Kort sagt, man velger den skolen som er "mest vellykket".

Det blir mindre og mindre plass for felles undring og kunnskapssøken på bekostning av fasitsvar, enten det handler om religion eller andre postulater man kan sette to streker under.

Målet er ikke kunnskap. Målet er karakterer, karakterer som er høyere enn de andres karakterer.

Målet er ikke å bli en samfunnsborger. Målet er å bli en rettighetsborger.

Hvis noen synes det er rart at doping fortsatt frister idrettsutøvere eller at juks frister skoeelever og studenter, bør de se på de verdier som vi presenterer barna våre for.

Kommentar #11

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
Noen velger friskoler for at deres barn skal slippe å måtte forholde seg seriøst til andre livssyn enn sitt eget. Noen velger friskoler for at deres barn skal slippe å sosialisere seg med mindre vellykkede barn (barn med atferdsvansker og/eller lærevansker).



Og noen velger friskoler av helt andre grunner som verken du eller jeg har kjenskap til. 

Jeg synes kommentaren din er fordomsfull.

Kommentar #12

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Det må du få lov til å mene

Publisert over 6 år siden
Atle Pedersen. Gå til den siterte teksten.
Jeg synes kommentaren din er fordomsfull.

selv om jeg skrev "noen" i begge de nevnte alternativene.

En annen ting er at de norske friskolene har et regelverk å forholde seg til, også når det gjelder læreplaner.

Kommentar #13

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Gjermund Frøland. Gå til den siterte teksten.
selv om jeg skrev "noen" i begge de nevnte alternativene.

Du srkiver "noen" ditt og "noen" datt, bare negativt, og oppsumerte det fint i overskriften "

Særinteresser, indvidualisering og egoisme

".

Men det må du selvsagt få lov til å mene, selv om jeg synes man bør ha en mindre fordømmende og mer tolerant holdning ovenfor andre mennesker og deres valg. Spesielt når man faktisk ikke vet, bare baserer seg på hva man selv tror.

Kommentar #14

Gjermund Frøland

10 innlegg  6999 kommentarer

Til #13 Takk for leksjonen!

Publisert over 6 år siden

Ja, det er fort gjort å ta tak i noe man ser som negativt, fokusere på dette og bruke det til å dømme.

Kommentar #15

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Uffa meg, beklager Bjørn David

Publisert over 6 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor er det så viktig å ta meningsmotstanderne at løgnen må bli metode? For logiske fallgruver ER løgn. Eller skal jeg være "snill" så var det "appell til andres fristelse til usann tenkning".

Så dette først nå (får ikke disse mailene). Jeg stiller spørsmål til BDB for jeg tror ikke han mener det som det for meg kan se ut som han mener. Han skriver nemlig også " For slike er verden delt i 2, de relgiøse og ateistene."

Jeg mener å ha grunn til å tro at du vil tro meg når jeg sier at jeg er helt ærlig her. Jeg lager ikke stråmenn, jeg er ikke her for å ta noen. Jeg vil forstå og bli forstått. Jeg får ærlig talt ikke alltid helt tak på hvilket problem man strir med.Vi er så ulike, men vi er alle medmennesker.

---------------------------------

Jeg lar det skrevne stå, men må skrive ny overskrift. Da jeg skulle lese over kommentaren oppdaget jeg en lesefeil fra min side. Jeg var iferd med å rette "slike" til slik, men stoppet - jeg kan ikke rette et sitat--Så ble jeg matt: At jeg hadde lest slik i stedet for "slike" gjør en meget stor forskjell. Å mene at vi ser verden todelt, de religiøse og ateistene, er ikke stort å bry seg med, selv om jeg for min egen del ikke er enig. Men at jeg trodde BDB så ut til å foreta en slik deling blir noe annet. Derfor dette spørsmålet om å bytte ut land å leve i.

Liker ikke å unnskylde meg, men får vel innbilde meg at det har noe å gjøre med at jeg  tar fysioterapi mot at jeg får nakkesmerte og hodepine når jeg sitter ved skjermen. Aldersslitasje i dobbel forstand i øverste etasje. Men får vente litt med å gi meg.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere